Spire deltar på konferanse om klimasmart landbruk i Dakar

Leder og politisk nestleder i Spire, Hege Skarrud og Ida Morén Strømsø, deltar på 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance i Dakar, Senegal. Her snakker de om hvordan vi, sammen med vår partner Network for Youth Development i Malawi, jobber med reell ungdomsmedvirkning i jordbruket. - Vi håper våre verktøy vil inspirere til økt medvirkning av unge både i landbruket og politikkutviklingen, sier leder Hege Skarrud.

Konferansen arrangeres av Nepad, den Afrikanske Unionens utviklingsorgan, og går over to dager (27.-28. april). Over 300 deltakere fra hele Afrika, og partnerland møtes her for å diskutere hvordan man skal nå Visjon 25x25. Dette er en visjon med mål om å støtte minst 25 millioner hjem som praktiserer “klimasmart landbruk” (internasjonalt forkortet til CSA) innen 2025.

Hva er 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance?
Hovedtemaet for konferansen er å diskutere hvordan man skal sikre et bærekraftig og inkluderende matsystem med en raskt voksende befolkning i Afrika, og et globalt endrende klima. For å nå målene i Parisavtalen og Agenda 2030 er det fundamentalt at landene i Afrika setter seg individuelle mål om utslippskutt og klimatilpasning.

Formålet med konferansen er å gi en plattform for landene i den Afrikanske Unionen (AU), privat sektor, sivilt samfunn og andre aktører for å dele erfaringer, finne samarbeid og oppfordre til dialog mellom andre CSA-aktører. 
Under konferansen skal blant annet disse temaene diskuteres: situasjonen i dag med landbruk og klima; hvordan implementere klimasmart landbruk; evolusjonen til klimasmart landbruk; hvordan få likestilling mellom kjønnene i klimasmart landbruk; hvordan implementere klimasmart landbruk på en bærekraftig måte. Og sist, men ikke minst: hvordan sikre ungdomsmedvirkning i klimasmart landbruk, og skape jobbmuligheter for unge?

Hva er vårt budskap på konferansen?
Det er den siste problemstillingen som tar oss i Spire til konferansen. Vi deltok første dag i en plenumssesjon under tittelen “Supporting a new generation of farmers in a changing climate: How to move beyond good intentions?”. Her satt Hege Skarrud i et panel hvor hun snakka om viktigheten av ungdomsmedvirkning, hvordan Spire jobber med ungdomsmedvirkning, og blant annet hvordan ytre faktorer som dagens internasjonale handelssystem kan hindre både unges tilgang til jordbruket og matsikkerhet. I dag, skal Ida Morén Strømsø holde innledning om reell ungdomsmedvirkning for å sikre arbeid for unge. Dette under en parallellsesjon ved tittelen “Can CSA offer compelling employment opportunities for Africa’s youth?”. Vårt mål for konferansen er både å lære om diskusjonen rundt klimasmart landbruk, og å delta i diskusjonen om hvordan det skapes gode prosesser for ungdomsmedvirkning. Vi ønsker også å starte en endring i diskursen om hva anstendig arbeid er.
- Det er viktig at unge ses på som noe mer enn bare pådrivere for økonomisk vekst. Vi må flytte diskursen for utvikling vekk fra å måles i profitt, men heller til å handle om bærekraftig ressursforvaltning, rettferdig fordeling av ressurser, rettigheter og tilgang til nødvendigheter. Unge har lenge blitt snakket om og til i utviklingspolitikken, men inviteres sjeldent inn til forhandlingsbordet. Om vi skal finne globale løsninger, må alle deler av samfunnet delta, her holder verdens unge spesielt nøkkelen til mange av verdens problemer, påpeker Hege Skarrud.
- Unge må gis selvstendighet, kontinuitet, tilgang til informasjon og representasjon i ulike forumer som har med politikkutvikling å gjøre. Unge må anerkjennes som kompetente, ressursfulle, ambisiøse og handlekraftige. Deres representasjon må være interseksjonell og inkluderende, legger Ida Morén Strømsø til.

Hva er “klimasmart landbruk”?
Klimasmart landbruk er et begrep utarbeida av FNs matvareprogram (FAO), og tar for seg tre hovesøyler: 1) øke matproduksjon, 2) bygge motstandsdyktige matsystemer, 3) redusere klimagassutslipp fra landbruket.
Det er et begrep som har blitt tatt i bruk hyppig av forskjellige aktører. Alt fra Barack Obama, til småskala bønder og Yara. Det er likevel viktig å forstå at begrepet er omdiskutert og misbrukt i flere sammenhenger. Om et genmodifisert frø lages for å takle tørke, kan det sies å bidra til “klimasmart landbruk”. Med andre ord, store selskaper som Monsanto (nå Bayer) og Yara bruker begrepet for å grønnvaske sine produkter.
- Under dagens flere sesjoner kom virkelig diskusjonen rundt hva klimasmart landbruk innebærer fram i lyset. Det var snakk om alt fra å gå tilbake til urfolks teknikker og bryte seg løs fra imperialistiske maktstrukturer og den vestlige kolonialiseringen av kunnskap, til å snakke om viktigheten av at bønder må kjøpe forsikringer for å være bedre rusta i møte med klimaendringer og være en attraktiv port for private aktører å investere kapital. Med andre ord, samtalene ga både håp og frustrasjon. Vi ser også veldig positivt på at nærmest hele spekteret her tok opp viktigheten av å ta vare på livet i jorda, oppsummerer Hege Skarrud.
Vi i Spire mener at for å drive legitimt klimasmart landbruk er man nødt til å se alle søylene i sammenheng, samtidig som man beholder et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke kun tenke på å kutte klimagassutslipp fra produksjonen, dersom dette fører til intenstivt industrialisert landbruk som utarmer jorda og forurenser vannforsyning på grunn av høy bruk av kjemikalier i innsatsfaktorene.

Hvordan Spire jobber med klimasmart landbruk er for eksempel gjennom initiativer som sørger for økt karbonlagring i jord. Det kan du lese mer om her.