 Torsdag 1. oktober var det høring i Stortingets Næringskomite om regjeringens nasjonale jordvernstrategi som ble lagt frem før sommeren. Spire var der for å gi innspill til strategien.
Regjeringen la frem strategien sin før sommeren, og den er nå på behandling i Stortingets næringskomite. Strategien sikter på å ta vare på Norges jordbruksarealer, og gir noen forslag på hvordan regjeringen vil jobbe med dette fremover. I Norge er det ca 3% av landets overflate som er dyrkbar, noe som er lite sammenlignet med andre land. Den beste matjorden er lokalisert rundt de store byene, og hvert år er det tusenvis av dekar som blir bygget ned, det vil si lagt omgjort til boligområder, næringsbygg eller brukt til utbygging av veier og jernbane. Dette er jord som aldri mer vil bli brukt til matproduksjon. Bortsett fra Spire så var også representanter fra Bondelaget, Norges bygdeungdomslag, Jordvernforeningen i Oslo og Akershus, Naturvernforbundet og Natur og ungdom der og ga sine innspill. Flere av organisasjonene hadde lignende krav, for eksempel om en nullvisjon når det gjelder nedbygging av jord, og at det juridiske vernet av jord må styrkes i form av en egen jordvernlov. Du kan lese Spires innspill ved å trykke på linken oppe til høyre. I regjeringens strategi er målet for nedbygging av jord satt til maksimum 6000 dekar per år. Når det i 2014 ble omdisponert mindre enn dette, legger denne strategien faktisk opp til at vi kan øke nedbyggingen av jord. Dette er ikke bra, mener Spire. - I et langsiktig perspektiv så er en nullvisjon det eneste akseptable målet, sier Anna Karlsson i Spires matutvalg, som presenterte Spires innspill på dagens høring. I Norge har vi et svært lite dyrkbart areal, og med en økende befolkning er det viktig at vi tar vare på dette slik at vi kan produsere mat her også i framtiden. Når vi bygger ned matjord her, må vi legge beslag på andre lands jordbruksarealer gjennom økt import. Dette er ikke greit i et internasjonalt perspektiv, fordi alle land har rett og plikt å sørge for mat til sin egen befolkning først og fremst. I tillegg er det svært usolidarisk å legge fruktbar jord under asfalt når det i fremtiden kan bli gunstigere forhold for å produsere mat i et land som Norge, mens det kan bli mye vanskeligere andre plasser. Spires andre konkrete innspill til regjeringens strategi var at Norge burde opprette et framtidsombud. Jordvern er akkurat en slik sak som ville vært aktuelt for et framtidsombud å ta tak i. Du kan lese mer om Spires arbeid med et framtidsombud her. - Her er det definitivt langsiktige hensyn som får gi vike for kortsiktige interesser. Når varehus bygges på de beste kornåkrene, er det ikke med hensyn til framtidige generasjoners matsikkerhet, sier Anna. Når det gjelder bygging av nye boligområder vil vi heller se fortetting og et effektivt arealbruk enn at det bygges på nye arealer. Men dette er ikke en enkel sak, og det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Samtidig som vi ikke ønsker å bygge ut byene på bekostning av matjorden som ligger rundt, må byen være et hyggelig sted å bo på med nok plass for grønnområder. Derfor kreves det helhetlig planlegging. Og et framtidsombud, som kan sette ned foten når politikerne glemmer at de har ansvar også for de som kommer etter oss. Vi håper Stortinget tar med seg innspillet og følger våre anbefalinger! I mellomtiden fortsetter vi å jobbe for et norsk framtidsombud, og for å øke kunnskapen om hvorfor matjorden vår er så uhyre viktig. 
Comments are closed.
|
Categories
All
Arkiv
January 2021
|
||||
Photos used under Creative Commons from Aircaft @ Gloucestershire Airport By James, School Strike 4 Climate, katerha
