Spire svarer fiskeriministeren

Under tittelen "Fisk er også mat", skrev Fiskeriministeren et innlegg i Aftenposten med Spire som adressat. Vi svarer gjerne på Aspakers kritikk!

Lørdag 26. april hadde Ruth Davey Eig fra Spire Trondheim et leserinnlegg i Aftenposten som tok for seg viktigheten av jordvern. Hun ønsket å minne leseren på at dersom vi ikke klarer å ta vare på matjorden vår, vil vi heller ikke ha nok mat til verdens befolkning.

Vi syntes selvfølgelig det var stas å oppdage at selveste Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) svarte på innlegget vårt! Det er sjelden vi klarer å skape debatt i en nasjonal avis med en representant fra Regjeringen. Fiskeriministeren sitt budskap var at vi ikke måtte glemme at fisk også er mat, og at Norge produserer mye fisk.

Vi i Spire er selvfølgelig enig i at fisk også er mat, men vi håper samtidig fiskeriministeren husker på at Norges fremadstormende eksportnæring - oppdrettsnæringen - per i dag er fullstendig avhengig av soya og plantekost i fôret. Dermed forutsetter ikke en vekst i næringen mindre, men faktisk mer matjord for å kunne holde tritt med produksjonen.

Dette temaet kommer Spire til å sette mer søkelys på i tiden som kommer, siden vår neste hovedsatsning for 2014-2015 skal være en kampanje som tar for seg problemstillingene rundt Norges stadig økende soyaimport.

Under kan du se Aspakers innlegg med svaret vårt under.

Fisk er også mat
Under tittelen «Matjord=mat» skriver Ruth Davey Eig i Aftenposten lørdag at «all mat er et resultat av at planter dyrket i matjord». Eig føyer seg dermed inn i rekken av debattanter som setter likhetstegn mellom matproduksjon og landbruk.

Det ser unektelig litt pussig ut for oss som har tilknytning til norsk sjømatproduksjon. Norge har langt mer hav enn jord. Det gir seg utslag i matproduksjonen. Hver dag serveres det fisk fra Norge på 31 millioner tallerkener verden rundt. Det gjør Norge til verdens nest største sjømateksportør.

Det ligger en stor utfordring foran oss i å skaffe nok mat. Verdens matvareorganisasjon (FAO) har beregnet at den samlede produksjonen av mat må økes med 60 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen. FAO peker på at den største veksten må komme fra havbruk.

Norsk sjømat vil aldri kunne mette hele verden. Vårt aller største bidrag til verdens matvaresikkerhet er kunnskap. Vi har høy teknisk kunnskap og gode systemer for å sikre bærekraftig havbruk og fiske. I spørsmålet om matsikkerhet er det ingen motsetning mellom landbruk og sjømat, vi trenger begge deler. Men den norske diskusjonen må bygge på vårt samlede potensial for matproduksjon, ikke bare basert på den delen som skjer på tørt land.

 - Elisabeth Aspaker, Fiskeriminister

Fisk spiser også mat
I Aftenposten lørdag skrev Ruth Eig fra Spires lokallag i Trondheim et innlegg om viktigheten av å ta vare på matjorda vår. Fiskeriminster Elisabeth Aspaker kom med et svarinnlegg onsdag hvor hun påpeker at man ikke må glemme at fisk også er mat. Det er vi helt enig i. Vi blir i tillegg varme i kinnene når hun påpeker viktigheten av et bærekraftig havbruk, men hva vil dette egentlig innebære?

Fiskeriministeren snakker om behovet for å øke matproduksjonen og nevner potensialet i norsk sjømatproduksjon, men nevner ikke at oppdrettsnæringen er avhengig av landbasert fôr. Opptil 70% av fiskefôret er plantebasert, og brasiliansk soya er en viktig ingrediens. Enkelte vil nok hevde at norsk laks langt i fra er særlig norsk, og i hvert fall ikke bærekraftig. Norges importavhengighet av soya har ikke bare konsekvenser for klima og regnskog, men også for lokale bønder som blir fratatt jord gjennom landran. Samtidig utkonkurrerer soya norsk gras og korn, og den nasjonale matsikkerheten blir satt på prøve ved at vi importerer stadig mer mat til “maten” vår. Det er dårlig bruk av ressurser.

I tillegg til oppdrett består norsk havbruk av fiskeri, som ikke er matproduksjon, men fangst av det naturen gir oss. Potensialet for å øke naturens produksjonsevne er i dag lite, på grunn av massivt overfiske globalt. Dersom fiskerinæringen skal være bærekraftig er man derfor nødt til å basere seg på småskala fiskeri framfor det industrialiserte fiskeriet som Røkke representerer. Med småskala fiskeri vil man høste fra flere nivåer av næringskjedene og en unngår å utarme store bestander av enkeltarter. Man hindrer også påvirking av habitater gjennom tråling. I tillegg har det lavere utslipp av CO2, sysselsetter flere og er en viktig del av mennesker og regioners kultur og identitet.

Innlegget til Aspaker minner oss på enda en grunn for hvorfor det er viktig at vi tar vare på matjorda vår. Dersom havbruksnæringa skal øke produksjonen av fisk, så krever det mer plantefôr – og altså mer matjord.

Mari Gjengedal, leder, Spire
Mette Bjørnsdatter Hafskjold, leder, Spire Trondheim