Spires høringsinnspill til Statsbudsjettet 2022

I forbindelse med Statsbudsjettet 2022 har Spire kommet med en rekke høringsinnspill til de ulike komiteene på Stortinget. 
​
Tilleggsnummeret til statsbudsjettet ble lagt fram tidligere denne uken, og Spire er glad for å se at det her er et økt fokus på klimatilpasning og matsikkerhet i bistanden. Det er likevel viktig å nevne at klimatilpasning ikke må gå på bekostning av andre bistandsprosjekt, men heller finansieres av nye midler i Statsbudsjettet.

Spire er takknemlig for muligheten til å komme med innspill til næringskomiteen, energi- og miljøkomiteen, utenriks- og forsvarskomiteen, og kommunal- og forvaltningskomiteen. Herunder er en kort oppsummering av våre innspill til hver komite. 

ENERGI- OG MILJØKOMITEEN
​
Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. Konsekvensene av å ikke nå klimamålene er økt sult, mer ekstremvær og enorme tap i biologisk mangfold. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke denne realiteten innover seg. 

Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale Sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. 

Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men her trengs det økte midler og tiltakene må finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt.

Dersom industriell CCS skal lykkes som klimatiltak må det skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart. Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.

Hele innspillet kan leses her.​​

​UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN
​
Spire er glad for at Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder. Likevel er det svært skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som i realiteten er å finansiere globale fellesgoder - slik som klimatiltak. En kartlegging foretatt av Norad viser at Norge er helt på topp internasjonalt til å bruke bistand til å finansiere globale fellesgoder. Spire frykter denne trenden vil bli enda mer forsterket med dette Statsbudsjett slik det foreligger i dag.

Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste.​ I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. Norge må derfor øke sin klimafinansiering betraktelig, og særlig må en større andel gå til klimatilpasning. 

​Videre er mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevilgningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. Derfor ber vi om at minst 15% av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk. Satsinga må også ha et sterkt sosialt perspektiv og arbeidet må sikre folk lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion.

Hele høringsinnspillet kan leses her.

NÆRINGSKOMITEEN
​
I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. 

Det er både viktig at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig.

Hele innspillet kan leses her.

---

KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN
​
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske profitt. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. 

Spire tok derfor initiativ til et boligopprop, signert av 16 organisasjoner, hvor vi fremmer en rekke tiltak for en ny boligpolitikk. Blant disse at det må bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som styrker leietakers rettigheter. Det må også satses på en tredje boligsektor. Kommunene bør tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner feste eller kjøp av tomter under markedspris, og kommuner bør stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekt. Dette er tiltak vi anmoder legges til som merknad i budsjettet. 

Et annet felt som må styrkes er rapportering av og en helhetlig satsing på bærekraftsmåla. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at Stortinget har dårlig informasjon om arbeidet som gjøres med oppfølging av bærekraftsmåla. Likevel er rapporteringa flytta ut av statsbudsjettet. Vi oppfordrer komitéen til å be om en utdypende rapportering på samtlige bærekraftsmål, og at denne inkluderer reelle samstemthetsdilemmaer. 

Vi ber også komitéen komme med merknader som sikrer at den foreslåtte innsatsgruppa for oppfølging av bærekraftsmåla opprettes snarlig og at denne skal ha et langtidsperspektiv, hvor behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende. Innsatsgruppa må representere blant annet sivilsamfunn, ungdom og urfolk. Den må også ha en reelt rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker som bidrar til å dra samlet norsk politikk i en helhetlig, bærekraftig og rettferdig retning. 

Hele høringsinnspillet kan lese her.

​

---