Spires innspill om jordbruk til klimaplan

Mandag 15.juni deltok Spire v/nestleder Marianna Debelian på høring om jordbruk til Klimaplan 2030. 

I løpet av året skal regjeringa legge fram en plan for å kutte klimagassutslipp med 45% innen 2030. Vi mener dette er en for lav ambisjon, og at Norge må kutte minst 55% innen 2030 i forhold til 1990-nivået. 

'Norges historiske ansvar for klimaendringene og miljøødeleggelser gjennom petroleumsnæringa og et skyhøyt forbruk gjør at vi er nødt til å både gjennomføre drastiske kutt her hjemme, i tillegg til å bidra med klimafinansiering ute. Da er vi nødt til å ta i bruk alle muligheter til å kutte utslipp. I jordbruket finnes det løsninger som i tillegg har en rekke andre positive konsekvenser, som å bidra til økt naturmangfold og klimatilpasning, derfor er dette særlig viktig' sier leder i Spire Julie Rødje.

'Ved å lagre karbon i jorda fanger vi CO2 fra atmosfæren, samtidig som jord med høyt karboninnhold er en sunnere jord med økt liv som skaper bedre avlinger og er mer motstandsdyktig mot klimaendringene. Etter Spires kampanje i fjor, valgte regjeringa å melde Norge inn i det internasjonale initiativet 4 per 1000. Det er nå på tide dette følges opp med konkrete tiltak' sier nestleder Marianna Debelian. 

Les vårt innspill som handler om viktigheten av å lagre karbon i jord her:


Innspill om jordbruk til klimaplan 2030
Spire takker for muligheten til å komme med innspill om jordbruk til klimaplan 2030. Våre innspill har et hovedfokus på karbonlagring i jord som et tiltak for klimatilpasning i landbruket. Implementering av karbonbinding i jord og bruk av regenerativt landbruk er viktige virkemidler i miljøkampen, både nasjonalt og internasjonalt. 
​
Karbonlagring i jorda er et tiltak som står i samsvar med et ønske om å redusere utslipp, og skape et mer robust landbruk i møte med klimaendringene. Ikke bare bidrar dette til å fange opp CO2 fra atmosfæren, økt karbon i jorda er også et tiltak som bidrar til klimatilpasning, sunnere jord og gode avlinger. Økt avling pr. arealenhet gjør at en større mengde røtter og planterester bindes som organisk karbon i jordsmonnet. En sunn jord med mye liv, gir godt vekstgrunnlag for plantene. Dette kan derfor være et viktig virkemiddel for å øke selvforsyningsgraden vår. Dessuten legger en sunnere jord til rette for en solidarisk matpolitikk der en tar i bruk norske arealer og ressurser, framfor å beslaglegge landarealer internasjonalt. Dette legger et grunnlag for matsikkerhet og matsuverenitet både her hjemme og internasjonalt. 

Videre er lagring av karbon i jorda et tiltak som skjer på naturens premisser, fordi dette nettopp er en naturlig prosess som skjer gjennom fotosyntesen og variert plantekultur. Vi må bort fra sprøytemiddel, monokulturelle landbruk, og få inn mer fangvekster og økt beite for å optimalisere lagring av karbon. Jordbruket må leve på og av norsk jord og mark. Bruken av importert kraftfôr må reduseres, mens de enorme beiteressursene vi har i Norge må tas i bruk, før det gror igjen. I følge Nibio er det også mange muligheter med dyrking av fangvekster i korn. Forsøk fra andre land viser at fangvekster kan være et tiltak for å kompensere for utslippene fra jordbruket ved å øke karbonbindingen i jorda. Dette er tiltak som ikke legger press på naturen, men som heller blir en del av karbonsyklusen. Dette gjør at vi kan sikre matproduksjonen vår også i et endret klima. 

Et jordbruk som er bedre rustet i møte med klimaendringene og som tar vare på biologisk mangfold er også et jordbruk som gir økt matsikkerhet. Mye peker på vinn-vinn situasjonen som ligger i å skalere opp innsatsen på karbonlagring i jordbruket. Norge har meldt seg inn i det internasjonale initiativet 4-per-1000, og det er nå på tide at det å rette fokus mot hvordan CCS tiltak kan implementeres på gårdsnivå.

Spire mener at det bør satses mer på karbonlagring i jord gjennom fire tiltak: 

1. Regionale miljøprogram sine tiltak skal få tilskudd uavhengig av erosjonsklasse. Disse tilskuddene bør få økt sats, og åpnes for å støtte tiltak som gir karbonbinding i jord. Det må derfor være mulig å søke midler i disse regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord.
   
   
2. Støtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Biokull av organisk materiale er et godt og enkelt verktøy for å hjelpe med balansen mellom overskuddet av CO2 i atmosfæren og underskuddet av karbon i matjorda. Biokull kan lages av avfall og erstatte torv og kunstgjødsel i jordbruket, lagre karbon og gi bedre avlinger. For at det skal skje i stor skala, må bønder ha tilgang på biokull fra pyrolyseovner på kommunalt nivå.
   
   
3. Innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike. Dette eksempelet viser mulighetene for å øke mengden jordkarbon ved å tilføre store mengder kompost. Det bør derfor innføres tiltak på at det er lønnsomt og mulig at bønder i Norge bruker egen andel kompost av organisk materiale på egen gård.
   
   
4. Økt skolering på hvorfor og hvordan økt karbonlagring kan innføres på gårdsnivå. Klimakur 2030 viser til manglende kunnskap blant bønder som en av hovedårsakene til hvorfor vi ikke har skalert opp implementering av karbonlagring i jord. Det er derfor viktig at det sikres et skoleringsprogram for bønder på dette over en lengre periode. Dette bør innføres både på nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå. ​

Vennlig hilsen,
Julie Rødje
Leder i Spire