STATSBUDSJETTET 2022 - STORE ORD, SMÅ AMBISJONER

“Statsbudsjettet beveger seg alt for sakte i den  retningen samfunnet må ta. IPCC-rapporten viste at skrekkscenarioet om klimaets situasjon er realiteten, og pandemien har økt de nasjonale og globale forskjellene enormt. En storsatsing på klima, natur, global solidaritet og rettferdig omstilling er ikke lenger et valg, men på statsbudsjettet blir det likevel valgt bort. Vi forventer at det endelige budsjettet legger opp til en helhetlig og bærekraftig retning”, oppsummerer leder i Spire, Julie Rødje etter dagens framlegging av Solberg-regjeringas siste budsjettforslag. ​
​
Svak miljøprofil:
Til tross for et år med en rekke klimarekorder og ekstremvær legger heller ikke dette statsbudsjettet opp til at klimamålene nås. Konsekvensene av å ikke nå målene er økt sult, mer ekstremvær, flere klimafordrevne, og enorme tap i biologisk mangfold. Norge hadde i 2020 kuttet 3,9 prosent av klimagassutslippene siden 1990, og da er ikke den enorme mengden utslipp vi bidrar til med eksportert olje- og gass eller utslipp i forbindelse med importerte varer inkludert. Gjennom Norges forpliktelse til Kyotoprotokollen skulle vi ha kuttet 30 prosent klimagassutslipp innen 2020, et mål regjeringen virker å ha glemt. 

«Miljøkrisa er vår største trussel for både framtida og dagens samfunn. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke realiteten presentert av IPCC innover seg. Økte klimaavgifter er positivt, samtidig bør både avgiftene og den rettferdige fordelinga styrkes. Vi løser heller ikke klimakrisa med kvotekjøp, men ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. Slik budsjettet foreligger legges det opp til mer - ikke mindre - miljøødeleggelse», sier Rødje. 

Samtidig som statsbudsjettet legges fram foregår første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom statsbudsjettet og alvoret som nå diskuteres i FN. 

«Det virker som regjeringa har glemt at miljøet inkluderer naturen, og at vi befinner oss i en situasjon der vi mister arter i rekordfart. En økning fra én til usle tre millioner på deling til alle kommunene for å håndtere sitt naturarbeid er lommerusk og et hån mot kommunenes avgjørende arbeid for miljøet”, sier Rødje

Norge har et globalt ansvar:
Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder som er en riktig prioritering. Likevel er det skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som klimatiltak. Klimatilpasningen må finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet.

“Pandemien og miljøkrisa bidrar til å øke de globale forskjellene enormt. Det er derfor bare riktig og viktig at bistandsbudsjettet økes. Samtidig er det behov for en helhetlig politisk styring. Vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste, og Norges historiske ansvar tilsier en 65 mrd årlig i klimatiltak utover vanlig bistandsbudsjett. Dette ansvaret må med andre ord fylles med nye midler”, sier Spirelederen som mener både global klima- og vaksinerettferdighet må være sentrale prioriteringer framover. 

Mer enn 6 milliarder vaksinedoser har blitt fordelt globalt, men kun 2,2 prosent av mennesker i lavinntektsland har mottatt sin første dose. Samtidig snakker land i det globale nord om å tilby en tredje dose til sine innbyggere. I over et år har land i det globale Sør tatt til orde for en midlertidig opphevelse av de globale patentreglene for koronavaksiner og annet livsnødvendig medisinsk utstyr, men kravet har blitt blokkert flere rike land - inkludert Norge. 

“Å karre til oss vaksiner mens mennesker dør enten av sykdom eller økt sult som resultat av pandemi og miljøkrise er helt uverdig. I morgen har Norge mulighet til å gjøre opp for dårlig dømmekraft og stemme for patentunntak i TRIPS-rådet for å sikre mennesker i Sør tilgang på vaksiner og nødvendig medisinsk utstyr. Vi forventer at Norge ser forbi sin egen nesetipp, stemmer for global solidaritet og for å hindre nye mutasjoner og risiko for tilbakefall også i Norge”, påpeker Rødje.

Snevert syn på økonomien: 
Privat konsum er forventet å øke med 11,1% fra forrige år. Dette er en enorm forbruksvekst som vi må helt tilbake til jappe-tiden for å se lignende av, i følge økonomikommentator Cecilie Langum Becker. Denne økonomiske veksten i Norge er et steg i feil retning sett i lys av klima- og naturkrisa vi befinner oss i. Vi bruker allerede langt mer enn hva som er forsvarlig om vi skal ivareta jordas bæreevne.

“Regjeringa har i tidligere planer snakket varmt om sirkulærøkonomi. Dessverre ser vi igjen en svært mangelfull og snever forståelse av begrepet. En reell sirkulær økonomi innebærer reduksjon i forbruk og hvor miljø og gode liv for alle prioriteres framfor ubetinget fokus på økonomisk vekst, noe selv FNs naturpanel påpeker som den største trusselen for å sikre et levelig miljø”, påpeker Rødje som mener vi må bevege oss bort fra økonomisk vekst og BNP som mål på samfunnsutviklinga

Regjeringa fraskriver Stortingets bærekraftsansvar:
Verden har blitt enige om 17 mål som skal oppnås innen 2030. Tidligere i høst kom rapporten “Spillover Rankingen i SDG Index” for hvordan land påvirker andre lands mulighet til å oppnå bærekraftsmålene. Norge kommer helt nede på 155. plass av 165 land. I de senere år har ulike departement hatt ansvar for arbeidet med å både sikre at arbeidet med målene gjøres og rapportering. Nå foreslås det at dette ansvaret går ut av Stortingets ansvarsområder, noe som vil vanskeliggjøre oppfølgingen av bærekraftsmålene. 

“Arbeidet for å sikre en samstemt tilnærming til bærekraftsmålene har de siste årene blitt altfor snever ved å ligge hos kommunalministeren. Vi hadde store forhåpninger til at dette arbeidet skulle løftes ved å legges til statsministerens kontor. I stedet tas det helt ut av departementene, noe som fører til at våre folkevalgte både mister muligheten til, og ansvar for, å kontrollere og sikre at norsk politikk går i samme retning. Dette er noe ny regjering må endre dersom de skal ha troverdighet for å sikre en bærekraftig framtid”, avslutter Rødje.  ​

---