Matjorda trenger et juridisk vern, sier Spire, Bygdeungdomslaget og flere andre organisasjoner i denne felleskronikken som var på trykk i Stavanger Aftenblad 27. februar.
Bare tre prosent av Norge brukes til matproduksjon, og bare en tredjedel av dette arealet er egnet til å produsere matkorn. For hvert eneste dekar matkornjord som dekkes av asfalt har vi mistet muligheten til årlig å produsere tusen brød, i all fremtid. Matjord er en forutsetning for all matproduksjon, og er en ikke-fornybar ressurs. I en verden med stadig flere munner å mette må vi verne om det produksjonsgrunnlaget vi har. Norge trenger en jordvernpolitikk som av hensyn til framtidige generasjoner sikrer disse viktige produksjonsressursene. Den brutale sannheten er at vi har bygd ned over 310 000 dekar matjord de siste 20 åra, noe som tilsvarer 48 500 fotballbaner. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Landets befolkningsvekst innebærer at stadig flere trenger korn på bordet og tak over hodet. Mye av denne veksten skjer i og rundt byene. Landets beste jordbruksarealer er under stadig press på grunn av bygging av veier, boliger, næringsbygg og så videre. Dette kan vi bygge mange steder, men det fulldyrka jordbruksarealet vårt utgjør kun 1,6 dekar per innbygger. Dette er et historisk lavt tall. Til syvende og sist er mat vårt mest grunnleggende behov. Tendensen med at jordvernet viker for andre interesser må snu - nå er det på tide å styrke jordvernet. Det er ikke bare i Norge vi får flere munner å mette. Norge må ta sin del av ansvaret med å produsere mat til en økende befolkning i hele verden og der en milliard mennesker lever på, eller under, sultgrensa i dag. Klimaendringene truer verdens matproduksjon og et styrket jordvern er både solidarisk og god beredskapspolitikk. Venstre har i Stortinget fremmet et forslag om en helhetlig jordvernplan. Dette er et viktig steg i riktig retning. Kunnskapsgrunnlaget må forbedres, blant annet gjennom bedre kartlegging av matjordas kvalitet. Kommunene må ta hensyn til faglige råd tidlig i planleggingsprosessen. Det er stortingspolitikernes ansvar og regjeringens plikt å se på jordvernet fra et nasjonalt perspektiv, og å ta det helhetlige samfunnsansvaret som matforsyning er. Dette kan en helhetlig jordvernplan bidra til. Matjorda trenger et juridisk vern, og myndighetene må gi klare føringer, slik at fornuftig og langsiktig forvaltning av matjorda vinner over kortsiktig økonomisk gevinst. Dyrket og dyrkbar jord bør gis et juridisk vern som i utgangspunktet forbyr nedbygging, og behandling av dispensasjonssøknader bør ligge hos landets sentrale myndigheter. Rom for dispensasjon bør kun gis i tilfeller der arealene utnyttes svært effektiv, og hvor det hele er ledd i en helhetlig plan som reduserer arealinngrep totalt sett. Våre knappe jordressurser må forvaltes og bevares for framtidige generasjoner. Vi står sammen for å styrke jordvernet. Gunn Jorunn Sørum, leder i Norges Bygdeungdomslag Mari Gjengedal, leder i Spire Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom Einar Enger, styreleder i Norske Felleskjøp Arnstein Vestre, leder i Natur og ungdom Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke Comments are closed.
|
Categories
All
Arkiv
January 2021
|