Topp i Bonn

I starten av juni var Spire i Bonn for å delta på UNFCCC mellomforhandlingene, hvor vi tok tempen på forhandlingene, jobbet med aksjoner og artikkel seks.

Et overhengende tema på møtet var at veien fram til COP21 i Paris, hvor en ny klimaavtale skal vedtas er lang, og tiden knapp. Det er mange løse tråder som skal knyttes opp før man i desember 2015 samles i Paris, og mange vanskelige temaer man skal bli enige om før man har en avtale alle kan slutte seg til. Heldigvis var det en del positivitet å spore i Bonn tidlig i møtet. Dagen før møtet startet kom det gledelige nyheter fra både Kina og USA om ambisiøse klimatiltak, som var med på å sette god og konstruktiv ramme rundt forhandlingene. Dette ble fulgt opp i møtets to første dager, som var satt av til ministermøter. Flere land kom med ambisiøse og positive innlegg. Vi i Spire er spesielt fornøyd med at Tine Sundtoft leverte ambisjoner om karbonnøytralitet innen 2050, og åpnet for å vurdere om kravene for å oppjustere Norges forpliktelser til utslippskutt nå er nådd. Vi mener at Kina og USA, to av de største utslippslandene, nå har vist endringsvilje, og da er det viktig at Norge og andre ambisiøse land følger opp med å høyne ambisjonsnivået.

Vi i Spire selvfølgelig veldig fornøyd med den positive stemningen som var under første del av møtet, og vi vil jobbe for å sørge for at tempoet, og ikke minst ambisjonsnivået holdes oppe. Det er svært viktig at partene leverer ambisiøse intensjoner og planer på Ban Ki Moon Climate Summit i september, og her har vi vært med på å spille inn til det norske bidraget. Videre er det viktig at man flyter på goodwillen som er i forhandlingene nå, og bruker den til å diskutere litt vanskeligere temaer, som ansvars- og byrdefordeling og forventede forpliktelser. Mot slutten av konferansen ble positiviteten overskygget av gamle konfliktlinjer, nemlig differensiering mellom i-land og u-land (Annex 1 og ikke). Differensieringen baserer seg på et gammel skille mellom rike og fattige land, men skillet ble tegnet opp i 1992, og mange land er ganske forskjellig nå fra da. Vi håper man vi ha en konstruktiv debatt rundt en ny inndeling som reflekterer verden slik den er idag, samtidig som den tar høyde for historisk ansvar. Dette temaet er veldig betent, og har et stort destruktivt potensial for forhandlingene hvis noen setter seg på bakbeina.

Som alltid var vi også med på sivilsamfunnsaksjonene som ble arrangert under møtet, hovedsaklig gjennom YOUNGO. Den største var #volveremos, som markerte sivilsamfunnets retur til forhandlingene etter masseutmarsjen på COP19 i Warsawa. Dette var en stor aksjon med “unge” og “voksne” sivilsamfunnsorganisasjoner, og skapte mye blest på forhandlingene. Blant annet ble det delt ut små gule papirvindmøller til delegatene, og mange viste sin støtte gjennom å plassere den på bordet eller gå med den i knapphullet på jakken. Med YOUNGO arrangerte vi også to større events, et som het Missing Ministers, som skulle belyse det faktum at veldig få ministre faktisk dukket opp på møtet, og et annet som het “The Game of Climate”, en “Game of Thrones” inspirert aksjon hvor forhandlere ble oppfordret til å ta stilling til en rekke problemstillinger, og de som svarte riktig fikk sitte på en trone, med krone på hodet, og motta hyllest fra oss unge. Dette var spennende og morsomt arbeide, og det bar frukter: Missing ministers ble rapportert om i flere medier, deriblant BBC.

En annen kjernesak for Spire som vi jobbet med er klimakonvensjonens artikkel seks, som går på utdanning og skolering om klimaendringer. Dette er naturlig nok en veldig viktig artikkel for oss, ikke bare fordi vi driver med informasjons- og skoleringsarbeid, men også fordi det er sentralt at unge lærer om klimaendringer og dens innvirkning. I Norge har vi et godt tilbud, med god opplæring i skoleverket, flotte offentlige informasjon og vitenskapsressurser, og ikke minst supre støtteordninger for organisasjoner som driver med informasjonsarbeid. Det eneste Norge mangler er en nasjonal kontaktperson for artikkel seks, som kan koordinere arbeidet nasjonalt, og også følge opp internasjonalt. Vi synes det er rart at Norge mangler dette, når vi etterlever alle andre punkter. Vi tok det derfor opp med den norske delegasjonen mens vi var i Bonn, og de var overrasket over at dette ikke var på plass allerede, og lovet å følge dette opp videre. Vi vil selvfølgelig også følge med, og følge det opp videre.

Turen til Bonn var spennende, lærerik og ikke minst inspirerende. Nå er det bare å holde fullt kjør fram til desember 2015, og sørge for at avtalen som ligger på bordet at er så ambisiøs og god som vi ønsker at den skal være!