Ungdommenes tre krav til klimatoppmøtet

Foto: AGENCJA GAZETA / Reuters

 En samlet norsk ungdomsbevegelse krever at Norge leder an under klimatoppmøtet i Warszawa.

Kjære klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.
Mandag startet FNs årlige klimatoppmøte, denne gangen i Warszawa. FNs klimapanel sin nye rapport slår fast det vi allerede vet: Utslippskuttene som er planlagt hittil er langt fra det som er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser av klimaendringene.

Tiden til å gjennomføre utslippskutt er knapp. Det er nødvendig å øke ambisjonene på kort sikt og å få på plass en ambisiøs, rettferdig og internasjonalt bindende avtale fra 2020. Skal vi få enighet om en ny avtale innen 2015, er vi avhengig av at det skjer store fremskritt på klimatoppmøtet i Warszawa.

En samlet norsk ungdomsbevegelse krever at Norge, med de gode forutsetningene vi har, tar ansvar og viser vei i forhandlingene.

Her er våre forventninger til årets klimatoppmøte:

En ansvarlig bindende avtale fra 2020
Den globale avtalen som skal tre i kraft fra 2020 må bygge på bevisstgjøring av hvert lands ansvar for klima og ansvarlighet mellom generasjonene. Rike land må ta størstedelen av ansvaret for utslippskutt.

I Norge har vi bygget vår store velstand på å selge og produsere det som er kjernen i klimaproblemet: olje og gass. Vi har både økonomien og teknologien som trengs for å skape et nullutslippssamfunn.

Vi krever derfor at Norge forplikter seg til utslippskutt som er i samsvar med det historiske ansvaret vi har for klimaendringene og FNs klimapanels anbefalinger. Disse utslippskuttene må tas på hjemmebane.

Handling før 2020
«Vi må ikke bare sitte og vente på de store prosessene og på avtaler som skal begynne å gjelde om sju år», sa du i et intervju med NRK 19.10.

Vi er helt enige! Siden vi ikke har en stor og bindende internasjonal avtale før 2020, er det enda viktigere at enkeltland går foran og viser vei. Norge må ta sitt ansvar, og iverksette ambisiøse utslippskutt før 2020.

Dersom tilliten mellom rike land og utviklingsland i klimaforhandlingene skal opprettholdes, er vi avhengig av at den rike delen av verden viser vilje til sette i gang store utslippskutt omgående.

Tilpasning og finansiering
Klimaendringene er allerede i gang og noen konsekvenser av dem er uunngåelige. Millioner av mennesker i utsatte områder opplever problemer som sult på grunn av endret værmønster eller trues av økende havnivå i nærmeste fremtid.

Siden disse endringene forårsakes av våre klimagassutslipp, må vi bidra med finansering slik at mennesker i utsatte områder kan tilpasse seg klimaendringene som truer deres livsgrunnlag.

Rike land har forpliktet seg til å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020, et mål vi er langt fra å nå i dag. Pengene som hittil er gitt til klimafinansiering er i stor grad eksisterende bistandspenger: Det har altså kommet lite nye penger på bordet. Rike land som Norge må komme med løfter om betydelige offentlige midler. Bare dét kan gjenvinne tilliten fra utviklingsland og sørge for enighet om en klimaavtale som gjelder alle.

Den norske delegasjonen er ambisiøs, men den trenger et spark bak: Det nytter ikke å ha de rette meningene, dersom forhandlerne ikke slår i bordet med dem. Den nye regjeringen må derfor øke ambisjonene i klimapolitikken. Norge må tørre å heve stemmen i klimaforhandlingene: Vi må legge press på land som ikke vil være med å dra lasset.

Kjære Sundtoft, vi gleder oss til å være din vaktbikkje for klimaet. Vi ser frem til å bli gamle i en verden som faktisk samlet seg om en felles løsning på klimaproblemet når det gjaldt som mest. Norge må være en pådriver for løsningen, ikke en passiv brobygger.


Signert CM, Spire, NU, KFUK-KFUM og LNU, GU, AUF, KrFU, UV og UH
Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring 13.11.2013