Norge satser for mange penger på oljekortet. Det er dårlig både for klimaet og for økonomien vår, sier Mari Gjengedal Du sitter ved et bord i et fullt og skravlete lokale med en kortstokk foran deg. Du har hentet ut alle pengene dine fra banken - pengene du har spinket og spart gjennom mange år. I kveld skal det spilles. Folkene rundt bordet følger spent med. Du vurderer å gamble alle pengene dine på ett kort. Vinner du, blir fortjenesten enorm. Taper du, mister du alt du har. Mye står på spill. Oddsene er forsvinnende små. Hva gjør du? De fleste mennesker med vettet i behold (og som ikke har et usunt spilleproblem), ville sannsynligvis valgt å ikke gamble bort alle pengene sine. Så da burde vel i hvert fall ikke en stat gjøre det? Slik skulle man i hvert fall tro. Men faktisk er det akkurat det staten Norge holder på med akkurat nå: gambler med våre penger. Vi har mange penger. Mange mange penger. Dessverre har vi også et problem med at disse pengene i altfor stor grad satses på ett kort, nemlig oljekortet. Vi er altfor avhengig av olje, og det er vi på to forskjellige måter: gjennom industrien vår og gjennom den statlige sparekassen vi liker å kalle Oljefondet. Erik Martiniussen, som har skrevet boken "Drivhuseffekten", sier at ni av ti kroner som investeres i norsk industri, investeres i olje og gass. Med andre ord: nesten alle våre industripenger investeres i en avleggs industri! Dette er ikke bare et direkte heiarop til raskere klimaendringer, men det er også veldig lite lurt for Norges langsiktige økonomi. Vi vet jo veldig godt at oljeindustrien er den gamle næringen, og at en mer fornybar framtid ligger foran oss. Det at økonomiske bautaer som Kina og Tyskland har vært på offensiven med å bygge ut fornybar industri de siste årene gjør at det burde ringe noen alarmklokker hos norske politikere og næringsliv. Men neida. Her vises det ingen tegn til betenksomhet rundt at Norges langsiktige investeringer lempes på et synkende skip. Istedenfor å satse på framtiden og mulighetene for nye arbeidsplasser som ligger der, knuger vi fast til en fortapt gullalder. Lemfeldig pengebruk? Ja. Når det gjelder pengene til en hel stat? Direkte uansvarlig. Hadde vi da enda investert pengene vi har på bok - sparepengene våre - i andre ting enn olje, så hadde vi i hvert fall hatt en sikkerhet å falle tilbake på den dagen oljeindustrien ikke lenger er lønnsom. Det gir jo mening å ha flere bein å stå på, selv for økonomer? Dessverre går altfor mange milliarder fra overskuddet i oljevirksomheten til å investere i MER oljevirksomhet andre steder i verden. - Det gir ingen finansiell mening for Oljefondet, som får sine innskudd fra olje og gassinntekter, å være investert i disse sektorene, har finansekspert Sony Kapoor sagt i Aftenposten. Han mener Oljefondet bør selge seg ut av CO2-tunge selskaper og investere mer i grønn teknologi og utvikling. Spire er enig! Det er på tide å innse at oljeavhengigheten vår har blitt en hemsko. Den hemmer oss i å se etter nye og bedre løsninger, og gjør at vi havner bakpå når det gjelder å gjøre framtidsrettede endringer i samfunnet. Oljefondet må trekke ut sine investeringer i fossil energi. Og de som har ansvar for å planlegge hva vi skal leve av etter oljen må å innse at det trengs å investeres i andre sektorer for å unngå framtidig økonomisk kollaps. Det er på høy tid! Vi har gravd oss lenger og lenger ned i et hull det er stadig vanskeligere å komme oss ut fra. Nå er det på tide å snu retning og grave oss opp mot dagslyset. Sleng oljekortet på søppelhaugen! Comments are closed.
|