Tilgang til mat er en forutsetning for all menneskelig aktivitet, og legger grunnlaget for utvikling på mange områder, for eksempel innenfor utdanning, helse, næringsutvikling og klima. Større fokus på matsikkerhet er derfor en forutsetning for å oppnå andre utviklingsmål.
Mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter. For å nå de som sulter må mat produseres der mat trengs; gjennom et mangfoldig landbruk, basert på agroøkologi som omfatter prinsipper for bærekraftige metoder og sosial rettferdighet. Et effektivt og viktig tiltak for å bekjempe sult vil derfor være å tilrettelegge for at småbønder har mulighet til å produsere nok mat for seg selv og sitt lokalsamfunn. Norge favoriserer i sin utviklingspolitikk storskala landbruksprosjekter i for stor grad. Bistandspenger må brukes i tråd med anbefalingene som blir lagt frem i IAASTDs rapport «Agriculture at a Crossroad» (2009) hvor det påpekes at det trengs økt fokus på småskala og klimavennlig landbruksdrift. Ifølge denne rapporten vil produktiviteten i Sør kunne økes med 80 % med bærekraftige metoder. Flere nyere FN-rapporter viser til liknende funn. Økonomisk og teknologisk støtte til denne gruppen må derfor prioriteres over bistandsbudsjettet. Sosiale beskyttelsesprogrammer kan redusere den sårbarheten som preger hverdagen til mange småbønder. Risikoen og stresset som er forbundet med landbruksdrift kan redusere folks insentiv til å investere i landbruket og den bredere rurale økonomien. Som et tiltak for å demme opp for dette negative forholdet bør man rette flere sosiale beskyttelsesprogrammer, forskning og politikk mot rurale områder. Sosiale beskyttelsesprogrammer kan ta form som ulike politiske instrumenter hvorav den mest benyttede er direkte pengeoverføringer. Sosiale overføringer er regelmessige ikke bidragskrevende utbetalinger av penger som er gitt av styresmakter eller ikke statlige organisasjoner til individer eller hushold, med det formål å forminske kronisk eller sjokkrelatert fattigdom, adressere sosial risiko og redusere økonomisk sårbarhet. Denne formen for direkte pengeoverføringer bidrar til å sikre at fattige småbønder i møte med sjokk ikke blir nødt til å selge produktive midler de besitter, som husdyr og jordbruksredskaper, for å overleve i dag. Mindre pengeoverføringer kan også bidra til å sikre ernæring, helsestell og tilgang til utdannelse og på den måten redusere overføring av fattigdom til barn. Studier viser en positiv korrelasjon mellom investeringer i sosiale overføringer, økonomisk vekst og utvikling. Spire kjemper for
|