Kvotemeldinga: Spires innspill til næringskomitéen

29. januar 2024 var Spire på muntlig høring om kvotemeldinga for fiskenæringen i Stortingets næringskomité. Her kan du lese hele innspillet:

Spires innspill til Meld. St. 7 (2023-2024) Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Spire takker for mulighet til å komme med innspill til Stortingets næringskomité om Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.

Spire synes at det er positivt at kvotemeldinga tar for seg Riksrevisjons kritikk av kvotesystemet. Nå mener vi at det må innføres tiltak som effektivt reverserer utviklingen med redusert fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn og skjevfordeling av verdier fra fisken. Spire mener havbruket burde føre til verdiskapning for lokalsamfunnet og en bærekraftig ressursforvaltning. Dette gjøres blant annet ved å prioritere kystfiskere.

Dyrking av mat i havet bidrar i dag til verdiskapning for landet og distriktene. I omstillingen fra dagens oljebaserte økonomi har havbruk potensial til å være en av de bærende næringene for denne omstillingen, men denne verdiskapningen må komme alle til gode. Kvotesystemet har bidratt til å opprettholde et system der store trålere og privateide selskaper høster fellesskapets ressurser på bekostning av lokalsamfunnet og miljøet. Gjennom strukturordninger, endring av hjemmelslengdegrupper og oppheving av fylkesbindinger har de minste kystflåtene og kystsamfunnene blitt nedprioritert og tappet for ressurser som skal være en fellesgode.

Fiskekvoter fortsetter å samles på færre hender
Den nye kvotemelding bidrar noe til en mer rettferdig fordeling av kvoter, men vil fremdeles opprettholde en konsentrasjon av kvoter på få hender. Kvotene bør omfordeles mer enn kvotemeldinga legger opp til, for å sikre levende kystsamfunn og skånsom ressursforvaltning for framtidig fiskenæring i landet. Kvoter har endt opp på et handelsmarked, hvor det kjøpes og selges kvoter, og flere kvoter legges per båt. Å samle kvotene på færre båter var viktig tidligere, men i dag gir ytterligere strukturering et lite rettferdig kvotesystem.

Ungdom må gis tilgang til fiskekvoter
Når kvoteprisene stiger blir det en inngangsbarriere for unge fiskere som vil inn i næringen. Det er behov for flere kvoter i åpen gruppe da dette er en viktig rekrutteringsarena, og det burde legges til egen kvoter for rekruttering Det må i mye større grad være mulig å nyetablere seg i fiskerisektoren og i kystfiske, for at man skal kunne sikre bærekraft i sysselsettingen over tid.

Tilgang til kapital er avgjørende for hvem som kan få fiskekvoter. Dette er enda en barriere for unge å komme seg i fiskenæringen. Betalingsevnen bestemmer i dag i stor grad hvem som får fiske på fellesskapets ressurser. Dette fører til at gjeldsgraden stiger, og at det blir større fokus på å fiske nok fisk heller enn å ha best kvalitet og skape størst verdier per fisk. Vinnerne er rike redere som sitter på mange kvoter, og kystfiskere som velger å selge seg ut av næringa. På tapersiden står unge fiskere som vil inn i næringa og fiskemottak som ikke får nok fisk når kvotene selges ut av området.

Lokalforedling for ivaretakelse av lokalsamfunn
Flere av torsketrålkonsesjonene er gitt med en forutsetning om at de skulle betjene fiskeindustrien i land ved at fangsten skal leveres til bestemte lokale fiskemottak for å forsyne industrien med råstoff i sesonger hvor kystflåten ikke har stor tilgang på fisk. I dag er det bare en liten del av fangsten som inngår i pliktsystemet. Svekking av pliktene fører til nedleggelse av foredlingsanlegg langs kysten, og at en større del av fangsten sendes frosset og ubearbeidet ut av landet. Intensjonen med å tildele kvoter til trålerflåta undergraves i praksis.

Den nye kvotemeldinga kan ikke opprettholde kontinuiteten i et kvotesystem som arbeider mot miljø, distriktspolitikk og norsk økonomi. Når fisk fra norske farvann sendes over halve kloden for å bearbeides, for deretter å sendes tilbake for konsum i Norge, legger man til rette for et matsystem som er enormt ressurskrevende, miljøbelastende og lite økonomisk bærekraftig. De sosiale dimensjonene ved denne type praksis er alvorlige, når det fører til nedleggelse av viktige lokale bedrifter i distrikts-Norge og baserer seg på rovdrift på arbeidskraft i andre land. Råvarer må foredles i landet det produseres i, og det må kvotemeldinga legge til rette for.

Klima og miljø
Et rettferdig kvotesystem som prioriterer de minste kystflåtene er også bra for miljøet. Småskala fiskeri er en skånsom form for ressursforvaltning. Det er mer energieffektivt, da den har mindre utslipp per kilo fisk enn trålfiske. Det fører også til mindre svinn på bifangst, og er mer skånsomt for miljøet. Alle sektorer må klimaomstilles, også fiskerinæringen. Dessverre bidrar ikke kvotemeldinga til å gjøre betydelige endringer i klima og miljø- effekter, noe som påpekes i meldinga. En større fordeling fra den store til den lille havflåten kunne ha bidratt til det. Vi vil også påpeke at trålerne ikke må kompenseres for CO2 avgiften, for å sørge for
nødvendig klimaomstilling.

Spire krever:

• Det må gis flere kvoter til åpen gruppe med intensjon om at det skal føre til lettere rekruttering.
• Ivaretakelse av kystsamfunn og rettferdig fordeling legges i sentrum av den nye kvotemeldinga.
• At trålerpliktene blir håndhevet for å stanse utsendelse av store deler av norsk fangst som sendes frosset og ubearbeidet ut av landet.
• Utslippene og miljøbelastningen fra trålerne må reduseres, gjennom å flytte flere kvoter fra trålerne til kystfiskeflåten som er mer skånsom og energieffektiv