Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2020.
Miljøproblemene verden går i møte er sammensatte og består av mange ulike problemstillinger. Blant de største av disse problemene finner vi utslipp av avfall i naturen og ressursuttømming, to problemer som kan spores tilbake til den lineære organiseringen av økonomien som er forbundet med bruk-og-kast. Den stadig større produksjonen i den globale økonomien krever stadig økende uttak av ressurser fra naturen, med tilsvarende avfallsproduksjon. I det lange løp vil dette føre til en uttømming av klodens ressurser og mer avfall enn naturen og kloden kan bære. Dette er det økologiske rammeverket økonomien eksisterer innenfor.
Ifølge The Circularity Gap Report 2019 er kun 9 prosent av den globale økonomien sirkulær. Per nå betyr dette at kun 9 prosent av dagens avfallproduksjon resirkuleres og blir brukt til nye formål. De gjenværende 91 prosentene kan ses på som uutnyttede ressurser. Dette er svært ineffektivt, og dersom vi hadde utnyttet ressursene bedre kunne vi potensielt hatt bedre velferd for flere.
For å imøtekomme disse stadig mer pressende problemstillingene, vil det være nødvendig å gå fra en lineær til en sirkulær organisering av økonomien. Slik tar vi utgangspunkt i naturens egne kretsløpsorganisering. En slik sirkulær organisering må innebære: reduksjon av ressursopptaket fra naturen; gjenbruk av materialer som allerede er tatt opp og foredlet; resirkulering av ressurser til nytt materiale; og til sist avfallshåndtering hvor man bruker avfallet som en ressurs (for eksempel biogass). Dette vil kreve at alle ledd, både produksjonsdesign, produksjonsprosess, konsum og avfallshåndtering, er utarbeidet i tråd med den helhetlige sirkulære bevegelsen i økonomien. En slik omstilling krever tilrettelegging og nye forretningsmodeller. I 2015 la Europakommisjonen frem en handlingsplan og 54 tiltak for å oppnå en sirkulær økonomi i Europa. Handlingsplanen var imidlertid ikke bindende for Norge gjennom EØS-avtalen, og regjeringen har dermed valgt å kun følge noen deler av planen, mens andre uteblir.
For at den norske økonomien skal klare omstillingen fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi må Stortinget og regjeringen vedta klare tiltak og retningslinjer som tar for seg hele verdikjeden av en vare.
SPIRE MENER AT:
Miljøproblemene verden går i møte er sammensatte og består av mange ulike problemstillinger. Blant de største av disse problemene finner vi utslipp av avfall i naturen og ressursuttømming, to problemer som kan spores tilbake til den lineære organiseringen av økonomien som er forbundet med bruk-og-kast. Den stadig større produksjonen i den globale økonomien krever stadig økende uttak av ressurser fra naturen, med tilsvarende avfallsproduksjon. I det lange løp vil dette føre til en uttømming av klodens ressurser og mer avfall enn naturen og kloden kan bære. Dette er det økologiske rammeverket økonomien eksisterer innenfor.
Ifølge The Circularity Gap Report 2019 er kun 9 prosent av den globale økonomien sirkulær. Per nå betyr dette at kun 9 prosent av dagens avfallproduksjon resirkuleres og blir brukt til nye formål. De gjenværende 91 prosentene kan ses på som uutnyttede ressurser. Dette er svært ineffektivt, og dersom vi hadde utnyttet ressursene bedre kunne vi potensielt hatt bedre velferd for flere.
For å imøtekomme disse stadig mer pressende problemstillingene, vil det være nødvendig å gå fra en lineær til en sirkulær organisering av økonomien. Slik tar vi utgangspunkt i naturens egne kretsløpsorganisering. En slik sirkulær organisering må innebære: reduksjon av ressursopptaket fra naturen; gjenbruk av materialer som allerede er tatt opp og foredlet; resirkulering av ressurser til nytt materiale; og til sist avfallshåndtering hvor man bruker avfallet som en ressurs (for eksempel biogass). Dette vil kreve at alle ledd, både produksjonsdesign, produksjonsprosess, konsum og avfallshåndtering, er utarbeidet i tråd med den helhetlige sirkulære bevegelsen i økonomien. En slik omstilling krever tilrettelegging og nye forretningsmodeller. I 2015 la Europakommisjonen frem en handlingsplan og 54 tiltak for å oppnå en sirkulær økonomi i Europa. Handlingsplanen var imidlertid ikke bindende for Norge gjennom EØS-avtalen, og regjeringen har dermed valgt å kun følge noen deler av planen, mens andre uteblir.
For at den norske økonomien skal klare omstillingen fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi må Stortinget og regjeringen vedta klare tiltak og retningslinjer som tar for seg hele verdikjeden av en vare.
SPIRE MENER AT:
- Overgangen fra lineær til sirkulær organisering av økonomien er helt nødvendig for at vi skal produsere, forbruke og kaste mindre, og for at vi skal klare å operere innenfor planetens bæreevne. Dette innebærer at vi ikke utvinner eller lager materialer som ikke har plass i kretsløpet, at vi tar vare på de ressursene som allerede er utvunnet, og at vi må bruke fornybare energikilder.
- Det må stilles krav om at produkter skal designes slik at de lever lenge og slik at enkelte bestanddeler skal kunne gjenbrukes, byttes ut og resirkuleres.
- Staten må bygge et lovverk som legger et grunnlag for at alle aktører kan operere ut ifra like vilkår, slik at ikke-sirkulære virksomheter ikke skal ha et økonomisk fortrinn.
- En reell sirkulær økonomi må skje i sammenheng med reduksjon av materielt forbruk, dette er et viktig premiss og grunnstein i overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Derfor må en sirkulær økonomi legge vekt på at våre forbruksvaner, og vårt bruk og kast samfunn, aktivt skal reduseres og bekjempes. Dette kan for eksempel skje med sterkere regulering av reklame og annonsemarkedet. En overgang til den sirkulære økonomien kan ikke være basert på at vi skal fortsette å ha det høye forbruket som vi har hatt til nå. Dette må komme andre land og mennesker til gode.
- En reell sirkulær økonomi må sikre en rettferdig fordeling av ressurser og ikke føre til de maktkonsentrasjoner som vi finner i den lineære økonomien.
