Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2020.
Verdenssamfunnet, og særlig rike land, internasjonale selskaper og mektige mennesker overforbruker naturressurser og skaper alvorlige klimaendringer. Samtidig lever over 820 millioner mennesker i sult, og enda flere i fattigdom. Vi ser tallene øke som følge av den pågående koronapandemien, noe som viser en tydelig sårbarhet i dagens rådende økonomiske system i møte med globale kriser. Vi er nødt til å omstrukturere økonomien for å sikre et levelig miljø i dag og for framtida, samtidig som vi sikrer alle mennesker gode liv. Koronapandemien har vist at vi kan, og må, gjøre drastiske endringer i måten vi som samfunn organiserer oss på. Da må vi bruke denne muligheten til å også tenke langsiktig og skape gode samfunn for mennesker og miljø. Vi kan ikke gå tilbake til normalen, når normalen er å leve over evne.
Amsterdam, Portland og flere andre byer arbeider nå med å implementere smultringøkonomi som en ny økonomisk modell for å nettopp føre en helhetlig samfunnsutvikling. Over 55% av verdens befolkning bor nå i byer, og tallet vil trolig øke til 70% innen 2050. Byene forbruker mesteparten av jordas ressurser og står for brorparten av klimagassutslippene. Samtidig er det enorme sosioøkonomiske forskjeller og utfordringer i byene. Dette gjelder også i Norge. Oslo er Norges største by, var i 2019 Europas miljøhovedstad, er medlem av C40, og har et stort fokus på bærekraftsmålene. En rekke andre norske byer har blitt såkalte ‘bærekraftskommuner’ og implementerer FNs bærekraftsmål i sine planer. I dette arbeidet vil smultringmodellen fungere som et viktig verktøy for å sikre en helhet.
HVA ER SMULTRINGØKONOMI?
Smultringøkonomi, eller Doughnut economics, baseres på Kate Raworth sin bok ved samme navn er et teoretisk rammeverk for omstrukturering av en økonomi som fører til sosiale og økologiske kriser. Fellesnevneren er et økonomisk system som ikke makter å løse disse problemene, men heller skaper dem. Rammeverket viser hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for alle mennesker, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Den får sitt navn fra å se på de økologiske tålegrensene som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunkter (utviklet av Röckstrom), samt å se på sosial bærekraft i den indre delen av sirkelen. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Vi må holde oss inne i smultringen, for å unngå å legge press på ytterpunktene. Slik sikres en bærekraftig og rettferdig verden.
SPIRE MENER:
Verdenssamfunnet, og særlig rike land, internasjonale selskaper og mektige mennesker overforbruker naturressurser og skaper alvorlige klimaendringer. Samtidig lever over 820 millioner mennesker i sult, og enda flere i fattigdom. Vi ser tallene øke som følge av den pågående koronapandemien, noe som viser en tydelig sårbarhet i dagens rådende økonomiske system i møte med globale kriser. Vi er nødt til å omstrukturere økonomien for å sikre et levelig miljø i dag og for framtida, samtidig som vi sikrer alle mennesker gode liv. Koronapandemien har vist at vi kan, og må, gjøre drastiske endringer i måten vi som samfunn organiserer oss på. Da må vi bruke denne muligheten til å også tenke langsiktig og skape gode samfunn for mennesker og miljø. Vi kan ikke gå tilbake til normalen, når normalen er å leve over evne.
Amsterdam, Portland og flere andre byer arbeider nå med å implementere smultringøkonomi som en ny økonomisk modell for å nettopp føre en helhetlig samfunnsutvikling. Over 55% av verdens befolkning bor nå i byer, og tallet vil trolig øke til 70% innen 2050. Byene forbruker mesteparten av jordas ressurser og står for brorparten av klimagassutslippene. Samtidig er det enorme sosioøkonomiske forskjeller og utfordringer i byene. Dette gjelder også i Norge. Oslo er Norges største by, var i 2019 Europas miljøhovedstad, er medlem av C40, og har et stort fokus på bærekraftsmålene. En rekke andre norske byer har blitt såkalte ‘bærekraftskommuner’ og implementerer FNs bærekraftsmål i sine planer. I dette arbeidet vil smultringmodellen fungere som et viktig verktøy for å sikre en helhet.
HVA ER SMULTRINGØKONOMI?
Smultringøkonomi, eller Doughnut economics, baseres på Kate Raworth sin bok ved samme navn er et teoretisk rammeverk for omstrukturering av en økonomi som fører til sosiale og økologiske kriser. Fellesnevneren er et økonomisk system som ikke makter å løse disse problemene, men heller skaper dem. Rammeverket viser hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for alle mennesker, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Den får sitt navn fra å se på de økologiske tålegrensene som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunkter (utviklet av Röckstrom), samt å se på sosial bærekraft i den indre delen av sirkelen. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Vi må holde oss inne i smultringen, for å unngå å legge press på ytterpunktene. Slik sikres en bærekraftig og rettferdig verden.
SPIRE MENER:
- De politiske partiene, samt kommuner og aktører må opparbeide seg kunnskap om hvordan de kan bruke smultringmodellen aktivt som et økonomisk rammeverk, og vedta dette i sine partiprogram.
- Det må sikres økt forskning på hvordan smultringmodellen kan anvendes, brukes til å avdekkes avvik fra smultringen og hvordan norske byer kan arbeide strategisk for å holde seg innenfor smultringens ytre- og indre grenser.
- Det må sikres økt samarbeid mellom ulike aktører (offentlige etater, bydeler, bedrifter, sivilsamfunn og akademia) for å kunne kartlegge utfordringer og implementere modellen.
- Norske byer bør implementere og konkretisere smultringøkonomi som rammeverk for sine kommuneplaner.