Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2020.
HVORFOR DET ER PROBLEMATISK Å BRUKE BNP SOM MÅLEINSTRUMENT FOR EN NASJONS VELVÆRE ELLER ØKONOMISK FREMGANG:
Vellykketheten i norsk økonomi måles i dag gjennom vekst av brutto nasjonalprodukt (BNP), noe som påvirker og styrer hva slags politikk som blir ført og prioritert. BNP kan være en effektiv målenhet for produktivitet, men vi må også være tydelige på hvilke begrensninger det har. BNP måler kun produksjon, ikke hvorvidt behov er dekket, eller som i vårt tilfelle: “overdekket”. Økonomien og politikken styres med andre ord av et mål som premierer forbruk og utnyttelse av naturressurser, fremfor bærekraft og velferd. Fokuset på økonomisk vekst promoterer også konkurranse mellom hverandre fremfor samarbeid for en bedre verden. De som vinner konkurransen sitter igjen med mer makt og innflytelse, slik at ulikhet mellom små og store aktører forsterkes. På grunn av det store presset på å vise til økonomiske vekst, blir beskyttelse av natur og mennesker nedprioritert. Hva vi måler styrer også hva vi gjør.
BNP SOM MÅLEINSTRUMENT HAR FIRE HOVEDPROBLEMER:
HVORDAN DETTE HENGER SAMMEN MED SPIRES POLITIKK:
Spire mener at avhengigheten av økonomisk vekst favoriserer utnyttelsen av våre naturressurser, fremfor en tilnærming som fokuserer på bærekraftig forvaltning og bevarelse. Planetens og menneskers velferd blir nedprioritert til fordel for økonomisk vekst, fordi økonomisk vekst har blitt et mål i seg selv. Overutnyttelse av miljø og menneskelige ressurser kan ikke bli regnet som noe positivt i det nasjonale regnskapet. At økt forbruk fører til økning i økonomisk vekst uavhengig av hvor det kommer fra, forsterker et ikke-bærekraftig forbrukssamfunn. Et forbrukssamfunn som delvis subsidieres av dårlige lønninger og arbeidsforhold i andre land. BNP som måleinstrument bygger opp under denne problematikken.
LØSNINGER:
Vi trenger et mål som fokuserer på hvor godt vi takler både menneskelige og miljømessige utfordringer. Vi trenger et økonomisk system som gir velferd og bærekraft uavhengig om det vokser eller ikke. BNP kan derfor ikke anses som synonymt med økonomisk fremgang eller menneskelig velvære. Vi må se på en rekke ulike indikatorer for å fastslå vellykketheten av økonomien vår.
Flere land (Island, Finland, New Zealand og Skottland) er allerede i gang med å bytte ut BNP som hovedindikator for nasjonens velvære, til fordel for en blanding av økonomiske, sosiale og miljømessige indikatorer.
SPIRE MENER AT:
HVORFOR DET ER PROBLEMATISK Å BRUKE BNP SOM MÅLEINSTRUMENT FOR EN NASJONS VELVÆRE ELLER ØKONOMISK FREMGANG:
Vellykketheten i norsk økonomi måles i dag gjennom vekst av brutto nasjonalprodukt (BNP), noe som påvirker og styrer hva slags politikk som blir ført og prioritert. BNP kan være en effektiv målenhet for produktivitet, men vi må også være tydelige på hvilke begrensninger det har. BNP måler kun produksjon, ikke hvorvidt behov er dekket, eller som i vårt tilfelle: “overdekket”. Økonomien og politikken styres med andre ord av et mål som premierer forbruk og utnyttelse av naturressurser, fremfor bærekraft og velferd. Fokuset på økonomisk vekst promoterer også konkurranse mellom hverandre fremfor samarbeid for en bedre verden. De som vinner konkurransen sitter igjen med mer makt og innflytelse, slik at ulikhet mellom små og store aktører forsterkes. På grunn av det store presset på å vise til økonomiske vekst, blir beskyttelse av natur og mennesker nedprioritert. Hva vi måler styrer også hva vi gjør.
BNP SOM MÅLEINSTRUMENT HAR FIRE HOVEDPROBLEMER:
- Den måler ikke fordelingen av økonomisk vekst, og fanger dermed ikke opp økonomiske ulikheter eller forskjeller.
a. Dette betyr at fattigdom og forskjeller kan øke til tross for økonomisk vekst. Det er bevist at ulikheter og fattigdom er faktorer som er svært negative for nasjonaløkonomien. I dag bor majoriteten av verdens fattige i mellominntektsland, noe som ikke blir tilstrekkelig adressert med BNP som hovedmål. - Positive aspekter (for økonomien/velferden) blir utelatt.
a. F.eks. frivillig arbeid, investeringer i mental helsehjelp, forsørging av egne barn, bevaring av naturressurser osv. - Negative aspekter (for økonomien/velferden) blir inkludert.
a. Blant annet “katastrofeutgifter” som indikerer svikt. Eksempelvis utgifter til oljesøl, ekstra politi eller militære pga konflikter/opprør, utgifter til naturkatastrofer, overutnyttelse av naturressurser osv. - Måler “kapitalstrømmen” i stedet for det lageret som allerede finnes.
a. BNP måler kun flyten av varer og tjenester, og regner ikke med verdiskapning/verdier som vi allerede har. Utelater naturlig kapital, (verdien av) nasjonalt økosystem, allerede utbygget infrastruktur og human kapital.
HVORDAN DETTE HENGER SAMMEN MED SPIRES POLITIKK:
Spire mener at avhengigheten av økonomisk vekst favoriserer utnyttelsen av våre naturressurser, fremfor en tilnærming som fokuserer på bærekraftig forvaltning og bevarelse. Planetens og menneskers velferd blir nedprioritert til fordel for økonomisk vekst, fordi økonomisk vekst har blitt et mål i seg selv. Overutnyttelse av miljø og menneskelige ressurser kan ikke bli regnet som noe positivt i det nasjonale regnskapet. At økt forbruk fører til økning i økonomisk vekst uavhengig av hvor det kommer fra, forsterker et ikke-bærekraftig forbrukssamfunn. Et forbrukssamfunn som delvis subsidieres av dårlige lønninger og arbeidsforhold i andre land. BNP som måleinstrument bygger opp under denne problematikken.
LØSNINGER:
Vi trenger et mål som fokuserer på hvor godt vi takler både menneskelige og miljømessige utfordringer. Vi trenger et økonomisk system som gir velferd og bærekraft uavhengig om det vokser eller ikke. BNP kan derfor ikke anses som synonymt med økonomisk fremgang eller menneskelig velvære. Vi må se på en rekke ulike indikatorer for å fastslå vellykketheten av økonomien vår.
Flere land (Island, Finland, New Zealand og Skottland) er allerede i gang med å bytte ut BNP som hovedindikator for nasjonens velvære, til fordel for en blanding av økonomiske, sosiale og miljømessige indikatorer.
SPIRE MENER AT:
- Regjeringen må anerkjenne at målet om vekst BNP ikke er bærekraftig eller et holdbart måleinstrument for velstand og utvikling, og må vedta at økonomisk vekst ikke kan være et mål i seg selv.
- Norge bør bruke pre-eksisterende indekser og skape en ny samling av relevante indikatorer for å måle vår velstand og utvikling.
- Norge må slutte seg til Wellbeing Economy Alliance, en samarbeidsallianse som søker å endre det økonomiske systemet til et som leverer menneskelig og miljømessig velstand.
