​​​​Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2021, og oppdatert i 2025. 

Spire er ikke imot genmodifisering og -redigering av matplanter på et prinsipielt grunnlag, men mener det er viktig med en føre var-holdning til GMO i mat og fôr fordi det har blitt gjort lite uavhengig forskning som kan vise til at denne teknologien bidrar til en bærekraftig utvikling. Dette gjelder også såkalte “New Genomic Teqniques” (NGT) som for eksempel Crispr. 

Et grunnleggende problem er at mange av dagens GMO-er lages for det kommersielle markedet og er tilpasset en industriell landbruksmodell som i seg selv ikke er bærekraftig. Et slikt landbruk er basert på kjemikalier, fossilt brensel og kapitalintensive investeringer og er med på å ødelegge jordsmonn og biologisk mangfold verden over. I tillegg knyttes ofte GMO-teknologien til den bredere problematikken rundt patentering og eierskap av frø, som fører konsentrasjon av både makt og innsatsfaktorer i landbruket hos store selskaper og vekk fra bøndene.

Vi vet enda ikke hvilke egenskaper som vil bli viktig i matplantene våre i framtida, og er derfor nødt til å bevare det biologiske mangfoldet i størst mulig grad. I tillegg er det fare for at gener fra genmodifiserte planter kan spre seg til andre dyrka eller ville planter. Dette kalles genforurensning og vi kjenner ikke til alle konsekvenser av dette eller omfanget av disse. Det er heller ikke gjort tilstrekkelig forskning på hvordan genmodifiserte, giftproduserende planter påvirker ikke-målorganismer.

Det hevdes at GMO kan være med på å utrydde sulten i verden. Dette stiller seg
Spire skeptisk til, særlig av tre grunner. For det første er matsikkerhet ikke først og
fremst et spørsmål om volum, men om fordeling, fattigdomsbekjempelse, og rettferdig og bærekraftig ressursbruk. For det andre er mesteparten av verdens sultende selv matprodusenter. Disse er småskala landbrukere som produserer langt mindre enn hva de ville gjort med riktig tilgang til innsatsfaktorer, markeder og sosiale beskyttelsesnett. For dem vil ikke GMO bidra til økte avlinger. For det tredje er det stor usikkerhet knyttet til hvorvidt GMO egentlig bidrar til produksjonsøkning sammenliknet med andre, mer bærekraftige metoder.

GENTEKNOLOGILOVEN
Genteknologiloven definerer genmodifiserte og genredigerte organismer som mikroorganismer, planter og dyr som har fått sitt DNA endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lovgivning ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderingskriterier i tillegg til vurderinger av helse- og miljøeffekter når man bestemmer seg for å importere en genmodifisert organisme eller ikke. Dette ønsker vi å videreføre.

SPIRE KJEMPER FOR AT:

• Norge opprettholder og forbedrer en restriktiv politikk som krever at GMO skal være etisk forsvarlig, ikke skade miljø eller helse, samt kun skal anvendes for betydelig samfunnsnyttige formål. Dette skal også omhandle produksjonslandet.
  
• Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling ved vurdering av import og produksjon av GMO i Norge.
  
• Norges genteknologilov skal også gjelde i utenrikspolitikken slik at blant annet Statens pensjonsfond utland (SPU) trekker seg ut av aktører som benytter genteknologi i landbruket.
  
• Bøndenes rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge frø både nå og i framtiden skal sikres både i Norge og internasjonalt.
  
• En midlertidig stopp eller utsettelse for bruk av gendrivere og frøpatenter.
  
• Åpenhet fra produsenter om bruken av genmodifiserte og genredigerte organismer i alle ledd av produksjonskjeden. Produkter skal kunne spores tilbake til opprinnelse. 
  
• GMO-varer skal merkes tydelig for forbrukere slik at det er enkelt å velge bort varer med GMO. 
  

CCS kan ikke redde oss ut av klimakrisa​​Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2025.
Industriell karbonfangst og-lagring (CCS) er et blindspor i klimapolitikken og brukes som et forsvar for å forlenge oljealderen. Forestillinga om at CCS gjør oljeindustrien “grønn”, skyver den nødvendige omstillinga vekk fra fossil energi lengre fram i tid. Spire mener det er knytta for stor teknologisk optimisme til CCS og at de store teknologiske utfordringene undervurderes. 
CCS utgjør derfor en risiko for klima ved at vi utsetter reell klimahandling og kaster bort dyrebar tid. I tillegg er det knytta stor usikkerhet til hvilken risiko CCS utsetter natur og mennesker for. 

NATURLIG CCS 
Karbonfangst og -lagring skjer allerede naturlig. Gjennom fotosyntesen blir CO₂ tatt opp fra lufta og lagra i naturen i for eksempel skog, jord, eller myr. Spire ønsker å øke graden av naturlig karbonlagring. Dette kan gjøres gjennom sterkt, sammenhengende og representativt vern og restaurering av gammel- og naturskog, våtmarksområder og andre viktige naturtyper, og bedring av jordhelse.

INDUSTRIELL CCS
Industriell CCS innebærer å fange, transportere og lagre CO₂ fra for eksempel kraftproduksjon eller industriprosesser, der hensikten er å begrense utslipp av CO₂ til atmosfæren. 
I FNs klimapanel (IPCC) sine beregninger for ulike scenarioer for utfall av klimakrisa er storskala industriell CCS tatt med i projeksjonene. Spire anerkjenner at industriell CCS kan være et tiltak for å kutte i CO2-utslipp fra industri der det nærmest er umulig å oppnå netto null-utslipp på andre måter, som i stål- og sementindustri og avfallshåndtering. Det er likevel grunn til å tro at projeksjonene der CCS er tatt med som en del av løsninga for å nå klimamålene er for optimistiske. Norges satsning på blått hydrogen er et eksempel på dette. Blått hydrogen er produsert med CCS, og fremmes ofte som en  av hovedløsningene i flere sektorer for å “kutte” utslipp. Siden det er produsert fra fossil brensel har olje- og gassselskaper mye å tjene på denne satsingen. Blått hydrogen er en distraksjon, og er ikke en reell løsning ut av klimakrisa. Selv om det har blitt investert store summer i CCS de siste åra, har ikke teknologien nådd de fangstratene man hadde forventa. Det er derfor Spires politikk å kutte i vårt forbruk av disse materialene framfor å satse på CCS. 

RISIKO MED CCS
Å lagre CO2 i havbunnen er risikofylt og det er på langt nær nok forskning på om dette er trygt for mennesker og natur. En rapport fra Center for International Environmental Law (CIEL) peker på potensielle konsekvenser som forurensing av grunnvann og jordskjelv. Småskala-prosjekter har vist at uante teknologiske utfordringer dukker opp, noe som setter det marine miljøet i fare. Det er naivt å tro at storskala lagring av CO2 under havbunnen vil fungere og være risikofritt allerede om få år.

CCS kan ikke redde oss ut av klimakrisa. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi avvikle oljeindustrien, ikke lene oss på en teknologi som i realiteten bare pynter på utslippstallene.

SPIRE KREVER: 

• Det skal ikke bygges ut CCS på olje- og gassanlegg
  
• Norge må styrke og forbedre tiltak for naturlig karbonfangst og-lagring, for eksempel i skog, myr og jord. 
  
• CCS utgjør en stor risiko for økosystemene i havet og dette underspilles av industrielle aktører i oljenæringa og av politikerne
  
• Norge må stanse lobbyvirksomheten og planene om eksport av blått hydrogen til Europa. ​