Portrettintervju med Karuna Karki

Karuna Karki er en nepalsk aktivist med et brennende engasjement for miljøet og bevaring av skog. Hun fortalte oss om sine drømmer for framtida, miljøutfordringer i Nepal og sivilsamfunnets rolle.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Karuna Karki, og bor i Pokhara der jeg studerer skogbruk ved Institute of Forestry på det tredje året. Jeg har vokst opp i det rurale Tanahun-distriktet sammen med foreldre og to yngre søsken. Foreldrene mine er bønder, og de har høner, geiter, to bøfler og en kanin. Jeg besøker dem ofte – omtrent en gang i uken.

Hvorfor er du aktiv i UNC?
Planteskoler (en hage der det dyrkes planter som senere blir plantet ut i skogen, red.anm.) er en viktig del av skogbruket, og UNC driver en planteskole  som jeg ønsket å bidra til. Gjennom UNC har jeg også vært involvert i å kutte ned busker og kratt på universitetsområdet, bidratt til å innføre et rituale der medlemmer av UNC og mange andre interesserte planter trær på bursdagene sine. Jeg har vært med i UNC i tre år, og er nå organisasjonens kasserer.

Hva er ditt beste minne fra UNC?
Et av mine beste minner fra UNC er fra markeringen av verdens miljødag i 2013. Da arrangerte UNC et gateteater der jeg spilte rollen som lege. Et annet godt minne er fra da jeg var ganske ny i UNC og var med på å kutte ned buskene og krattet fra en del av universitetsområdet. Jeg rispet meg opp på hånden den gangen, og jeg kan den dag i dag se merkene etter det.

Hva har du lært ved å være med i UNC?
Jeg har blitt flinkere til å presentere og å snakke foran et publikum. Jeg følger meg tryggere når jeg gjør det. Jeg har fått mer selvtillit, og har fått erfaring fra å være konferansier.

Hvorfor valgte du å studere skogbruk?
Først tenkte jeg at jeg skulle bli sykepleier, slik som veldig mange andre jenter i Nepal. Det var imidlertid miljøfagene jeg likte best da jeg gikk på skolen, også var jeg ikke så glad i matematikk. Både min mor og noen andre jeg kjente anbefalte skogbruk, så jeg ble inspirert til å studere det. Etter at jeg hadde gjennomført mitt andre studieår mottok jeg en pris fordi jeg hadde oppnådd de beste karakterene av alle skogbruksstudentene i Nepal.

Hvilke drømmer har du for fremtiden?
Jeg ønsker å jobbe med noe som har med bevaring av skog å gjøre, og aller helst ønsker jeg å bli entreprenør og iverksette mitt eget initiativ. Jeg blir ferdig med bachelorgraden min neste år, og da ønsker jeg å begynne på master i utlandet – helst et sted i Europa. Der ønsker jeg å skaffe meg kunnskap og erfaring som jeg senere vil få god nytte av i Nepal.

Kan du fortelle om en av dine rollemodeller?
Min mor! Hun har ingen utdanning, men hun innehar 18 ulike verv. Hun er involvert i det meste; skolekomite, drikkevannskomite, utviklingskomite, konfliktløsningskomite, samt kampanjer i forkant av politiske valg. Alle disse vervene gjør hun på frivillig basis. Hun kunne ikke lese og skrive da jeg ble født, men da jeg begynte på skolen benyttet hun sjansen til å lære seg dette ved å lese mine skolebøker.

Hva anser du som de største miljøutfordringene Nepal står ovenfor?
Avskoging og flommer – særlig i Terai-distriktet, i tillegg til klimaendringer. Regntiden kommer til andre tider enn tidligere. Bønder har måttet tilpasse seg klimaendringene, noe de har gjort ved å endre tidspunktene for såing og innhøsting, og å endre hvilke typer produkter de skal dyrke. Avskoging fører ofte til jordras, noe UNC har vært involvert i å spre oppmerksomhet om.

Jeg tror internasjonal handel av karbonutslippskvoter er en god mulighet for Nepal. Gjennom en slik type handel ville et annet land betale Nepal for at skogen i Nepal ikke skal hogges ned. Slik handel tillater det andre landet kan hogge mer skog, samtidig som det holder seg innenfor sin kvote for karbonutslipp. Hvis dette blir gjort på riktig vis fra Nepal sin side ville dette kunne bidra til å beskytte Nepal fra avskoging, samtidig som at det kunne være en inntektskilde for staten.

Hvilke grupper er det som er mest aktive i sivilsamfunnet i Nepal?
Som regel er det flest gutter involvert. Tidligere var det slik at sivilsamfunnet nesten utelukkende besto av folk fra de høyere kastene. I dag er sivilsamfunnet mer inkluderende, slik at mennesker fra alle slags kaster har mulighet til å engasjere seg. I nesten alle sektorer i Nepal er det nå innført et kvoteringssystem, med kvoter for kvinner, urfolk og personer fra de laveste kastene.

I det siste har antall ungdomsorganisasjoner økt. Blant ungdom har det blitt en trend å være aktiv i organisasjonslivet. Mange unge ser organisasjonserfaring som en fin måte å skaffe seg erfaring på ved siden av studiene.

Hva mener du motiverer aktivisme blant ungdom i Nepal?
Det at det har skjedd endringer i Nepal i løpet av den senere tiden. I dag er det mye mer aktivitet innenfor forskning og utvikling enn tidligere. Dette tror jeg inspirerer ungdom – nå forstår de at endringer er mulig. Jeg tror også at media spiller en viktig rolle. Det samme gjør ungdom som har tilbrakt tid utenlands, og som kommer tilbake til Nepal med nye ideer og inspirasjon.

Har ungdomsorganisasjoner som UNC mulighet til å oppsøke politikere og få tilgang til beslutningsprosesser? Hvordan? Føler du at ungdom har mulighet til å påvirke utviklingspolitikken i Nepal?
Ungdomsorganisasjonene har mulighet til å produsere skriftlig materiale som de kan overrekke politikerne. Politikerne, og særlig de yngre av dem, er ofte interessert i å lytte til ungdommen. Nå som det er valgt en ny grunnlovsforsamling tror jeg det kommer til å bli økte muligheter for at ungdom kan påvirke i enda større grad.

Hva vil du si til ungdom i Norge?
Vi må stå sammen for å beskytte planeten vi bor på – vi har kun én av dem.
Vi har en plikt til å beskytte planeten vi bor på.


Skrevet av Anbjørg Tovsrud