Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2022.
I dag er det hovedsakelig private selskaper og store internasjonale bedrifter som har makten over matsystemet. Det er et stort fokus på profitt, intensivering og industrialisering. Det er en kapitalisering og privatisering av ressurser i verden som truer matsikkerheten, miljø og klima. Agroøkologi er en reaksjon på denne privatiseringa og industrialiseringa.
Agroøkologi er en langsiktig og helhetlig tilnærming til hvordan
mat skal produseres og fordeles. Det baserer seg på prinsippene av økologi, matsikkerhet, ernæringssikkerhet, matrettferdighet og matsuverenitet. Det er et ønske om å bruke og gjenvinne naturressurser istedenfor eksterne innsatsmidler. I et agroøkologisk landbrukssystem er det lokale agrariske samfunn og gårdbrukere som skal ha råderett over frø, jord og vannressursene.
Agroøkologi oppfordrer til lokal og nasjonal matproduksjon som er produsert av småskala produsenter og familielandbruk. Privatisering og teknologioptimisme fører til avhengighet av dyre innsatsmidler. Teknologiutvikling i landbruket må ha bonden og ressursgrunnlaget i sentrum og ikke privatselskaper sitt ønske om å tjene seg rike. Det burde basere seg på teknikker som er utviklet av bønder eller for bønder, og inkluderer tradisjonell kunnskap.
Fremtidens matproduksjon må i langt større grad basere seg på de rammevilkår som naturen setter. Den agroøkologiske tilnærmingen baserer seg på bonden og lokalsamfunnet sin deltakelse og spiller på lag med naturen for å oppnå matsikkerhet og ernæringssikkerhet, og bidrar til sunn matjord og vannkonservasjon. Det øker bønder sin inntekt og motstandsdyktighet i møte med klimaendringene samtidig som det forbedrer biodiversitet og avlingsmangfold. Agroøkologi betyr også et solidarisk matsystem. I Norge betyr dette at vi må ha en landbrukspolitikk som jobber for å oppnå bedre matvareberedskap, matsuverenitet og en større selvforsyningsgrad på norske ressurser.
Vi trenger en radikal omlegging av matsystemet vårt. Dette krever å se sammenhengen mellom dagens økonomiske system, maktubalansen i systemet og klima- og naturkrisa. Her står agroøkologi sentralt. Agroøkologi handler om å se sammenhengen i hele matsystemet for å finne helhetlige løsninger. Vi er nødt til å sørge for at alle mennesker opplever matsikkerhet, samtidig som vi holder all vår økonomiske aktivitet innenfor jordas tålegrense. Dette oppnår vi ikke gjennom dagens industrielle, intensive landbruksmodell eller innenfor markedskapitalismens rammer. For at dette skal oppnås trenges en agroøkologisk tilnærming.
Spire mener:
I dag er det hovedsakelig private selskaper og store internasjonale bedrifter som har makten over matsystemet. Det er et stort fokus på profitt, intensivering og industrialisering. Det er en kapitalisering og privatisering av ressurser i verden som truer matsikkerheten, miljø og klima. Agroøkologi er en reaksjon på denne privatiseringa og industrialiseringa.
Agroøkologi er en langsiktig og helhetlig tilnærming til hvordan
mat skal produseres og fordeles. Det baserer seg på prinsippene av økologi, matsikkerhet, ernæringssikkerhet, matrettferdighet og matsuverenitet. Det er et ønske om å bruke og gjenvinne naturressurser istedenfor eksterne innsatsmidler. I et agroøkologisk landbrukssystem er det lokale agrariske samfunn og gårdbrukere som skal ha råderett over frø, jord og vannressursene.
Agroøkologi oppfordrer til lokal og nasjonal matproduksjon som er produsert av småskala produsenter og familielandbruk. Privatisering og teknologioptimisme fører til avhengighet av dyre innsatsmidler. Teknologiutvikling i landbruket må ha bonden og ressursgrunnlaget i sentrum og ikke privatselskaper sitt ønske om å tjene seg rike. Det burde basere seg på teknikker som er utviklet av bønder eller for bønder, og inkluderer tradisjonell kunnskap.
Fremtidens matproduksjon må i langt større grad basere seg på de rammevilkår som naturen setter. Den agroøkologiske tilnærmingen baserer seg på bonden og lokalsamfunnet sin deltakelse og spiller på lag med naturen for å oppnå matsikkerhet og ernæringssikkerhet, og bidrar til sunn matjord og vannkonservasjon. Det øker bønder sin inntekt og motstandsdyktighet i møte med klimaendringene samtidig som det forbedrer biodiversitet og avlingsmangfold. Agroøkologi betyr også et solidarisk matsystem. I Norge betyr dette at vi må ha en landbrukspolitikk som jobber for å oppnå bedre matvareberedskap, matsuverenitet og en større selvforsyningsgrad på norske ressurser.
Vi trenger en radikal omlegging av matsystemet vårt. Dette krever å se sammenhengen mellom dagens økonomiske system, maktubalansen i systemet og klima- og naturkrisa. Her står agroøkologi sentralt. Agroøkologi handler om å se sammenhengen i hele matsystemet for å finne helhetlige løsninger. Vi er nødt til å sørge for at alle mennesker opplever matsikkerhet, samtidig som vi holder all vår økonomiske aktivitet innenfor jordas tålegrense. Dette oppnår vi ikke gjennom dagens industrielle, intensive landbruksmodell eller innenfor markedskapitalismens rammer. For at dette skal oppnås trenges en agroøkologisk tilnærming.
Spire mener:
- All matproduksjon skal baseres på agroøkologiske prinsipper. Norsk matproduksjon skal bidra positivt til mennesker, natur og miljø. Dette må reflekteres i lovverk, handelsavtaler og tilskuddsordninger.
- At vi må bevege oss vekk fra profitt- og vekstfokuset som befinner seg i matsystemet ved at makten tas bort fra storbedrifter og gis til småskala produsenter.
- Agroøkologi står sentralt i å utrydde sult som verken går på bekostning av naturen eller menneskerettigheter.
- Kjønns- og likestillingsperspektivet står sentralt i arbeidet med matsuverenitet og matsikkerhet, både nasjonalt og internasjonalt.
- Norge må anerkjenne at agroøkologi er en av løsningene på sult og fattigdom i verden.
- Arbeidet for alternative matsystemer må inngå i utformingen av et alternativt økonomisk system hvor mennesker og miljø står sentralt i regnestykket.
