Vedtatt av Spires Årsmøte 27. april 2025.

Arbeidsprogrammet kan lastes ned som PDF her.

---

​Arbeidsprogrammet er politiske krav og tiltak Spire skal arbeide for å implementere for å nå våre strategiske mål for 2025-2030, og skape en bærekraftig og rettferdig verden. Arbeidsprogrammet gjelder til 2030, men vil bli revidert på Spires Årsmøtet i 2028.
 
Innhold 
​
1. En rettferdig og bærekraftig økonomi
1.1 Tiltak for vekstfri utvikling i Norge
1.2 Øke kunnskapen om alternative økonomiske modeller
1.3 Tiltak for en reell sirkulær økonomi
1.4 Stopp grønnvasking
1.5 En økonomi innenfor smultringen

2. Klimarettferdighet
2.1 Norge må ta ansvar for sine historiske utslipp
2.2 Stopp klimakolonialisme
2.3 Klimapolitikken må redusere sosiale forskjeller
2.4 Rettferdig bruk av energiressurser
2.5 Omstilling bort fra olje og gass
2.6 Ingen falske klimaløsninger

3. Stans naturkrisa
3.1 Sterkt vern av natur
3.2 God arealforvaltning
3.3 Solidarisk naturpolitikk
3.4 Forby uetisk og miljøskadelig gruvedrift

4. Et rettferdig og bærekraftig matsystem
4.1 Stans maktkonsentrasjon i matsystemet
4.2 Vri fokuset fra volum til god bruk av areal
4.3 Ta havet tilbake
4.4 Levende matjord
4.5 Gode arbeidsforhold for bonden

5. Demokratisk og rettferdig handelspolitikk
5.1 Handelspolitikken må være demokratisk
5.2 Matsuverenitet som handelspolitisk prinsipp
5.3 Oljefondet må investere etisk
5.4 Stans kapitalflukt

​​6. Rettferdig by- og distriktutvikling
6.1 Folk må få reell medvirkning
6.2 Rettferdige byer og distrikt
6.3 Bolig er en menneskerettighet, ikke en vare

7. En solidarisk utviklingspolitikk
7.1 Bistanden må dekoloniseres
7.2 Samstemt politikk for utvikling
7.3 Utviklingspolitikk må fokusere på marginaliserte grupper
7.4 Rettferdig finansiering
7.5 Støtte til småskala landbruk
7.6 Urban bistand

1. En rettferdig og bærekraftig økonomi
Dagens nyliberalistiske system fremmer rovdrift på knappe ressurser, utnytter folk og natur, reproduserer ulikhet og skaper store miljødødeleggelser. Vi trenger et nytt, rettferdig økonomisk system som setter mennesker og miljø i sentrum. Det finnes flere alternativer som utfordrer dagens økonomi, bl.a. feministisk økonomi, økologisk økonomi, smultringøkonomi eller vekstfri utvikling. Målet om en ny, rettferdig og bærekraftig økonomi er gjennomgående i all politikken til Spire.  

1.1 Tiltak for vekstfri utvikling i Norge
Vekstfri utvikling, eller degrowth, utfordrer dagens vekstbaserte kapitalistiske system og fremmer sosial og økologisk rettferdighet globalt. Vekstfri utvikling setter mennesker og miljø i sentrum, og innebærer reduksjon i material- og energibruk i det globale nord, radikal omfordeling og fremmer verdier som solidaritet og demokrati framfor profitt. Vekstfri utvikling er ikke én løsning alene, men en bevegelse med flere tiltak som må bli til underveis.      

Spire krever: 

• At lands velstand måles i menneskelig tilfredshet og velferd, samt naturens tilstand, ikke etter økonomisk vekst eller BNP. Dette må reflekteres i prioriteringene i statsbudsjettet.  
• 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon for å sikre bedre velferd og fritid for mennesker, i tillegg til å minske forbruk og miljøødeleggelse. En slik innføring må skje gradvis og være fundamentert i både tarifforhandlinger og lovverket. 
• For å forhindre økt sosial ulikhet i Norge må lønnsforhandlinger prioritere lønnsvekst til lavtlønnede yrkesgrupper. 
• Politiske virkemidler for radikal redistribuering av inntekt, formue og kapital gjennom økt skatt på store formuer, luksusforbruk og aktiviteter med høye miljømessige konsekvenser, og stanse kapitalflukt.  

1.2 Øke kunnskapen om alternative økonomiske modeller
Det er et stort behov for å omdefinere målet med økonomien og utfordre dominansen til økonomifagets mekaniske forståelse av samfunnet og tro på markedets effektivitet. Konvensjonelle økonomiske modeller legger til grunn at mennesket er styrt av økonomisk egeninteresse og fremmer også et unaturlig skille mellom økonomien og naturen. Det er behov for en ny økonomisk fortelling som ser mennesker og natur i sammenheng, er innenfor økologiske tålegrenser og reflekterer menneskets relasjonelle natur. 

Spire krever:

• En reform av økonomifaget i alle ledd av utdanningssystemet som fremhever mangfoldet av økonomiske alternativer, og ikke begrenser seg til nyliberale perspektiver.
• Økt kunnskap om hvordan man kan tilpasse alternative økonomiske modeller og erfaringer til lokale norske forhold for å sikre treffsikre tiltak og kunnskap om konsekvenser av ulike politiske tiltak.

1.3 Tiltak for en reell sirkulær økonomi
Som et ledd for en mer bærekraftig og rettferdig økonomi, må vi drastisk redusere bruken av materielle ressurser og energi. Norge har noe av verdens høyeste ressursbruk, klimagassutslipp og konsum. En reell sirkulær økonomi er nødt til å primært forebygge og redusere forbruk, heller enn dagens fokus på vekst, eller “grønn vekst”, og økt verdiskapning gjennom økt resirkulering og gjenvinning. Slike narrativer kan stå i veien for en reell sirkulær økonomi og opprettholde dagens lineære økonomi, forkledd som sirkulær økonomi.  
 
Spire krever:

• Produkter med planlagt kort levetid i produktdesign må forbys.
• Insentivsystemet som gjør miljøskadelig vare-og tjenesteproduksjon lønnsomt må endres, og selskaper må holdes ansvarlige for å unngå overproduksjon. 
• Regjeringen og kommunene må legge til rette for delingsøkonomi i hele landet som er sosialt utjevnende og hindrer overforbruk.

1.4 Stopp grønnvasking
Begreper som “bærekraftig utvikling” eller “sirkulær økonomi" misbrukes ofte for å forene fortsatt økonomisk vekst med miljøvern, istedenfor å gjennomføre helhetlige, rettferdige  systemendringer. Det er en stor utfordring at slike begreper ofte brukes av ulike aktører, uten å definere hva det innebærer, og opererer som en grønn hvilepute som hindrer reelle tiltak.  
 
Spire krever:

• En standard for hva som kan omtales som bærekraftig eller miljøvennlig.
• Statlige organer må legge press på hvordan nasjonale og multinasjonale selskaper opererer ved å innføre reguleringer som begrenser skade på mennesker, dyr, miljø og klima. 
  
  

 1.5 En økonomi innenfor smultringen
Smultringøkonomien er en økonomisk modell som definerer målet til økonomien som å leve i en gyllen middelvei der alle menneskers behov er møtt uten at vi overgår jordas begrensninger. Smultringmodellen er også et verktøy for å forstå samspillet mellom ulike sosiale og økologiske systemer, og definere trygge, rettferdige rom for mennesker og miljø. Smultringøkonomi kritiserer vektsparadigmet, og fremmer en helhetlig samfunnsutvikling innenfor naturens tålegrense. 

Spire krever:

• At norske kommuner tar i bruk smultringøkonomi som rammeverk for samfunnsplanlegging, inspirert av byer som Amsterdam og Portland.
• Mer forskning på hvordan smultringmodellen kan ivareta mennesker, natur og miljø i Norge.
• Mer forskning på hvordan modellen kan avdekke avvik og gi løsninger for en byplanlegging innenfor smultringen.
•  Økt samarbeid mellom offentlige aktører, sivilsamfunn og akademia i å implementere modellen.

2. Klimarettferdighet
Klimakrisen er grunnleggende urettferdig. De rike landene og de store internasjonale selskapene i det globale nord har hovedansvaret for utslippene, men det er verdens fattigste og mest sårbare som rammes hardest. Samtidig ser vi at byrdene ved klimatiltak fordeles skjevt: De rikeste unngår ansvaret, mens kostnadene veltes over på andre. Dette er uakseptabelt og krever handling.

2.1 Norge må ta ansvar for sine historiske utslipp
Som en rik oljenasjon med høyt forbruk har Norge bidratt uforholdsmessig mye til klimaendringene. Vi må ta et større ansvar gjennom kraftige utslippskutt, rettferdig finansiering globalt. Vi må ta vårt historiske ansvar på en rettferdig måte, og ikke skyve kostnaden for omstillingen over på sårbare og marginaliserte grupper. 

Spire krever:

• Minst 80% nasjonale utslippskutt innen 2035 sammenlignet med 1990-nivået, uten bruk av kvoter og fleksible mekanismer. 
• At regjeringen fremmer en årlig klimastatus- og plan som behandles i Stortinget, i likhet med de andre budsjettproposisjonene. Planen må vise tydelig hvordan og når klimamål og omstillingsmål skal nås, basert på sektorvise utslippskutt og inkludert eksporterte utslipp. 
• En rettferdig byrdefordeling av klimatiltak og konsekvensene av tiltak, der sårbare grupper ikke bærer kostnadene ved omstillingen.

2.2 Stopp klimakolonialisme
Klimatiltak må ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. I dag skjer det motsatte: Rettighetshavere og sårbare grupper mister ressurser og landområder uten reell medvirkning. Dette skjer både i Norge, hvor samiske områder beslaglegges for det grønne skiftet, og internasjonalt, hvor norske klimaprosjekter kan frata lokalsamfunn livsgrunnlaget sitt. 

Spire krever:

• Norge skal implementere og etterleve Fritt og forhåndsinformert samtykke (FPIC) og erklæringen om urfolks rettigheter i norske lover. 
• Strenge retningslinjer og grundigere evalueringer av potensielle brudd på menneskerettigheter ved norske investeringer internasjonalt.
• Gi samiske rettighetshavere «veto» mot utbygging av fornybar energi. 

2.3 Klimapolitikken må redusere sosiale forskjeller
Dagens klimatiltak rammer skjevt. De med lavest inntekt får de største byrdene, mens de med høyest inntekt slipper unna. Den nasjonale klimapolitikken må bygge på sosial rettferdighet og sikre at de grunnleggende strukturene som skaper klimaendringer endres, i stedet for å velte ansvaret over på enkeltpersoner.
 
Spire krever:

• Kartlegging av eksisterende og fremtidige ulikheter før klimatiltak innføres.
• At nasjonale miljøreguleringer ikke rammer urettferdig for distriktene, lavinntektsgrupper, minoriteter og marginaliserte grupper.
• At regjeringen setter høye avgifter på karbonutslipp, slik at de som slipper ut mest, må bidra mest til omstillingen. 
• Implementere flat karbonavgift til fordeling (KAF) til husholdninger og bedrifter som finansieres av skatteinntektene fra CO2-avgiften, som vil virke omfordelende fra dem som slipper ut mest til dem som slipper ut minst. 

2.4 Rettferdig bruk av energiressurser
En bærekraftig energipolitikk krever at vi reduserer energiforbruket i det globale nord og faser ut fossil energi raskt. Energien vi produserer må brukes klokt, og ny fornybar energi må ikke komme på bekostning av urfolks rettigheter, sårbar natur, dyrbar jord eller lokaldemokrati.

Spire krever:

• Ambisiøse tiltak for energieffektivisering i bolig, bygg, industri og transport.
• Oppgradering og effektivisering av eksisterende vannkraftverk.
• Nei til bygging av nye strømkabler til utlandet. 
• Prioritering av energi til permanente løsninger fremfor elektrifisering av sokkelen.
• Forbud mot energisløsende virksomheter som kryptovalutautvinning og unødvendige datasentre. 
• Investeringer i fornybar energi skal erstatte fossile brensler, ikke øke energiforbruket.

2.5 Omstilling bort fra olje og gass
Norge er blant verdens største eksportører av olje og gass. En styrt, rettferdig omstilling bort fra fossil energi er vårt viktigste klimatiltak. Vi må sikre nye, trygge og bærekraftige arbeidsplasser.

Spire krever:

• Stans i tildeling av nye letetillatelser. 
• Regjeringen må utvikle en handlingsplan med mål om full utfasing av olje- og gassindustrien innen 2040. 
• Statlige midler til omskoleringstilbud for petroleumstilknyttede arbeidere. 

2.6 Ingen falske klimaløsninger
Vi må adressere kjernedriverne til klimakrisa. Vi må ta problemet med roten. I dag ser vi at det er mange falske løsninger som vi ikke vet om vil fungere, binder opp ressurser, og som dreier fokuset bort fra klimarettferdige løsninger. Falske løsninger brukt som en unnskyldning og distraherer for reell handling. 

Spire krever:

• Et globalt moratorium på klimafiksing.
• Stans bruken av karbonfangst og -lagring (CCS) som legitimering av videre fossilutvinning. 
• Et forbud mot kjernekraft ettersom omstillingen til nullutslippssamfunnet skal gå hurtigere enn vi klarer å omstille oss til kjernekraft. Det er og et feil narrativ at det er mangel på elektrisk energi i Norge og behovet for kjernekraft er derfor grunnet i vekstmentalitet. 

3. Stans naturkrisa
Naturen raseres bit for bit og millioner av arter står i fare for å bli utryddet. For å stanse tapet av naturmangfold og sikre en levelig klode for alt liv på jorda, haster det å gjennomføre transformative endringer som tar tak i de underliggende drivere av naturtap. Naturkrisa og klimakrisa må løses i sammenheng. 

3.1 Sterkt vern av natur
Det må iverksette omfattende og dyptgripende tiltak for å stanse naturkrisa. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Norge må følge opp målene i naturavtalen hjemme, og bidra til rettferdig vern.  

Spire krever:

• At Norge har en nullvisjon for tap av naturmangfold.
• Minimum 30% nasjonalt og representativt vern av både land- og havarealer innen 2030, og øke til minimum 50% vern innen 2050.
• Sterkere vern og juridiske rettigheter for naturen. 
• Utvide verneplan for vassdrag, slik at flere av vassdragene blir reelle verneområder.  
• En nasjonal verneplan for myr, og tilstrekkelig bevilgning av midler til god oppfølging. 
• En utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for bevaring av naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold.

3.2 God arealforvaltning
Presset på arealene er en av våre største miljøutfordringer. Gjennom bit-for-bit-nedbygging forsvinner norsk natur både i byer og i distriktet. Vi trenger en god  og helhetlig arealforvaltning med naturens egenverdi til grunn. 

Spire krever:

• Lovfeste i naturmangfoldloven mål om at arealforvaltning skal skje med naturen i sentrum.
• Sikre en helhetlig forvaltning, samarbeid og kontroll over arealutvikling.
• Regjeringen må vesentlig øke budsjettposten hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold.
• Sikre at et mangfold av verdier og kunnskaper blir inkludert i ulike beslutningsprosesser, og unngå ytterligere kommodifisering av naturen. 

3.3 Solidarisk naturpolitikk
I dag er det store utfordringer knyttet til gjennomføring av vern globalt. Den dominerende vestlige kunnskapen og nyliberalistiske modeller feiler ofte i møte med naturvern og ressursforvaltning. Naturpolitikk er tett knyttet til kontroll og rettigheter over landområder og ressurser, og det er ofte marginaliserte grupper som mister tilgang på egne ressurser. Norge må først og fremst være solidarisk og gjennomføre vern hjemme, og samtidig sikre at eksterne aktører ikke kaster ut og tjener på lokalbefolkning tap av ressurser.

Spire krever:

• Stanse alle naturvernsprosjekter som viderefører kolonisering og overtakelse av marginaliserte gruppers land og ressurser. 
• At naturbaserte løsninger som har negative konsekvenser unngås. Alle klima- og naturtiltak må sette naturens egenverdi og menneskerettigheter i sentrum.  
• At Norge jobber aktivt for at selskaper som bruker digitale genetiske ressurser (DSI) kompanserer urfolk og lokalsamfunn gjennom å betale sin rettmessige andel til naturavtalsens fordelingsmekanisme for DSI.

3.4 Forby uetisk og miljøskadelig gruvedrift
Dagens gruvedrift er preget av kortsiktig utvinning på bekostning av miljø og lokalsamfunn. Dette fører til brudd på menneskerettigheter, irreversible naturødeleggelser og truede økosystemer. Det må stilles strenge krav til næringen som sikrer langsiktig etisk miljøforvaltning som ikke går på bekostning av menneskerettigheter. 

Spire krever:

• Et forbud mot gruvedrift på havbunnen
• At sjødeponi ikke tillates da det har store konsekvenser for fjordens økosystemer.
• At gruveindustrien pålegges å minimere miljøskader og sørge for at avgangsmateriale fra gruvedriften som ikke kan brukes til mineralutvinning må brukes til andre formål og resterende avfall må tilbakefylles i gruvene.
• Forbud mot alle gruveprosjekter som går på bekostning av urfolksrettigheter. 
• Stans menneskerettighetsbrudd i mineralindustrien globalt

4. Et rettferdig og bærekraftig matsystem
Matproduksjon skal være i tråd med jordas bæreevne, og maten må fordeles rettferdig. Alle mennesker har rett til å ha sin matsikkerhet ivaretatt. For å sikre dette, er masuverinitet avgjørende. Vi må styrke folk, lokalsamfunn og land sin rett til å bestemme egen matpolitikk. Den må være fri for undertrykkelse og ulikhet, og slike tiltak må ikke gå utover den samme retten for andre. Norge må føre en solidarisk matpolitikk, og øke vår sjølforsyning for å unngå å beslaglegge andre lands ressurser.

4.1 Stans maktkonsentrasjon i matsystemet
Det globale matsystemet domineres av industrialisering, liberalisering og sentralisering, som styrker store selskapers makt og bidrar til vedvarende sult. Dette må endres.

Spire krever: 

• Arbeide mot agroselskaper sin voksende makt over matsystemet. 
• Jordbruksforhandlingene må åpnes opp for å demokratisere norsk matproduksjon.
• Oppløsning av dagligvarekjedenes maktkonsentrasjon.
• Et restriktivt GMO-regelverk basert på føre-var-prinsippet. 

4.2 Vri fokuset fra volum til god bruk av areal
Norsk landbrukspolitikk er for ensidig fokusert på effektivisering og volumproduksjon, noe som har ført til lav sjølforsyning, tap av biologisk mangfold og økonomiske utfordringer for bonden. Ved å øke arealbruken og redusere avhengigheten av innsatsfaktorer som kunstgjødsel og kraftfôr, kan vi sikre et mer bærekraftig matsystem. Derfor må vi fjerne effektiviseringskravene til jordbruket og sikre et støttesystem med utgangspunkt i god agronomisk praksis og bærekraftig bruk av areal. 

Spire krever:

• Norge må øke sjølforsyningsgraden til minst 50 % innen 2030, korrigert for import av kraftfôr.
• Avvikling av politiske insentiver for ytterligere strukturrasjonalisering som fører til ulønnsomt store driftsenheter, med leiejord, dårligere jordkvalitet og et sentralisert landbruk.
• Gjøre jordbruket mindre avhengig av innsatsfaktorer som kunstgjødsel, sprøytemidler og kraftfôr.  
• Driftsvansketilskudd for å opprettholde bruk av vanskelig areal og styrke biologisk mangfold. 
• Øke setertilskudd, beitetilskuddene og arealtilskudd for  grovfôrproduksjon på norske ressurser.
• Støtte etablering av flere markedshager og andre småskala grøntproduksjoner, og øke produksjonen av matkorn, grønnsaker, frukt og belgvekster. 

4.3 Ta havet tilbake
Dagens havbruksmodell seg på at beslaglegging av områder i kyst og sjø, og oppdrettselskaper, store trålere, og privateide selskaper høster av fellesskapets ressursrente på bekostning av lokalsamfunnet og miljøet. Fiskerettighetene må tilbake til folket.

Spire krever: 

• Fisk må ilandføres og bearbeides lokalt. Dette vil sikre aktivitet og arbeid langs kysten.
• Fiskekvotene skal tilhøre folket. Fiskerettighetene fra større båter må omfordeles tilbake til den tradisjonelle kystflåten.
• Fisk er ikke et spekulasjonsobjekt. Vi trenger strengere krav til at de som har fiskerettigheter er aktive fiskere, at enkeltpersoner eller rederier ikke kontrollerer mange fartøy og begrense passivt eierskap over fiskeflåten.
• Sikre sjøsamiske rettigheter til deres historiske områder. 
• Ressursene i fjorden og kystnære områder er nasjonale fellesgoder, og oppdrettsnæringa må stilles ansvarlig for og beskattes for de miljømessige konsekvensene av oppdrett.

4.4 Levende matjord
En fruktbar jord er viktig for matproduksjon og klimastabilitet. Den huser mange av jordas økosystem, og er hjem til milliarder av mikroorganismer. Dagens jordbrukspraksis med monokultur, sprøytemidler, tunge landbruksmaskiner og kunstgjødsel utgjør en trussel for jordas fruktbarhet. Slike praksiser fører til erosjon, jordpakking og tap av fruktbarhet. Derfor jobber vi for et regenerativt landbruk med jordkvalitet i fokus.
 
Spire krever:

• Norge skal ha et progressivt jordvern, og en nullvisjon for årlig nedbygd matjord. Den offisielle statistikken for matjord må ta høyde for hva som er reell brukbar eller dyrkbar jord for matproduksjon.
• Økt støtte til tiltak og skoleringsprogram som bygger på agroøkologiske prinsipper i jordbruket som forbedrer jordkvaliteteten og øker karbonlagring i jord som underkulturer, fangvekster, overflatekompostering, vekstskifte og redusert pløying. 
• Tilrettelegge for økologisk jordbruk, og sikre minst 25% areal til økologisk produksjon innen 2032.

4.5 Gode arbeidsforhold for bonden
Matproduksjon må skje i tråd med jordas bæreevne, og maten må fordeles rettferdig. Dette foregår best på en bærekraftig måte der bøndenes ønsker og behov settes i sentrum. Vi må sikre en tilfredsstillende og forutsigbar inntekt for bonden.

Spire krever: 

• Rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for alle i matproduksjonskjeden, inkludert sesongarbeidere.
• Økte avløsertilskudd og en god sykepengeordning som sikrer mulighet til avløser ved sykdom og fødsel.
• Legg til rette for alternative eie- og driftsformer. Opprette ei tilskuddsordning for andelslandbruk, og avsette midler til prøveprosjekter for folk som vil drive gård sammen. 

5. Demokratisk og rettferdig handelspolitikk
Vi mener dagens spilleregler i internasjonal handel er urettferdige og skaper miljøkrise og økt ulikhet. Handel skal være et virkemiddel for utvikling, sysselsetting og velferd, ikke et mål i seg selv.

5.1 Handelspolitikken må være demokratisk
Spire arbeider for å demokratisere internasjonale handelssprosser og stanse sentraliseringen av makt i handelssystemet. Dagens handelspolitikk formes av de som har mest rikdom, makt og økonomisk innflytelse. Handel og utenlandske investeringer kan medføre positiv utvikling i et land, men avhenger av at myndighetene har mulighet til å stille krav slik at investeringene kommer til å komme til gode uten negative konsekvenser for mennesker eller miljø. 
 
Spire krever:

• Åpenhet og demokrati i WTO-forhandlingene.
• Offentlig innsyn i bilaterale og regionale handelsavtaler som forhandles av Norge.
• Uavhengige konsekvensutredninger av handelsavtaler før ratifisering, med demokratisk deltakelse fra sivilsamfunnet på begge sider.
• Norge må være en tydelig forhandler og stemme i det multinasjonale handelssystemet for å ivareta lands ulike behov på grunnlag av økonomisk evne, miljø, matsikkerhet, og rettssystem. 
• Trekke Norge ut av alle avtaler som inneholder investor-stat tvisteløsningsmekanismer (ISDS) og ikke inngå nye avtaler som inneholder ISDS.

5.2 Matsuverenitet som handelspolitisk prinsipp
Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet og risikerer en forverret sultkrise på den ene siden, mens andre lever i overflod. I dagens internasjonale handelssystem har land i det globale nord større mulighet til å beskytte egen matproduksjon gjennom importvern og toll, enn land i det globale sør. Det nåværende matsystemet blir styrt av kapital, agro-selskaper og rike lands interesser, støttet opp av WTO og urettferdige handelsavtaler. Spire mener at folk og land må ha rett til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat før de eksporterer maten, altså matsuverenitet. 

Spire krever:

• Norge må støtte lands mulighet til å fatte eksportrestriksjoner- og forbud, særlig på nødvendige varer som mat.
• Bekjempe dumping av matvarer fra rike land, både i WTO og internasjonale matvareprogram.
• Norge må jobbe for lokale markeder og at ressurser i størst mulig grad bearbeides, prosesseres og foredles lokalt
• Bruke handlingsrommet i tollvernet, samt aktivt støtte land i det globale sør til å gjøre det samme. 
• Norge må kjempe for land i det globale sør sin mulighet til å beskytte eget landbruk og til å utvikle og ta i bruk nasjonale matsikkerhetsstrategier. 
• Sikre bønders rett til å bruke, bytte, selge og ta vare på egne frø nå og i framtiden. Norge må fjerne oppfordringer til ratifisering av UPOV 91 i sine handelsavtaler. 

5.3 Oljefondet må investere etisk
Statens pensjonsfond utland (SPU), også kjent som Oljefondet, er verdens største pensjonsfond. Gjennom oljefondets investeringer har Norge store muligheter til å snu internasjonale finansieringsstrømmer og påvirke tunge internasjonale aktører. Istedenfor investerer Oljefondet i landran og er Europas største investor i fossil energi og okkupasjonen av Palestina.

Spire krever: 

• Mandatet til Oljefondet må endres fra dagens mål om høyest mulig avkastning, til et mål om å sikre gode liv for alle innenfor planetens tålegrenser. 
• Oljefondet må styrke de etiske retningslinjene gjennom et særlig fokus på alvorlig miljøskade, klimagassutslipp og menneskerettigheter. 
• NBIM må følge opp sin egen klimahandlingsplan og bruke alle verktøyene de har for å påvirke selskaper de er investert i. Dette må inkludere å selge seg ned og ut av selskap. 
• Oljefondets investeringer må ikke føre til landran, og må ut av selskaper som bidrar til okkupasjon, slik som Israelsk okkupasjon av Palestina og Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. 
• Oljefondets investeringer må ekskludere selskap som produserer fossil energi.
• Sikre at Norges investeringer i bolig gjennom Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ikke bidrar til direkte eller indirekte utkastelser. 

5.4 Stans kapitalflukt
Kapitalflukt bidrar til å opprettholde kolonialistiske strukturer mellom det globale nord og sør, samt reproduserer makt og rikdom hos internasjonale selskaper.  Urettferdige finansielle strukturer og skatteparadis gjør det mulig for selskaper å flytte overskudd for å omgå sine skatteforpliktelser til samfunnet. Det finansielle hemmeligholdet de tilbyr, skjuler skatteunndragelser og annen kriminalitet. Vi trenger finansiell åpenhet, og rettferdig skattlegging av multinasjonale selskaper.

Spire krever:

• Norge må jobbe aktivt mot skatteparadiser, og at ingen norske selskaper investerer i selskaper som opererer i skatteparadis. Her må alle selskapene stille krav til underleverandørene sine om full åpenhet.
• Norge må stå i front for å sikre en god prosess rundt, og god implementering av FNs skattekonvensjon.
• Norge må implementere et velfungerende land-for-land rapportering som avdekker overskuddsflytting og holder internasjonale selskaper ansvarlige. 

​​6. Rettferdig by- og distriktutvikling
Dagens urbanisering fører til økt maktsentralisering, sosiale og økonomiske ulikheter, svekket demokrati og miljøskader. Spire jobber for en inkluderende utvikling der by og distrikt sees i sammenheng, og krever politikk som sikrer rettferdig og bærekraftig by- og distriktsutvikling.
 
6.1 Folk må få reell medvirkning
Dagens system gir en liten elite uforholdsmessig mye makt. Rettferdig maktfordeling, både lokalt og globalt, er avgjørende for en bærekraftig fremtid. Vi trenger reell medvirkning, spesielt for unge, lavinntektsgrupper, urfolk og minoriteter.

 Spire krever:

• Norske myndigheter, utviklere og planmyndighetene må ta særlig hensyn til marginaliserte grupper og tilrettelegge for inkluderende medvirkningsprosesser.
• Større lokal selvbestemmelse og støtte til lokalsamfunn i møte med internasjonale selskaper.
• En forskrift om medvirkning i arealplanlegging. Her må forståelsen av berørte grupper utvides. 
• At norske myndigheter må lytte til Sametinget. For å kunne løse alle oppgavene og ivareta behovene i det samiske samfunnet, må sametingets politiske og administrative kapasitet styrkes. 
• Demokratiske og inkluderende offentlige rom tilgjengelig for alle innbyggere. 

6.2 Rettferdige byer og distrikt
Byutvikling må dekke grunnleggende behov og sikre gode levekår. Dette innebærer at alle innbyggere sikres bolig, næringsrik mat, lett tilgang til natur, rent vann og gode sanitærforhold, helsetjenester, utdanning, kultur og kollektivtransport. Arbeide for at byene ikke blir et sted kun for rike. Alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, skal kunne bo og oppholde seg i alle deler av byen. Vi ser et økende problem med korttidsleie til turister i Norge. Dette gjelder både i byer og tettsteder, og fører til å presse ut lokalbefolkningen mens leieprisene presses opp. 

Spire krever:

• En sikret rett for tilgang på tjenester for alle mennesker uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn og hvilken kommune eller bydel en bor i. 
• Streng regulering av korttidsleie for å forhindre at lokalsamfunn blir presset ut.
• At alle, uavhengig av hvor man bor, sosioøkonomisk status og funksjonsevne, har lett tilgang til natur i sine nærområder. 
• Prinsippet om tilgjengelighet for folk over biler må legges til grunn i byplaner for å bygge opp mindre lokalsamfunn, og gjør det lettere å legge til rette for reising med kollektiv fremfor bil.

6.3 Bolig er en menneskerettighet, ikke en vare
Bolig er en grunnleggende rettighet, men økende urbanisering og spekulativ boligpolitikk gjør det vanskeligere å få et trygt sted å bo, både i Norge og globalt. Markedsorientert boligpolitikk og boligspekulasjon har bidratt til sterk boligprisvekst verden over, som gjør det vanskeligere å få seg et sted å bo. Ulikheten mellom de som eier og de som leier vokser, og leietakere har svake rettigheter. 
 
Spire krever:

• Langsiktige leiekontrakter, styrket oppsigelsesvern og bedre beskyttelse mot ulovlige leieøkninger.
• Høy skattlegging av sekundærboliger og utleieboliger for å bremse boligspekulasjon.
• Strengere regulering av utleiesektoren og ressurser til ulovlighetsoppfølging.
• Øke kunnskap om og tilrettelegge for ikke-kommersielle boligalternativer innenfor tredje boligsektor både i Norge og globalt. 
• Støtte til sivilsamfunnsaktører som jobber med boligspørsmål i det globale sør. 

7. En solidarisk utviklingspolitikk 
For å endre de skjevhetene som er et resultat av globale fordelingsproblemer, trenger vi strukturelle endringer som gir alle like muligheter, forbyr utnyttelse eller undertrykking og prioriterer rettferdig fordeling, menneskerettigheter og et levelig miljø. Norsk bistand kan ikke brukes til å legitimere annen ødeleggende politikk Norge fører. Norske bistandsmidler må bidra til reell positiv utvikling og ikke ha som formål å tjene norske egeninteresser. 

7.1 Bistanden må dekoloniseres
Dagens urettferdige maktstrukturer bygger på kolonialisme og ekstraktivisme der ressurser fra det globale sør utnyttes av det globale nord.  Bistand har over tid bidratt til å opprettholde og reprodusere disse maktstrukturene som undertrykker, utnytter og strukturelt diskriminerer marginaliserte grupper og samfunn i det globale sør. Dekolonisering av bistand handler både om solidaritet, og å stanse dominansen til vestlige, kolonistiske ideologier.

Spire krever:

• At Norge anerkjenner de koloniale røttene til bistandssystemet og hvordan dette er med på å opprettholde ujevne maktstrukturer i dag.
• Norsk bistand må ta et oppgjør med egne programmer og rapporteringer som er rotfestet i vestlige kunnskapssystemer, og aktivt arbeide for å snu maktforholdet.
• Flere midler innen utviklingsbistanden må kanaliseres gjennom sivilsamfunn heller enn multilaterale organisasjoner. 
• Bistand eller annen humanitær støtte skal aldri brukes som pressmiddel for egne næringsinteresser.

 
7.2 Samstemt politikk for utvikling
Norges politikk er i dag svært preget av sektortenkning. I realiteten bidrar dette til at vi gir litt bistand med en hånd, samtidig som vi tar med den andre. Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk for utvikling. Det betyr at den norske politikken som føres på alle områder må være gjensidig forsterkende og ha en samlet positiv innvirkning for å nå en bærekraftig og rettferdig verden for alle.
 
Spire krever

• Regjeringen må fremlegge en samstemthetsrapport hvert år. Disse må alltid ta opp reelle dilemmaer Norge står overfor, og komme med konkrete tiltak til hvordan disse kan løses.
• Det må innføres en egen samstemthetsansvarlig i hvert departement for å sikre at dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter identifiseres, avstemmes og håndteres. 
• Norge må føre en samstemt og gjensidig forsterkende politikk på ulike internasjonale arenaer som ved FNs klimaforhandlinger, FNs komité for global matsikkerhet, og forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon.

7.3 Utviklingspolitikk må fokusere på marginaliserte grupper
Dagens utviklingspolitikk er preget av manglende fokus på marginaliserte grupper i alle utviklingsprosjekter. Marginaliserte grupper rammes hardest av kriser og urettferdighet grunnet gjennomgående strukturell diskriminering gjennom historien. Norge må, i samarbeid med lokale sivilsamfunn, alltid arbeide for at tiltak bidrar positivt for marginaliserte grupper og tar hensyn til interseksjonalitet. 

Spire krever:

• Norge må implementere internasjonale retningslinjer for mangfoldig representasjon, og hvordan nå ulike grupper i alle utviklingsprosjekt.
• Alle norske bistands- og investeringsprosjekt må aktivt støtte opp under marginaliserte gruppers rettigheter og gjøre opp for strukturell diskriminering.
• Norsk bistand kan ikke prioritere entreprenørskap da dette ofte fører unge inn i en svært usikker næring uten tilstrekkelig støtte eller mulighet for å lykkes, og kan bidra til å forsterke allerede eksisterende maktforhold. 

7.4 Rettferdig finansiering
Norge, som en rik oljenasjon som har utnyttet det globale sør, har et historisk ansvar for internasjonal finansiering. Finansering må gjøres på en rettferdig måte som ikke bidrar til å reprodusere maktforskjeller og kolonialisme, eller bryter menneskerettigheter. Særlig viktig er det at finanseringen ikke bidrar til ytterligere gjeldskrise. I dag sitter flere land i det globale sør med store gjeldsbyrder som opprettholder skjeve maktstrukturer, og som hindrer investeringer i for eksempel utdanning, helse eller klimatilpasningstiltak. 

Spire krever:

• Stans utvanning av bistandsprosenten. Midler som brukes til flyktningsutgifter i Norge og globale fellesgoder som klimafinansiering, må komme som friske midler i tillegg til 1% til bistand. 
• Norge skal bidra med minst 1 % av BNI til klima- og naturfinansering hvert år. 
• Norge kjemper for at all illegitim gjeld skal slettes, samt jobber for en rettferdig internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme for land i gjeldskrise. Mekanismen må ansvarliggjøre private og bilaterale lånegivere.
• Norge må sørge for demokratiske finansieringsmekanismer. Lokal forankring,  direkte tilgang, likestilling og styrking av urfolksrettigheter og kvinners stilling må være ledende prinsipper i alle finansieringsmekanismer.
• Arbeide mot at innovative finansieringskilder og private aktører får stadig større plass. Innovative finansieringskilder risikerer både økt gjeld hos mottakere, vanner ut målene og flytter ansvar bort fra land.  

7.5 Støtte til småskala landbruk
Mange av dem som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Et helt sentralt tiltak for å bekjempe sult er derfor være å tilrettelegge for at småbønder har mulighet til å produsere nok mat for seg selv og sitt lokalsamfunn. Dette må hovedsakelig gjøres gjennom å kjempe for matsuverenitet, samtidig som det er nødvendig med økt støtte til småskala bønder. 
 
Spire krever

• Prioritere bistandsmidler til småskala og miljøvennlig landbruk basert på agroøkologiske prinsipper.
• Det må arbeides for lik rett til å eie jord, bygge kooperativer og organisere seg i bondeorganisasjoner. 
• Norge må støtte organisasjoner og grasrotbevegelser av jordløse og småbønder som fører en legitim kamp for rett til egen jord.

7.6 Urban bistand
Dagens norske bistands- og utviklingspolitikk mangler fokus på både sosiale og miljømessige aspekter for folk som lever i og rundt urbane områder. Lokal kunnskap og løsninger kombinert med midler kanalisert fra grasrota og opp fungerer. 

Spire krever: 

• Norge må øke sin nasjonale bistand på tiltak rettet mot byer og urbane bosetninger. 
• En stortingsmelding om urban bistand som staker ut kursen for norsk urban utviklingspolitikk. 
• At bistandsmidlene til urbane områder kanaliseres gjennom lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og grasrotbevegelser
• Støtte til uformelle bosetninger for oppgradering av infrastruktur og kapasitetsbygging. 
• Norge må gjenopprette kjernestøtten til UN-Habitat.​