Velstand uten vekst (2024)
Økonomisk vekst har lenge blitt sett på som veien til velstand. Samtidig ser vi at den økonomiske veksten i dagens samfunn blir svært urettferdig fordelt. De aller rikeste i verden blir stadig rikere. I Norge ser vi også at ulikhetene har økt de siste ti årene til tross for jevn økonomisk vekst.
Økonomisk vekst er også uløselig knyttet til mer global miljøødeleggelse. Den historisk høye økonomiske veksten, særlig i det globale nord, har store globale konsekvenser for klima og natur. Det å satse så ensidig på økonomisk vekst fører altså verken til at vi får dekket alle våre behov, eller til løsninger på miljø- og klimakrisen. Tiden er inne for å tenke nytt. Vi trenger et nytt økonomisk system. Hvordan vil vi at samfunnet vårt skal være? Hvordan kan vi skape et godt liv for alle uten å ødelegge hjemmet vårt? Vi i Spire mener vi må sette noen helt nye mål for økonomien og utforske nye måter å oppnå dem på. |
Makt over maten (2023)
En av de største utfordringene verden står overfor i dag er en forverret sultkrise. Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet. Det er tydelig at vi har et fordelingsproblem i verden i dag.
For å gjøre noe med dagens situasjon, krever Spire matsuverenitet. Matsuverenitet er folk, lokalsamfunn og lands rett til å bestemme over egen landbruks- og matpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser. Makt over maten viser hvordan maktstrukturene i matsystemet legger opp til interessekonflikter og motstridende politikk. I dag blir Norges innsats for å sikre matsikkerhet internasjonalt undergravet av norsk handelspolitikk, fravær av norsk sjølforsyning samt urettferdige maktbalanser i matsystemet. |
Hvem har makta? (2022)
Hvordan skal man begynne å forklare maktbegrepet? Avhengig av hvem man spør kan man få høre at det å ha makt handler om ressurser, kunnskap, rettigheter, innflytelse, medlemskap i majoritetsgrupper, eller overbevisningsevne - for å nevne noe.
Dagens politiske system legger opp til at en veldig liten gruppe mennesker sitter på veldig mye makt. I dagens kapitalistiske system ser vi også at penger er makt, så denne lille gruppen er gjerne også de som sitter på mye penger. Spire krever at vi endrer dette systemet for å skape det samfunnet vi ønsker oss; en rettferdig og bærekraftig verden. |
Grønn overvekst (2021 og 2020)
Ideen om “grønn vekst” har vært fremtredende i klimadebatten de siste tiårene. Dessverre er dette ikke mulig. Økonomisk vekst og miljøødeleggelser henger sammen som erteris. Samtidig er det ingen tvil om at vi trenger utvikling av grønn teknologi fremover. Hvordan kan vi skape et samfunn som er godt både for mennesker og natur samtidig som vi tar inn over oss realiteten av klima- og miljøendringer? Gjennom kampanjen setter vi søkelys på alternativer til dagens økonomiske system som har forårsaket både klimaendringer, miljøødeleggelse og økte forskjeller.
|
Jord søker karbon (2019)
Vi forbinder ofte karbon i dag med klimagassutslipp og noe som bidrar til global oppvarming. Men karbon er naturlig del av karbonkretsløpet, og noe vi mennesker, miljø og biologisk mangfold er helt avhengige av.
Karbon i jord er en viktig del av dette karbonkretsløpet. Jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Likevel står vi i fare for å miste mye av karboninnholdet i jorda på grunn av dagens måte å dyrke jorda på. Kampanjen handler om hvorfor økt karbonopptaket i jorda er viktig for matsikkerhet, klimatilpasning, å kutte klimagassutslipp og for økt biologisk mangfold. |
Typisk norsk å være god? (2018)
Norge ser på seg selv som en klimaforkjemper nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er norsk politikk selvmotsigende fordi den i stor grad føres med en grunntanke om å sikre økonomisk vekst. Slikt fokus gjør at miljø og mennesker blir sittende i baksetet, som offer for utiltenkte, negative konsekvenser. Vi mener det er på tide å se nærmere på Norges forsøk i å fremstå som grønt og barmhjertig i både nasjonal og internasjonal sammenheng.
|
Klimakamp er kvinnekamp (2017)
Klimaendringene er urettferdige. Selv om tørke, flom og ekstremvær rammer hele jorden, er det de med færrest ressurser som rammes hardest. Klimaendringene har også en kjønnsdimensjon. Flertallet av verdens fattige er kvinner, og kvinner glemmes ofte i klimatiltak. Vi kan derfor ikke lenger arbeide med klima uten å også arbeide med likestilling - og vice versa.
|
Made in....? (2016)
Norge er en del av et internasjonalt handelssystem. Internasjonal skipstransport står for ca. 90 % av den internasjonale transporten av varer. Denne avhengigheten kompliserer klimakostnadene når skip og fly er unntatt i Paris-avtalen fra 2015. Disse sektorene er dermed ikke forpliktet til å redusere sine utslipp. Fortsetter sektorene å forbli uregulert, kommer utslippene til å utgjøre 40 % av verdens totale utslipp innen 2050. En slik økning vil ha store konsekvenser for miljøet, og klimaavtalen vil utfordres i sin helhet da det å oppnå togradersmålet vil kompliseres ytterligere.
|
Soyalandet (2015)
Norge er blitt et soyaland, hvor både landbruket og oppdrettsnæringen er avhengig av importert soyaprotein fra Brasil for å holde hjulene i gang. Den lille bønnen byr imidlertid på store utfordringer, både lokalt og internasjonalt. Gjennom kampanjen Soyalandet vil Spire, ved å fremme bærekraftige alternativer til soya, vise at det går an å produsere norsk mat på andre premisser.
|
Framtidsombudet (2014)
Verdenssamfunnet har i flere tiår benyttet begrepet bærekraftig utvikling, men likevel har politikken ofte vært preget av kortsiktighet.
Klima- og miljøproblemene vi står overfor i dag er en direkte konsekvens av denne kortsiktigheten. Vi må begynne å forvalte våre ressurser (matjord, miljø, økonomiske verdier, klimaet osv.) på en mer langsiktig måte for å hindre negative og urettferdige konsekvenser for framtidige generasjoner. En kursendring haster. |
Stopp Norsk Landran (2013)
Landran forekommer når store internasjonale selskaper eller stater kjøper opp eller leier store landområder i Sør for en svært billig penge. I mange tilfeller skjer dette uten at de som lever på og bruker jorda tas med i beslutningsprosessen, mottar tilstrekkelig kompensasjon eller gir sitt informerte samtykke. Dette ødelegger fattige menneskers mulighet til å dyrke egen mat og kalles landran.
Spørsmålet er, går norske bistandsmidler til finansiering av Landran? |
Fisk for folket (2012)
Siden uminnelige tider har mennesker høstet av havets ressurser. Havet utgjør det økonomiske grunnlaget for 8 % av verdens befolkning. Det vil si omtrent 540 millioner mennesker. Fisk utgjør også næringsgrunnlaget for svært mange mennesker. Men er også noe mer – fiskeri er en levemåte.
I dag er verdens kystfiskere marginalisert i det politiske liv, har fallende inntekter, og er truet av klimaendringer, overfiske, turisme, oppdrett, økt internasjonal handel og privatisering.Spire mener at Norge, som en av verdens største fiskerinasjoner, har et stort ansvar for å arbeide for en mer bærekraftig forvaltning av verdens hav. Mye må gjøres og store endinger må til, men det er ikke umulig å få verdens fiskeforvaltning på rett kjøl igjen. |