Grønn overvekst (2020)
Ideen om “grønn vekst” har vært fremtredende i klimadebatten de siste tiårene. Dessverre er dette ikke mulig. Økonomisk vekst og miljøødeleggelser henger sammen som erteris. Samtidig er det ingen tvil om at vi trenger utvikling av grønn teknologi fremover. Hvordan kan vi skape et samfunn som er godt både for mennesker og natur samtidig som vi tar inn over oss realiteten av menneskeskapte klima- og miljøendringer? Gjennom kampanjen setter vi søkelys på alternativer til dagens økonomiske system som har forårsaket både klimaendringer, miljøødeleggelse og økte forskjeller. 
Jord søker karbon (2019)
Vi forbinder ofte karbon i dag med klimagassutslipp og noe som bidrar til global oppvarming. Men karbon er naturlig del av karbonkretsløpet, og noe vi mennesker, miljø og biologisk mangfold er helt avhengige av. Karbon i jord er en viktig del av dette karbonkretsløpet. Jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Likevel står vi i fare for å miste mye av karboninnholdet i jorda på grunn av dagens måte å dyrke jorda på. Kampanjen handler om hvorfor økt karbonopptaket i jorda er viktig for matsikkerhet, klimatilpasning, å kutte klimagassutslipp og for økt biologisk mangfold. 
La oss snakke om handel (2018)
Vi lever i en stadig mer globalisert verden hvor land handler hyppigere med hverandre enn noen gang tidligere. Den globale økonomien fortsetter å vokse, samtidig øker forskjellene mellom verdens rikeste og fattigste. 
Made in....? (2016)
Norge er en del av et internasjoanlt handelssystem. Internasjonal skipstransport står for ca. 90 % av den internasjonale transporten av varer. Denne avhengigheten kompliserer klimakostnadene når skip og fly er unntatt i Paris-avtalen fra 2015. Disse sektorene er dermed ikke forpliktet til å redusere sine utslipp. Fortsetter sektorene å forbli uregulert, kommer utslippene til å utgjøre 40 % av verdens totale utslipp innen 2050. En slik økning vil ha store konsekvenser for miljøet, og klimaavtalen vil utfordres i sin helhet da det å oppnå togradersmålet vil kompliseres ytterligere. |
Typisk Norsk å være god (2018)
Norge ser på seg selv som en klimaforkjemper nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er norsk politikk selvmotsigende fordi den i stor grad føres med en grunntanke om å sikre økonomisk vekst. Slikt fokus gjør at miljø og mennesker blir sittende i baksetet, som offer for utiltenkte, negative konsekvenser. Vi mener det er på tide å se nærmere på Norges forsøk i å fremstå som grønt og barmhjertig i både nasjonal og internasjonal sammenheng. 
Klimakamp er kvinnekamp (2017)
Klimaendringene er urettferdige. Selv om tørke, flom og ekstremvær rammer hele jorden, er det de med færrest ressurser som rammes hardest. Klimaendringene har også en kjønnsdimensjon. Flertallet av verdens fattige er kvinner, og kvinner glemmes ofte i klimatiltak. Vi kan derfor ikke lenger arbeide med klima uten å også arbeide med likestilling - og vice versa. 
Soyalandet (2015)
Norge er blitt et soyaland, hvor både landbruket og oppdrettsnæringen er avhengig av importert soyaprotein fra Brasil for å holde hjulene i gang. Den lille bønnen byr imidlertid på store utfordringer, både lokalt og internasjonalt. Gjennom kampanjen Soyalandet vil Spire, ved å fremme bærekraftige alternativer til soya, vise at det går an å produsere norsk mat på andre premisser. |
#StoppNorskLandran (2013)
Landran forekommer når store internasjonale selskaper eller stater kjøper opp eller leier store landområder i Sør for en svært billig penge. I mange tilfeller skjer dette uten at de som lever på og bruker jorda tas med i beslutningsprosessen, mottar tilstrekkelig kompensasjon eller gir sitt informerte samtykke. Dette ødelegger fattige menneskers mulighet til å dyrke egen mat og kalles landran. Spørsmålet er, går norske bistandsmidler til finansiering av Landran? |
Framtidsombudet (2013)
Verdenssamfunnet har i flere tiår benyttet begrepet bærekraftig utvikling, men likevel har politikken ofte vært preget av kortsiktighet. Klima- og miljøproblemene vi står overfor i dag er en direkte konsekvens av denne kortsiktigheten. Vi må begynne å forvalte våre ressurser (matjord, miljø, økonomiske verdier, klimaet osv.) på en mer langsiktig måte for å hindre negative og urettferdige konsekvenser for framtidige generasjoner. En slik kursendring haster. |
Fisk for folket (2012)
Siden uminnelige tider har mennesker høstet av havets ressurser. Havet utgjør det økonomiske grunnlaget for 8 % av verdens befolkning. Det vil si omtrent 540 millioner mennesker. Fisk utgjør også næringsgrunnlaget for svært mange mennesker, men er også noe mer – fiskeri er en levemåte. I dag er verdens kystfiskere marginalisert i det politiske liv, har fallende inntekter, og er truet av klimaendringer, overfiske, turisme, oppdrett, økt internasjonal handel og privatisering.Spire mener at Norge, som en av verdens største fiskerinasjoner, har et stort ansvar for å arbeide for en mer bærekraftig forvaltning av verdens hav. Mye må gjøres og store endinger må til, men det er ikke umulig å få verdens fiskeforvaltning på rett kjøl igjen. |
