SPIRES STRATEGI 2020-2025
Dette strategidokumentet viser hvordan Spire skal jobbe de neste fem årene for å nå vårt overordnede mål som er skissert ut i formålsparagrafen. Strategien inneholder både politiske og organisatoriske målsettinger som skisserer ut hvordan alle leddene i organisasjonen skal arbeide for å dra i samme retning.
Strategien er satt sammen av et strategiutvalg. Strategiutvalget har hentet innspill fra hele organisasjonen, eksterne aktører og ekspertise. Strategien er videreutviklet av Spires styre, og ble vedtatt Ekstraordinært Stormøte i september 2020.
HVOR ER VI?
Verden i dag består av strukturer som er urettferdige og lite bærekraftige. Disse strukturene driver samfunnsutviklinga i en negativ retning. Den rådende strukturen er dagens økonomiske system som baserer seg på evig vekst og konkurranse. Dette gir en rekke utilsiktede konsekvenser, og gjør at vi ikke er i stand til å løse de utfordringene verden står overfor. Økt ulikhet, tap av naturmangfold og økende klimaendringer preger det politiske og offentlige ordskiftet, hvor det blir presentert mål og tiltak som er for svake og vage. Til tross for at det skrives en rekke rapporter om hvordan problemene skal løses, ser vi lite reell handling, og for mye papirflytting. Politikken som føres er i for liten grad samstemt og helhetlig, og i for stor grad oppstykket og separert. Dette ble svært tydelig under både nasjonal og internasjonal håndtering av koronapandemien. Samtidig har vi sett en økt vilje i befolkningen til å ta drastiske valg og endre sine hverdagsmønstre.
I dagens økonomiske system settes kortsiktige kostnadseffektive tiltak foran politiske tiltak som har miljø og mennesker i sentrum. Målet om økonomisk vekst i sentrum av avgjørelser, gir en ustemt politikk for utvikling. Vi er nødt til å tenke nytt om økonomiens rolle i samfunnsutviklingen. Vi ser derfor systemendring, altså en bevegelse vekk fra dagens økonomiske system, som vår tids viktigste middel for å oppnå målet om en bærekraftig og rettferdig verden.
HVOR VIL VI?
Vi forstår bærekraft som at alle lever gode liv i samsvar med planetens bæreevne, og at vi har en ressursforvaltning som ivaretar denne bæreevnen. Herunder sikres gode liv for mennesker, fellesskap og relasjoner. Politiske beslutninger må innebære at mennesker har gode liv og ivaretar et levelig miljø.
Vi forstår rettferdighet som at alle, i dag og i morgen, har sine grunnleggende behov dekket, og lever trygge liv frie for fattigdom og sult. Alle skal ha like muligheter.
HVORDAN ORGANISERER VI OSS I DETTE?
Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling og forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Store deler av verdens ressursgrunnlag påvirkes i dag negativt av menneskelig aktivitet. Vi trenger derfor et skifte hvor menneskelig aktivitet i stor grad skal være med på å gjenoppbygge og regenerere miljøet og dets kretsløp. Miljø og utvikling (både menneskelig og økonomisk) må sees i sammenheng, og en miljømessig bærekraftig utvikling er derfor sentralt i Spires arbeid.
Vi jobber med samarbeidspartnere på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Sammen med dem, utfører vi grasrotarbeid for å sikre at den politikken vi fører løser problemer på en samstemt måte. Vi har lokallag knyttet til flere universiteter og høyskoler i Norge, og har politiske utvalg i Oslo. Vi er medlemmer av, og deltar aktivt i, flere nasjonale organisasjoner og nettverk. Vi deltar på internasjonale konferanser for å påvirke den globale politikken, samt for å sikre intern kunnskapsbygging, god nettverksbygging og erfaringsutveksling med internasjonale aktører. Her peker vi på hvilke negative konsekvenser dagens system har, og jobber systematisk for å endre globale strukturer som opprettholder en urettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi er konstruktive, ser helheten og løfter frem nyanser som er viktige for å nå en bærekraftig og rettferdig verden.
POLITISKE MÅL
2020 markerte starten på tiåret hvor de globale utfordringene, skissert ut i Agenda 2030, må tas tak i. Det har også vist hvor sårbare vi er i møte med eksterne kriser, og hvordan disse forsterker eksisterende forskjeller. Da må vi snu de negative trendene. Verdens klima er allerede i stor endring, med mer ekstremvær, tørke, flom, skogbrann, og uteværende sesonger. I tillegg står vi overfor en naturkrise hvor artstap og ødeleggelse av natur skjer i stadig økende tempo. Vi refererer til sammensetninga av disse krisene som miljøkrisa. Radikal endring i både klima og natur vil gi konsekvenser for miljøet vi ikke er i stand til å se for oss. Derfor er det viktig å sette igang tiltak umiddelbart for å snu skuta. Koronapandemien har vist oss at vi kan gjøre drastiske grep og endre politikken. Vi bruke dette mulighetsrommet til å løse flere utfordringer samtidig, og føre samfunnet i en helhetlig retning.
I en verden hvor ressurser allerede er svært urettferdig fordelt, forsterker eksterne kriser som miljøkrisa disse ulikhetene. Det er de fattigste som blir hardest rammet av miljøkrisa, både sosialt og økonomisk, hvorav kvinner, urfolk og andre marginaliserte grupper blir spesielt kraftig rammet. I tillegg ser vi at både den offentlige debatten og de politiske tiltakene som innføres for å løse miljøkrisa, fører til økende polarisering blant befolkningen. For eksempel skaper individualisering av ansvar, gjennom grønne forbrukerløsninger, en delegitimering av fattige og mindre ressurssterke, som ikke kan delta i markedet på likt grunnlag. Videre har det blitt tydelig hvor kortsiktig regjeringa handler i krisesituasjoner og hvordan man forsøker å løse én krise gjennom å forverre en annen. Vi ser også at denne linja ofte forverrer en skjev maktfordeling og øker ulikhetene. Ansvaret for å løse problemene legges på det enkelte individ, i stedet for på det overordna nivået. For at vi skal være i stand til å skape en bærekraftig og rettferdig verden, trenger vi systemendring basert på en helhetlig tankegang hvor vi løfter alle disse problemene samla og løser dem i sammenheng.
Derfor er Spires politiske hovedsatsninger for 2020-2025; en bærekraftig og rettferdig økonomi, bærekraftige og rettferdige matsystemer og rettferdig lokal og global maktfordeling. For å kunne jobbe målrettet, står hovedsatsningene i prioritert rekkefølge.
EN BÆREKRAFTIG OG RETTFERDIG ØKONOMI
I et system hvor økonomisk vekst har blitt et mål i seg selv, og markedet i stor grad er satt i førersetet for å styre samfunnsutviklingen, kommer miljø og mennesker i andre rekke. Vi lever i en verden som har begrensede ressurser og gitte grenser. Vi kan med andre ord ikke ha ubegrenset økonomisk vekst. I stedet må vi arbeide for alternativer til dagens økonomiske system for å sikre en rettferdig og bærekraftig verden.
Derfor jobber vi for:
Over 820 millioner mennesker i verden sulter, og tallet øker. Vi trenger et rettferdig matsystem hvor alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, slik at de kan møte sine behov og leve aktive og sunne liv. Matsystemet må ivareta retten som folk, lokale samfunn og land har til å bestemme over sin egen landbruks- og matpolitikk, for å sikre at den er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser.
Derfor jobber vi for:
Maktsentralisering og fokus på kostnadseffektiv produksjon har negative konsekvenser for blant annet miljø, arbeidsplasser, politisk innflytelse, og retten til bolig, både i urbane og rurale områder. Det medfører også en polarisering mellom by og land, som skaper en skillelinje mellom sentrum og periferi.
Sentrum-periferi handler om nærhet og avstand til makt og beslutninger. Her står makt og avmakt i sentrum. Jo større avstand det blir mellom de som tar beslutninger og de som berøres av beslutninger, jo mer maktkonsentrasjon og dermed avmakt skapes.
Primærnæringer, som kystfiske og jordbruk, er hjørnesteiner i distriktene og for å sikre en bærekraftig og rettferdig utvikling globalt. Samtidig ser vi en global trend hvor mer makt og rikdom samles i vestlige land, på bekostning av like rettigheter og rettferdig utvikling i land i Sør. Vi må derfor sikre en rettferdig by- og distriktspolitikk på et globalt nivå i møte med miljø- og ulikhetskrisa. Vi må peke på trendene av urettferdig maktkonsentrasjon og avmakt som de reelle årsakene til polarisering mellom sentrum og periferi. Spire skal derfor jobbe på tvers av sentrum-periferi-aksen for å skape en rettferdig og bærekraftig verden, med et gjensidig og konstruktivt avhengighetsforhold. Vi er en brobygger og skal tette gapet mellom sentrum og periferi, by og distrikt, ved å vise at våre løsninger er basert på lokale forhold i en global kontekst.
Derfor jobber vi for:
HVORDAN JOBBER VI FOR Å PÅVIRKE?
Vi jobber med politisk påvirkning, informasjons- og holdningsarbeid, konkret verdiskapende aktivisme (som byttemarked og lignende) og ikke-voldelige aksjoner, der målet er å se helheten og endre systemet. Vi driver politisk arbeid på det strukturelle (politikk og myndigheter), institusjonelle (f.eks universiteter) nivået. Vi driver informasjons- og holdningsarbeid på individnivået med et helhetlig perspektiv. For å oppnå best mulig effekt påvirkes disse nivåene samtidig på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeid gjennom prosjekter og nettverk for å få gjennomslag, er et viktig prinsipp for oss. I tillegg er internasjonalt samarbeid og partnerskap viktig for å ivareta et samstemt utviklingsperspektiv.
KAMPANJEARBEID
Spire har én større politisk kampanje i året hvor vi går i dybden på et tema og setter dagsorden på relevante miljø- og utviklingsspørsmål. Kampanjen utarbeides av et kampanjeutvalg, men skal jobbes med av hele organisasjonen, herunder alle lokallag og utvalg. Kampanjen skal følge denne strategiens politiske hovedsatsninger, løfte helhetlige systemiske problemstillinger og ha gode rutiner for inkludering av lokallag og utvalg i utarbeidelse og gjennomføring av kampanjen. Lokallag og utvalg skal sette av tid til forberedelse og gjennomføring. Når kampanjen går, er denne også arbeidsutvalgets hovedprioritet. Vi gjennomfører også mindre kampanjer i løpet av et år på aktuelle saker, alene og i samarbeid med andre aktører.
ORGANISATORISKE MÅL
EN BÆREKRAFTIG ORGANISASJON
Spire skal være en trygg organisasjon med en solid base av aktive medlemmer, støttemedlemmer og samarbeidspartnere. Vi skal være faglig sterke, ha god kontinuitet i organisasjonen, og et bærekraftig frivillig engasjement. Vi skal jobbe strategisk med organisasjonens hovedsatsinger på en inkluderende og samlende måte, som bidrar til en følelse av mestring og tilhørighet. Spire skal være et trygt sted å engasjere seg, fritt for seksuell trakassering, mobbing, rasisme og annen uakseptabel oppførsel som spesifisert i Spires etiske retningslinjer.
MEDLEMMER OG KUNNSKAP
Aktive medlemmer er Spires største ressurs. Spire skal derfor være et attraktivt sted for frivillig engasjement. Gode rutiner for overlapp og oppfølging er viktig for å skape en bærekraftig kontinuitet i medlemsmassen. God intern kommunikasjon er viktig for oppfølging og tilbakemelding til lokallag og sentrale ledd. Ekstern kommunikasjon i form av å løfte Spires politiske satsingsområder i tradisjonelle og nyere medier, er også viktig for å skolere medlemmer, vise kunnskapsgrunnlaget vårt, og verve flere støttespillere. Det skal føles trygt for lokallag å arbeide politisk, og arbeidet i lokallag skal utføres med klare mål i samsvar med Spires strategi.
Medlemmer under 26 år er vårt økonomiske fundament, og medlemsmassen er viktig for å ivareta en bærekraftig økonomi. Et mål for strategiperioden, vil være en forsvarlig medlemsvekst, med fokus på ivaretakelse av Spires kjerneverdier og identitet. Medlemsvekst skal ikke gå utover organisasjonens kompetanse og kunnskap.
Derfor vil vi:
ØKONOMI
Målet for Spires økonomi er å få flere frie midler og midler til å utvide sekretariatet. Våre største inntektskilder er informasjonsstøtten fra Norad, tilskuddet fra Fordelingsutvalget og støtte fra Frifond Organisasjon. Målet for strategien vil være å ha nok midler til å ansette en kommunikasjonsrådgiver og honorere nestledere på heltid. Dette vil vi oppnå ved å:
VÅR MÅLGRUPPE
For å ha en solid base med frivillige og aktive medlemmer, er det viktig å ha en klart definert målgruppe. Vår hovedmålgruppe er unge voksne i alderen 18-30 år som har en interesse for miljø- og utviklingsspørsmål. Vi vil være det naturlige stedet der unge voksne kan engasjere seg i sammenhengen mellom miljø og utvikling, og i arbeidet med systemendring.
HVORDAN NÅ UT TIL MÅLGRUPPA?
Å nå ut til målgruppa gjøres ved tydelig kommunikasjon og tilstedeværelse i de fora vår målgruppe er i. Vi skal arrangere infomøter og ha god dekning på sosiale medier lokalt og sentralt. Vi skal være en enda tydeligere stemme og øke vår tilstedeværelse i den offentlige debatten. I tillegg skal vi gjennomføre målgruppeanalyser årlig, for å holde oss oppdaterte på hva som er viktig for målgruppa.
Dette strategidokumentet viser hvordan Spire skal jobbe de neste fem årene for å nå vårt overordnede mål som er skissert ut i formålsparagrafen. Strategien inneholder både politiske og organisatoriske målsettinger som skisserer ut hvordan alle leddene i organisasjonen skal arbeide for å dra i samme retning.
Strategien er satt sammen av et strategiutvalg. Strategiutvalget har hentet innspill fra hele organisasjonen, eksterne aktører og ekspertise. Strategien er videreutviklet av Spires styre, og ble vedtatt Ekstraordinært Stormøte i september 2020.
HVOR ER VI?
Verden i dag består av strukturer som er urettferdige og lite bærekraftige. Disse strukturene driver samfunnsutviklinga i en negativ retning. Den rådende strukturen er dagens økonomiske system som baserer seg på evig vekst og konkurranse. Dette gir en rekke utilsiktede konsekvenser, og gjør at vi ikke er i stand til å løse de utfordringene verden står overfor. Økt ulikhet, tap av naturmangfold og økende klimaendringer preger det politiske og offentlige ordskiftet, hvor det blir presentert mål og tiltak som er for svake og vage. Til tross for at det skrives en rekke rapporter om hvordan problemene skal løses, ser vi lite reell handling, og for mye papirflytting. Politikken som føres er i for liten grad samstemt og helhetlig, og i for stor grad oppstykket og separert. Dette ble svært tydelig under både nasjonal og internasjonal håndtering av koronapandemien. Samtidig har vi sett en økt vilje i befolkningen til å ta drastiske valg og endre sine hverdagsmønstre.
I dagens økonomiske system settes kortsiktige kostnadseffektive tiltak foran politiske tiltak som har miljø og mennesker i sentrum. Målet om økonomisk vekst i sentrum av avgjørelser, gir en ustemt politikk for utvikling. Vi er nødt til å tenke nytt om økonomiens rolle i samfunnsutviklingen. Vi ser derfor systemendring, altså en bevegelse vekk fra dagens økonomiske system, som vår tids viktigste middel for å oppnå målet om en bærekraftig og rettferdig verden.
HVOR VIL VI?
Vi forstår bærekraft som at alle lever gode liv i samsvar med planetens bæreevne, og at vi har en ressursforvaltning som ivaretar denne bæreevnen. Herunder sikres gode liv for mennesker, fellesskap og relasjoner. Politiske beslutninger må innebære at mennesker har gode liv og ivaretar et levelig miljø.
Vi forstår rettferdighet som at alle, i dag og i morgen, har sine grunnleggende behov dekket, og lever trygge liv frie for fattigdom og sult. Alle skal ha like muligheter.
HVORDAN ORGANISERER VI OSS I DETTE?
Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling og forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Store deler av verdens ressursgrunnlag påvirkes i dag negativt av menneskelig aktivitet. Vi trenger derfor et skifte hvor menneskelig aktivitet i stor grad skal være med på å gjenoppbygge og regenerere miljøet og dets kretsløp. Miljø og utvikling (både menneskelig og økonomisk) må sees i sammenheng, og en miljømessig bærekraftig utvikling er derfor sentralt i Spires arbeid.
Vi jobber med samarbeidspartnere på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Sammen med dem, utfører vi grasrotarbeid for å sikre at den politikken vi fører løser problemer på en samstemt måte. Vi har lokallag knyttet til flere universiteter og høyskoler i Norge, og har politiske utvalg i Oslo. Vi er medlemmer av, og deltar aktivt i, flere nasjonale organisasjoner og nettverk. Vi deltar på internasjonale konferanser for å påvirke den globale politikken, samt for å sikre intern kunnskapsbygging, god nettverksbygging og erfaringsutveksling med internasjonale aktører. Her peker vi på hvilke negative konsekvenser dagens system har, og jobber systematisk for å endre globale strukturer som opprettholder en urettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi er konstruktive, ser helheten og løfter frem nyanser som er viktige for å nå en bærekraftig og rettferdig verden.
POLITISKE MÅL
2020 markerte starten på tiåret hvor de globale utfordringene, skissert ut i Agenda 2030, må tas tak i. Det har også vist hvor sårbare vi er i møte med eksterne kriser, og hvordan disse forsterker eksisterende forskjeller. Da må vi snu de negative trendene. Verdens klima er allerede i stor endring, med mer ekstremvær, tørke, flom, skogbrann, og uteværende sesonger. I tillegg står vi overfor en naturkrise hvor artstap og ødeleggelse av natur skjer i stadig økende tempo. Vi refererer til sammensetninga av disse krisene som miljøkrisa. Radikal endring i både klima og natur vil gi konsekvenser for miljøet vi ikke er i stand til å se for oss. Derfor er det viktig å sette igang tiltak umiddelbart for å snu skuta. Koronapandemien har vist oss at vi kan gjøre drastiske grep og endre politikken. Vi bruke dette mulighetsrommet til å løse flere utfordringer samtidig, og føre samfunnet i en helhetlig retning.
I en verden hvor ressurser allerede er svært urettferdig fordelt, forsterker eksterne kriser som miljøkrisa disse ulikhetene. Det er de fattigste som blir hardest rammet av miljøkrisa, både sosialt og økonomisk, hvorav kvinner, urfolk og andre marginaliserte grupper blir spesielt kraftig rammet. I tillegg ser vi at både den offentlige debatten og de politiske tiltakene som innføres for å løse miljøkrisa, fører til økende polarisering blant befolkningen. For eksempel skaper individualisering av ansvar, gjennom grønne forbrukerløsninger, en delegitimering av fattige og mindre ressurssterke, som ikke kan delta i markedet på likt grunnlag. Videre har det blitt tydelig hvor kortsiktig regjeringa handler i krisesituasjoner og hvordan man forsøker å løse én krise gjennom å forverre en annen. Vi ser også at denne linja ofte forverrer en skjev maktfordeling og øker ulikhetene. Ansvaret for å løse problemene legges på det enkelte individ, i stedet for på det overordna nivået. For at vi skal være i stand til å skape en bærekraftig og rettferdig verden, trenger vi systemendring basert på en helhetlig tankegang hvor vi løfter alle disse problemene samla og løser dem i sammenheng.
Derfor er Spires politiske hovedsatsninger for 2020-2025; en bærekraftig og rettferdig økonomi, bærekraftige og rettferdige matsystemer og rettferdig lokal og global maktfordeling. For å kunne jobbe målrettet, står hovedsatsningene i prioritert rekkefølge.
EN BÆREKRAFTIG OG RETTFERDIG ØKONOMI
I et system hvor økonomisk vekst har blitt et mål i seg selv, og markedet i stor grad er satt i førersetet for å styre samfunnsutviklingen, kommer miljø og mennesker i andre rekke. Vi lever i en verden som har begrensede ressurser og gitte grenser. Vi kan med andre ord ikke ha ubegrenset økonomisk vekst. I stedet må vi arbeide for alternativer til dagens økonomiske system for å sikre en rettferdig og bærekraftig verden.
Derfor jobber vi for:
- Økt forståelse i offentligheten om at klimaendringer, tap av naturmangfold og sosial ulikhet er symptomer på et feilslått økonomisk system, og at disse utfordringene må løses i sammenheng.
- Å forankre en praktisk og politisk tilnærming til hva alternativet skal være, for å gi svar på hvordan et alternativt økonomisk system må implementeres. Dette alternativet tar utgangspunkt i vårt prinsipprogram og rapporten “Hvorfor vi trenger et alternativt økonomisk system”, med sine ni prinsipper.
- Å implementere smultringøkonomi som rammeverk for økonomisk styring i flere kommuner og fylkeskommuner, som må sikre en helhetlig økonomisk tilnærming for samfunnsutviklingen.
- Måling av Norges velstand skal gjøres på grunnlag av menneskelig tilfredshet og velferd, samt naturens tilstand, ikke bruttonasjonalprodukt (BNP).
- En minstestandard for at selskaper kan omtale sine produkter og/eller tjenester som bærekraftige.
- At Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland, SPU) brukes som verktøy for den endringen som er i tråd med vårt mål om en bærekraftig og rettferdig verden.
- Styrking og videreføring av debatten om innbyggeres rett til byen vs. profittjag i boligsektoren.
- At de politiske partiene forstår og tar innover seg teknologiutviklingens sosiale og miljømessige bakside.
- At miljø og menneskerettigheter, og ikke økonomisk vekst, vektlegges tyngst når Norge forhandler handelsavtaler.
- Å løfte miljørettferdighet under internasjonale forhandlinger, for eksempel under tap og skade i klimaforhandlingene.
- Alle politiske beslutninger må tas på grunnlag av demokratiske og transparente politiske forhandlinger og beslutninger.
- At Norge er en tydelig stemme i internasjonale fora for å slette illegitim gjeld.
- At land, territorium og tilhørende ressurser tilfaller lokalbefolkningen gjennom demokratisk og bærekraftig forvaltning.
- At Norge fører en helhetlig og samstemt politikk hvor også utilsikta konsekvenser i andre sektorer av politiske tiltak blir nøye vurdert.
Over 820 millioner mennesker i verden sulter, og tallet øker. Vi trenger et rettferdig matsystem hvor alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, slik at de kan møte sine behov og leve aktive og sunne liv. Matsystemet må ivareta retten som folk, lokale samfunn og land har til å bestemme over sin egen landbruks- og matpolitikk, for å sikre at den er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser.
Derfor jobber vi for:
- At bærekraftig matproduksjon ikke kan reduseres til klimahensyn alene, men vi må se klima, naturmangfold, matsikkerhet, ressursbruk, menneskerettigheter, folkehelse og arbeidsvilkår i sammenheng.
- At handelsstrukturer skal styrke, og ikke hindre, utviklingen av bærekraftige matsystemer på tvers av lokalsamfunn, stater og kontinenter.
- En norsk landbrukspolitikk som belager seg på bruk av norske ressurser med fokus på bærekraftig arealutnyttelse, god ressursforvaltning og dyrevelferd, ivaretakelse av kulturlandskap og kulturarv, og mindre import av fôr og fôrråvarer.
- Frigjøring av jordbruksområder som i dag brukes til å produsere mat til husdyr for å øke korn- og grønnsaksproduksjon.
- Å øke fokuset på miljørettferdighet for småskala bønder og kystfiskere i et nord-sør perspektiv nasjonalt og internasjonalt.
- Jobbe for å inkludere kjønnsperspektivet i arbeidet vårt med matsikkerhet, nasjonalt og internasjonalt.
- Å øke og løfte kunnskap om urbane matsystemer på kommunalt nivå, for at trenden med nedbygging av matjord i små og mellomstore byer snus.
- At norsk politikk ikke bidrar til svekket matsuverenitet og matsikkerhet i land i Sør.
- Implementering av karbonbinding i jord og bruk av regenerativt landbruk som viktige virkemidler i miljøkampen, både nasjonalt og internasjonalt.
- Å etablere lokale matråd med fokus på å demokratisere norsk landbrukspolitikk med aktører fra hele verdikjeden.
- At alle ledd i matproduksjonskjedene får betalt for hele samfunnsoppdraget sitt, og at overskuddet av matproduksjon tilfaller flere ledd av næringskjeden.
Maktsentralisering og fokus på kostnadseffektiv produksjon har negative konsekvenser for blant annet miljø, arbeidsplasser, politisk innflytelse, og retten til bolig, både i urbane og rurale områder. Det medfører også en polarisering mellom by og land, som skaper en skillelinje mellom sentrum og periferi.
Sentrum-periferi handler om nærhet og avstand til makt og beslutninger. Her står makt og avmakt i sentrum. Jo større avstand det blir mellom de som tar beslutninger og de som berøres av beslutninger, jo mer maktkonsentrasjon og dermed avmakt skapes.
Primærnæringer, som kystfiske og jordbruk, er hjørnesteiner i distriktene og for å sikre en bærekraftig og rettferdig utvikling globalt. Samtidig ser vi en global trend hvor mer makt og rikdom samles i vestlige land, på bekostning av like rettigheter og rettferdig utvikling i land i Sør. Vi må derfor sikre en rettferdig by- og distriktspolitikk på et globalt nivå i møte med miljø- og ulikhetskrisa. Vi må peke på trendene av urettferdig maktkonsentrasjon og avmakt som de reelle årsakene til polarisering mellom sentrum og periferi. Spire skal derfor jobbe på tvers av sentrum-periferi-aksen for å skape en rettferdig og bærekraftig verden, med et gjensidig og konstruktivt avhengighetsforhold. Vi er en brobygger og skal tette gapet mellom sentrum og periferi, by og distrikt, ved å vise at våre løsninger er basert på lokale forhold i en global kontekst.
Derfor jobber vi for:
- At nasjonale miljøreguleringer ikke rammer urettferdig for distriktene eller for de med lav inntekt.
- Lokaltilpassede beslutninger og økt kunnskap om ulike forutsetninger og utfordringer urbant og ruralt, i Nord og Sør, for å belyse dynamikken mellom sentrum og periferi som fører til urettferdig maktfordeling og økt ulikhet.
- Økt satsing på klimatilpasning både urbant og ruralt,nasjonalt og internasjonalt.
- Økt fokus på samstemthet mellom norsk næringslivs-, miljø- og utviklingspolitikk hos den norske forvaltningen.
- Økt bistand til utviklingsland, spesielt i urbane områder og i småskala jordbrukssamfunn.
- Arbeide aktivt for å sikre alle menneskers grunnleggende rettigheter, inkludert sosiale og politiske, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, legning, religion etc.
- Økt reell medvirkning og medbestemmelse i beslutninger for ungdom, kvinner og andre marginaliserte grupper, både i Norge og i det globale Sør.
- Å få på plass en forskrift om medvirkning i arealplanlegging.
- At en høyere andel av foredlinga av råvarer og primærprodukter skjer lokalt, både i Norge og internasjonalt.
- Utjevning av globale forskjeller, både mellom og i stater, som bunner i at dagens system tillater at noen aktører har mye makt og kapital.
HVORDAN JOBBER VI FOR Å PÅVIRKE?
Vi jobber med politisk påvirkning, informasjons- og holdningsarbeid, konkret verdiskapende aktivisme (som byttemarked og lignende) og ikke-voldelige aksjoner, der målet er å se helheten og endre systemet. Vi driver politisk arbeid på det strukturelle (politikk og myndigheter), institusjonelle (f.eks universiteter) nivået. Vi driver informasjons- og holdningsarbeid på individnivået med et helhetlig perspektiv. For å oppnå best mulig effekt påvirkes disse nivåene samtidig på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeid gjennom prosjekter og nettverk for å få gjennomslag, er et viktig prinsipp for oss. I tillegg er internasjonalt samarbeid og partnerskap viktig for å ivareta et samstemt utviklingsperspektiv.
KAMPANJEARBEID
Spire har én større politisk kampanje i året hvor vi går i dybden på et tema og setter dagsorden på relevante miljø- og utviklingsspørsmål. Kampanjen utarbeides av et kampanjeutvalg, men skal jobbes med av hele organisasjonen, herunder alle lokallag og utvalg. Kampanjen skal følge denne strategiens politiske hovedsatsninger, løfte helhetlige systemiske problemstillinger og ha gode rutiner for inkludering av lokallag og utvalg i utarbeidelse og gjennomføring av kampanjen. Lokallag og utvalg skal sette av tid til forberedelse og gjennomføring. Når kampanjen går, er denne også arbeidsutvalgets hovedprioritet. Vi gjennomfører også mindre kampanjer i løpet av et år på aktuelle saker, alene og i samarbeid med andre aktører.
ORGANISATORISKE MÅL
EN BÆREKRAFTIG ORGANISASJON
Spire skal være en trygg organisasjon med en solid base av aktive medlemmer, støttemedlemmer og samarbeidspartnere. Vi skal være faglig sterke, ha god kontinuitet i organisasjonen, og et bærekraftig frivillig engasjement. Vi skal jobbe strategisk med organisasjonens hovedsatsinger på en inkluderende og samlende måte, som bidrar til en følelse av mestring og tilhørighet. Spire skal være et trygt sted å engasjere seg, fritt for seksuell trakassering, mobbing, rasisme og annen uakseptabel oppførsel som spesifisert i Spires etiske retningslinjer.
MEDLEMMER OG KUNNSKAP
Aktive medlemmer er Spires største ressurs. Spire skal derfor være et attraktivt sted for frivillig engasjement. Gode rutiner for overlapp og oppfølging er viktig for å skape en bærekraftig kontinuitet i medlemsmassen. God intern kommunikasjon er viktig for oppfølging og tilbakemelding til lokallag og sentrale ledd. Ekstern kommunikasjon i form av å løfte Spires politiske satsingsområder i tradisjonelle og nyere medier, er også viktig for å skolere medlemmer, vise kunnskapsgrunnlaget vårt, og verve flere støttespillere. Det skal føles trygt for lokallag å arbeide politisk, og arbeidet i lokallag skal utføres med klare mål i samsvar med Spires strategi.
Medlemmer under 26 år er vårt økonomiske fundament, og medlemsmassen er viktig for å ivareta en bærekraftig økonomi. Et mål for strategiperioden, vil være en forsvarlig medlemsvekst, med fokus på ivaretakelse av Spires kjerneverdier og identitet. Medlemsvekst skal ikke gå utover organisasjonens kompetanse og kunnskap.
Derfor vil vi:
- Arrangere tre verveuker i året.
- Ha gode, standardiserte rutiner for overlapp og videreføring av kunnskap mellom tillitsvalgte i alle ledd av organisasjonen.
- Forankre oppfølging av lokallag sentralt i Spire.
- Ha gode prosesser og rutiner for skolering av frivillige, gjennom å blant annet arrangere årlige lederskoleringer.
- Utvikle en kommunikasjonsstrategi for både intern og ekstern bruk.
- Holde landsråd og seminar to ganger i året med skolering og foredrag.
- Ha en ressursbank som oppdateres jevnlig, synliggjøres og gjøres kjent for alle aktive medlemmer i organisasjonen.
- Videreutvikle, forankre og utvide Spires skoleprosjekt i organisasjonen.
- Jobbe for et trygt Spire gjennom å formidle Spires etiske retningslinjer og retningslinjer mot seksuell trakassering til alle deler av organisasjonen, og ha gode rutiner for varsling og oppfølging av disse.
ØKONOMI
Målet for Spires økonomi er å få flere frie midler og midler til å utvide sekretariatet. Våre største inntektskilder er informasjonsstøtten fra Norad, tilskuddet fra Fordelingsutvalget og støtte fra Frifond Organisasjon. Målet for strategien vil være å ha nok midler til å ansette en kommunikasjonsrådgiver og honorere nestledere på heltid. Dette vil vi oppnå ved å:
- Øke medlemsmassen under 26 år.
- Få flere faste givere.
- Øke rammeavtalen med Norad.
VÅR MÅLGRUPPE
For å ha en solid base med frivillige og aktive medlemmer, er det viktig å ha en klart definert målgruppe. Vår hovedmålgruppe er unge voksne i alderen 18-30 år som har en interesse for miljø- og utviklingsspørsmål. Vi vil være det naturlige stedet der unge voksne kan engasjere seg i sammenhengen mellom miljø og utvikling, og i arbeidet med systemendring.
HVORDAN NÅ UT TIL MÅLGRUPPA?
Å nå ut til målgruppa gjøres ved tydelig kommunikasjon og tilstedeværelse i de fora vår målgruppe er i. Vi skal arrangere infomøter og ha god dekning på sosiale medier lokalt og sentralt. Vi skal være en enda tydeligere stemme og øke vår tilstedeværelse i den offentlige debatten. I tillegg skal vi gjennomføre målgruppeanalyser årlig, for å holde oss oppdaterte på hva som er viktig for målgruppa.
