|
Verdens energibruk vokser eksponentielt, samtidig som over en milliard mennesker lever uten tilgang til elektrisitet. For å unngå vekst i CO2-utslipp i takt med den økte energibruken er vi avhengige av å investere i alternativer til fossil energi. Energieffektivisering er viktig, men er i seg selv ikke nok. Samtidig forbruker verdens rike mange ganger mer energi enn verdens fattige. Derfor er redusert forbruk i den rike delen av verdensbefolkningen en viktig del av løsningen.
Energiforbruk i Norge Norge ligger i verdenstoppen i energiforbruk, sett i forhold til innbyggertall. Fornybarandelen på 66 % Forskning viser at energieffektivisering i seg selv sjelden fører til redusert forbruk, kun langsommere forbruksvekst. Derfor må politiske tiltak iverksettes for å redusere energiforbruket. For elektrisitet må det over tid innføres et todelt takstsystem, hvor forbruk per person opp til et visst nivå prises som idag, mens forbruk som overskrider en satt grense (såkalt luksusforbruk) prises langt høyere. Transport Transportsektoren i Norge er i dag for avhengig av fossil energi, og energibruk og utslipp har økt med 30-40 % siden 1990. Veitrafikk er den klart største utslippskilden. Siden jernbanen er i stor grad elektrifisert, er det nødvendig å ta i bruk tog i langt større grad for vare- og persontransport, fremfor fly og veitrafikk. Utbygging av nye, kapasitetsøkende veiprosjekter må skrotes til fordel for jerbaneutbygging, økning av kollektivandel og tilrettelegging for flytting av transport fra vei til bane. CO2-avgiften på drivstoff og veibruksavgiften bør økes, som incentiv for hurtigere omlegging. Vannkraft Vannkraft står allerede for 95 % av norsk innenlands elektrisitetsproduksjon. Vannkraft er klimavennlig, da det fører til små klimagassutslipp og annen forurensing knyttet til produksjon, har høy virkningskraft, og lang levetid. Samtidig er utbygging av vannkraftverk svært skadelig for de lokalmiljø og vassdrag de bygges i. 2 / 3 av norske vassdrag utbygd, derfor bør fremtidig utbygging begrenses og ilegges sterke restriksjoner. Under utbygging av nye anlegg for vannkraftproduksjon i Norge og resten av verden må det tas hensyn til menneskene som bor der og lokale økosystemer. Småskala vannkraft med lokalt eierskap kan ha miljø- og samfunnsmessige fordeler som gjør det bedre en store kraftverk. Det ligger et enormt potensiale i å øke virkningskraft og energiproduksjon ved opprustning og økt slukevne i eksisterende kraftverk. Dette må derfor prioriteres over nyutbygging. Vindkraft Det ligger et stort potensiale i vindkraft i Norge. I likhet med vannkraft er det lite klima- eller luftforurensing knyttet til kraftproduksjon. Utbyggingen av anleggene, og selve vindturbinene er imidlertid skadelig for de lokale økosystemene og omgivelsene. Europa har svært få naturområder igjen som ikke er preget av menneskelig inngripen, mange av disse finnes i Norge. Ved siden av skader på lokale økosystem, vil både vann og vindkraftsutbygging føre til at lokalmiljøets verdi som rekreasjonsområder blir sterkt forringet. Utbygging må derfor prioriteres offshore og i landskap som allerede er preget av menneskelig inngripen, utbygging i urørte naturområder må forbys. Solkraft Prisen på solceller har falt kraftig det siste tiåret, samtidig som virkningsgraden har økt, slik at panelene kan produsere mer strøm med lysforholdene vi har i Norden. Det bør legges ytterligere til rette for utbygging av solcellepaneler i forbindelse med nye statlige byggeprosjekter, og for installering av solcellepaneler og solfangere på privatboliger tilknyttet strømnettet. Atomkraft Atomkraft er klimavennlig, da det er lave utslipp av klimagasser knyttet til den. Risikoen for svært alvorlige miljøskader ved ulykker, og problemene med å oppbevare radioaktivt avfall gjør imidlertid amtokrafti til et uaktuelt alternativ til fossil energi |
|
