Digital Sequence Information
Foto: Cam James, via Unsplash
Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2023.
Reguleringen av bruken av Digital Sequence Information (DSI), også kjent som “naturens databank” må prioritere rettighetene til småbønder, urfolk og lokalsamfunn over profitthensyn og interessene til multinasjonale selskaper. Kommodifisering av naturen, det vil si å gjøre naturen til en handelsvare, er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold og mennesker som lever av naturen.
Digital Gensekvens-Informasjon refererer til informasjonen lagret i genene til levende organismer. DSI er med andre ord naturverdier i digital form. Denne informasjonen blir brukt blant annet i utvikling av nye medisiner og klimatilpassing av jordbruket. DSI blir også brukt av private selskaper for profitt, og den åpne tilgangen av DSI skaper utfordringer tilknyttet hvem som har rett til fordelene knyttet til bruken av DSI, og hvilke mekanismer som skal sikre den rettferdige fordelingen av fordeler.
Det er avgjørende å anerkjenne at DSI i dag blir kommodifisert og utnyttet. Det skjer gjennom mekanismer og reguleringer som åpner for at privat næringsliv kan patentere tradisjonell kunnskap, genetiske ressurser og data fra disse genetiske ressursene uten tillatelse fra, eller krav om å kompensere de rettmessige opphaverne av ressursene - enten det er land eller urfolk og lokalsamfunn.
Det finnes i dag en rekke reguleringer som skal forhindre slik utnyttelse. Den viktigste er Nagoya-Protokollen under FNs konvensjon om Biologisk Mangfold. Nagoya-protokollen har vært viktig for å sikre åpen tilgang til genetiske ressurser, og dette har vært avgjørende for mange vitenskapelige fremskritt. Den åpne tilgangen har imidlertid skapt store utfordringer knyttet til rettferdig fordeling av fordelene fra DSI. Dette har ikke Nagoya-protokollen har gjort tilstrekkelig for å sikre.
Det er avgjørende å anerkjenne den sentrale rollen til småbønder, urfolk og lokalsamfunn i å forvalte biologisk mangfold, og å støtte deres bidrag. Det kan ikke skje innenfor rammene av dagens økonomiske system som prioriterer profitt. Reell og rettferdig fordelsdeling av genetiske ressurser er ikke mulig uten endring til et system som prioriterer mennesker og miljø over profitt.
Deling av fordelene fra bruken av DSI har et tydelig Nord/Sør-perspektiv, da ressursene ofte kommer fra det globale sør, mens de blir utnyttet av selskaper og offentlige aktører i det globale nord.. Eksisterende mekanismer må endres og styrkes for å sikre lav- og mellominntektsland, spesielt de med rikt biologisk mangfold, rett til utvikling, samt bevaring av biologisk mangfold og tradisjonell kunnskap. Effektive mekanismer for fordelsdeling kan sikre økte ressurser som gjør investering i forskning mulig og styrker lavinntektslands kapasitet til å adressere dagens tredelte miljøkriser; klima, forurensning og tap av biologisk mangfold, hvis både drivere og konsekvenser bidrar til utnyttelse av land i sør.
Spire krever at
Reguleringen av bruken av Digital Sequence Information (DSI), også kjent som “naturens databank” må prioritere rettighetene til småbønder, urfolk og lokalsamfunn over profitthensyn og interessene til multinasjonale selskaper. Kommodifisering av naturen, det vil si å gjøre naturen til en handelsvare, er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold og mennesker som lever av naturen.
Digital Gensekvens-Informasjon refererer til informasjonen lagret i genene til levende organismer. DSI er med andre ord naturverdier i digital form. Denne informasjonen blir brukt blant annet i utvikling av nye medisiner og klimatilpassing av jordbruket. DSI blir også brukt av private selskaper for profitt, og den åpne tilgangen av DSI skaper utfordringer tilknyttet hvem som har rett til fordelene knyttet til bruken av DSI, og hvilke mekanismer som skal sikre den rettferdige fordelingen av fordeler.
Det er avgjørende å anerkjenne at DSI i dag blir kommodifisert og utnyttet. Det skjer gjennom mekanismer og reguleringer som åpner for at privat næringsliv kan patentere tradisjonell kunnskap, genetiske ressurser og data fra disse genetiske ressursene uten tillatelse fra, eller krav om å kompensere de rettmessige opphaverne av ressursene - enten det er land eller urfolk og lokalsamfunn.
Det finnes i dag en rekke reguleringer som skal forhindre slik utnyttelse. Den viktigste er Nagoya-Protokollen under FNs konvensjon om Biologisk Mangfold. Nagoya-protokollen har vært viktig for å sikre åpen tilgang til genetiske ressurser, og dette har vært avgjørende for mange vitenskapelige fremskritt. Den åpne tilgangen har imidlertid skapt store utfordringer knyttet til rettferdig fordeling av fordelene fra DSI. Dette har ikke Nagoya-protokollen har gjort tilstrekkelig for å sikre.
Det er avgjørende å anerkjenne den sentrale rollen til småbønder, urfolk og lokalsamfunn i å forvalte biologisk mangfold, og å støtte deres bidrag. Det kan ikke skje innenfor rammene av dagens økonomiske system som prioriterer profitt. Reell og rettferdig fordelsdeling av genetiske ressurser er ikke mulig uten endring til et system som prioriterer mennesker og miljø over profitt.
Deling av fordelene fra bruken av DSI har et tydelig Nord/Sør-perspektiv, da ressursene ofte kommer fra det globale sør, mens de blir utnyttet av selskaper og offentlige aktører i det globale nord.. Eksisterende mekanismer må endres og styrkes for å sikre lav- og mellominntektsland, spesielt de med rikt biologisk mangfold, rett til utvikling, samt bevaring av biologisk mangfold og tradisjonell kunnskap. Effektive mekanismer for fordelsdeling kan sikre økte ressurser som gjør investering i forskning mulig og styrker lavinntektslands kapasitet til å adressere dagens tredelte miljøkriser; klima, forurensning og tap av biologisk mangfold, hvis både drivere og konsekvenser bidrar til utnyttelse av land i sør.
Spire krever at
- Verdens stater må utvikle nye mekanismer for å sikre rettferdig deling av fordeler fra bruken av Digital Gensekvens-Informasjon
- Implementeringen av Nagoya-Protokollen styrkes for å sikre at fritt forhåndsinformert samtykke er på plass knyttet til bruken av tradisjonell kunnskap og at urfolk sikres rettferdig kompensasjon fra slik bruk
- Fordelsdeling blir tilpasset en økonomisk modell som prioriterer bærekraft, rettferdighet og demokratisk kontroll over ressurser
- Reguleringer som åpner for patentering av genetiske ressurser blir opphevet
- Norske myndigheter støtter forskningsprosjekt som sporer opprinnelsen til gensekvenser lagret digitalt der hvor opprinnelsen ikke allerede er oppgitt
- Det blir lovfestet at alle sekvenser lastet opp av norske aktører skal inneholde dokumentasjon på at fritt forhåndsinformert samtykke er innhentet, og opprinnelsessted er kjent og oppgitt for alle brukere av sekvensen
