Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2021.
Spire er ikke imot genmodifisering og -redigering av matplanter på et prinsipielt grunnlag, men mener det er viktig med en føre var-holdning til GMO i mat og fôr fordi det har blitt gjort lite uavhengig forskning som kan vise til at denne teknologien bidrar til en bærekraftig utvikling. Et grunnleggende problem er at mange av dagens GMO-er lages for det kommersielle markedet og er tilpasset en industriell landbruksmodell som i seg selv ikke er bærekraftig. Et slikt landbruk er basert på kjemikalier, fossilt brensel og kapitalintensive investeringer og er med på å ødelegge jordsmonn og biologisk mangfold verden over. I tillegg knyttes ofte GMO-teknologien til den bredere problematikken rundt patentering og eierskap av frø, som fører konsentrasjon av både makt og innsatsfaktorer i landbruket hos store selskaper og vekk fra bøndene. Vi vet enda ikke hvilke egenskaper som vil bli viktig i matplantene våre i framtida, og er derfor nødt til å bevare det biologiske mangfoldet i størst mulig grad. I tillegg er det fare for at gener fra genmodifiserte planter kan spre seg til andre dyrka eller ville planter. Dette kalles genforurensning og vi kjenner ikke til alle konsekvenser av dette eller omfanget av disse. Det er heller ikke gjort tilstrekkelig forskning på hvordan genmodifiserte, giftproduserende planter påvirker ikke-målorganismer. Det hevdes at GMO kan være med på å utrydde sulten i verden. Dette stiller seg Spire skeptisk til, særlig av tre grunner. For det første er matsikkerhet ikke først og fremst et spørsmål om volum men om fordeling, fattigdomsbekjempelse, og rettferdig og bærekraftig ressursbruk. For det andre er mesteparten av verdens sultende selv matprodusenter. Disse er småskala landbrukere som produserer langt mindre enn hva de ville gjort med riktig tilgang til innsatsfaktorer, markeder og sosiale beskyttelsesnett. For dem vil ikke GMO bidra til økte avlinger. For det tredje er det stor usikkerhet knyttet til hvorvidt GMO egentlig bidrar til produksjonsøkning sammenliknet med andre, mer bærekraftige metoder. GENTEKNOLOGILOVEN Genteknologiloven definerer genmodifiserte og genredigerte organismer som mikroorganismer, planter og dyr som har fått sitt DNA endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lovgivning ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderingskriterier i tillegg til vurderinger av helse- og miljøeffekter når man bestemmer seg for å importere en genmodifisert organisme eller ikke. Dette ønsker vi å videreføre. SPIRE KJEMPER FOR AT:
|