GENMODIFISERTE ORGANISMER

​En genetisk modifisert organisme (GMO) har fått endret sitt arvemateriale ved hjelp av genteknologi. Dette gjøres ved å kombinere og manipulere gener fra forskjellige arter for å oppnå ønskede egenskaper.
Noen påstår at genmodifiserte planter kan løse verdens sultproblem, fordi vi kan lage planter med de egenskapene vi vil. Det tror ikke Spire.

Det høres så fint ut å kunne lage planter med nye egenskaper. I virkeligheten er de fleste genmodifiserte plantene laget for å tåle spørytemidler (spøytemidler som de samme selskapene lager, som Monsantos “Round-up-ready” soya, raps eller mais) eller for å produsere sin egen insektsgift (som Monsantos “Bt-bomull”). De som lager genmodifiserte jordbruksplanter tjener gode penger på det, fordi de patenterer plantene eller egneskapene deres.

Det meste av forskning på genmodifiserte planter blir gjort av agroselskaper. Vi vet derfor veldig lite om effektene av å dyrke og spise genmodifiserte planter. Nå vet vi at de krysser seg med ville planter og at de sprer seg uten at noen har kontroll.

Vi vet også at alle kommersielle genmodifiserte planter er laget for industrialisert landbruk. Pakkeløsningene Monsanto selger tar ikke hensyn til jordkvalitet, nyttige insekter, bakteriekultur i jorda eller økosystemet rundt: Hovedmålet er å produsere matplanter så «effektivt» som mulig, uten å bry seg om hva vi mister eller hva vi tilfører av sprøytemidler eller fossil energi. Jorda er ikke en fabrikk. Vi må være føre var når det kommer til teknologi som kan tukle med naturmangfoldet vårt - blir det ødelagt kan vi ikke gjenopprette det.
​

GENREDIGERING OG GEN-DRIVERE

Genregering og gene-drivere er nye teknikker for genmodifikasjon som har store potensielle muligheter, men som også byr på en rekke utfordringer. Genredigering benytter en annen metode en tradisjonell gen modifikasjon. Hvis vi skal bruke analogien med DNA som en stor bok, hvor hver bokstav er nukleinsyrer, tar tradisjonell genteknologi ut hele kapitler og erstatter dem med nye fra en helt annen bok. Med genregulering, derimot, kan forskere nå endre en liten bokstav i hele den store boken. Slike små endringer er umulig å skille fra endringer forårsaket av naturlige mutasjoner. Spire mener derfor at vi trenger en ny debatt om genredigerte organismer.

Genteknologiloven definerer genmodifiserte organismer som mikroorganismer, planter og dyr som har fått sitt DNA endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lovgivning ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderingskriterier i tillegg til vurderinger av helse- og miljøeffekter når man bestemmer seg for å importere en genmodifisert organisme eller ikke. Det har derimot vært uenighet om genredigerte organismer skal gå under genteknologiloven eller ikke, på grunn av de små endringene man ikke kan skille fra naturlige mutasjoner. Spire mener at genregulerte organismer skal gå under genteknologiloven, gitt at spesifikke punkt blir lagt til loven angående genredigerte organismer.

For å regulere genredigerte organismer trenger man en metode eller system for å sjekke om genomet til organismen har blitt endret av mennesker. For å kunne utvikle slike metoder eller system trenger man mer forskning på merking og sporing av genregulerte organismer. Spire mener produsenter er forpliktet til åpenhet i alle produksjonsledd om bruken av genregulerte organismer.
Gen-drivere er en teknikk som øker arvbarheten til spesifikke gener. I normal seksuell reproduksjon er det 50% sjanse for at et gen arves. Med gen-drivere, derimot, vil et gen ha en mye høyere sannsynlighet for å bli ført videre til den neste generasjonen. Dette fører til at DNA endringer kan spres raskt i en populasjon. Hvis denne DNA endringer forårsaker sterilitet, eller bare gir hannlig avkom, vil det kunne utrydde hele populasjonen.
Forkjempere for gen-drivere understreker at de kan fungere som ikke-giftige alternativer for å bekjempe fremmede arter, eller sykdomsbærende insekter. I dag, har vi derimot ikke regulering på plass av slik teknologi og har lite kunnskap om langtidseffektene gen-drivere kan ha hvis de blir sluppet ut i våre økosystemer. I tillegg har vi fortsatt veldig liten forståelse på hvordan ulike arter i komplekse økosystemer interagerer og hvilke effekter utryddelsen av en art kan ha på andre arter. Gen-driver kan også potensielt bli brukt til biologisk krigføring. På grunnlag av dette er Spire skeptisk til å slippe ut gen-drivere i verdens økosystemer, frem til omfattende konsekvensutredning har blitt gjennomført og reguleringer er satt på plass.
​
Spire kjemper for:
● Norske forskningsmiljøer skal forske mer på genredigerte organismer. Det er viktig å bygge kunnskap om både muligheter og risiko.
● Genregulerte organismer skal reguleres gjennom den norske genteknologiloven gjennom spesifikke punkter angående genredigerte organismer.
● Å kreve åpenhet fra produsenter om bruken av genredigerte organismer i alle ledd av produksjonskjeden.  
● Moratorium på bruken av gen-drivere inntil man har kommet til enighet om et internasjonalt regelverk.