Det er flere grunner til at det har blitt slik. Spire mener at ved å se på hvordan land handler med hverandre er det mulig å forstå noen av årsakene til at utviklingen er skjev. I denne brosjyren lærer du mer om hva globale verdikjeder er, hvordan land handler med hverandre, hvorfor utviklingen har blitt urettferdig, og på hvilke måter handel skaper urett og negative miljøkonsekvenser. Til slutt kan du lese om hvordan du kan engasjere deg for å skape endringer vekk fra et system som favoriserer de rikeste.
Hva er en global verdikjede? Globale verdikjeder er en prosess hvor produksjonen av varer og tjenester foregår i flere land. Det handler om hvor det er billigst og mest hensiktsmessig å legge produksjonen av ulike komponenter i et produkt for å få høyest mulig fortjeneste fra sluttproduktet. Begrepet dukket først opp på 1990-tallet, da Verdensbanken og andre institusjoner oppmuntret selskaper til å etablere seg internasjonalt og kjøpe og selge varer i en global skala. Formålet var at det skulle skape økonomisk vekst og arbeidsplasser for både det globale nord og det globale sør, gjennom å gi alle tilgang til det internasjonale markedet. I en verdikjede går et produkt gjennom en rekke steg hvor det på veien mot et sluttprodukt stadig blir tillagt mer verdi. Dette sier noe om hvor mye produktet til slutt er verdt. I en global verdikjede er svært mange land med på å produsere et enkelt sluttprodukt. Et godt eksempel kan være en mobiltelefon. Den består av mange ulike deler og komponenter. Hver komponent har blitt produsert ulike steder og med råvarer fra ulike land. Råvarene blir kjøpt der de selges til lavest pris, og hver av delene blir produsert der produksjonskostnadene er billigst. Det vil si at mobiltelefonen og alle dens komponenter er innom mange land før den til slutt blir solgt til forbrukeren. Mange fattige land i verden er rike på naturressurser som brukes som råvarer i produksjonen av mange produkter vi bruker hver dag. Ettersom produktets råvarer ofte er den billigste delen, resulterer det i en internasjonal arbeidsfordeling mellom rike og fattige land. Fattige land produserer for det meste billige råvarer, mens rike land drar nytte av disse råvarene for å produsere produkter eller tjenester. Ofte selges de ferdige produktene tilbake til det samme landet, altså de samme menneskene som hentet ut råvarene til en billig penge, til en langt høyere pris. I mange lav- og mellominntektsland er produksjonskostnadene svært lave, mye på grunn av lite fokus på arbeids- og menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og miljø. Dagens økonomiske system presser ned priser på varer gjennom å ha produksjonen i land hvor det er ingen eller få krav til rettigheter og bærekraftig miljøforvaltning. Noe som også har ført til lav betalingsvillighet blant forbrukerne. Resultatet er at fattige råvareland sitter igjen med en relativt lav fortjeneste når de deltar i den internasjonale handelen, og lite rom til å innføre strengere krav eller mer rettigheter for sine arbeidere. |