​Det overordnede målet må kunne sies å være å oppnå en verden hvor ingen mennesker lider under sult. Målet er med andre ord å oppnå matsikkerhet. Matsikkerhet er en situasjon der alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, og nok mat til å møte sitt behov for å leve et sunt og aktivt liv. Begrepet dekker imidlertid ikke temaer som hvor maten kommer fra, hvem som produserer den eller under hvilke forhold maten er blitt dyrket - og det er her matsuverenitet kommer inn.

Vi i Spire mener dette er viktige områder som må tas hensyn til for å oppnå en bærekraftig matsikkerhetstilværelse som vil bli opprettholdt på lang sikt. Spire ønsker derfor å ta i bruk matsuverenitet som et middel for å oppnå matsikkerhet. Matsuverenitet er folk, lokale samfunn og lands rett til å bestemme sin egen landbruks- og matpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser.

Matsuverenitetsbegrepet inneholder en stor porsjon selvbestemmelsesrett. Det må være opp til hvert enkelt land å bestemme i hvor stor grad de ønsker å være selvforsynte med mat. Matsuverenitet står likevel ikke i motsetning til handel, men innebærer at folk og land må ha rom til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat før de eksporterer mat. Matsuverenitet setter altså internasjonal handel i andre rekke, men luker det ikke vekk. En slik politisk tilnærming sikrer folks mattilgang, samtidig som handel med andre områder bidrar til et mangfoldig mattilbud på planeten vår.

Matsuverenitet krever også en omlegging av jordbrukssystemet. Vi ønsker å gå vekk fra den industrielle jordbruksmodellen, som stadig vinner mer terreng, til å satse mer på bærekraftig småskalaproduksjon. Dette er viktig da småskalaproduksjon er mer effektivt i møtet med dagens og kommende utfordringer. Dette grunnet at denne driftsformen tar bedre vare på jordsmonnet og det biologiske mangfoldet.