Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2022, oppdatert 2023.
Problembeskrivelse:
Verden står overfor en pågående klima- og naturkrise. Utslipp av klimagasser, intensivering innen landbruk og store inngrep i naturen fører til utryddelse av arter, noe som truer naturmangfoldet på jorda. I følge FN er ødeleggelse av natur den miljøutfordringen som påvirker flest mennesker på kloden i dag, og over 3 milliarder lever allerede med konsekvensene av tap av natur. 1 av 8 arter er i dag utrydningstrua, og vi vet ikke alle konsekvensene dette vil medføre. Likevel havner naturmangfold som oftest i skyggen av klimaendringene i dagens politiske diskurs. En fortsatt prioritering av klima over natur vil være detrimentalt for verdens naturmangfold, men vil også gjøre klimatiltak mindre effektive. Det er avgjørende å anerkjenne at dagens natur-og klimakriser pågår samtidig, og driver hverandre. Samtidig må naturens egenverdi, og hensyn til menneskerettigheter være førende for naturforvaltningen.
Naturmangfold inkluderer alt liv på planeten, fra mikroorganismer, insekter og planter til dyr og mennesker. Bevaring av verdens artsmangfold og det komplekse samarbeidet de har seg imellom i økosystemene, er helt grunnleggende for vår eksistens her på jorden. Naturen utøver en rekke essensielle økosystemtjenester som produksjon av oksygen, rent vann, fruktbar matjord, næring, ressurser og opprettholdelse av et balansert klima. Disse tjenestene har vi kunnet ta for gitt i hele menneskets historie.
I dag er verdens naturmangfold kraftig under press, og menneskets utnyttelse er allerede langt over naturens tålegrense. Ifølge FNs naturpanel (IPBES) sin rapport fra mai 2019 er det estimert at 1 million arter nå er utrydningstruet, og vi opplever et tap av ville dyr og planter som er 100 til 1000 ganger raskere i dag enn det som er naturlig. 3⁄4 av verdens landområder og 2⁄3 av marint miljø har blitt betydelig endret som følge av menneskelig aktivitet. De største driverne for tap av naturmangfold er arealendring, så som avskoging og jordbruk, rovdrift på ressurser, dyr og planter, forurensing, menneskeskapte klimaendringer og innførsel av fremmede arter. Den stadig økende utnyttelsen av natur til fordel for profitt og økonomisk vekst vil sette økosystemene ut av balanse, og med det ødelegge forutsetningene for en bærekraftig og rettferdig verden. Også den nyeste rapporten fra FNs Klimapanel, IPCC, fremhever konsevensene naturkrisa har for klima. Matsikkerheten er satt på spill, det er mangel på vann, og klimaet er mer ustabilt. Landskap klarer ikke lenger like bra å begrense skadevirkningene av naturkatastrofer. Det er fattige mennesker og marginaliserte grupper som kjenner disse konsekvensene først. Ved økende klimaendringer og mindre områder for mennesker og dyr som tradisjonelt har bodd her, oppstår det flere konflikter mellom mennesker og dyr.
Hvordan løser vi det?
Et økonomisk system basert på evig vekst er uforenelig med en planet med begrenset ressursgrunnlag. Spire mener derfor at den eneste veien ut av miljøkrisen er ved å forlate vekstparadigmet, noe også FN naturpanels rapport fra mai 2019 konkluderer med. Rapporten hevder at dersom vi ikke styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst vil vi ikke klare å justere den negative trenden av tap av naturmangfold. Mye av løsningen må derfor ligge i å endre de urettferdige strukturene som skapes i et system der kortsiktig profitt trumfer hensyn til natur og mennesker. Vi må endre handelsavtaler, øke medvirkning i byplanlegging og få på plass mer demokratiske matsystemer med mål om økt matsikkerhet på lag med naturen.
Verden over må vi komme med tiltak for å bevare og øke naturmangfold i samsvar med urfolks tradisjonelle kunnskap, lokalbefolkning og lokalmiljø, gjennom premisset om fritt forhåndsinformert samtykke. Tiltak som styrker integriteten til økosystem har også positive effekter for klima, blant annet gjennom naturens egne karbonfangst- og lagringsmekanismer. Det er avgjørende at disse løsningene prioriteres, over naturbaserte løsninger for klima som har negative effekter på natur.
Alle arter og økosystemer har en egenverdi, og kan derfor ikke settes inn i et marked der de brukes som handelsvarer. Man kan ikke kjøpe seg ut av utfordringene knyttet til tap av naturmangfold med kvotehandel og økonomisk kompensasjon. Norge må begrense beslaglegging og utnytting av andre lands naturressurser gjennom urettferdige handelsavtaler og outsourcing av produksjon.
Hvordan vi driver landbruket er avgjørende for livet over og under jorda. For å i størst mulig grad ta vare på uberørt og intakt natur, er det viktig at vi utnytter eksisterende landbruksarealer for å produsere maten vi trenger, uten at det går på bekostning av nye landområder. Bedre forvaltning av eksisterende areal samt mest mulig lokalprodusert mat, med korte verdikjeder og lokale markeder, vil senke behovet for avskoging og drenering av myr. Viktige virkemidler for å sikre naturmangfold i matjord er småskala landbruk, basert på agroøkologiske metoder, fokus på karbonlagring i jord og utmarksbeite i norsk landbruk.
Stadig økende urbanisering påvirker naturmangfold i og rundt byene. Dette krever en vurdering av tap av naturmangfold i nye næringslivs- og byggeprosjekter. Urban matproduksjon må være en integrert del av byplanlegging og byutvikling. Samtidig støtter dette opp om vern av matjord både i og utenfor byene.
Oppfølging av ny rammeavtale for Natur
Avtalen som ble vedtatt under biomangfoldkonvensjonen i desember 2022 setter nye mål for vern av naturmangfold. Norge holdt et høyt ambisjonsnivå under forhandlingene, og må leve opp til dette på hjemmebane. Det er avgjørende at den norske strategien for implementering av naturavtalen er ambisiøs og rettferdig. Videre må prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke ligge til grunn slik at urfolk, lokalsamfunn, unge og andre marginaliserte grupper, samt det norske og internasjonale sivilsamfunnet sikres innflytelse og inkludering i prosessen. Stor politisk innsats og økt finansiering er nødvendig, både på nasjonalt og internasjonalt plan. Siden Norge er et rikt land med høyt forbruk og et historisk ansvar for tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser, må vi sikre finansiering som bidrar til å restaurere, verne og vedlikeholde økosystemer og artsmangfold hjemme og i det Globale Sør.
SPIRE KREVER:
Problembeskrivelse:
Verden står overfor en pågående klima- og naturkrise. Utslipp av klimagasser, intensivering innen landbruk og store inngrep i naturen fører til utryddelse av arter, noe som truer naturmangfoldet på jorda. I følge FN er ødeleggelse av natur den miljøutfordringen som påvirker flest mennesker på kloden i dag, og over 3 milliarder lever allerede med konsekvensene av tap av natur. 1 av 8 arter er i dag utrydningstrua, og vi vet ikke alle konsekvensene dette vil medføre. Likevel havner naturmangfold som oftest i skyggen av klimaendringene i dagens politiske diskurs. En fortsatt prioritering av klima over natur vil være detrimentalt for verdens naturmangfold, men vil også gjøre klimatiltak mindre effektive. Det er avgjørende å anerkjenne at dagens natur-og klimakriser pågår samtidig, og driver hverandre. Samtidig må naturens egenverdi, og hensyn til menneskerettigheter være førende for naturforvaltningen.
Naturmangfold inkluderer alt liv på planeten, fra mikroorganismer, insekter og planter til dyr og mennesker. Bevaring av verdens artsmangfold og det komplekse samarbeidet de har seg imellom i økosystemene, er helt grunnleggende for vår eksistens her på jorden. Naturen utøver en rekke essensielle økosystemtjenester som produksjon av oksygen, rent vann, fruktbar matjord, næring, ressurser og opprettholdelse av et balansert klima. Disse tjenestene har vi kunnet ta for gitt i hele menneskets historie.
I dag er verdens naturmangfold kraftig under press, og menneskets utnyttelse er allerede langt over naturens tålegrense. Ifølge FNs naturpanel (IPBES) sin rapport fra mai 2019 er det estimert at 1 million arter nå er utrydningstruet, og vi opplever et tap av ville dyr og planter som er 100 til 1000 ganger raskere i dag enn det som er naturlig. 3⁄4 av verdens landområder og 2⁄3 av marint miljø har blitt betydelig endret som følge av menneskelig aktivitet. De største driverne for tap av naturmangfold er arealendring, så som avskoging og jordbruk, rovdrift på ressurser, dyr og planter, forurensing, menneskeskapte klimaendringer og innførsel av fremmede arter. Den stadig økende utnyttelsen av natur til fordel for profitt og økonomisk vekst vil sette økosystemene ut av balanse, og med det ødelegge forutsetningene for en bærekraftig og rettferdig verden. Også den nyeste rapporten fra FNs Klimapanel, IPCC, fremhever konsevensene naturkrisa har for klima. Matsikkerheten er satt på spill, det er mangel på vann, og klimaet er mer ustabilt. Landskap klarer ikke lenger like bra å begrense skadevirkningene av naturkatastrofer. Det er fattige mennesker og marginaliserte grupper som kjenner disse konsekvensene først. Ved økende klimaendringer og mindre områder for mennesker og dyr som tradisjonelt har bodd her, oppstår det flere konflikter mellom mennesker og dyr.
Hvordan løser vi det?
Et økonomisk system basert på evig vekst er uforenelig med en planet med begrenset ressursgrunnlag. Spire mener derfor at den eneste veien ut av miljøkrisen er ved å forlate vekstparadigmet, noe også FN naturpanels rapport fra mai 2019 konkluderer med. Rapporten hevder at dersom vi ikke styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst vil vi ikke klare å justere den negative trenden av tap av naturmangfold. Mye av løsningen må derfor ligge i å endre de urettferdige strukturene som skapes i et system der kortsiktig profitt trumfer hensyn til natur og mennesker. Vi må endre handelsavtaler, øke medvirkning i byplanlegging og få på plass mer demokratiske matsystemer med mål om økt matsikkerhet på lag med naturen.
Verden over må vi komme med tiltak for å bevare og øke naturmangfold i samsvar med urfolks tradisjonelle kunnskap, lokalbefolkning og lokalmiljø, gjennom premisset om fritt forhåndsinformert samtykke. Tiltak som styrker integriteten til økosystem har også positive effekter for klima, blant annet gjennom naturens egne karbonfangst- og lagringsmekanismer. Det er avgjørende at disse løsningene prioriteres, over naturbaserte løsninger for klima som har negative effekter på natur.
Alle arter og økosystemer har en egenverdi, og kan derfor ikke settes inn i et marked der de brukes som handelsvarer. Man kan ikke kjøpe seg ut av utfordringene knyttet til tap av naturmangfold med kvotehandel og økonomisk kompensasjon. Norge må begrense beslaglegging og utnytting av andre lands naturressurser gjennom urettferdige handelsavtaler og outsourcing av produksjon.
Hvordan vi driver landbruket er avgjørende for livet over og under jorda. For å i størst mulig grad ta vare på uberørt og intakt natur, er det viktig at vi utnytter eksisterende landbruksarealer for å produsere maten vi trenger, uten at det går på bekostning av nye landområder. Bedre forvaltning av eksisterende areal samt mest mulig lokalprodusert mat, med korte verdikjeder og lokale markeder, vil senke behovet for avskoging og drenering av myr. Viktige virkemidler for å sikre naturmangfold i matjord er småskala landbruk, basert på agroøkologiske metoder, fokus på karbonlagring i jord og utmarksbeite i norsk landbruk.
Stadig økende urbanisering påvirker naturmangfold i og rundt byene. Dette krever en vurdering av tap av naturmangfold i nye næringslivs- og byggeprosjekter. Urban matproduksjon må være en integrert del av byplanlegging og byutvikling. Samtidig støtter dette opp om vern av matjord både i og utenfor byene.
Oppfølging av ny rammeavtale for Natur
Avtalen som ble vedtatt under biomangfoldkonvensjonen i desember 2022 setter nye mål for vern av naturmangfold. Norge holdt et høyt ambisjonsnivå under forhandlingene, og må leve opp til dette på hjemmebane. Det er avgjørende at den norske strategien for implementering av naturavtalen er ambisiøs og rettferdig. Videre må prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke ligge til grunn slik at urfolk, lokalsamfunn, unge og andre marginaliserte grupper, samt det norske og internasjonale sivilsamfunnet sikres innflytelse og inkludering i prosessen. Stor politisk innsats og økt finansiering er nødvendig, både på nasjonalt og internasjonalt plan. Siden Norge er et rikt land med høyt forbruk og et historisk ansvar for tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser, må vi sikre finansiering som bidrar til å restaurere, verne og vedlikeholde økosystemer og artsmangfold hjemme og i det Globale Sør.
SPIRE KREVER:
- At Norge har en samstemt tilnærming til klima- og naturkrisen.
- At Norge har en nullvisjon for tap av natur og øker innsatsen for bevaring av natur nasjonalt.
- At Norge bidrar med finansiering til bevaring og restaurering av natur i Sør.
- Bevaring av natur, samt bruk av natur, må alltid være i tråd med urfolk og marginaliserte gruppers rettigheter. Deres rett til land og bærekraftig bruk må sikres i alle prosesser og beslutninger, gjennom fritt og informert forhåndssamtykke.
- At småskala landbruk prioriteres både nasjonalt og internasjonalt i støtteordninger.
- At initiativ for økt karbonlagring i jord prioriteres gjennom økte tilskudd i jordbruksforhandlingene.
- En utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold.
- At lover må være dekkende, oppfølgingen god og håndhevelsen streng for bevaring av natur.
- At Norge går inn for å få på plass en ambisiøs og forpliktende internasjonal avtale om natur og biologisk mangfold.
- At minimum 30 prosent av både land- og havarealer beskyttes innen 2030, og minimum 50 prosent innen 2050.
- Bærekraftig forvalting av dagens landbruksareal.
- At det globale sivilsamfunnet, lokalbefolkning, urfolk, kvinner, ungdom og andre marginaliserte grupper blir inkludert og får innflytelse på arbeidet med ny global naturavtale.
- At miljø og menneskerettigheter, og derunder spesielt urfolksrettigheter vektlegges tyngst når Norge forhandler handelsavtaler, ikke økonomisk vekst.
