Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2021.
98% av maten vi mennesker spiser kommer direkte eller indirekte fra planter vi dyrker på land. Planter trenger næringsstoffer, hovedsakelig trenger de Nitrogen, Fosfor og Kalium (NPK) i tillegg til en rekke mikronæringsstoffer. Planter bruker de for å vokse og næringsstoffene ender opp i plantene. Når planten høstes og tas vekk fra gården for å bli spist fjernes næringsstoffer fra gården som må erstattes. Vi er derfor avhengig av at disse næringsstoffene er stabilt tilgjengelige for å kunne sikre matsikkerhet for verdens befolkning. Samtidig er det en rekke problemer med klimagassutslipp, menneskerettighetsbrudd og ujevnheter i makt som problematiserer dagens system for henting av gjødsel. Vi må derfor finne andre måter for å hente eller gjenbruke plantenæring.
Sammenlignet med fosfor og nitrogen, er kalium lite kontroversielt i dag. Gjødslet i form av pottaske kan lett utvinnes fra aske og behovet for pottaske til en rekke produkter fra såpe til krutt og gjødsel var tidligere så stort at produksjonen av pottaske innebar en enorm avskoging for å brenne ved til aske. I dag hentes kalium fra gruver i stedet for fra aske. En dag, hvis vi ikke gjør noe kan gruvene gå tomme og det vil bli et behov for å gå tilbake til å utvinne pottaske fra aske. Det problemet er ikke på langt nær like akutt som peak fosfor og bør kunne unngås med økt gjenvinning av kloakken. Disse gruvene befinner seg i stor grad i det globale nord noe som skaper en skjev maktbalanse med det globale sør, økt gjenvinning av kloakken vil bidra til å jevne ut denne ubalansen.
NITROGEN til planter hentes fra luften til kunstgjødsel ved hjelp av Haber-Bosch prosessen som er en veldig energikrevende prosess. Denne prosessen krever naturgass (metan) og er derfor også med på å opprettholde verdens avhengighet av fossilt drivstoff. Når nitrogengjødsel spres på jordet kan det reagere med oksygen i lufta og slippe ut lystgass (N20), en klimagass som bidrar til økt drivhuseffekt i atmosfæren og klimaendringer.
Nitrogen kan fikseres naturlig fra lufta ved hjelp av rhizobium-bakterier som lever rundt røttene til planter i erteblomstfamilien (erter, bønner, kløver, etc.) og kan finnes i organisk gjødsel, spesielt urin og grønt plantemateriale.
SPIRE KREVER:
FOSFOR til gjødsling av planter hentes enten i gruver eller kan finnes i organisk gjødsel. 75% av verdens fosforreserver kontrolleres i dag av Marokko, det meste i Marokko, men også betydelige reserver i Vest-Sahara. Her er det en rekke menneskerettslige problemer da Vest-Sahara er ulovlig okkupert av Marokko. I tillegg er det begrenset hvor lenge man kan fortsette å hente fosfor fra gruver da det en dag vil gå tomt. Det er svært uklart og stor uenighet om akkurat når dagen vil komme, men hvis vi fortsetter som nå og det ikke gjøres nye funn vil det i løpet av århundret nås et punkt som kalles “peak fosfor” der forbruket overgår produksjonen. På dette tidspunktet vil globale gjødsel- og matpriser kunne skyte i været. Av denne grunn er det avgjørende at vi fanger opp og gjenbruker fosforet som allerede er i omløp. De største tapene globalt er fra avrenning fra landbruket. I Norge er de suverent største tapene fra oppdrettsnæringen. Gjennom bruken av åpne merder unnlater vi å samle sammen avfallet som produseres av fisken.
Grasarealer mange steder har et problem med for mye fosfor. Siden dagens drift av husdyr ofte innebærer et høyt forbruk av kraftfôr og flere dyr enn gresset på gården klarer å fôre, hentes det inn mer fosfor gjennom kraftfôret enn det som tas ut ved at dyrene spiser gress, blir fraktet vekk fra gården og slaktes. Det aller meste av grasarealet i Norge har for mye fosfor. Med dagens system kan dette ekstra fosforet distribueres for å dekke behovet til korn og grønnsaksbøndene, siden Spire ønsker å redusere bruken av kraftfor så vi kan ikke være avhengig av dette. Da Norge ikke er 100% selvforsynt med mat og vi derfor importerer mye, går det mer fosfor gjennom kloakken vår enn jordbruket bruker. Dersom vi hadde fanget opp dette, kunne vi eksportert fosfor til andre land.
SPIRE KREVER:
98% av maten vi mennesker spiser kommer direkte eller indirekte fra planter vi dyrker på land. Planter trenger næringsstoffer, hovedsakelig trenger de Nitrogen, Fosfor og Kalium (NPK) i tillegg til en rekke mikronæringsstoffer. Planter bruker de for å vokse og næringsstoffene ender opp i plantene. Når planten høstes og tas vekk fra gården for å bli spist fjernes næringsstoffer fra gården som må erstattes. Vi er derfor avhengig av at disse næringsstoffene er stabilt tilgjengelige for å kunne sikre matsikkerhet for verdens befolkning. Samtidig er det en rekke problemer med klimagassutslipp, menneskerettighetsbrudd og ujevnheter i makt som problematiserer dagens system for henting av gjødsel. Vi må derfor finne andre måter for å hente eller gjenbruke plantenæring.
Sammenlignet med fosfor og nitrogen, er kalium lite kontroversielt i dag. Gjødslet i form av pottaske kan lett utvinnes fra aske og behovet for pottaske til en rekke produkter fra såpe til krutt og gjødsel var tidligere så stort at produksjonen av pottaske innebar en enorm avskoging for å brenne ved til aske. I dag hentes kalium fra gruver i stedet for fra aske. En dag, hvis vi ikke gjør noe kan gruvene gå tomme og det vil bli et behov for å gå tilbake til å utvinne pottaske fra aske. Det problemet er ikke på langt nær like akutt som peak fosfor og bør kunne unngås med økt gjenvinning av kloakken. Disse gruvene befinner seg i stor grad i det globale nord noe som skaper en skjev maktbalanse med det globale sør, økt gjenvinning av kloakken vil bidra til å jevne ut denne ubalansen.
NITROGEN til planter hentes fra luften til kunstgjødsel ved hjelp av Haber-Bosch prosessen som er en veldig energikrevende prosess. Denne prosessen krever naturgass (metan) og er derfor også med på å opprettholde verdens avhengighet av fossilt drivstoff. Når nitrogengjødsel spres på jordet kan det reagere med oksygen i lufta og slippe ut lystgass (N20), en klimagass som bidrar til økt drivhuseffekt i atmosfæren og klimaendringer.
Nitrogen kan fikseres naturlig fra lufta ved hjelp av rhizobium-bakterier som lever rundt røttene til planter i erteblomstfamilien (erter, bønner, kløver, etc.) og kan finnes i organisk gjødsel, spesielt urin og grønt plantemateriale.
SPIRE KREVER:
- Økt bruk av kløver som fangvekst i korn- og grønnsaksarealer.
- En satsing på erter og bønner i grønnsaksproduksjon.
FOSFOR til gjødsling av planter hentes enten i gruver eller kan finnes i organisk gjødsel. 75% av verdens fosforreserver kontrolleres i dag av Marokko, det meste i Marokko, men også betydelige reserver i Vest-Sahara. Her er det en rekke menneskerettslige problemer da Vest-Sahara er ulovlig okkupert av Marokko. I tillegg er det begrenset hvor lenge man kan fortsette å hente fosfor fra gruver da det en dag vil gå tomt. Det er svært uklart og stor uenighet om akkurat når dagen vil komme, men hvis vi fortsetter som nå og det ikke gjøres nye funn vil det i løpet av århundret nås et punkt som kalles “peak fosfor” der forbruket overgår produksjonen. På dette tidspunktet vil globale gjødsel- og matpriser kunne skyte i været. Av denne grunn er det avgjørende at vi fanger opp og gjenbruker fosforet som allerede er i omløp. De største tapene globalt er fra avrenning fra landbruket. I Norge er de suverent største tapene fra oppdrettsnæringen. Gjennom bruken av åpne merder unnlater vi å samle sammen avfallet som produseres av fisken.
Grasarealer mange steder har et problem med for mye fosfor. Siden dagens drift av husdyr ofte innebærer et høyt forbruk av kraftfôr og flere dyr enn gresset på gården klarer å fôre, hentes det inn mer fosfor gjennom kraftfôret enn det som tas ut ved at dyrene spiser gress, blir fraktet vekk fra gården og slaktes. Det aller meste av grasarealet i Norge har for mye fosfor. Med dagens system kan dette ekstra fosforet distribueres for å dekke behovet til korn og grønnsaksbøndene, siden Spire ønsker å redusere bruken av kraftfor så vi kan ikke være avhengig av dette. Da Norge ikke er 100% selvforsynt med mat og vi derfor importerer mye, går det mer fosfor gjennom kloakken vår enn jordbruket bruker. Dersom vi hadde fanget opp dette, kunne vi eksportert fosfor til andre land.
SPIRE KREVER:
- Norsk rederinæring må avstå fra å støtte opp under Marokkos eksport av fosfat fra okkuperte Vest-Sahara.
- At det fattes tiltak for transport av overflødig gjødsel fra grasarealer til korn og grønnsaksarealer.
- At Regjeringen tar internasjonale initiativer for kartlegging og overvåkning av gjenværende globale forekomster av fosfatstein som grunnlag for en internasjonal bærekraftig forvaltning.
- At Regjeringen tar initiativer for at norsk oppdrettsnæring ikke benytter åpne merder, og at næringen utvikler teknologi for innsamling av kloakk fra oppdrett.
- At regjeringen utreder virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.
