Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2022. 
​​
Spire mener at alle land skal ha lov til å utvikle sin nasjonale politikk i tråd med egne politiske mål for samfunnsutviklingen, og iverksette de tiltakene som de mener er best egnet for å ivareta hensyn til både mennesker og miljø.

Etter kolonitiden har det globale nord i stor grad fremmet frihandel som et middel for sin økonomiske utvikling, og også presset denne liberaliseringen på land i sør, som springer ut fra en mentalitet om “den sterkestes rett”. Intensjonen har vært å kunne skape vekst innad i sine egne økonomier, men også for enklere å kunne ta del i verdiskapningen i det globale sør.

I dag ser vi at land i det globale nord, inkludert Norge, beveger seg bort fra de multilaterale arenaene som Verdens handelsorganisasjon (WTO), og i større grad baserer seg på regionale og bilaterale avtaler. I tillegg ser vi en utvikling hvor rike land, som har vært forkjemper for frihandel når det har gagnet deres egen utvikling, nå går i en mer proteksjonistisk retning. For eksempel ser vi økende bruk av straffetoll på import av enkelte varer for å beskytte egen industri, fordi mange land i det globale nord ikke kan konkurrere med de lave produksjonskostnadene i det globale sør.

De lave produksjonskostnadene er imidlertid i stor grad et resultat av handelssystemet som det globale nord har utviklet og i lang tid nytt godt av gjennom de globale verdikjedene. Dette er et eksempel på at man “drar opp stigen etter seg” så snart man selv har fått det man vil, så andre land ikke kan følge etter.

Spire mener det er viktig å differensiere mellom det å ta i bruk proteksjonistiske tiltak som en del av utviklingen av egne markeder og økonomi, og det å presse krav om liberalisering på andre land. Det førstnevnte må være lov innenfor suvereniteten av statens grenser, men da må dette prinsippet gjelde for alle: Vi er mot at land i Nord nekter land i Sør å ta i bruk de samme proteksjonistiske tiltakene som Nord selv har brukt i sin utvikling. Et eksempel fra Norge er at vi benytter proteksjonisme for å beskytte egen landbruksproduksjon (hvilket må være greit), samtidig som vi aggressivt fronter en frihandelspolitikk for å selge norsk laks i utlandet. Dersom denne politikken vanskeliggjør andre lands mulighet til å bygge opp egen fiske- eller oppdrettsnæring, er dette ikke akseptabelt. 

At stadig mer av verdenshandelen nå organiseres gjennom bilaterale handelsavtaler, som i mange tilfeller er mer udemokratisk og skaper større skillelinjer mellom enkeltland enn det de multilaterale handelsorganisasjonene (på tross av sine mangler) gjør, bidrar til en forsterking av de negative tendensene vi ikke ønsker.

Spire er en organisasjon som tror på lands rett til å utvikle egen politikk - men vi er også en organisasjon som tror på globalt ansvar og solidaritet. Det er viktig for Spire at handel kun virker som et virkemiddel for rettferdig og bærekraftig utvikling, ikke et mål i seg selv.

SPIRE KREVER:

• Reglene for bruk av proteksjonistiske virkemidler innenfor egne grenser skal være lik for alle land. Rike land kan ikke forlange at fattige land ikke skal kunne beskytte egne markeder for å bygge opp egne næringer.
• Uønskede konsekvenser av dagens handelssystem må håndteres gjennom WTO, som en felles arena for handelsregulering. Den stadige bevegelsen i retning flere bilaterale avtaler er etter Spires mening uønsket.
• Norge tar et tydelig standpunkt for en mer åpen, transparent og rettferdig global handel. Dette innebærer å avstå fra å fronte en aggressiv frihandelspolitikk innenfor områder som kan vanskeliggjøre fattige lands mulighet til å beskytte sine næringer på lik linje med det Norge selv gjør.
• Land må ha rett til å fatte eksportrestriksjoner og unntas fra internasjonale handelsavtaler hvor resultatet av avtalene kan være økt sult eller skape nasjonale kriser.

​