Internasjonal handel

Det må være opp til hvert enkelt land å bestemme i hvor stor grad de ønsker å være sjølforsynte. I dag ser vi at internasjonal handelspolitikk hindrer denne muligheten.

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) overvåker dagens handelsregelverk, og skal være et forum for forhandlinger og bidra til løsning av handelskonflikter. Men disse forhandlingene og avtalene i WTO er langt fra rettferdige.

I dag har vi en situasjon der land har et svært ulikt handlingsrom. Der rike land har flere muligheter til å sikre sin egen matproduksjon gjennom importvern og toll, begrenser WTOs handelsavtaler særlig land i Sør sin rett til å ta i bruk de samme tiltakene for å sikre sin egen matsuverenitet. 

På denne måten støtter WTO og handelsavtaler opp under en svært skjev maktfordeling. Det nåværende matregimet blir styrt av kapital, agro-selskaper og rike lands interesser, mens de fattigste landene ikke får muligheten til å bygge opp sin egen matindustri. 

Matsuverenitet innebærer at folk og land må ha rom til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat før de eksporterer maten.

I regjeringens matsikkerhetsstrategi forklarer regjeringen både at de skal ta en internasjonal lederrolle på økt sjølforsyning og nasjonal matsuverenitet, samt at de skal styre det interdepartementale samarbeidet. 

Skal Norge sikre dette, må Norge støtte andre lands muligheter til å beskytte sine egne kritiske landbruksvarer gjennom eksportrestriksjoner- og forbud, importvern og toll. Samtidig må Norge også sikre at norske handelsavtaler ikke fortsetter å gå på bekostning av småskala matprodusenter.

Spire krever derfor at regjeringa tar et oppgjør med hvor lite samstemt norsk handelspolitikk og utviklingspolitikk er.