Innspill endring i Klimaloven

Lov om klimamål (Klimaloven) trådte i kraft i januar 2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Som følge av forsterkede klimamål for 2030 og 2050 foreslår Klima- og miljødepartementet nå å oppdatere klimaloven §3 klimamål for 2030 og §4 klimamål for 2050. I dette innlegget finner du Spires innspill til ​Klima- og miljødepartementets forslag om endringer i klimaloven.

Spire er overordnet positive til regjeringens forslag om å øke prosentmålet for lovens §3 klimamål for 2030 og §4 klimamål for 2050, slik at de samsvarer med Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen. 

Samtidig som Spire er positive til økningen i prosentmålet vil vi likevel påpeke at å 50-55 prosent reduksjon av norske klimagassutslipp innen 2030 ikke er  tilstrekkelig for å nå målene i Parisavtalen alene. Vi ønsker også å løfte viktigheten av at loven viser til at utforming av klimamålene skal være entydige, transparente og forståelige, for å sikre mulighet for kontroll og oppfølging. 

Endring av lovens §3 klimamål for 2030 
Ifølge beregninger fra Stockholm Environment Institute, er et nasjonalt kutt på minst 53 prosent nødvendig for at Norge skal bidra rettferdig til å nå Parisavtalens mål. Minst 53 prosent av klimagassutslippene må dermed tas nasjonalt, da dette vil styrke og tydeliggjøre ambisjonene. 

I tillegg må også Norges ansvar for klimafinansiering til det globale sør presiseres i lovteksten, helst under 2030-målet. Dette fordi rike land - og da spesielt Norge - har en forpliktelse ifølge Parisavtalen til å bidra med omstilling, klimatilpasning og tap og skade til land i det globale sør. 
Spire ønsker også å å peke på at målene som settes opp nå skal oppnås og krever konkrete og gjennomførbare tiltak. Målet om 50-55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 forutsetter en årlig reduksjon på rundt 5 prosent. Dessverre har utslippsreduksjonen fra 1990-2019 kun vært i overkant av 2 prosent. Dette til tross for en lang rekke ambisiøse klimamål og klimaforlik. Det krever dermed store, strukturelle endringer for å nå målene under Parisavtalen. 


Endring av lovens §4 klimamål for 2050
Målet på 90-95 % reduksjon i 2050 betyr henimot null utslipp i så å si alle sektorer etter 2050. Uttrykket «null nettoutslipp» kan skape inntrykket av at karbonfangst- og lagring, både i form av BECCs, direkte CO2 fangst og økt karbonbinding i skog vil gjøre det mulig med fortsatt betydelige utslipp fra en rekke sektorer. Dette bygger på teknologier som per i dag ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare. 

Spire mener derfor at klimaloven og tiltakene for utslippskutt må gjenspeile og tydeliggjøre kutt i alle sektorer med de virkemidlene som vi i dag vet er tilgjengelige. Loven kan ikke ta høyde for teknologi som ikke finnes i dag. 
For å nå målet på 90-95% kreves det store, strukturelle endringer. Korte valgperioder begrenser både langsiktig tenking og gjennomføring av nødvendige tiltak. Det mangler også en offentlig kanal som har til oppgave å spre informasjon til befolkningen om langsiktige konsekvenser av dagens politikk, og om hva slags praksiser som påvirker våre barn positivt eller negativt. Spire mener at et framtidsombud vil kunne fylle dette tomrommet, og hjelpe politikere til å ta hensyn til kommende generasjoners rettigheter. Framtidsombudet vil være en politisk uavhengig institusjon med mulighet og kompetanse til å etterse at norsk politikk har et langsiktig perspektiv.

Oppnåelsen av målene må sikres gjennom en god og åpen implementering
Formålet med klimaloven er å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, og å legge til rette for allmenn åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken. Til nå har vi dessverre ikke sett at klimaloven har blitt brukt som verktøy for å nå klimalovens formål. 

Klimaloven skal bidra til å strukturere klimapolitikken ved å etablere et system for årlig oppfølging gjennom budsjettbehandling og stortingsbehandlinger om klima. I Klimalovens §5 legges det frem hvordan klimaloven skal bidra til en årlig redegjørelse om oppnåelse av klimamål for Stortinget. Blant annet skal klimaeffekten av fremlagte statsbudsjett redegjøres for og hvordan klimamålene kan nås som nevnt i §3-5. Det skal også legges frem en redegjørelse av utviklingen av klimautslipp og klimatilpassing.  

En oppdatert klimalov bør tydeliggjøre behovet for å innføre et årlig klimabudsjett. Et slikt klimabudsjett skal tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker klimautslippene, ved å måle utslippskonsekvensene av alle kapitler og poster. Statsbudsjettet bør også vurderes ut fra i hvor stor grad det bidrar til å nå klimamålene. I en slik vurdering kan Stortinget sørge for at politikken er i tråd med vedtatte mål. I tråd med formålet til klimaloven om å fremme åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken, må beregning- og metodegrunnlaget for klimavurderingen av ulike tiltak og virkemidler offentligjøres. 

I Klimalovens §5 står det dessuten at en årlig redegjørelse skal inneholde «en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse.» For å realisere dette må klimaloven tydeliggjøre at hvert sektordepartement skal tildeles et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene.   

Det er videre særdeles viktig at klimamålene er entydige, transparente og forståelige, også for ikke-eksperter, slik at muligheten for, og sannsynligheten av, kontroll og oppfølging er tilfredsstillende. Klimalovens formålsparagraf sier klart “Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet”. Dessverre har reduksjonsmålene vært uklare og kompliserte helt siden 1990. En systematisk tilnærming til klimapolitikken vil gjøre det lettere å prioritere og ta de valgene som er nødvendige for å bli et samfunn uten utslipp i løpet av få tiår. Spire anbefaler derfor også at klimaloven tydeliggjør at alle sektorer skal sette egne utslippsmål, årlige utslippstak, og inngå i klimaplanen for 2030. 


Vennlig hilsen, 

Julie Rødje, leder i Spire