Spire
  • Om oss
    • Om oss >
      • Rahttá Davvisámegillii
    • Kontakt oss
    • Vår historie
    • Styrende dokumenter >
      • Vedtekter
      • Spires strategi 2020-2025
      • Prinsipprogram
      • Arbeidsprogram
      • Politiske resolusjoner
  • Vår politikk
    • Matsystemet
    • Klima og natur
    • Internasjonal handel
    • Urban utvikling
    • Bærekraftsmålene
  • Vårt arbeid
    • Nyheter >
      • Nyhetsarkiv
    • Politiske innspill
    • Kampanjer >
      • Makt over maten
    • Klimaforhandlingene
    • Skole
    • Utveksling
    • Foodsharing Ås
    • RESSURSER
  • Engasjer deg
    • Bli medlem
    • Bli fast giver
    • Gi en gave
    • Utvalg >
      • Klima- og naturutvalget
      • Matutvalget
      • Byutvalget
      • Handelsutvalget
      • Fagrådet
    • Lokallag >
      • Spire Tromsø
      • Spire Oslo
      • Spire Ås
      • Spire Bø
      • Spire Trondheim
      • Spire Bergen
      • Spire Stavanger
      • Start et lokallag!
  • FOR MEDLEMMER
    • Kalender
    • Organisasjonsnytt
    • Verving
    • Verktøykassa
    • Profilmateriell
    • Etiske retningslinjer
    • Jeg vil varsle
  • ENGLISH
    • ABOUT US >
      • OUR STRATEGY
      • ORGANIZATIONAL STRUCTURE
      • CONTACT US
    • WHAT WE DO >
      • PARTNERSHIP
      • SUMMITS AND CONFERENCES
    • GET INVOLVED >
      • LOCAL CHAPTERS
      • COMMITTEES
  • SØK

POLITISKE INNSPILL

Tilbake til oversikt

Statsbudsjett 2024: Spires innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen

7/11/2023

0 Comments

 
Picture
23. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Innspill til Prop. 1 S (2023-2024) -KAPITLER TILDELT KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2024, herunder kommunal- og forvaltningskomiteens tildelte kapitler.


Et trygt og rettferdig boligmarked
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett - uavhengig av om man eier eller leier, og boligmarkedet, spesielt i Oslo, er utilgjengelig for mange. Eielinja har stått ekstremt sterkt hos alle partier i flere tiår. Spire ønsker å tilrettelegge for et attraktivt, godt og trygt alternativ til eierlinjen. 

Vi oppfordrer Stortinget til å håndtere roten til problemet, ikke bare symptomene. Bevilgninger til tiltak som bostøtte og energibruk i omsorgsboliger i post 60 er viktige grep på kort sikt, men ikke bærekraftige løsninger på utfordringene i selve boligmarkedet, og vi trenger tiltak rettet mot systemet i mye større grad enn det statsbudsjettet for 2024 legger opp til. 

I dag preges leiesektoren av stadig økende leiepriser, korte kontrakter og skjeve maktforhold. Spire støtter regjeringens pågående arbeid med husleielovutvalget, og arbeidet med en revidert lov med mål om å styrke leietakernes rettigheter. Vi er glade for at utfordringer på leiemarkedet anerkjennes i KDD, men statsbudsjettet prioriterer i for stor grad tiltak for utleier i leiemarkedet med for lite fokus på leietaker, noe som står i veien for et helhetlig løft i det som i dag er et lite fungerende leiemarked. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at det bevilges penger til endringer i Plan- og bygningsloven som gjelder innføring av politiske reguleringer for standarder, og oppfølging av private utleiere og utleieenheter. 
  • Komiteen ber om at leieløftet som nevnt i programkategori 13.80 utvides til å i mye større grad fokusere på leietakerenes behov, krav og rettigheter, fremfor fokuset på utleier.  
  • Komiteen ber om at en større andel av bevilgningene til husbanken i post 78 skal allokeres til byene, hvor det er vanskeligst å komme inn på boligmarkedet. Satsingen i distriktene  er viktig, men kan ikke gå på bekostning av boligtilgang i byene der det bor flest. 

Medvirkning
For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres, og for å sikre kapasitet til grundige og åpne prosesser. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i plan- og bygningsloven. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes, for eksempel gjennom områdesatsinger i post 65 og 72. 

I tillegg må regjeringen utrede hvorvidt en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven er ikke god nok, og fører verken ikke til god nok deltakelse, medvirkning eller eierskap i by- og tettstedsutvikling. 

Statsbudsjettet for 2024 har alt for lite fokus på medvirkning og inkluderende bestemmelsesprosesser. Som nevnt i post 65 kan kommuner med avtale om områdesatsinger per nå velge å fremme medvirkning i sin handlingsplan. Vi mener det bør være et krav, og ikke noe man kan velge bort. Medvirkning er en grunnleggende forutsetning for god planlegging. 


Spire anmoder:
  • Komiteen ber om at det opprettes en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling. 
  • Komiteen ber om at det settes av midler til å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging. 
  • Komiteen ber om en egen post under kap. 590 med midler til medvirkning i lokal utvikling. Lokal utvikling som områdeløft nevnt i post 65, bør skje med gode lokale medvirkningsprosesser.
0 Comments

Statsbudsjett 2024: Spires innspill til utenriks- og forsvarskomiteen

7/11/2023

0 Comments

 
24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til Prop. 1 S (2023-2024) UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN


​Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. 

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,94% av anslått BNI skal gå til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå igjen å vike fra dette målet. 

Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene, vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2024. 

Samstemt politikk for utvikling
Dagens ulikhetsproblem og miljøødeleggelser skyldes de globale økonomiske og politiske strukturene. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene. 

Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norsk politikk på andre felt enn utviklingspolitikken må være gjensidig forsterkende og ha en samlet positiv innvirkning. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber om at regjeringen legger frem en årlig samstemthetsrapport. Disse må alltid ta opp reelle dilemmaer Norge står overfor, og komme med konkrete tiltak til hvordan disse kan løses.

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. 

I budsjettet for 2024 er summen i post 70 kap. 170 til sivilsamfunnet på krona det samme. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2024 må den økes med minst 600 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 570 665 000 til 3 170 665 000, der omtrent 300 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 600 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er en viktig prioritering. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

I regjeringens forslag foreslås det å bevilge 1 897 966 000 kroner til post 71 i kap. 162. Dette er en økning på 240 millioner, men det inkluderer også midler som er flyttet fra en annen post (post 72 i kap 161). Med tanke på inflasjon og sammenslåingen av nye poster er dette en alt for liten økning. Det må bevilges mer midler. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med regjeringens forslag

Kap 162 post 72: Garantiordning til fornybar energi 
Regjeringen foreslår å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024 hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. I henhold til budsjettforslaget skal pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet etter innbetalte garantipremier.

Spire er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger med potensiale til å forverre gjeldskrise og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet knyttet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet.

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 3 770,5 millioner kroner i post 21 kap 179. Dette er posten som går til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet Det er en økning på 2 120 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt sentralt at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede ikke oppnådd bistandsprosent til verdens fattige blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber om at post 21 i kapittel 179 tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. Midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. 


​
0 Comments

Statsbudsjett 2024: Spires innspill til energi- og miljøkomiteen

7/11/2023

0 Comments

 
24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til energi- og miljøkomiteen


Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED) og Klima- og miljødepartementet (KLD) sine proposisjoner.

Karbonfangst og lagring
I kapittel 1850 post 72 i OED sin proposisjon foreslår regjeringen å bevilge 2 600 millioner kroner til Langskip. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan regjeringen systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning.  

Det er flere mekanismer i naturen som allerede driver karbonfangst og lagring. Disse er tilgjengelige, sikre og på naturens premisser. Finansieringen av industriell kontra naturlig CCS er helt disproporsjonal. Derfor mener vi det er viktig å prioritere styrking og forbedring av naturlig karbonfangst og lagring, for eksempel i skog, myr og jord.

Spire foreslår følgende merknader: 
  • Stortinget ber regjeringen om at CCS ikke skal gå på bekostning av andre klimatiltak som vi vet fungerer. Norge må kutte reelle utslipp i dag, og det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. 
  • Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis nye letetillatelser, og at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 

Mineralvirksomhet på havbunnen
I kapittel 1810 post 21 i OEDs proposisjon foreslår regjeringen å bruke 42 millioner kroner til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, blant annet til petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. 

Naturmangfold er under kraftig press, og utnyttelsen av naturen er allerede langt over naturens tålegrense. Likevel foreslår regjeringen å ødelegge havbunnen og dens økosystemer. Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene av dette. Dette inkluderer også konsekvenser av leting. 

Spire foreslår følgende merknader: 
  • Stortinget ber regjeringen om å kutte bevilgningene til studier, analyser og geologisk kartlegging tilknyttet mineraler på havbunnen i post 21 kapittel 1810. 
  • Stortinget ber regjeringen om et forbud mot gruvedrift på havbunnen.

Kvoter
I kapittel 1481 post 22 i KLD sin proposisjon foreslår regjeringen å øke posten til internasjonalt samarbeid over kvoter med hele 35 millioner kroner; fra allerede høye 85 millioner til 120 millioner. Spire er svært bekymret over denne økningen. 

For å løse klimakrisen, må vi anerkjenne at klimatiltak også kan medføre byrder for noen. Kjøp av klimakvoter er et prakteksempel på dette: Når Norge legger opp til et klimabudsjett som baserer seg på begrensede utslippskutt i Norge, må de finne andre veier mot klimamålet. Som et rikt land, er det derfor enklere for Norge å heller kjøpe klimakvoter. Men det er alt annet enn solidarisk klimapolitikk. 

Spire foreslår følgende merknad: 
  • Stortinget ber regjeringen redusere post 22 i kapittel 1481 med 100 millioner kroner. Norsk klimapolitikk må basere seg på kutte utslipp i Norge, ikke være avhengig av å kjøpe klimakvoter fra andre land.  

Naturmangfold i kommunen
Under COP15 I desember 2022 skrev Norge under på FNs naturavtale, som skal sikre vern og restaurering av natur- og biomangfold. Det er helt sentralt at Norge følger opp med tiltak for å adressere den stadige og gradvise nedbyggingen av natur i Norge. 

I kapittel 1420 post 60 foreslår regjeringen å bevilge rett over 3 millioner kroner i en post som skal sikre at kommuner har planer for å ta vare på naturmangfoldet. I flere år på rad har denne posten stått på stedet hvil, og i år prisjusteres den med 200 tusen kroner. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. Skal kommunene ha en mulighet til å ta vare på naturen, må denne potten økes vesentlig. 

Spire foreslår følgende merknad: 
  • Stortinget ber regjeringen om å øke post 60 i kap. 1420 hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold vesentlig.

Karbonlagring i norsk natur
I kapittel 1420 post 32 i forslag til statsbudsjett 2024 foreslår regjeringen å kutte i bevilgningene til frivillig skogvern med hele 100 millioner kroner. Dette er ikke i tråd med FNs naturavtale. 

Vern og opprettholdelse av skog er særdeles viktig for klima og natur i de kommende årene, både for å ta vare på det mangfoldet vi har av natur, og for å opprettholde naturlig fangst og lagring av CO2, som skog bidrar til. Det settes spørsmålstegn ved at regjeringen foreslår 2,6 milliarder kroner til videreutvikling av karbonfangst- og lagringsprosjekter, og samtidig kutter i midlene til skogvern. Ved å gi midler til skogvern, vil man ta vare på naturen og naturlige former for CO2-fangst og lagring blir opprettholdt. 

Spire foreslår følgende merknader: 
  • Stortinget ber regjeringen om å reversere kutt i frivillig skogvern. 
  • Stortinget ber regjeringen om tiltak for å styrke og forbedre naturlig karbonfangst og -lagring i skog, myr og jord.
0 Comments

Statsbudsjett 2024: Spires innspill til næringskomiteen

7/11/2023

0 Comments

 
Picture
Spire på høring i næringskomiteen 17. oktober 2023
SPIRES INNSPILL TIL PROP. 1S (2024) - KAPITLER TILDELT NÆRINGSKOMITEEN

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

TOLL
Et styrket norsk tollvern har vært etterspurt, men med dagens tollsatser svekkes tollvernet kontinuerlig. Stortingets vedtak 868 om “å sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern” ved at “regjeringen i statsbudsjettet for 2024 skulle gå fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt”, ble fulgt opp med prosenttoll på fire grønnsaker med liten betydning for norsk import. Spire er skuffet over oppfølgingen av vedtaket til Stortinget, og mener at det må sterkere tiltak til for å sikre norsk matproduksjons konkurransekraft mot importvarer, med prosenttoll på matvarer fra husdyrproduksjon. Norge har fremforhandlet seg retten til å velge mellom krone- og prosenttoll i WTO, og Spire mener at regjeringen må bruke mulighetsrommet for å sikre et sterkt tollvern for norsk matproduksjon. Regjeringen må etterstrebe en gradvis innføring av prosenttoll på alle matvarer vi har forutsetning for å produsere selv, fordi det er det som vil gi sterkest tollbeskyttelse over tid.  
​

Spire foreslår følgende merknad: 
  • Stortinget anmoder regjeringen om å til enhver tid benytte tollsatser for krone- eller prosenttoll som gir det sterkeste tollvernet for norsk matproduksjon, og innføre en gradvis overgang til prosenttoll på matvarer vi har forutsetning for å produsere på egenhånd. 

ØKT ØKOLOGISK MATPRODUKSJON
For å sikre bærekraftig landbruk i Norge med mindre bruk av importerte innsatsfaktorer, må økologisk matproduksjon økes til minst 25% innen 2030. 
Bevilgninger til Kap 1138 post 72 til NORSØK på 9,7 millioner kroner er positive. Vi er glade for økningen, men det er langt ifra nok til å kunne øke økologisk produksjon til det nivået det trenger å være på. 

Matpriser blir brukt som et argument mot å styrke tollvernet, men økt tollvern vil ha lite å si for matprisene. Økt tollvern og økologisk produksjon er gode virkemidler for bærekraftige og rettferdige matsystemer, men utfordres av den enorme makta Norges tre dagligvarekjeder har over matpriser og produksjonsvilkår. Statsbudsjettet må sees i sammenheng med den markedsmakta disse matkjedene har, og det må innføres politiske grep for å bryte opp denne maktkonsentrasjonen.  

Spire foreslår følgende merknad: 
  • Stortinget anmoder regjeringen til å følge opp tiltak for økt økologisk produksjon med politiske virkemidler for å bryte opp maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet i Norge, for å styrke matprodusentenes vilkår. 

ØKT SJØLFORSYNING
Landets sjølforsyning må økes betraktelig. Spire så fram til regjeringens sjølforsyningsplan som skulle medfølge Prop 1S, slik som Stortingets vedtak 868 etterspurte i juni. Spire er positive til at post 21 kapt. 1142 er økt, for etablering av beredskapslager for korn. Vi vil likevel påpeke at et beredskapslager ikke er tilstrekkelig for økt matsikkerhet og sjølforsyning. Vi trenger et bredere fokus på økt norsk matproduksjon i hele landet basert på tilgjengelige ressurser. Matproduksjon spredd over hele landet er også et sentralt klimatilpasningstiltak. 

Spire foreslår følgende merknad:
  • Stortinget anmoder regjeringen om å følge opp etablering av beredskapslager for korn med en helhetlig plan for sjølforsyning, som må komme på plass umiddelbart. 

SIVILSAMFUNN OG MATSUVERENITET
Matsuverenitet har blitt en viktig fane for Regjeringen ved utviklingsministeren i spissen. For å sikre økt matsuverenitet til land og lokalsamfunn, må de internasjonale handelsstrukturene utfordres. Sivilsamfunnet må ha tilgang til, og påvirkningsmulighet på, internasjonale prosesser på handel. Kapittel 1138 post 70 foreslås økt for å kunne muliggjøre at norsk sivilsamfunn kan følge internasjonale prosesser som omhandler handel og mat, for å sørge for at Norge kan ta førersete for matsuverenitet internasjonalt. 
​

Spire foreslår: 
  • Å øke støtten i kapittel 1138 post 70 ytterligere, for å muliggjøre sivilsamfunnets oppfølging av internasjonale prosesser på handel og mat. 

GARANTIORDNINGER SINE RETNINGSLINJER FOR GJELDSBÆREKRAFT OG MENNESKERETTIGHETER
Rammene for garantiordningen EksportFinans Norge i Kap. 2460 har økt. Spire vil trekke fram garantiordningens retningslinjer for gjeldsbærekraft og menneskerettigheter i prosjekter som mottar garantistøtte. 
​

Spire foreslår å legge til følgende merknad: 
  • Stortinget anmoder regjeringen om å ikke la garantifondet EksportFinans lempe på retningslinjer for gjeldsbærekraft og menneskerettigheter for å kunne ta større risiko i prosjekter ved økning i garantirammen for fondet.
0 Comments

Spires høringsinnspill om mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

27/1/2023

0 Comments

 
Tusen takk for muligheten til å komme med innspill til Regjeringens konsekvensutredning. Vi viser også til vårt felles høringsinnspill. Her krever Spire sammen med 11 andre miljøorganisasjoner at Regjeringen skal stanse den pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 

Helhetlig tilnærming til klima- og naturkrisa
Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. De siste årene har verden opplevd konsekvensene av klimakrisa i form av økt ekstremvær som stormer, orkaner, flom, tørke og ras. Samtidig er også verdens naturmangfold kraftig under press, og vår utnyttelse av naturen er langt over naturens tålegrense.

I dagens politiske diskurs havner naturmangfold i skyggen av klimaendringene. I noen tilfeller går klimatiltak på bekostning av natur. Det er imidlertid avgjørende å se natur og klima i sammenheng dersom vi skal løse disse krisene. Gruvedrift på havbunnen er et tydelig eksempel på et tiltak som kan få dramatiske konsekvenser for natur. 

Konsekvensutredningen viser at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med miljøstandarder. Å ødelegge dyphavets økosystem og skrote havbunnen, vil ha langsiktige negative konsekvenser for både klima og miljø.

Det er svært kritikkverdig å se at behovet etter mineraler til teknologi som skal løse klimakrisa blir trukket frem som et sentralt argument for å starte denne prosessen. Dette viser hvordan kortsiktige løsninger med økonomisk gevinst, gjentatte ganger prioriteres over de langsiktige fordelene av et rent hav og intakte økosystemer.

I vårt felles høringsinnspill viser vi også til at konsekvensutredningen ikke oppfyller formålet. I miljøvirkningsstudien slås det fast at det ikke foreligger nok kunnskap om miljøet til å ta en reell vurdering av konsekvensene. Konsekvensutredningens formål er ikke innfridd og dermed er det ikke grunnlag for å åpne for aktivitet.

Usikker teknologi 
Konsekvensutredningen viser også at det svært mye usikkerhet rundt teknologien som skal bli anvendt i utvinningen. Hvilken teknologi som tenkes å tas i bruk er ukjent, der rapporten “teknologirapport havbunnsmineraler” tar for seg flere ulike teknologiløsninger som er svært umodne. Mange av de foreslåtte teknologiske løsningene er også utviklet for helt andre områder og farvann. 

Spire har lenge tatt til orde for hvor problematisk det er at klimapolitikken er styrt av en teknologioptimisme. Staten kan ikke fortsette å satse på teknologi som muligens kan gi mineraler til det “grønne skiftet” på bekostning av mennesker og natur. 

I stedet for anskaffelse av mineraler fra gruvedrift på havbunnen bør Regjeringa  heller omstrukturere samfunnet og økonomien til  sirkulære modeller som reduserer forbruk og resirkulerer mineraler.

Avslutning
Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene. Som en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge er det hårreisende å se at Norge legger opp til en slik forhastet prosess der miljøfaglige råd blir ignorert. 

Det er tydelig at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med verken en bærekraftig utvikling eller Norges klima- og miljøforpliktelser. Denne type virksomhet vil sette sårbare arter og natur og vitale økosystem i fare. I tillegg risikeres det at CO2 slippes ut fra sedimentene i havbunnen, og at havmiljøet risikerer å bli forurenset. 

Avslutningsvis  vil vi gjerne igjen trekke frem vårt felles høringsinnspill sammen med ForUM, WWF, Natur og Ungdom, Sabima, Naturvernforbundet, Bellona, Greenpeace, WHS, Framtiden i våre hender, Zero og Besteforeldrenes Klimaaksjon. Her går vi mer i detalj om hvorfor vi krever at Regjeringen skal stanse denne pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 


Med vennlig hilsen, 

Elise Åsnes, leder i Spire
Thea Birgitte Erfjord, koordinator for Spires klima- og naturutvalg.  
0 Comments

Statsbudsjett 2023: Innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen

24/10/2022

0 Comments

 

Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) 
UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler.

Picture
Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,75 prosent av budsjettet til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå å vike fra dette målet. 

Argumentet til regjeringa for å ikke nå prosentmålet er at veksten i BNI er så eksepsjonelt høy at regjeringen ikke kan legge opp til å øke tilsvarende. Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2023. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er både riktig og viktig. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

Ettersom regjeringa har vært så tydelige på at dette skulle være et prioritert område hadde vi i forventet en større økning. Skal matsikkerhet være en reell prioritet i norsk utviklingspolitikk, så må det bevilges mer midler. For at det skal være en troverdig satsing, må det økes med 700 000 millioner fra forslaget: det vil si fra 1 651 966 000 kroner til 2 351 966 000 kroner. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

I budsjettet for 2022 ble støtten til sivilsamfunnet, post 70 i kap 170, økt. Dette var også en viktig og riktig prioritering. I budsjettet for 2023, derimot, er summen til sivilsamfunnet på krona på det samme. Med tanke på inflasjonen det siste året så betyr dette i realiteten en reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2023 bør den økes med minst 500 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 480 665 000 til 2 980 665 000, der omtrent 200 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 500 millioner kroner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
Post 21 i kapittel 179 foreslås i dagens budsjett å økes fra 573 029 000 kr til 1 623 976 000 kr. Det er altså foreslått en økning på over én milliard norske kroner. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt riktig at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede rekordlite bistandsprosent til verdens blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 
  • Stortinget ber om at midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. Post 21 i kapittel 179 må derfor tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. 

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Uten å ta ansvar for klimakrisa vil bistandspengene kun være et plaster på såret: Norge gir bistand med den ene hånda og forårsaker videre ulikhet med den andre. Dette er ikke rettferdig. 

Spire foreslår derfor å legge til følgende merknad: 
  • Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2024. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes til SMK. 

Med vennlig hilsen

Elise Åsnes

Leder i Spire


0 Comments

Statsbudsjett 2023: Innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen

24/10/2022

0 Comments

 

Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) 
KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN 

Vi takker for mulighet til å gi innspill til statsbudsjettet 2023, herunder kommunal- og forvaltningskomiteens tildelte kapitler.
Picture
En trygg og god boligpolitikk

Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske interesser. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glade for at utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller enn strukturene som skaper problemene. Boligmarkedet trenger en helhetlig omlegging der leietakers rettigheter styrkes og bolig sikres som en rettighet, ikke et investeringsobjekt. 
I kap 581 Bolig- og Bomiljøtiltak foreslås det å kutte post 76 på sikt, samtidig fjernes “sosial” fra på post 78 for å prioritere generelle boligtiltak i distriktene. Til sammen så er dette en tydelig reduksjon til boligsosialetiltak. Vi mener at det er viktig med støtte til boligtiltak i distriktene og energitiltak (post 60), men det må ikke gå på bekostning av kutt til viktige boligsosiale tiltak. Boligpolitikken skal være rettferdig og inkludere alle i Norge, uavhengig av hvor man bor.

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at en viss andel av Husbankens prosjekter må rettes inn mot ikke-kommersiell sektor. Etableringen av støtte- og låneordninger i husbanken må også rettes mot ikke-kommersielle. 
  • Komiteen ber om at Plan- og bygningsloven innfører politiske reguleringer og lover for prisvekst og standarder. Slik at bolig ikke kan fortsette å være en vare. PBL må også endres slik at kommuner kan stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekter. 
  • Komiteen ber om at det bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som ser på langsiktige leiekontrakter, styrket oppsigelsesvern og bedre beskyttelse mot ulovlige leieøkninger
  • Komiteen ber om at kommunene må tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner fest eller kjøp av tomter til under markedspris.

Medvirkning 
For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i plan. og bygningsloven. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. I tillegg må regjeringen utrede om en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Forskning har vist at minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven ikke er god nok, og fører til utilstrekkelig deltakelse, medvirkning og eierskap til by- og tettstedsutvikling. 

Spire anmoder:
  • Komiteen ber om at det opprettes en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling
  • Komiteen ber om at det settes av midler til å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging


Med vennlig hilsen,

Mari Jensen Aas
Nestleder i Spire
0 Comments

Statsbudsjettet 2023: Innspill til Energi- og miljøkomiteen

24/10/2022

0 Comments

 

Innspill til Energi- og miljøkomiteen
Prop. 1 S (2022-2023) for budsjettåret 2023

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sine proposisjoner.
Picture
Klima

Olje og gass
Store deler av verden er rammet av klimaendringene, og da er det uhørt at Norge satser på enda mer olje og gass. Spire krever at regjeringa må si klart nei til åpning av nye oljefelt.

Wisting er et oljefelt i Barentshavet, nær iskanten. Naturen her er ekstra sårbar med store bestander av fisk, fugl og sjøpattedyr. Spire stiller seg spørrende til hvordan man tenker at det er mulig å bore etter mer olje og gass og samtidig nå 1.5-gradersmålet fra Parisavtalen.

Statsbudsjettet må være basert på en klimapolitikk hvor det er mulig å oppnå utslippskuttene og målene vi har satt oss. For at dette skal bli en realitet må man skrote planene om åpning av oljefeltet Wisting i statsbudsjettet.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 
  • Stortinget anmoder regjeringen om å ikke finansiere utbygging av oljefeltet Wisting eller andre nye oljefelt. 

Industri og teknologiForslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan samtlige norske regjeringer systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning.
Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.
Spire foreslår å legge til følgende merknader: 
  • Stortinget ber regjeringen om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. 
  • Stortinget anmoder regjeringen om at naturlig karbonfangst og -lagring av CO2 satses på i større grad enn industriell CCS, og at man inkluderer tiltak for å styrke og forbedre naturlig karbonfangst og -lagring, for eksempel i skog, myr, våtmarksområder og jord.

Natur

Arealforvaltning

I Prop 1S kapittel 1420 bevilges 3.300.000 kr til arealforvaltning og vern av natur til kommunene. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. De største driverne av tap av naturmangfold er arealendring, som avskoging og jordbruk, rovdrift på ressurser, dyr og planter, forurensing, menneskeskapte klimaendringer og innføring av fremmede arter. Den stadige og gradvise nedbyggingen av natur, må adresseres ved å sørge for en sterkere og mer helhetlig tilnærming til arealforvaltning i kommunene, i samarbeid med institusjoner på nasjonalt nivå.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 
  • Stortinget ber regjeringen om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
  • Stortinget ber regjeringen om å øke potten hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold vesentlig.
Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfoldI dag er verdens naturmangfold kraftig under press, og menneskets utnyttelse er allerede langt over naturens tålegrense. Et nytt globalt rammeverk for naturmangfold skal komme på plass i desember 2022. Arbeidet med avtalen er godt på overtid, og må komme på plass i år, for at man skal ha en reell sjanse til å gjøre nødvendige tiltak for å unngå endelige og katastrofale tap av natur og biologisk mangfold. Det er svært viktig at det globale sivilsamfunnet, lokalbefolkning, urfolk, kvinner, ungdom og andre marginaliserte grupper blir inkludert og får innflytelse på arbeidet med ny global naturavtale og får være med å forme Norges strategi.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 
  • Stortinget ber regjeringen om å begynne arbeidet med en strategi for å sikre norsk naturmangfold

  • Stortinget ber regjeringen om at Norge tar lederskap i forhandlingsprosessen i arbeidet med ny global naturavtale under biomangfoldkonvensjonen (CBD), og jobber for en ambisiøs og forpliktende internasjonal avtale om natur og biologisk mangfold, hvor Norge forplikter seg til at minimum 30 prosent av både land- og havarealer beskyttes innen 2030, og minimum 50 prosent innen 2050. 

  • Stortinget ber regjeringen om en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold.

Med vennlig hilsen,

Elise Åsnes

Leder i Spire


0 Comments

Statsbudsjettet 2023: Innspill til næringskomitéen

17/10/2022

0 Comments

 
Picture

​INNSPILL TIL PROP. 1S (2022-2023)
KAPITLER TILDELT NÆRINGSKOMITÉEN


Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag
I innspillet til NFD ønsker Spire komme med innspill på Norges handelspolitikk i kapitlene i programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport.

I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er departementets særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. 

Spire foreslår at Stortinget ber regjeringen om å legge til følgende tilleggspunkt under hovedprioriteringer for 2023:

  • Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

I forslaget til statsbudsjettet fra regjeringen forklares det også at det ble enighet om et utkast i frihandelsavtalen mellom  EFTA og Mercosur i august 2019, og at juridisk og teknisk gjennomgang av avtaleteksten pågår. Dette er en frihandelsavtale som sivilsamfunnet i stor grad har blitt utestengt fra, og savner innsyn i. Det er også en frihandelsavtale som har møtt stor motstand fra sivilsamfunn på bakgrunn av manglende fokus på menneskerettigheter og bærekraft. 

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

  • Stortinget anmoder regjeringen om at avtaleutkastet mellom EFTA og Mercosur utredes for menneskerettslige og miljømessige konsekvenser, og sendes på åpen høring i avtalelandene.
  • Stortinget anmoder regjeringen å stanse gjennomgangen av frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosurlandene for å evaluere om forhandlingene ivaretar hensyn til naturmangfold og urfolks rettigheter i avtalelandene.


Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag
Regjeringen har uttalt mål at de vil prioritere arbeide med landbruk, matsikkerhet og sjølforsyning. I LMDs budsjettforslag ønsker Spire å spille inn viktigheten av støtte til sivilsamfunnet som arbeider med denne tematikken. 

For å sikre økt kunnskap om matsikkerhet og landbruk blant unge er det vesentlig med støtte til sivilsamfunnet som jobber med tematikken. En støtteordning som er sentral her er tilskuddsordningen til organisasjoner som landbruks- og matdepartementet forvalter, men denne potten foreslås det nå store kutt i. 

I kapittel 1138 kuttes Post 70 støtte til organisasjoner med totalt 7,7 millioner. Med disse kuttene i støtte til organisasjoner vil det bli svært krevende for flere organisasjoner å opprettholde aktiviteten. For eksempel kuttes en stor sum fra "Slipp oss til- ungdom inn i landbruket", et initiativ som er sentralt i å sikre rekruttering av unge inn i landbruket. Det er også foreslått kutt i støtten til Spire. For oss i Spire har også denne støtten over tilskuddsordningen vært verdifull, og økte midler vil kunne ha mye å si for arbeidet vårt videre med tematikken.

Stortinget må sikre at disse kuttene som er foreslått i dagens budsjett blir reversert, og samtidig anerkjenne rollen sivilsamfunnet har i å sikre matsikkerhet. 

Spire foreslår at Stortinget ber regjeringen om å: 

  • Stortinget anmoder regjeringen å reversere kuttene i post 70 kapittel 1138, og samtidig øke støtten ytterligere til sivilsamfunn som arbeider med matsikkerhet.


Med vennlig hilsen, 

Elise Åsnes
Leder i Spire

​
0 Comments

Ansvarlig næringsliv

27/1/2022

0 Comments

 
Innspill, 26.januar 2022.

Spire takker for muligheten til å komme med innspill. Det er helt avgjørende at næringslivet opptrer etisk og ansvarlig både med hensyn til miljø, global rettferdighet, menneske- og arbeidsrettigheter. 

Åpenhetsloven
Åpenhetsloven som trer i kraft fra 01.07.2022 er et steg i riktig retning for å redusere virksomheters brudd på menneske- og arbeiderrettigheter, samt sikre almennheten større grad av informasjon. Det er avgjørende at ansvaret plasseres der det hører hjemme, nemlig hos de store selskapene. Spire ser likevel svakheter ved loven. Frem til loven evalueres og eventuelt forbedres, anbefaler vi derfor myndigheter og næringsliv å strekke seg lenger en lovens virkeområde på enkelte punkter.

Spire anbefaler:
  • At virksomheter sikrer åpenhet rundt produksjonssted. 
  • At norsk næringsliv inkluderer aktsomhetsvurderinger på klima og natur, samt informerer om dette til forbrukere. Vi vet at produksjon og verdikjeder i dag ofte går på bekostning av miljø, og dermed menneskers rett til rent vann, mat og trygge liv. En bærekraftig næringsutvikling vil være uoppnåelig dersom næringslivet ikke kraftig reduserer sitt økologiske avtrykk.
  • At også små og mellomstore bedrifter inkluderer åpenhetslovens prinsipper, selv om de ikke er en del av det juridiske virkeområdet. 

Handel og utvikling
Internasjonal handel kan bidra til bærekraftig utvikling, men det kan også undergrave menneskerettigheter, forsterke forskjeller og ødelegge miljøet. Derfor må det stilles strenge krav til næringslivet, de enkelte selskapene, norske investeringer og handelsavtaler som Norge inngår. I Hurdalsplattformen er flere viktige tiltak nevnt. Nå forventer vi at disse følges opp og implementeres for å sikre at handel og ønsket om profitt ikke går på bekostning av mennesker og miljø. 

Spire anbefaler: 
  • At alle handelsavtaler Norge inngår sikrer miljøhensyn og menneske- og arbeidstakerrettigheter, basert på den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kjernekonvensjoner. Dette betyr blant annet nei til EFTA-Mercosuravtalen som ligger på bordet. 
  • At Norge fremforhandler forpliktende bærekraftskapitler i alle eksisterende og nye handelsavtaler hvor eventuelle brudd blir møtt med sanksjoner. 
  • Å sikre at alle handels- og investeringsavtaler sikrer nasjonalt og lokalt folkestyre og råderett over naturressurser. Dette betyr for eksempel å støtte lands mulighet til å fatte eksportrestriksjoner- og forbud, særlig på nødvendige varer som mat.
  • At Norge bruker SPU aktivt til å fremme god skattepolitikk og etiske investeringer. Reglene for å trekke seg ut av selskaper må skjerpes. 

Jobbskaping
Arbeidsledighet, særlig blant unge, er en økende utfordring. Behovet for bærekraftige jobber er derfor helt avgjørende både for å sikre lands økonomi, unges fremtidsutsikter og miljøet. I dag tvinges mange unge ut i et usikkert arbeidsmarked som entreprenører uten sikkerhetsnett og med dominerende strukturer som favoriserer store internasjonale selskap. 

Spire anbefaler: 
  • Norge må jobbe for lokale markeder og at ressurser i størst mulig grad bearbeides, prosesseres og foredles lokalt - både for å sikre at verdiskapingen skjer lokalt, arbeidsplasser holdes nært hvor ressursene tas ut, og hindre unødvendig store transportutslipp.
  • Norge må øremerke minst 15 prosent av bistandsmidlene til småskala landbruk med fokus på agroøkologiske metoder, unge og kvinners rett til å eie land og delta i bondeorganisasjoner. 
  • Land må ha mulighet til å stille krav til utenlandske investorer om teknologioverføring, bruk og opplæring av lokal arbeidskraft og bruk av lokale underleverandører. Derfor trenger vi økt fokus på hvordan vertsland i sør best kan sikre sine interesser ved FDI.


Vennlig hilsen, 

Julie Rødje
Leder i Spire

0 Comments

Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen - Statsbudsjettet 2022

3/11/2021

0 Comments

 
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge. Vi takker for muligheten til å komme med innspill. 

Oppfølging av Meld. St. 4 (2020-21) Mål med mening
Handlingsplanen for bærekraftsmålene gjennomgår, som nevnt i Prop 1 S, de nasjonale politiske målene, og viser at det kreves en styrket innsats for å nå disse. Likevel unnlater handlingsplanen i stor grad de internasjonale aspektene ved bærekraftsmålene. Nylig kom spill-over indeksen som viser hvordan lands helhetlige politikk påvirker andre lands mulighet til å oppfylle bærekraftsmåla. Her kommer Norge helt nede på 155. av 165 plasser. Dette illustrerer behovet for en ny og samstemt retning for norsk politikk hvor alle de 17 bærekraftsmålene sees i sammenheng, både lokalt, nasjonalt og globalt. Derfor kreves det en styrket handlingsplan med økte ressurser. 

Spire anmoder:
  • Komiteen ber om en revidering av handlingsplanen for bærekraftsmålene. Den oppdaterte versjonen må inkludere nasjonale konsekvenser av norsk politikk, herunder sosiale og miljømessige konsekvenser av handelsavtaler, overforbruk og norsk petroleum, samt fremme konkrete tiltak for å løse utfordringene som skisseres. 
  • Komiteen ber om økonomiske midler til å følge opp tiltak og arbeidet med å følge opp ny handlingsplan for bærekraftsmålene. 

Oppfølging av innsatsgruppe for bærekraftsmålene
Solberg-regjeringen lanserte før sommeren at de ville opprette et nytt forum for oppfølging av bærekraftsmålene, en innsatsgruppe for bærekraftsmålene. Vi er svært positive til et slikt forum, og vi ser fra erfaringer i andre land at dette vil være et viktig verktøy for å sikre helhetlig og god oppfølging av bærekraftsmålene. Samtidig må dette forumet har et tydelig mandat og medfølgende ressurser for å ha ønsket funksjon. 

Spire anmoder derfor:
  • Komiteen ber om at innsatsgruppa for bærekraftsmålene ledes av Statsministeren for tilstrekkelig tyngde, samt inkluderer flere relevante ministere og departement. Forumet må inkludere god representasjon fra sivilsamfunn, ungdom, urfolk, akademia og relevante aktører. Videre må forumet ha en rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker. 
  • Komiteen ber om at det gis tilstrekkelig med økonomiske midler og menneskelige ressurser til å koordinere og følge opp innsatsgruppa tilstrekkelig. 
  • Komiteen spesifiserer at innsatsgruppa skal ha et langtidsperspektiv i sine diskusjoner og bedømmelser. Behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende, og deres rett til trygge og gode liv skal prioriteres over kortsiktig fortjeneste. 

En trygg og god boligpolitikk 
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske interesser. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. Boligmarkedet trenger en helhetlig omlegging der utleiers rettigheter styrkes og bolig sikres som en rettighet, ikke et investeringsobjekt. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at en viss andel av Husbankens prosjekter må rettes inn mot ikke-kommersiell sektor. Etableringen av støtte- og låneordninger i husbanken må også rettes mot ikke-kommersielle. 
  • Komiteen ber om at Plan- og bygningsloven innfører politiske reguleringer og lover for prisvekst og standarder. Slik at bolig ikke kan fortsette å være en vare. PBL må også endres slik at kommuner kan stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekter. 
  • Komiteen ber om at det bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som ser på langsiktige leiekontrakter, styrket oppsigelsesvern og bedre beskyttelse mot ulovlige leieøkninger
  • Komiteen ber om at kommunene må tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner fest eller kjøp av tomter til under markedspris.

Medvirkning 
For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i PBL. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. I tillegg må regjeringen utrede om en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Forskning har vist at minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven ikke er god nok, og fører til dårligere deltakelse, medvirkning og eierskap til by- og tettstedsutvikling. 

Spire anmoder:
  • Komiteen ber om at det opprettes en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling
  • Komiteen ber om at det settes av midler til å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging


Vennlig hilsen, 
Julie Rødje
Leder i Spire

​
0 Comments

Innspill til utenriks- og forsvarskomiteen - Statsbudsjettet 2022

3/11/2021

0 Comments

 
Spire er glad for at Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder. Dette er en riktig prioritering. Likevel er det svært skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som i realiteten er å finansiere globale fellesgoder - slik som klimatiltak. En kartlegging foretatt av Norad viser at Norge er helt på topp internasjonalt til å bruke bistand til å finansiere globale fellesgoder. Spire frykter denne trenden vil bli enda mer forsterket med dette Statsbudsjett slik det foreligger i dag. 

Klimatilpasning
Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Spire ønsker gjerne å vektlegge at klimatilpasning er en svært viktig prioritering, men dette er også et tydelig eksempel på en global fellesgode. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Klimatilpasningen må dermed finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. 

Det er heller ikke en stor nok økning. Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig.

Spire anmoder:
  • Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond.
  • Komiteen ber om at det umiddelbart flyttes 10 millioner fra støtten til multilaterale organisasjoner til kanalisering av midler for klimatilpasning gjennom sivilsamfunnet.

Matsikkerhet
Mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevigningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. 

Spire anmoder:
  • Komiteen ber om at minst 15 % av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk.
  • Komiteen ber om at handlingsplanen “mat, mennesker og miljø” får tildelt økte økonomiske midler slik at denne kan følges opp og implementeres
  • Komiteen ber om at det prioriteres å arbeide for lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion
  • Komiteen ber om at initiativet for å sikre småbønders rett til å eie egne såfrø, samt lokalprodusert skolemat, som ble initiert i forbindelse med FNs mattoppmøte, følges opp. 

Ungdom, urfolk, kvinner og sivilsamfunn
Spire er også glade for at Solberg regjeringen foreslår å øke post 70 til det sivile samfunnet med rundt 150 millioner kroner. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter implementerer internasjonale retningslinjer for ikke-homogene gruppers representasjon.
  • Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter sikrer urfolk og andre marginaliserte gruppers rettigheter til land, naturressurser og menneskerettigheter.
  • Komiteen ber om at Norge må, i samarbeid med lokale sivilsamfunn, arbeide for å skape bærekraftige arbeidsplasser som sikrer unge sosial og økonomisk uavhengighet og trygghet.

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2023. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes fra KMD til SMK. 

På vegne av Spire, 

Julie Rødje, Leder i Spire
​Elise Åsnes, Nestleder i Spire 

​
0 Comments

Innspill til energi- og miljøkomiteen - Statsbudsjettet 2022

3/11/2021

0 Comments

 
Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. Konsekvensene av å ikke nå klimamålene er økt sult, mer ekstremvær og enorme tap i biologisk mangfold. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke denne realiteten innover seg. 

Klima
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. 

Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men enda mer midler må til. Klimatiltak må også finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt.

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at hensyn til klima, miljø, biologisk mangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår for å sikre en samstemt og helhetlig norsk politikk.
  • Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond. Dette er midler som ikke kan gå fra bistandsbudsjettet.

Natur
Samtidig som forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram foregikk første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom forslaget til statsbudsjett og alvoret som nå diskuteres i FN. Vi løser ikke naturkrisa ved å ha en mindre økning til restaurering samtidig som vi finansierer naturødeleggende industri. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
  • Komiteen ber om at det iverksettes en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold. 
 
Olje og energi 
Å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumsvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidens arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt historiske ansvar. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at det ikke gis nye letetillatelser, og at leterefusjonsordningen må skrotes i sin helhet. 
  • Komiteen ber om at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 
  • I forslaget til statsbudsjett foreslås det å bevilge 931,5 mill kroner til forskning og næringsutvikling, hvorav 302 mill. kroner går til forskning innen petroleum. Komiteen ber om å omdisponere samtlige midler satt av til forskning på petroleum til å heller forske på nye grønne løsninger. 
  • Komiteen ber om at det bevilges midler til et omskoleringsprogram for norske oljearbeidere. Slik kan vi bidra til å skape 100 000 nye klimajobber. 
 
Karbonfangst og lagring (CCS)
Forslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, skal fange CO2- utslipp og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel.  Bygging og ti års drift av lager og fangst- anleggene i Langskip har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav Solber Regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner

Skal industriell CCS lykkes som klimatiltak, må det altså skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart.
Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.

Spire anmoder:
  • Komiteen ber om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. Komiteen ber derfor om at Langskip blir brukt til å supplere andre klimatiltak, ikke erstatte dem. Norge må også kutte i faktiske utslipp i dag. 
  • Komiteen ber om styrkede tiltak og økte økonomiske midler for naturlig karbonfangst og-lagring, for eksempel i skog, myr og jord. 
 
På vegne av Spire, 
Julie Rødje, leder i Spire

​
0 Comments

Innspill til næringskomiteen - Statsbudsjettet 2022

3/11/2021

0 Comments

 
Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.

17.30 Markedsadgang og eksport 
I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å: 

  • Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

Videre anmoder Spire å:
  • Øremerke 50% av forslaget om å bevilge 75 mill. kroner til eksportfremme, til grønne og bærekraftige næringer 

17.40 Statlig eierskapsstyring
Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. 

Spire anmoder:
  • At komitèen prioriterer arbeidet med å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet som pålegger åpenhet rundt forretningspraksis og aktsomhetsvurderinger i egne leverandørkjeder. Ved eventuelle brudd skal det foreligge sanksjonsmuligheter. 
  • Å stille krav om at alle selskaper som mottar offentlig støtte, må oppfylle kriteriene i menneskerettighetsloven. 
  • Å følge Danmarks eksempel, og sikre at ingen selskap som mottar krisepakker eller økt tilskudd som følge av Covid-19 kan ta ut utbytte eller bonuser. 

7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk
Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig.

Spire anmoder: 
  • Komitèen å prioritere at alle nye frihandelsavtaler skal inneholde et juridisk forpliktende kapittel om bærekraftig handel og utvikling, hvor det foreligger tvistemekanismer og sanksjonsmuligheter. Gamle avtaler må også få på plass slike mekanismer. 
  • En nasjonal  standard for bærekraft, hvor det er klare rammer rundt betingelsene for å kunne bruke merkelappen bærekraftig, miljøvennlig eller klimavennlig. Insentiver som gjør miljøskadelig vare- og tjenesteproduksjon lønnsomt må avvikles, i stedet bør faktisk miljøvennlig produksjon belønnes ved f.eks skattelette. 
​
15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak
Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. 


Spire anmoder: 
  • Komitèen vil opprette et statlig hjelpefond for bønder som ønsker å skifte til økologisk landbruk.
  • Innføre gratis offentlig kontroll av økologiske gårder.
  • Opprette en merkeordning for meieri- og kjøttprodukter som kommer fra dyr på utmarksbeite, samt øke beitetilskudd, som finansieres gjennom en avgift på importert soya. 
  • Tilskuddsordningene må vris fra volumproduksjon til arealproduksjon, for å ivareta selvforsyning, samfunnsoppdrag, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdens ressursgrunnlag, framfor fremdeles økt volumproduksjon.
  • Statlig øremerkede midler til forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon og utvikling av norske fôrressurser som tang, alger og tre, og investeringsstøtte for norske bedrifter som vil bygge opp nasjonal fôrproduksjon

Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon 
Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. 

Spire anmoder:
  • Å innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike.
  • Opprette en øremerket investeringsstøtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Videre bør det opprettes et tilskudd som gis til bønder som kjøper norskprodusert biokull fra produsent for bruk til jordforbedring. 
  • Det må være mulig å søke midler i de regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord, blant annet gjennom økt tilskudd for drenering. 
  • Det må sikres et skoleringsprogram for bønder for hvordan øke karbonlagring på gårdene over en lengre periode. Dette bør innføres på både nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå, og kan for eksempel gjøres gjennom økt støtte til NLR.

Vennlig hilsen, 
Julie Rødje, leder i Spire
Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg
0 Comments

Innspill opphevelse av forbud mot nydyrking av myr

26/4/2021

 
​Dette innspillet er skrevet av Spires klima- og naturuvalg, og er sendt inn på vegne av Spire. Innspillet gjelder et representanforslag stilt av tre representanter fra Senterpartiet om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr. 

Høringsinnspill representantforslag 288 L

Spire takker for muligheten til å komme med innspill.

Vi ønsker å understreke viktigheten av å styrke vernet av myr. Det er vesentlig å sikre god matjord, men nydyrking av myr feil måte å gå fram på - det har for mange konsekvenser på andre felt. Loven som ble vedtatt våren 2019 om forbud mot nydyrking av myr, hadde som formål å verne myr som naturtype. På global skala er omlegging av myr til jordbruksareal den største trusselen for nedbygging av myr. Våtmarker inneholder et stort biologisk mangfold, og flere typer myr er trua. I tillegg til å være et viktig økosystem, har ødeleggelse av myr store klimakonsekvenser. I norske myrer beregnes det at det er lagret karbon tilsvarende 66 år med norske utslipp. På verdensbasis er det omtrent like mye karbon lagret i våtmarker, som det er karbon i atmosfæren. Med andre ord har mangelfullt vern av myr store konsekvenser, både for truede arter og for klimaet. Nedbygging av myr gjør også nærområdene mer sårbare for flom, da myrer har en viktig rolle i å ta unna vann. I møte med våtere og mer ekstremvær i fremtiden på grunn av klimaendringene, er dette en stor trussel. 

Det kan oppleves urettferdig at det kun er jordbruk som omfattes av loven. Det begrenser bønders mulighet til å utvide matjord på bekostning av myrområder. Samtidig er generell nedbygging av myr er et stort problem. Derfor bør et forbud mot nydyrking av myr være et første steg mot en mer helhetlig forvaltning av myr som omfatter flere sektorer. Forbud mot nydyrking av myr bør også sammenstilles med et sterkere vern av eksisterende matjord, slik at man i større grad unngår behovet for nydyrking av myr. 

Representantene fra Senterpartiet begrunner forslaget sitt med at med at forskningen på myr er mangelfull. Spire ønsker å understreke at mangelfull forskning ikke en god grunn for å nedprioritere viktigheten av denne naturtypen. Her er det viktig å følge føre-var-prinsippet. I tillegg finnes det mye internasjonal forskning på viktigheten av myr, og det er tydelig at myren spiller en viktig rolle for klima og natur.
​

Forslaget fra Senterpartiet kommer også samtidig som Norge har forplikta seg til 30% vern av natur i forkant av SBI/SBSTTA i mai. For å oppnå dette er det nødvendig med en helhetlig politikk. Å oppheve loven om nydyrking, vil være et steg i feil retning.  

Spire anmoder: 
  • Stortinget til å stemme ned forslaget om å svekke vernet til myr, og heller styrke vernet av nedbygging av matjord
  • Stortinget til å følge opp regjeringens forpliktelse til 30% vern av natur, og sikre gode prosesser rundt eksisterende dispensasjonsordninger for nydyrking av myr

Innspill endring i Klimaloven

10/3/2021

0 Comments

 
Lov om klimamål (Klimaloven) trådte i kraft i januar 2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Som følge av forsterkede klimamål for 2030 og 2050 foreslår Klima- og miljødepartementet nå å oppdatere klimaloven §3 klimamål for 2030 og §4 klimamål for 2050. I dette innlegget finner du Spires innspill til ​Klima- og miljødepartementets forslag om endringer i klimaloven.
Spire er overordnet positive til regjeringens forslag om å øke prosentmålet for lovens §3 klimamål for 2030 og §4 klimamål for 2050, slik at de samsvarer med Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen. 

Samtidig som Spire er positive til økningen i prosentmålet vil vi likevel påpeke at å 50-55 prosent reduksjon av norske klimagassutslipp innen 2030 ikke er  tilstrekkelig for å nå målene i Parisavtalen alene. Vi ønsker også å løfte viktigheten av at loven viser til at utforming av klimamålene skal være entydige, transparente og forståelige, for å sikre mulighet for kontroll og oppfølging. 

Endring av lovens §3 klimamål for 2030 
Ifølge beregninger fra Stockholm Environment Institute, er et nasjonalt kutt på minst 53 prosent nødvendig for at Norge skal bidra rettferdig til å nå Parisavtalens mål. Minst 53 prosent av klimagassutslippene må dermed tas nasjonalt, da dette vil styrke og tydeliggjøre ambisjonene. 

I tillegg må også Norges ansvar for klimafinansiering til det globale sør presiseres i lovteksten, helst under 2030-målet. Dette fordi rike land - og da spesielt Norge - har en forpliktelse ifølge Parisavtalen til å bidra med omstilling, klimatilpasning og tap og skade til land i det globale sør. 
Spire ønsker også å å peke på at målene som settes opp nå skal oppnås og krever konkrete og gjennomførbare tiltak. Målet om 50-55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 forutsetter en årlig reduksjon på rundt 5 prosent. Dessverre har utslippsreduksjonen fra 1990-2019 kun vært i overkant av 2 prosent. Dette til tross for en lang rekke ambisiøse klimamål og klimaforlik. Det krever dermed store, strukturelle endringer for å nå målene under Parisavtalen. 


Endring av lovens §4 klimamål for 2050
Målet på 90-95 % reduksjon i 2050 betyr henimot null utslipp i så å si alle sektorer etter 2050. Uttrykket «null nettoutslipp» kan skape inntrykket av at karbonfangst- og lagring, både i form av BECCs, direkte CO2 fangst og økt karbonbinding i skog vil gjøre det mulig med fortsatt betydelige utslipp fra en rekke sektorer. Dette bygger på teknologier som per i dag ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare. 

Spire mener derfor at klimaloven og tiltakene for utslippskutt må gjenspeile og tydeliggjøre kutt i alle sektorer med de virkemidlene som vi i dag vet er tilgjengelige. Loven kan ikke ta høyde for teknologi som ikke finnes i dag. 
For å nå målet på 90-95% kreves det store, strukturelle endringer. Korte valgperioder begrenser både langsiktig tenking og gjennomføring av nødvendige tiltak. Det mangler også en offentlig kanal som har til oppgave å spre informasjon til befolkningen om langsiktige konsekvenser av dagens politikk, og om hva slags praksiser som påvirker våre barn positivt eller negativt. Spire mener at et framtidsombud vil kunne fylle dette tomrommet, og hjelpe politikere til å ta hensyn til kommende generasjoners rettigheter. Framtidsombudet vil være en politisk uavhengig institusjon med mulighet og kompetanse til å etterse at norsk politikk har et langsiktig perspektiv.

Oppnåelsen av målene må sikres gjennom en god og åpen implementering
Formålet med klimaloven er å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, og å legge til rette for allmenn åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken. Til nå har vi dessverre ikke sett at klimaloven har blitt brukt som verktøy for å nå klimalovens formål. 

Klimaloven skal bidra til å strukturere klimapolitikken ved å etablere et system for årlig oppfølging gjennom budsjettbehandling og stortingsbehandlinger om klima. I Klimalovens §5 legges det frem hvordan klimaloven skal bidra til en årlig redegjørelse om oppnåelse av klimamål for Stortinget. Blant annet skal klimaeffekten av fremlagte statsbudsjett redegjøres for og hvordan klimamålene kan nås som nevnt i §3-5. Det skal også legges frem en redegjørelse av utviklingen av klimautslipp og klimatilpassing.  

En oppdatert klimalov bør tydeliggjøre behovet for å innføre et årlig klimabudsjett. Et slikt klimabudsjett skal tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker klimautslippene, ved å måle utslippskonsekvensene av alle kapitler og poster. Statsbudsjettet bør også vurderes ut fra i hvor stor grad det bidrar til å nå klimamålene. I en slik vurdering kan Stortinget sørge for at politikken er i tråd med vedtatte mål. I tråd med formålet til klimaloven om å fremme åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken, må beregning- og metodegrunnlaget for klimavurderingen av ulike tiltak og virkemidler offentligjøres. 

I Klimalovens §5 står det dessuten at en årlig redegjørelse skal inneholde «en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse.» For å realisere dette må klimaloven tydeliggjøre at hvert sektordepartement skal tildeles et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene.   

Det er videre særdeles viktig at klimamålene er entydige, transparente og forståelige, også for ikke-eksperter, slik at muligheten for, og sannsynligheten av, kontroll og oppfølging er tilfredsstillende. Klimalovens formålsparagraf sier klart “Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet”. Dessverre har reduksjonsmålene vært uklare og kompliserte helt siden 1990. En systematisk tilnærming til klimapolitikken vil gjøre det lettere å prioritere og ta de valgene som er nødvendige for å bli et samfunn uten utslipp i løpet av få tiår. Spire anbefaler derfor også at klimaloven tydeliggjør at alle sektorer skal sette egne utslippsmål, årlige utslippstak, og inngå i klimaplanen for 2030. 


Vennlig hilsen, 

Julie Rødje, leder i Spire

0 Comments

Innspill Klimaplan for 2021-2030

1/2/2021

1 Comment

 
Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Klimaplanen. Planen inneholder flere gode tiltak, og vi er glad det kommer en langsiktig plan. Samtidig mangler planen en helhetlig løsning. Den legger opp til overordnede usikre teknologiske løsninger, og lite rettferdige utslippskutt. Planen benytter også flere fine begrep, som ‘bærekraftig økonomi’ eller ‘akseptable konsekvenser’, men uten å definere disse. Det er svært problematisk, og skaper en usikkerhet over hva som menes. 

Økonomisk vekst
I klimameldingen påpekes det at pandemien kan føre til langsiktige, strukturelle endringer som kan kutte utslipp på lengre sikt. Dette mulighetsrommet griper ikke regjeringen med denne klimaplanen. 

Klimaplanen legger ‘grønn økonomisk vekst’ til grunn som et nødvendig premiss, men viser ikke til noen kilder om at dette er mulig. Empiri viser derimot at dette ikke lar seg gjøre verken på global skala eller over lengre tid. Det er derimot grundigere bevist, og som FNs naturpanel konkluderer med, at det er en klar korrelasjon mellom vekst og miljøødeleggelse. Tanken om evig vekst er den grunnleggende årsaken til at vi er i krisen vi er i dag, og det er der her vi må sette inn støtet. 

Spire stiller seg også kritiske til at regjeringen gjentar mantraet “kutte i utslipp, ikke i utvikling” som et argument for videre økonomisk vekst. Økonomisk vekst sier ingenting om fordeling av ressursene, og derfor lite om menneskers levevilkår.  Klimaplanens mål er nødt til å være å sikre alle mennesker, i all framtidig, gode levevilkår innenfor jordas tåleevne. 

Teknologioptimisme
Spire  stiller seg kritisk til at klimaplanen medregner en forventet teknologisk utvikling, og har dette som et underliggende premiss. Som klimaplanen også fremhever kan den teknologiske utviklingen og implementeringen gå saktere enn forutsatt, og kostnadsbarrierer kan være en stor utfordring. Vi kan risikere å ikke ha de forventede løsningene i 2027, og det vil da være umulig å oppnå målene planen har lagt opp til.

Det er også viktig å anerkjenne at utvinning av mineraler og produksjon av de tekniske løsningene  ofte får negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø i det globale sør. I et klimarettferdighetsperspektiv er det dermed både usikkert og ikke rettferdig å basere utslippskutt på teknologi i så stor grad som denne klimaplanen gjør. 

Norsk olje- og energi
Spire stiller seg også kritiske til at en stor del av utslippene skal skje gjennom elektrifisering av petroleumssektoren. Parisavtalens mål forutsetter at mesteparten av kjente reserver skal bli liggende og investeringene i fossil energi skal kraftig og hurtig ned. Da holder det ikke med små justeringer i en sektor som må utfases. Klimameldinga ser bort fra at Norge må ta et større  ansvar for skadevirkningene fra eksport av norsk olje og gass. 

Som Klimaplanen selv påpeker er forskning og kunnskap svært viktige ressurser i tiden framover. For både klimaet og naturen, men også norske arbeidsplasser, økonomi og trygghet, er det helt nødvendig med en planlagt utfasing av norsk petroleum. Det må legges en tydelig plan for nye klimavennlige arbeidsplasser og omskolering for arbeidere.  

Naturhensyn
Spire mener at planen ikke tar nok hensyn til naturen. Rapporten ‘naturens tilstand’ fra 2020 viste tydelig hvordan Norge ligger langt bakpå med å oppnå sine mål for naturen. Klimatiltak må ikke gå på bekostning av et levelig miljø eller naturmangfold - da forflyttes problemet istedenfor å løses. Derfor må klima, natur og menneskers velferd betraktes helhetlig. 


I 2020 meldte regjeringen Norge inn i initiativet ‘4 per 1000’ for å sikre økt lagring av karbon i jorda. Dette er nettopp et slikt helhetlig tiltak. Vi savner konkrete tiltak for å følge opp initiativet og mener regjeringen ikke tar mulighetene som ligger i naturlig karbonfangst- og lagring. Vern av myr og skog er andre viktige tiltak som bør styrkes. Dette er både billigere, tryggere og gir flere positive ringvirkninger enn industriell CCS.
 

Jordbruk 
Et klimasmart og bærekraftig norsk jordbruk er nødvendig for å kutte utslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og for å sikre matsikkerheten også i framtida. Spire savner derfor tilstrekkelig finansiering av fossilfrie omstillingstiltak i jordbruket, samt økt bevilgning til nødvendig kunnskapsbygging og omlegging av gårdsdrift for å sikre økt opptak av karbon i jorda. Kutt i import av fôrråvarer som fører til store utslipp globalt og legger beslag på areal i det globale Sør nevnes heller ikke.. 

Dessverre legger klimameldingen opp til utslippskutt innenfor et matsystem som i seg selv ikke er bærekraftig og hvor import, outsourcing av foredling og storskala industriell produksjon preger landbruket. Vi savner derfor reelle tiltak som tar problemene ved roten, ser potensialet i jordbruket til å redusere klimagassutslipp, og fører til en bærekraftig og fossilfri omstilling av norsk matproduksjon. 

Klimarettferdighet i Norge
Det er positivt at planen legger opp til en økning i karbonavgiften gradvis mot 2000 kroner. Samtidig er det viktig at klimatiltak ikke rammer sosialt skjevt og skaper større ulikhet blant befolkningen når prinsippet om forurenser betaler er sentralt. Det er derfor avgjørende at klimapolitikken, fra karbonavgift til pris av reparasjon av varer, har en tydelig omfordelings profil. Det bør derfor innføres en flat karbonavgift for husholdninger og bedrifter som finansieres av skatteinntektene fra CO2-avgiften. Videre må Norge også innføre karbontoll på importerte varer. 

Transport
Elbil framheves som et viktig tiltak for å kutte utslipp i transportsektoren. Selv om elbiler har mindre utslipp i bruk, bidrar også produksjonen av elbiler til utvinning av begrensede mineraler samt fossil produksjon. Kun 2% av bilreparasjonene i Norge blir utført med brukte deler i stedet byttes hele bilen ut da dette er billigere. Skal elbilene vare i flere år, og på den måten redusere utslipp, må det stilles krav og muligheter til reparasjon og gjenbruk. Det må også legges til rette for bilkollektiv og fellesordninger i stedet for privatbilisme. 

Sammen med elbilsatsingen blir biodrivstoff trukket frem som en vesentlig del av Norges innsats for å nå klimamålene tilknyttet transportsektoren. Regjeringen forklarer i klimaplanen at det antakelig er konvensjonelt biodrivstoff som kommer til å erstatte fossil diesel etterhvert som CO2-avgiften øker. Konvensjonelt biodrivstoff har svært negative konsekvenser for matsikkerheten i land i det globale sør, og har en uheldig kobling til avskoging og landran. Til tross for dette synes tiltakene i klimaplanen for å øke andelen avansert biodrivstoff vage og utilstrekkelige. 

Videre nevnes tog knapt. For å få mennesker til å velge tog fremfor fly er vi nødt til å utvide jernbanenettet, bygge ut lyntog og redusere prisene på togavganger. Å bygge ut 3. rullebane på Gardermoen, men ikke bygge ut toglinjene er bakstrebersk. Her må Norge få på plass en framtidsretta transportssatsing. 

Oppsummering 
I et klimarettferdighetsperspektiv gir ikke denne klimaplanen tilstrekkelige og rettferdige utslippskutt. Flere av løsningene som presenteres, som elbilsatsingen og biodrivstoff, har store konsekvenser for det globale sør. Vi savner et sterkere fokus på naturlig karbonfangst i jord og myr, samt bevaring og ikke kun restaurering av natur. Det er slike tiltak, som har en rekke positivt forsterkende effekter, vi virkelig trenger i møte med både en klima- og naturkrisen. 

Med vennlig hilsen,

Julie Rødje, Leder i Spire
​Elise Åsnes, Nestleder i Spire 

1 Comment

Innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen (Statsbudsjettet 2021)

26/10/2020

1 Comment

 
Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2020-2021). 

2.6. Bærekraftsmålene 
Regjeringen skal våren 2021 legge fram en handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er svært viktig, og noe sivilsamfunnet og Spire har ønsket seg lenge. Selv om vi allerede har kommet med konkrete innspill til denne tidligere, er det helt avgjørende at det også settes av økonomiske midler til å lage, og ikke minst, følge opp denne handlingsplanen. 

​2.4 Modernisering av Norge 
70% av alle plansjefer i Norge mener at private forslagsstillere ikke legger til rette for medvirkning over minstekravet i plan- og bygningsloven (PBL), i følge evalueringsprosjektet EVAPLAN2008. Vi etterlyser tiltak som gjør medvirkningen bedre, da konklusjonen i EVAPLAN2008 er at minstekravene i loven i liten grad sikrer meningsfull medvirkning. 
Selv om Prop. 1 S nevner at god medvirkning er vanskelig å gjennomføre, ser vi at forslaget ikke øremerker midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan medvirkningsprosesser kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører, med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by og tettstedsutvikling utover minstekravet i PBL. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. 

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 78. Boligsosiale tiltak 
Spire ser positivt på tilskuddsordningen for boligsosiale tiltak. Vi mener likevel at det er behov for langt større innsats for alternative løsninger i boligmarkedet. 
Det er spesielt viktig med tiltak som gjør bolig tilgjengelig og rimelig både på eie- og leiemarkedet. Spire ønsker særlig velkommen tiltak som retter seg mot en bredere gruppe enn de som anses som “vanskeligstilte”. Dette gjelder spesielt unge, enslige, minoriteter og lavtlønte, som ofte har store vansker med å etablere seg i boligmarkedet og har høye leieutgifter. Dette er generelt viktig i byregioner og spesielt i hovedstaden. 
Spire etterlyser også flere skattemessige tiltak som gjør det mindre attraktivt å spekulere i bolig. En progressiv skatt på bolig og økt skattlegging av sekundærbolig muliggjør dette. Med et prækert husleiemarked i norske storbyer, er leietakere ofte i utleiers nåde. Spire ønsker derfor en regulering av husleien i norske byer, hvor det gis intensiver for utleiere som setter en lav og levedyktig husleiepris. 

På vegne av Spire, 
Syvert Tuntland Kråkenes, Byutvalget i Spire
Kamilla Erichsen Nygård, Byutvalget i Spire
Nora May Engeseth, Nestleder i Spire 


​​
1 Comment

Innspill til energi- og miljøkomiteen (Statsbudsjettet 2021)

26/10/2020

0 Comments

 
Vi takker for mulighet til å gi innspill til Energi- og miljøkomitèen sin proposisjon. 

Da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, og Sanner hevdet dette var tidenes klimabudsjett, var håpet stort. Endelig skulle Regjeringa lytte til de unges krav om klimarettferdighet. Dessverre ble det, igjen, kun fine formuleringer og lite handling eller økonomiske midler. Skal Norge følge sine egne forpliktelser i tråd med Parisavtalen, kan ikke dette være et budsjett vi kan leve med. Vi forventer at hensyn til klima og natur skjerpes, og at Norge tør å forlate tida som oljeavhengig. 

Klima (12.10 og 1420)
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres, kjøp av kvoter holder ikke. Det må bevilges økte økonomiske midler, og strengere politiske tiltak og reguleringer. Hvis miljø skal være den faktiske prioriteringa Regjeringa hevder, må hensyn til klima og natur gjennomsyre all politikk - også når det går på bekostning av økonomisk vekst. Departementet påpeker en videre satsing på støtte til regnskogen, som er positivt. Dessverre hjelper det lite når en samtidig er i forhandlinger om handelsavtaler som legger opp til økt avskoging. 

Forslag til anmodninger fra komitéen:
  • Norge skal ha minst ha 60% kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Kvotepliktig sektor skal ikke inngå i dette.
  • Hensyn til klima, miljø, biologisk mangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår for å sikre en samstemt og helhetlig norsk politikk.
  • Komitèen ber om at det opprettes et framtidsombud som vil være ansvarlig for å sikre at dagens politiske beslutninger ikke går på bekostning av framtidas generasjoners rettigheter og muligheter. 
  • Merknad: Handlingsplanen for sirkulær økonomi må omfatte alle ledd av prosessen, inkludert redusert forbruk, ikke bare avfallshåndtering. 

Natur (12.10 og 1420)
Vi står midt i en global naturkrise. Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. FN hevder at ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker på kloden i dag - over 3 milliarder. 1 av 8 arter er i dag utrydningstrua. Som et rikt land med et høyt materielt forbruk har Norge et stort ansvar for dette. Til tross for at Erna uken før forslaget til statsbudsjett ble lagt frem presenterte sine “10 løfter” for å håndtere naturkrisen til verdensledere, tar ikke regjeringen dette ansvaret med det foreslåtte statsbudsjettet. Norge utnyttet heller ikke potensialet der er for å lagre karbon i naturen vår. 

Forslag til anmodninger:
  • Støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap må økes betraktelig fra foreslåtte 1 million kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
  • Tilskudd for å opprettholde aktivitet ugunstig terreng i skogbruket har store konsekvenser for urskogen vår, og må fjernes i sin helhet. Vi kan ikke ødelegge natur for kortsiktig profitt. 
  • Iverksette en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold. Hensyn til naturmangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår.
  • Bevilgningen til naturlig karbonfangst i jord må økes fra foreslåtte 45 millioner. Skog fanger årlig 28 millioner tonn. Sammenlignet med  regjeringens milliardsatsing på CCS, som er estimert til å fange 400 000 tonn, er dette feilslått pengebruk. 

Olje og energi (18.10 og 5440)
Det er ingen tvil om at det er viktig å sikre norske arbeidsplasser. Men å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidas arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt ansvar også for eksportere, i form av norsk petroleum, og importerte, i form av lange leverandørkjeder og fossil energi i produksjon i utlandet. Dersom klima virkelig er en hovedprioritering i nasjonalbudsjettet, må norsk olje- og energisektoren gjennom en omveltning. 

Forslag til anmodninger: 
  • Stopp støtte til videre forskning på petroleum eller offentlig støtte i form av lån eller eksport eller gjennom Innovasjon Norge.
  • Det må ikke gis nye letetillatelser, og leterefusjonsordningen må skrotes i sin helhet. 
  • Regjeringen må utvikle en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 
  • Omdisponere samtlige midler satt av til forskning på petroleum til å heller forske på nye grønne løsninger, samt omskoleringsprogram for norske oljearbeidere. Slik kan vi bidra til å skape 100 000 nye klimajobber. 


Vennlig hilsen, 

Julie Rødje, leder i Spire
Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg

​​
0 Comments

Innspill til utenrikskomiteen (Statsbudsjettet 2021)

26/10/2020

1 Comment

 
Spire takker for mulighet til å gi innspill til Utenriksdepartementets proposisjon. 

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet
Som regjeringen selv påpeker i budsjettforslaget rammer Covid-19 skjevt og bidrar til å opprettholde og forsterke problemer knytter til global sult og fattigdom. Pandemien skjer heller ikke i et vakuum, men i kombinasjon med klima- og naturødeleggelser og konflikt. Det er derfor viktig at bistandsprosenten på 1 % opprettholdes som et minimum, og at støtten til sivilt samfunn blir stående. 


​Kap. 159 Regionbevilgninger
Klimaendringene, matsikkerhet, menneskerettigheter og likestilling er blant de største utfordringene i utviklingspolitikken. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer dette framover. Spire er glad for at dette presiseres. Det er likevel bekymringsverdig at store deler av midlene er flyttet til regionale bevilgninger, ettersom dette kan føre til at de tematiske prioriteringene blir mindre styrende.

Forslag til anmodning: 
  • Større andel av midlene bør være bundet opp til de temaspesifikke områdene, heller enn regionale bevilgninger. Om det blir stående, bør intern fordeling innad i postene tydeliggjøres slik at miljø og matsikkerhet sikres særlig fokus.

Kap 162, post 71 matsikkerhet, fisk og landbruk
Skal man unngå at antall mennesker i sult øker ytterligere, er matsikkerhet og klimatilpasning nødt til å være tverrgående satsinger i all norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Videre trenger handlingsplanen for bærekraftige matsystemer betydelig mer midler om den skal nå sine mål videre. 

Forslag til anmodning:: 
  • Komiteen ber om at det umiddelbart flyttes 10 millioner fra støtten til multilaterale organisasjoner til kanalisering av midler for klimatilpasning gjennom sivilsamfunnet.
  • Komiteen ber om at minst 15 % av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk.
  • Komiteen ber om at det prioriteres å arbeide for lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion.

 
Kap 163 Klimatilpasning 
Støtte til klimatilpasning må styrkes ytterligere. Vi står midt i en klima- og naturkrise. Norge har et økonomisk og historisk ansvar som må gjenspeiles i budsjettet. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. I snitt har kun 9 % av norsk klimastøtte gått til klimatilpasning siden 2010. Parisavtalen sier det bør være 50%. Det kreves med andre ord en drastisk økning.
 
Forslag til anmodning:
  • Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Dette må skaleres opp med umiddelbar virkning og presenteres senest i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond. 

​Urban bistand 
I dag står mange byer overfor store problemer knytta til fattigdom, og byer står for over 70% av klimagassutslippene. Det finnes mange muligheter for bekjempelse av fattigdom og klimagassreduksjon gjennom økt støtte til prosjekter i verdens byer. Måten norsk bistands- og utviklingspolitikk er organisert i dag, demonstrerer at Norge ikke forstår betydningen av urbaniseringen. Under 5 % av bistand går til urban utvikling. Når byene neglisjeres i internasjonale utviklingsprosjekt, er det ekstra viktig at Norge tar ansvar og inkluder dem. 

Forslag til anmodning:
  • Komiteen ber regjeringen i første omgang flytte 20 millioner fra multilaterale organisasjoner til sivilsamfunnsinnsats rettet mot arbeid i byer og urbane bosettinger.
  • Komiteen ber om at støtten til FNs bosettingsprogram gjennom post 70, kap 163 og andre tilsvarende organisasjoner styrkes med minst 50 millioner i revidert nasjonalbudsjett 2021, og at det legges inn som egen post i budsjett.
 
Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en sen mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2022.
 
Spire støtter også RORGs innspill om informasjonsstøtten under kap. 170, post 70. 

På vegne av Spire, 

Julie Rødje, leder 
Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg

​​
1 Comment

Innspill til næringskomiteen (Statsbudsjettet 2021)

26/10/2020

0 Comments

 
Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.

17.30 Markedsadgang og eksport 
I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å: 

  • Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

Videre anmoder Spire å:
  • Øremerke 50% av forslaget om å bevilge 75 mill. kroner til eksportfremme, til grønne og bærekraftige næringer 

17.40 Statlig eierskapsstyring
Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. 

Spire anmoder:
  • At komitèen prioriterer arbeidet med å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet som pålegger åpenhet rundt forretningspraksis og aktsomhetsvurderinger i egne leverandørkjeder. Ved eventuelle brudd skal det foreligge sanksjonsmuligheter. 
  • Å stille krav om at alle selskaper som mottar offentlig støtte, må oppfylle kriteriene i menneskerettighetsloven. 
  • Å følge Danmarks eksempel, og sikre at ingen selskap som mottar krisepakker eller økt tilskudd som følge av Covid-19 kan ta ut utbytte eller bonuser. 

7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk
Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig.

Spire anmoder: 
  • Komitèen å prioritere at alle nye frihandelsavtaler skal inneholde et juridisk forpliktende kapittel om bærekraftig handel og utvikling, hvor det foreligger tvistemekanismer og sanksjonsmuligheter. Gamle avtaler må også få på plass slike mekanismer. 
  • En nasjonal  standard for bærekraft, hvor det er klare rammer rundt betingelsene for å kunne bruke merkelappen bærekraftig, miljøvennlig eller klimavennlig. Insentiver som gjør miljøskadelig vare- og tjenesteproduksjon lønnsomt må avvikles, i stedet bør faktisk miljøvennlig produksjon belønnes ved f.eks skattelette. 

​15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak
Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. 

Spire anmoder: 
  • Komitèen vil opprette et statlig hjelpefond for bønder som ønsker å skifte til økologisk landbruk.
  • Innføre gratis offentlig kontroll av økologiske gårder.
  • Opprette en merkeordning for meieri- og kjøttprodukter som kommer fra dyr på utmarksbeite, samt øke beitetilskudd, som finansieres gjennom en avgift på importert soya. 
  • Tilskuddsordningene må vris fra volumproduksjon til arealproduksjon, for å ivareta selvforsyning, samfunnsoppdrag, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdens ressursgrunnlag, framfor fremdeles økt volumproduksjon.
  • Statlig øremerkede midler til forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon og utvikling av norske fôrressurser som tang, alger og tre, og investeringsstøtte for norske bedrifter som vil bygge opp nasjonal fôrproduksjon

Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon 
Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. 

Spire anmoder:


  • Å innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike.
  • Opprette en øremerket investeringsstøtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Videre bør det opprettes et tilskudd som gis til bønder som kjøper norskprodusert biokull fra produsent for bruk til jordforbedring. 
  • Det må være mulig å søke midler i de regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord, blant annet gjennom økt tilskudd for drenering. 
  • Det må sikres et skoleringsprogram for bønder for hvordan øke karbonlagring på gårdene over en lengre periode. Dette bør innføres på både nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå, og kan for eksempel gjøres gjennom økt støtte til NLR.


Vennlig hilsen, 
Julie Rødje, leder i Spire
Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg

​​
0 Comments

    Categories

    All
    Statsbudsjett 2021

    RSS Feed

Adresse: Schweigaards gate 34C, 0191 Oslo

Org.nr: 912 159 167
E-post: post@spireorg.no

Kontonr: 1506.48.89408


​
Vipps: #11378
Picture
Picture
Proudly powered by Weebly
  • Om oss
    • Om oss >
      • Rahttá Davvisámegillii
    • Kontakt oss
    • Vår historie
    • Styrende dokumenter >
      • Vedtekter
      • Spires strategi 2020-2025
      • Prinsipprogram
      • Arbeidsprogram
      • Politiske resolusjoner
  • Vår politikk
    • Matsystemet
    • Klima og natur
    • Internasjonal handel
    • Urban utvikling
    • Bærekraftsmålene
  • Vårt arbeid
    • Nyheter >
      • Nyhetsarkiv
    • Politiske innspill
    • Kampanjer >
      • Makt over maten
    • Klimaforhandlingene
    • Skole
    • Utveksling
    • Foodsharing Ås
    • RESSURSER
  • Engasjer deg
    • Bli medlem
    • Bli fast giver
    • Gi en gave
    • Utvalg >
      • Klima- og naturutvalget
      • Matutvalget
      • Byutvalget
      • Handelsutvalget
      • Fagrådet
    • Lokallag >
      • Spire Tromsø
      • Spire Oslo
      • Spire Ås
      • Spire Bø
      • Spire Trondheim
      • Spire Bergen
      • Spire Stavanger
      • Start et lokallag!
  • FOR MEDLEMMER
    • Kalender
    • Organisasjonsnytt
    • Verving
    • Verktøykassa
    • Profilmateriell
    • Etiske retningslinjer
    • Jeg vil varsle
  • ENGLISH
    • ABOUT US >
      • OUR STRATEGY
      • ORGANIZATIONAL STRUCTURE
      • CONTACT US
    • WHAT WE DO >
      • PARTNERSHIP
      • SUMMITS AND CONFERENCES
    • GET INVOLVED >
      • LOCAL CHAPTERS
      • COMMITTEES
  • SØK