 23. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet:
Innspill til Prop. 1 S (2023-2024) -KAPITLER TILDELT KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2024, herunder kommunal- og forvaltningskomiteens tildelte kapitler. Et trygt og rettferdig boligmarked Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett - uavhengig av om man eier eller leier, og boligmarkedet, spesielt i Oslo, er utilgjengelig for mange. Eielinja har stått ekstremt sterkt hos alle partier i flere tiår. Spire ønsker å tilrettelegge for et attraktivt, godt og trygt alternativ til eierlinjen. Vi oppfordrer Stortinget til å håndtere roten til problemet, ikke bare symptomene. Bevilgninger til tiltak som bostøtte og energibruk i omsorgsboliger i post 60 er viktige grep på kort sikt, men ikke bærekraftige løsninger på utfordringene i selve boligmarkedet, og vi trenger tiltak rettet mot systemet i mye større grad enn det statsbudsjettet for 2024 legger opp til. I dag preges leiesektoren av stadig økende leiepriser, korte kontrakter og skjeve maktforhold. Spire støtter regjeringens pågående arbeid med husleielovutvalget, og arbeidet med en revidert lov med mål om å styrke leietakernes rettigheter. Vi er glade for at utfordringer på leiemarkedet anerkjennes i KDD, men statsbudsjettet prioriterer i for stor grad tiltak for utleier i leiemarkedet med for lite fokus på leietaker, noe som står i veien for et helhetlig løft i det som i dag er et lite fungerende leiemarked. Spire anmoder:
Medvirkning For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres, og for å sikre kapasitet til grundige og åpne prosesser. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i plan- og bygningsloven. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes, for eksempel gjennom områdesatsinger i post 65 og 72. I tillegg må regjeringen utrede hvorvidt en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven er ikke god nok, og fører verken ikke til god nok deltakelse, medvirkning eller eierskap i by- og tettstedsutvikling. Statsbudsjettet for 2024 har alt for lite fokus på medvirkning og inkluderende bestemmelsesprosesser. Som nevnt i post 65 kan kommuner med avtale om områdesatsinger per nå velge å fremme medvirkning i sin handlingsplan. Vi mener det bør være et krav, og ikke noe man kan velge bort. Medvirkning er en grunnleggende forutsetning for god planlegging. Spire anmoder:
0 Comments
24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet:
Spires innspill til Prop. 1 S (2023-2024) UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. Bistandsprosenten må opprettholdes Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,94% av anslått BNI skal gå til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå igjen å vike fra dette målet. Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene, vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende:
Samstemt politikk for utvikling Dagens ulikhetsproblem og miljøødeleggelser skyldes de globale økonomiske og politiske strukturene. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene. Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norsk politikk på andre felt enn utviklingspolitikken må være gjensidig forsterkende og ha en samlet positiv innvirkning. Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende:
Kap 170 post 70: Sivilt samfunn Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. I budsjettet for 2024 er summen i post 70 kap. 170 til sivilsamfunnet på krona det samme. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2024 må den økes med minst 600 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 570 665 000 til 3 170 665 000, der omtrent 300 millioner kompenserer for prisstigningen. Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende:
Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er en viktig prioritering. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. I regjeringens forslag foreslås det å bevilge 1 897 966 000 kroner til post 71 i kap. 162. Dette er en økning på 240 millioner, men det inkluderer også midler som er flyttet fra en annen post (post 72 i kap 161). Med tanke på inflasjon og sammenslåingen av nye poster er dette en alt for liten økning. Det må bevilges mer midler. Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende:
Kap 162 post 72: Garantiordning til fornybar energi Regjeringen foreslår å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024 hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. I henhold til budsjettforslaget skal pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet etter innbetalte garantipremier. Spire er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger med potensiale til å forverre gjeldskrise og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet knyttet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende:
Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 3 770,5 millioner kroner i post 21 kap 179. Dette er posten som går til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet Det er en økning på 2 120 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt sentralt at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede ikke oppnådd bistandsprosent til verdens fattige blir altså videre redusert. Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende:
24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet:
Spires innspill til energi- og miljøkomiteen Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED) og Klima- og miljødepartementet (KLD) sine proposisjoner. Karbonfangst og lagring I kapittel 1850 post 72 i OED sin proposisjon foreslår regjeringen å bevilge 2 600 millioner kroner til Langskip. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan regjeringen systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning. Det er flere mekanismer i naturen som allerede driver karbonfangst og lagring. Disse er tilgjengelige, sikre og på naturens premisser. Finansieringen av industriell kontra naturlig CCS er helt disproporsjonal. Derfor mener vi det er viktig å prioritere styrking og forbedring av naturlig karbonfangst og lagring, for eksempel i skog, myr og jord. Spire foreslår følgende merknader:
Mineralvirksomhet på havbunnen I kapittel 1810 post 21 i OEDs proposisjon foreslår regjeringen å bruke 42 millioner kroner til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, blant annet til petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. Naturmangfold er under kraftig press, og utnyttelsen av naturen er allerede langt over naturens tålegrense. Likevel foreslår regjeringen å ødelegge havbunnen og dens økosystemer. Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene av dette. Dette inkluderer også konsekvenser av leting. Spire foreslår følgende merknader:
Kvoter I kapittel 1481 post 22 i KLD sin proposisjon foreslår regjeringen å øke posten til internasjonalt samarbeid over kvoter med hele 35 millioner kroner; fra allerede høye 85 millioner til 120 millioner. Spire er svært bekymret over denne økningen. For å løse klimakrisen, må vi anerkjenne at klimatiltak også kan medføre byrder for noen. Kjøp av klimakvoter er et prakteksempel på dette: Når Norge legger opp til et klimabudsjett som baserer seg på begrensede utslippskutt i Norge, må de finne andre veier mot klimamålet. Som et rikt land, er det derfor enklere for Norge å heller kjøpe klimakvoter. Men det er alt annet enn solidarisk klimapolitikk. Spire foreslår følgende merknad:
Naturmangfold i kommunen Under COP15 I desember 2022 skrev Norge under på FNs naturavtale, som skal sikre vern og restaurering av natur- og biomangfold. Det er helt sentralt at Norge følger opp med tiltak for å adressere den stadige og gradvise nedbyggingen av natur i Norge. I kapittel 1420 post 60 foreslår regjeringen å bevilge rett over 3 millioner kroner i en post som skal sikre at kommuner har planer for å ta vare på naturmangfoldet. I flere år på rad har denne posten stått på stedet hvil, og i år prisjusteres den med 200 tusen kroner. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. Skal kommunene ha en mulighet til å ta vare på naturen, må denne potten økes vesentlig. Spire foreslår følgende merknad:
Karbonlagring i norsk natur I kapittel 1420 post 32 i forslag til statsbudsjett 2024 foreslår regjeringen å kutte i bevilgningene til frivillig skogvern med hele 100 millioner kroner. Dette er ikke i tråd med FNs naturavtale. Vern og opprettholdelse av skog er særdeles viktig for klima og natur i de kommende årene, både for å ta vare på det mangfoldet vi har av natur, og for å opprettholde naturlig fangst og lagring av CO2, som skog bidrar til. Det settes spørsmålstegn ved at regjeringen foreslår 2,6 milliarder kroner til videreutvikling av karbonfangst- og lagringsprosjekter, og samtidig kutter i midlene til skogvern. Ved å gi midler til skogvern, vil man ta vare på naturen og naturlige former for CO2-fangst og lagring blir opprettholdt. Spire foreslår følgende merknader:
 Spire på høring i næringskomiteen 17. oktober 2023 SPIRES INNSPILL TIL PROP. 1S (2024) - KAPITLER TILDELT NÆRINGSKOMITEEN
Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon. TOLL Et styrket norsk tollvern har vært etterspurt, men med dagens tollsatser svekkes tollvernet kontinuerlig. Stortingets vedtak 868 om “å sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern” ved at “regjeringen i statsbudsjettet for 2024 skulle gå fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt”, ble fulgt opp med prosenttoll på fire grønnsaker med liten betydning for norsk import. Spire er skuffet over oppfølgingen av vedtaket til Stortinget, og mener at det må sterkere tiltak til for å sikre norsk matproduksjons konkurransekraft mot importvarer, med prosenttoll på matvarer fra husdyrproduksjon. Norge har fremforhandlet seg retten til å velge mellom krone- og prosenttoll i WTO, og Spire mener at regjeringen må bruke mulighetsrommet for å sikre et sterkt tollvern for norsk matproduksjon. Regjeringen må etterstrebe en gradvis innføring av prosenttoll på alle matvarer vi har forutsetning for å produsere selv, fordi det er det som vil gi sterkest tollbeskyttelse over tid. Spire foreslår følgende merknad:
ØKT ØKOLOGISK MATPRODUKSJON For å sikre bærekraftig landbruk i Norge med mindre bruk av importerte innsatsfaktorer, må økologisk matproduksjon økes til minst 25% innen 2030. Bevilgninger til Kap 1138 post 72 til NORSØK på 9,7 millioner kroner er positive. Vi er glade for økningen, men det er langt ifra nok til å kunne øke økologisk produksjon til det nivået det trenger å være på. Matpriser blir brukt som et argument mot å styrke tollvernet, men økt tollvern vil ha lite å si for matprisene. Økt tollvern og økologisk produksjon er gode virkemidler for bærekraftige og rettferdige matsystemer, men utfordres av den enorme makta Norges tre dagligvarekjeder har over matpriser og produksjonsvilkår. Statsbudsjettet må sees i sammenheng med den markedsmakta disse matkjedene har, og det må innføres politiske grep for å bryte opp denne maktkonsentrasjonen. Spire foreslår følgende merknad:
ØKT SJØLFORSYNING Landets sjølforsyning må økes betraktelig. Spire så fram til regjeringens sjølforsyningsplan som skulle medfølge Prop 1S, slik som Stortingets vedtak 868 etterspurte i juni. Spire er positive til at post 21 kapt. 1142 er økt, for etablering av beredskapslager for korn. Vi vil likevel påpeke at et beredskapslager ikke er tilstrekkelig for økt matsikkerhet og sjølforsyning. Vi trenger et bredere fokus på økt norsk matproduksjon i hele landet basert på tilgjengelige ressurser. Matproduksjon spredd over hele landet er også et sentralt klimatilpasningstiltak. Spire foreslår følgende merknad:
SIVILSAMFUNN OG MATSUVERENITET Matsuverenitet har blitt en viktig fane for Regjeringen ved utviklingsministeren i spissen. For å sikre økt matsuverenitet til land og lokalsamfunn, må de internasjonale handelsstrukturene utfordres. Sivilsamfunnet må ha tilgang til, og påvirkningsmulighet på, internasjonale prosesser på handel. Kapittel 1138 post 70 foreslås økt for å kunne muliggjøre at norsk sivilsamfunn kan følge internasjonale prosesser som omhandler handel og mat, for å sørge for at Norge kan ta førersete for matsuverenitet internasjonalt. Spire foreslår:
GARANTIORDNINGER SINE RETNINGSLINJER FOR GJELDSBÆREKRAFT OG MENNESKERETTIGHETER Rammene for garantiordningen EksportFinans Norge i Kap. 2460 har økt. Spire vil trekke fram garantiordningens retningslinjer for gjeldsbærekraft og menneskerettigheter i prosjekter som mottar garantistøtte. Spire foreslår å legge til følgende merknad:
Tusen takk for muligheten til å komme med innspill til Regjeringens konsekvensutredning. Vi viser også til vårt felles høringsinnspill. Her krever Spire sammen med 11 andre miljøorganisasjoner at Regjeringen skal stanse den pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Helhetlig tilnærming til klima- og naturkrisa Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. De siste årene har verden opplevd konsekvensene av klimakrisa i form av økt ekstremvær som stormer, orkaner, flom, tørke og ras. Samtidig er også verdens naturmangfold kraftig under press, og vår utnyttelse av naturen er langt over naturens tålegrense. I dagens politiske diskurs havner naturmangfold i skyggen av klimaendringene. I noen tilfeller går klimatiltak på bekostning av natur. Det er imidlertid avgjørende å se natur og klima i sammenheng dersom vi skal løse disse krisene. Gruvedrift på havbunnen er et tydelig eksempel på et tiltak som kan få dramatiske konsekvenser for natur. Konsekvensutredningen viser at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med miljøstandarder. Å ødelegge dyphavets økosystem og skrote havbunnen, vil ha langsiktige negative konsekvenser for både klima og miljø. Det er svært kritikkverdig å se at behovet etter mineraler til teknologi som skal løse klimakrisa blir trukket frem som et sentralt argument for å starte denne prosessen. Dette viser hvordan kortsiktige løsninger med økonomisk gevinst, gjentatte ganger prioriteres over de langsiktige fordelene av et rent hav og intakte økosystemer. I vårt felles høringsinnspill viser vi også til at konsekvensutredningen ikke oppfyller formålet. I miljøvirkningsstudien slås det fast at det ikke foreligger nok kunnskap om miljøet til å ta en reell vurdering av konsekvensene. Konsekvensutredningens formål er ikke innfridd og dermed er det ikke grunnlag for å åpne for aktivitet. Usikker teknologi Konsekvensutredningen viser også at det svært mye usikkerhet rundt teknologien som skal bli anvendt i utvinningen. Hvilken teknologi som tenkes å tas i bruk er ukjent, der rapporten “teknologirapport havbunnsmineraler” tar for seg flere ulike teknologiløsninger som er svært umodne. Mange av de foreslåtte teknologiske løsningene er også utviklet for helt andre områder og farvann. Spire har lenge tatt til orde for hvor problematisk det er at klimapolitikken er styrt av en teknologioptimisme. Staten kan ikke fortsette å satse på teknologi som muligens kan gi mineraler til det “grønne skiftet” på bekostning av mennesker og natur. I stedet for anskaffelse av mineraler fra gruvedrift på havbunnen bør Regjeringa heller omstrukturere samfunnet og økonomien til sirkulære modeller som reduserer forbruk og resirkulerer mineraler. Avslutning Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene. Som en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge er det hårreisende å se at Norge legger opp til en slik forhastet prosess der miljøfaglige råd blir ignorert. Det er tydelig at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med verken en bærekraftig utvikling eller Norges klima- og miljøforpliktelser. Denne type virksomhet vil sette sårbare arter og natur og vitale økosystem i fare. I tillegg risikeres det at CO2 slippes ut fra sedimentene i havbunnen, og at havmiljøet risikerer å bli forurenset. Avslutningsvis vil vi gjerne igjen trekke frem vårt felles høringsinnspill sammen med ForUM, WWF, Natur og Ungdom, Sabima, Naturvernforbundet, Bellona, Greenpeace, WHS, Framtiden i våre hender, Zero og Besteforeldrenes Klimaaksjon. Her går vi mer i detalj om hvorfor vi krever at Regjeringen skal stanse denne pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Med vennlig hilsen, Elise Åsnes, leder i Spire Thea Birgitte Erfjord, koordinator for Spires klima- og naturutvalg. Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) |
Categories |
RSS Feed
