|
Dette innspillet er skrevet av Spires klima- og naturuvalg, og er sendt inn på vegne av Spire. Innspillet gjelder et representanforslag stilt av tre representanter fra Senterpartiet om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr. Høringsinnspill representantforslag 288 L Spire takker for muligheten til å komme med innspill. Vi ønsker å understreke viktigheten av å styrke vernet av myr. Det er vesentlig å sikre god matjord, men nydyrking av myr feil måte å gå fram på - det har for mange konsekvenser på andre felt. Loven som ble vedtatt våren 2019 om forbud mot nydyrking av myr, hadde som formål å verne myr som naturtype. På global skala er omlegging av myr til jordbruksareal den største trusselen for nedbygging av myr. Våtmarker inneholder et stort biologisk mangfold, og flere typer myr er trua. I tillegg til å være et viktig økosystem, har ødeleggelse av myr store klimakonsekvenser. I norske myrer beregnes det at det er lagret karbon tilsvarende 66 år med norske utslipp. På verdensbasis er det omtrent like mye karbon lagret i våtmarker, som det er karbon i atmosfæren. Med andre ord har mangelfullt vern av myr store konsekvenser, både for truede arter og for klimaet. Nedbygging av myr gjør også nærområdene mer sårbare for flom, da myrer har en viktig rolle i å ta unna vann. I møte med våtere og mer ekstremvær i fremtiden på grunn av klimaendringene, er dette en stor trussel. Det kan oppleves urettferdig at det kun er jordbruk som omfattes av loven. Det begrenser bønders mulighet til å utvide matjord på bekostning av myrområder. Samtidig er generell nedbygging av myr er et stort problem. Derfor bør et forbud mot nydyrking av myr være et første steg mot en mer helhetlig forvaltning av myr som omfatter flere sektorer. Forbud mot nydyrking av myr bør også sammenstilles med et sterkere vern av eksisterende matjord, slik at man i større grad unngår behovet for nydyrking av myr. Representantene fra Senterpartiet begrunner forslaget sitt med at med at forskningen på myr er mangelfull. Spire ønsker å understreke at mangelfull forskning ikke en god grunn for å nedprioritere viktigheten av denne naturtypen. Her er det viktig å følge føre-var-prinsippet. I tillegg finnes det mye internasjonal forskning på viktigheten av myr, og det er tydelig at myren spiller en viktig rolle for klima og natur. Forslaget fra Senterpartiet kommer også samtidig som Norge har forplikta seg til 30% vern av natur i forkant av SBI/SBSTTA i mai. For å oppnå dette er det nødvendig med en helhetlig politikk. Å oppheve loven om nydyrking, vil være et steg i feil retning. Spire anmoder:
Lov om klimamål (Klimaloven) trådte i kraft i januar 2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Som følge av forsterkede klimamål for 2030 og 2050 foreslår Klima- og miljødepartementet nå å oppdatere klimaloven §3 klimamål for 2030 og §4 klimamål for 2050. I dette innlegget finner du Spires innspill til Klima- og miljødepartementets forslag om endringer i klimaloven. Spire er overordnet positive til regjeringens forslag om å øke prosentmålet for lovens §3 klimamål for 2030 og §4 klimamål for 2050, slik at de samsvarer med Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen.
Samtidig som Spire er positive til økningen i prosentmålet vil vi likevel påpeke at å 50-55 prosent reduksjon av norske klimagassutslipp innen 2030 ikke er tilstrekkelig for å nå målene i Parisavtalen alene. Vi ønsker også å løfte viktigheten av at loven viser til at utforming av klimamålene skal være entydige, transparente og forståelige, for å sikre mulighet for kontroll og oppfølging. Endring av lovens §3 klimamål for 2030 Ifølge beregninger fra Stockholm Environment Institute, er et nasjonalt kutt på minst 53 prosent nødvendig for at Norge skal bidra rettferdig til å nå Parisavtalens mål. Minst 53 prosent av klimagassutslippene må dermed tas nasjonalt, da dette vil styrke og tydeliggjøre ambisjonene. I tillegg må også Norges ansvar for klimafinansiering til det globale sør presiseres i lovteksten, helst under 2030-målet. Dette fordi rike land - og da spesielt Norge - har en forpliktelse ifølge Parisavtalen til å bidra med omstilling, klimatilpasning og tap og skade til land i det globale sør. Spire ønsker også å å peke på at målene som settes opp nå skal oppnås og krever konkrete og gjennomførbare tiltak. Målet om 50-55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 forutsetter en årlig reduksjon på rundt 5 prosent. Dessverre har utslippsreduksjonen fra 1990-2019 kun vært i overkant av 2 prosent. Dette til tross for en lang rekke ambisiøse klimamål og klimaforlik. Det krever dermed store, strukturelle endringer for å nå målene under Parisavtalen. Endring av lovens §4 klimamål for 2050 Målet på 90-95 % reduksjon i 2050 betyr henimot null utslipp i så å si alle sektorer etter 2050. Uttrykket «null nettoutslipp» kan skape inntrykket av at karbonfangst- og lagring, både i form av BECCs, direkte CO2 fangst og økt karbonbinding i skog vil gjøre det mulig med fortsatt betydelige utslipp fra en rekke sektorer. Dette bygger på teknologier som per i dag ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare. Spire mener derfor at klimaloven og tiltakene for utslippskutt må gjenspeile og tydeliggjøre kutt i alle sektorer med de virkemidlene som vi i dag vet er tilgjengelige. Loven kan ikke ta høyde for teknologi som ikke finnes i dag. For å nå målet på 90-95% kreves det store, strukturelle endringer. Korte valgperioder begrenser både langsiktig tenking og gjennomføring av nødvendige tiltak. Det mangler også en offentlig kanal som har til oppgave å spre informasjon til befolkningen om langsiktige konsekvenser av dagens politikk, og om hva slags praksiser som påvirker våre barn positivt eller negativt. Spire mener at et framtidsombud vil kunne fylle dette tomrommet, og hjelpe politikere til å ta hensyn til kommende generasjoners rettigheter. Framtidsombudet vil være en politisk uavhengig institusjon med mulighet og kompetanse til å etterse at norsk politikk har et langsiktig perspektiv. Oppnåelsen av målene må sikres gjennom en god og åpen implementering Formålet med klimaloven er å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, og å legge til rette for allmenn åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken. Til nå har vi dessverre ikke sett at klimaloven har blitt brukt som verktøy for å nå klimalovens formål. Klimaloven skal bidra til å strukturere klimapolitikken ved å etablere et system for årlig oppfølging gjennom budsjettbehandling og stortingsbehandlinger om klima. I Klimalovens §5 legges det frem hvordan klimaloven skal bidra til en årlig redegjørelse om oppnåelse av klimamål for Stortinget. Blant annet skal klimaeffekten av fremlagte statsbudsjett redegjøres for og hvordan klimamålene kan nås som nevnt i §3-5. Det skal også legges frem en redegjørelse av utviklingen av klimautslipp og klimatilpassing. En oppdatert klimalov bør tydeliggjøre behovet for å innføre et årlig klimabudsjett. Et slikt klimabudsjett skal tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker klimautslippene, ved å måle utslippskonsekvensene av alle kapitler og poster. Statsbudsjettet bør også vurderes ut fra i hvor stor grad det bidrar til å nå klimamålene. I en slik vurdering kan Stortinget sørge for at politikken er i tråd med vedtatte mål. I tråd med formålet til klimaloven om å fremme åpenhet og offentlig debatt om klimapolitikken, må beregning- og metodegrunnlaget for klimavurderingen av ulike tiltak og virkemidler offentligjøres. I Klimalovens §5 står det dessuten at en årlig redegjørelse skal inneholde «en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse.» For å realisere dette må klimaloven tydeliggjøre at hvert sektordepartement skal tildeles et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene. Det er videre særdeles viktig at klimamålene er entydige, transparente og forståelige, også for ikke-eksperter, slik at muligheten for, og sannsynligheten av, kontroll og oppfølging er tilfredsstillende. Klimalovens formålsparagraf sier klart “Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet”. Dessverre har reduksjonsmålene vært uklare og kompliserte helt siden 1990. En systematisk tilnærming til klimapolitikken vil gjøre det lettere å prioritere og ta de valgene som er nødvendige for å bli et samfunn uten utslipp i løpet av få tiår. Spire anbefaler derfor også at klimaloven tydeliggjør at alle sektorer skal sette egne utslippsmål, årlige utslippstak, og inngå i klimaplanen for 2030. Vennlig hilsen, Julie Rødje, leder i Spire Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Klimaplanen. Planen inneholder flere gode tiltak, og vi er glad det kommer en langsiktig plan. Samtidig mangler planen en helhetlig løsning. Den legger opp til overordnede usikre teknologiske løsninger, og lite rettferdige utslippskutt. Planen benytter også flere fine begrep, som ‘bærekraftig økonomi’ eller ‘akseptable konsekvenser’, men uten å definere disse. Det er svært problematisk, og skaper en usikkerhet over hva som menes.
Økonomisk vekst I klimameldingen påpekes det at pandemien kan føre til langsiktige, strukturelle endringer som kan kutte utslipp på lengre sikt. Dette mulighetsrommet griper ikke regjeringen med denne klimaplanen. Klimaplanen legger ‘grønn økonomisk vekst’ til grunn som et nødvendig premiss, men viser ikke til noen kilder om at dette er mulig. Empiri viser derimot at dette ikke lar seg gjøre verken på global skala eller over lengre tid. Det er derimot grundigere bevist, og som FNs naturpanel konkluderer med, at det er en klar korrelasjon mellom vekst og miljøødeleggelse. Tanken om evig vekst er den grunnleggende årsaken til at vi er i krisen vi er i dag, og det er der her vi må sette inn støtet. Spire stiller seg også kritiske til at regjeringen gjentar mantraet “kutte i utslipp, ikke i utvikling” som et argument for videre økonomisk vekst. Økonomisk vekst sier ingenting om fordeling av ressursene, og derfor lite om menneskers levevilkår. Klimaplanens mål er nødt til å være å sikre alle mennesker, i all framtidig, gode levevilkår innenfor jordas tåleevne. Teknologioptimisme Spire stiller seg kritisk til at klimaplanen medregner en forventet teknologisk utvikling, og har dette som et underliggende premiss. Som klimaplanen også fremhever kan den teknologiske utviklingen og implementeringen gå saktere enn forutsatt, og kostnadsbarrierer kan være en stor utfordring. Vi kan risikere å ikke ha de forventede løsningene i 2027, og det vil da være umulig å oppnå målene planen har lagt opp til. Det er også viktig å anerkjenne at utvinning av mineraler og produksjon av de tekniske løsningene ofte får negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø i det globale sør. I et klimarettferdighetsperspektiv er det dermed både usikkert og ikke rettferdig å basere utslippskutt på teknologi i så stor grad som denne klimaplanen gjør. Norsk olje- og energi Spire stiller seg også kritiske til at en stor del av utslippene skal skje gjennom elektrifisering av petroleumssektoren. Parisavtalens mål forutsetter at mesteparten av kjente reserver skal bli liggende og investeringene i fossil energi skal kraftig og hurtig ned. Da holder det ikke med små justeringer i en sektor som må utfases. Klimameldinga ser bort fra at Norge må ta et større ansvar for skadevirkningene fra eksport av norsk olje og gass. Som Klimaplanen selv påpeker er forskning og kunnskap svært viktige ressurser i tiden framover. For både klimaet og naturen, men også norske arbeidsplasser, økonomi og trygghet, er det helt nødvendig med en planlagt utfasing av norsk petroleum. Det må legges en tydelig plan for nye klimavennlige arbeidsplasser og omskolering for arbeidere. Naturhensyn Spire mener at planen ikke tar nok hensyn til naturen. Rapporten ‘naturens tilstand’ fra 2020 viste tydelig hvordan Norge ligger langt bakpå med å oppnå sine mål for naturen. Klimatiltak må ikke gå på bekostning av et levelig miljø eller naturmangfold - da forflyttes problemet istedenfor å løses. Derfor må klima, natur og menneskers velferd betraktes helhetlig. I 2020 meldte regjeringen Norge inn i initiativet ‘4 per 1000’ for å sikre økt lagring av karbon i jorda. Dette er nettopp et slikt helhetlig tiltak. Vi savner konkrete tiltak for å følge opp initiativet og mener regjeringen ikke tar mulighetene som ligger i naturlig karbonfangst- og lagring. Vern av myr og skog er andre viktige tiltak som bør styrkes. Dette er både billigere, tryggere og gir flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Jordbruk Et klimasmart og bærekraftig norsk jordbruk er nødvendig for å kutte utslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og for å sikre matsikkerheten også i framtida. Spire savner derfor tilstrekkelig finansiering av fossilfrie omstillingstiltak i jordbruket, samt økt bevilgning til nødvendig kunnskapsbygging og omlegging av gårdsdrift for å sikre økt opptak av karbon i jorda. Kutt i import av fôrråvarer som fører til store utslipp globalt og legger beslag på areal i det globale Sør nevnes heller ikke.. Dessverre legger klimameldingen opp til utslippskutt innenfor et matsystem som i seg selv ikke er bærekraftig og hvor import, outsourcing av foredling og storskala industriell produksjon preger landbruket. Vi savner derfor reelle tiltak som tar problemene ved roten, ser potensialet i jordbruket til å redusere klimagassutslipp, og fører til en bærekraftig og fossilfri omstilling av norsk matproduksjon. Klimarettferdighet i Norge Det er positivt at planen legger opp til en økning i karbonavgiften gradvis mot 2000 kroner. Samtidig er det viktig at klimatiltak ikke rammer sosialt skjevt og skaper større ulikhet blant befolkningen når prinsippet om forurenser betaler er sentralt. Det er derfor avgjørende at klimapolitikken, fra karbonavgift til pris av reparasjon av varer, har en tydelig omfordelings profil. Det bør derfor innføres en flat karbonavgift for husholdninger og bedrifter som finansieres av skatteinntektene fra CO2-avgiften. Videre må Norge også innføre karbontoll på importerte varer. Transport Elbil framheves som et viktig tiltak for å kutte utslipp i transportsektoren. Selv om elbiler har mindre utslipp i bruk, bidrar også produksjonen av elbiler til utvinning av begrensede mineraler samt fossil produksjon. Kun 2% av bilreparasjonene i Norge blir utført med brukte deler i stedet byttes hele bilen ut da dette er billigere. Skal elbilene vare i flere år, og på den måten redusere utslipp, må det stilles krav og muligheter til reparasjon og gjenbruk. Det må også legges til rette for bilkollektiv og fellesordninger i stedet for privatbilisme. Sammen med elbilsatsingen blir biodrivstoff trukket frem som en vesentlig del av Norges innsats for å nå klimamålene tilknyttet transportsektoren. Regjeringen forklarer i klimaplanen at det antakelig er konvensjonelt biodrivstoff som kommer til å erstatte fossil diesel etterhvert som CO2-avgiften øker. Konvensjonelt biodrivstoff har svært negative konsekvenser for matsikkerheten i land i det globale sør, og har en uheldig kobling til avskoging og landran. Til tross for dette synes tiltakene i klimaplanen for å øke andelen avansert biodrivstoff vage og utilstrekkelige. Videre nevnes tog knapt. For å få mennesker til å velge tog fremfor fly er vi nødt til å utvide jernbanenettet, bygge ut lyntog og redusere prisene på togavganger. Å bygge ut 3. rullebane på Gardermoen, men ikke bygge ut toglinjene er bakstrebersk. Her må Norge få på plass en framtidsretta transportssatsing. Oppsummering I et klimarettferdighetsperspektiv gir ikke denne klimaplanen tilstrekkelige og rettferdige utslippskutt. Flere av løsningene som presenteres, som elbilsatsingen og biodrivstoff, har store konsekvenser for det globale sør. Vi savner et sterkere fokus på naturlig karbonfangst i jord og myr, samt bevaring og ikke kun restaurering av natur. Det er slike tiltak, som har en rekke positivt forsterkende effekter, vi virkelig trenger i møte med både en klima- og naturkrisen. Med vennlig hilsen, Julie Rødje, Leder i Spire Elise Åsnes, Nestleder i Spire Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2020-2021).
2.6. Bærekraftsmålene Regjeringen skal våren 2021 legge fram en handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er svært viktig, og noe sivilsamfunnet og Spire har ønsket seg lenge. Selv om vi allerede har kommet med konkrete innspill til denne tidligere, er det helt avgjørende at det også settes av økonomiske midler til å lage, og ikke minst, følge opp denne handlingsplanen. 2.4 Modernisering av Norge 70% av alle plansjefer i Norge mener at private forslagsstillere ikke legger til rette for medvirkning over minstekravet i plan- og bygningsloven (PBL), i følge evalueringsprosjektet EVAPLAN2008. Vi etterlyser tiltak som gjør medvirkningen bedre, da konklusjonen i EVAPLAN2008 er at minstekravene i loven i liten grad sikrer meningsfull medvirkning. Selv om Prop. 1 S nevner at god medvirkning er vanskelig å gjennomføre, ser vi at forslaget ikke øremerker midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan medvirkningsprosesser kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører, med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by og tettstedsutvikling utover minstekravet i PBL. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 78. Boligsosiale tiltak Spire ser positivt på tilskuddsordningen for boligsosiale tiltak. Vi mener likevel at det er behov for langt større innsats for alternative løsninger i boligmarkedet. Det er spesielt viktig med tiltak som gjør bolig tilgjengelig og rimelig både på eie- og leiemarkedet. Spire ønsker særlig velkommen tiltak som retter seg mot en bredere gruppe enn de som anses som “vanskeligstilte”. Dette gjelder spesielt unge, enslige, minoriteter og lavtlønte, som ofte har store vansker med å etablere seg i boligmarkedet og har høye leieutgifter. Dette er generelt viktig i byregioner og spesielt i hovedstaden. Spire etterlyser også flere skattemessige tiltak som gjør det mindre attraktivt å spekulere i bolig. En progressiv skatt på bolig og økt skattlegging av sekundærbolig muliggjør dette. Med et prækert husleiemarked i norske storbyer, er leietakere ofte i utleiers nåde. Spire ønsker derfor en regulering av husleien i norske byer, hvor det gis intensiver for utleiere som setter en lav og levedyktig husleiepris. På vegne av Spire, Syvert Tuntland Kråkenes, Byutvalget i Spire Kamilla Erichsen Nygård, Byutvalget i Spire Nora May Engeseth, Nestleder i Spire Vi takker for mulighet til å gi innspill til Energi- og miljøkomitèen sin proposisjon.
Da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, og Sanner hevdet dette var tidenes klimabudsjett, var håpet stort. Endelig skulle Regjeringa lytte til de unges krav om klimarettferdighet. Dessverre ble det, igjen, kun fine formuleringer og lite handling eller økonomiske midler. Skal Norge følge sine egne forpliktelser i tråd med Parisavtalen, kan ikke dette være et budsjett vi kan leve med. Vi forventer at hensyn til klima og natur skjerpes, og at Norge tør å forlate tida som oljeavhengig. Klima (12.10 og 1420) Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres, kjøp av kvoter holder ikke. Det må bevilges økte økonomiske midler, og strengere politiske tiltak og reguleringer. Hvis miljø skal være den faktiske prioriteringa Regjeringa hevder, må hensyn til klima og natur gjennomsyre all politikk - også når det går på bekostning av økonomisk vekst. Departementet påpeker en videre satsing på støtte til regnskogen, som er positivt. Dessverre hjelper det lite når en samtidig er i forhandlinger om handelsavtaler som legger opp til økt avskoging. Forslag til anmodninger fra komitéen:
Natur (12.10 og 1420) Vi står midt i en global naturkrise. Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. FN hevder at ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker på kloden i dag - over 3 milliarder. 1 av 8 arter er i dag utrydningstrua. Som et rikt land med et høyt materielt forbruk har Norge et stort ansvar for dette. Til tross for at Erna uken før forslaget til statsbudsjett ble lagt frem presenterte sine “10 løfter” for å håndtere naturkrisen til verdensledere, tar ikke regjeringen dette ansvaret med det foreslåtte statsbudsjettet. Norge utnyttet heller ikke potensialet der er for å lagre karbon i naturen vår. Forslag til anmodninger:
Olje og energi (18.10 og 5440) Det er ingen tvil om at det er viktig å sikre norske arbeidsplasser. Men å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidas arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt ansvar også for eksportere, i form av norsk petroleum, og importerte, i form av lange leverandørkjeder og fossil energi i produksjon i utlandet. Dersom klima virkelig er en hovedprioritering i nasjonalbudsjettet, må norsk olje- og energisektoren gjennom en omveltning. Forslag til anmodninger:
Vennlig hilsen, Julie Rødje, leder i Spire Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg Spire takker for mulighet til å gi innspill til Utenriksdepartementets proposisjon.
Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet Som regjeringen selv påpeker i budsjettforslaget rammer Covid-19 skjevt og bidrar til å opprettholde og forsterke problemer knytter til global sult og fattigdom. Pandemien skjer heller ikke i et vakuum, men i kombinasjon med klima- og naturødeleggelser og konflikt. Det er derfor viktig at bistandsprosenten på 1 % opprettholdes som et minimum, og at støtten til sivilt samfunn blir stående. Kap. 159 Regionbevilgninger Klimaendringene, matsikkerhet, menneskerettigheter og likestilling er blant de største utfordringene i utviklingspolitikken. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer dette framover. Spire er glad for at dette presiseres. Det er likevel bekymringsverdig at store deler av midlene er flyttet til regionale bevilgninger, ettersom dette kan føre til at de tematiske prioriteringene blir mindre styrende. Forslag til anmodning:
Kap 162, post 71 matsikkerhet, fisk og landbruk Skal man unngå at antall mennesker i sult øker ytterligere, er matsikkerhet og klimatilpasning nødt til å være tverrgående satsinger i all norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Videre trenger handlingsplanen for bærekraftige matsystemer betydelig mer midler om den skal nå sine mål videre. Forslag til anmodning::
Kap 163 Klimatilpasning Støtte til klimatilpasning må styrkes ytterligere. Vi står midt i en klima- og naturkrise. Norge har et økonomisk og historisk ansvar som må gjenspeiles i budsjettet. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. I snitt har kun 9 % av norsk klimastøtte gått til klimatilpasning siden 2010. Parisavtalen sier det bør være 50%. Det kreves med andre ord en drastisk økning. Forslag til anmodning:
Urban bistand I dag står mange byer overfor store problemer knytta til fattigdom, og byer står for over 70% av klimagassutslippene. Det finnes mange muligheter for bekjempelse av fattigdom og klimagassreduksjon gjennom økt støtte til prosjekter i verdens byer. Måten norsk bistands- og utviklingspolitikk er organisert i dag, demonstrerer at Norge ikke forstår betydningen av urbaniseringen. Under 5 % av bistand går til urban utvikling. Når byene neglisjeres i internasjonale utviklingsprosjekt, er det ekstra viktig at Norge tar ansvar og inkluder dem. Forslag til anmodning:
Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen: Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en sen mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2022. Spire støtter også RORGs innspill om informasjonsstøtten under kap. 170, post 70. På vegne av Spire, Julie Rødje, leder Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.
17.30 Markedsadgang og eksport I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å:
Videre anmoder Spire å:
17.40 Statlig eierskapsstyring Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. Spire anmoder:
7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig. Spire anmoder:
15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. Spire anmoder:
Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. Spire anmoder:
Vennlig hilsen, Julie Rødje, leder i Spire Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg |
Categories |
RSS Feed
