|
Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2020-2021).
2.6. Bærekraftsmålene Regjeringen skal våren 2021 legge fram en handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er svært viktig, og noe sivilsamfunnet og Spire har ønsket seg lenge. Selv om vi allerede har kommet med konkrete innspill til denne tidligere, er det helt avgjørende at det også settes av økonomiske midler til å lage, og ikke minst, følge opp denne handlingsplanen. 2.4 Modernisering av Norge 70% av alle plansjefer i Norge mener at private forslagsstillere ikke legger til rette for medvirkning over minstekravet i plan- og bygningsloven (PBL), i følge evalueringsprosjektet EVAPLAN2008. Vi etterlyser tiltak som gjør medvirkningen bedre, da konklusjonen i EVAPLAN2008 er at minstekravene i loven i liten grad sikrer meningsfull medvirkning. Selv om Prop. 1 S nevner at god medvirkning er vanskelig å gjennomføre, ser vi at forslaget ikke øremerker midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan medvirkningsprosesser kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører, med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by og tettstedsutvikling utover minstekravet i PBL. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 78. Boligsosiale tiltak Spire ser positivt på tilskuddsordningen for boligsosiale tiltak. Vi mener likevel at det er behov for langt større innsats for alternative løsninger i boligmarkedet. Det er spesielt viktig med tiltak som gjør bolig tilgjengelig og rimelig både på eie- og leiemarkedet. Spire ønsker særlig velkommen tiltak som retter seg mot en bredere gruppe enn de som anses som “vanskeligstilte”. Dette gjelder spesielt unge, enslige, minoriteter og lavtlønte, som ofte har store vansker med å etablere seg i boligmarkedet og har høye leieutgifter. Dette er generelt viktig i byregioner og spesielt i hovedstaden. Spire etterlyser også flere skattemessige tiltak som gjør det mindre attraktivt å spekulere i bolig. En progressiv skatt på bolig og økt skattlegging av sekundærbolig muliggjør dette. Med et prækert husleiemarked i norske storbyer, er leietakere ofte i utleiers nåde. Spire ønsker derfor en regulering av husleien i norske byer, hvor det gis intensiver for utleiere som setter en lav og levedyktig husleiepris. På vegne av Spire, Syvert Tuntland Kråkenes, Byutvalget i Spire Kamilla Erichsen Nygård, Byutvalget i Spire Nora May Engeseth, Nestleder i Spire
0 Comments
Vi takker for mulighet til å gi innspill til Energi- og miljøkomitèen sin proposisjon.
Da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, og Sanner hevdet dette var tidenes klimabudsjett, var håpet stort. Endelig skulle Regjeringa lytte til de unges krav om klimarettferdighet. Dessverre ble det, igjen, kun fine formuleringer og lite handling eller økonomiske midler. Skal Norge følge sine egne forpliktelser i tråd med Parisavtalen, kan ikke dette være et budsjett vi kan leve med. Vi forventer at hensyn til klima og natur skjerpes, og at Norge tør å forlate tida som oljeavhengig. Klima (12.10 og 1420) Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres, kjøp av kvoter holder ikke. Det må bevilges økte økonomiske midler, og strengere politiske tiltak og reguleringer. Hvis miljø skal være den faktiske prioriteringa Regjeringa hevder, må hensyn til klima og natur gjennomsyre all politikk - også når det går på bekostning av økonomisk vekst. Departementet påpeker en videre satsing på støtte til regnskogen, som er positivt. Dessverre hjelper det lite når en samtidig er i forhandlinger om handelsavtaler som legger opp til økt avskoging. Forslag til anmodninger fra komitéen:
Natur (12.10 og 1420) Vi står midt i en global naturkrise. Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. FN hevder at ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker på kloden i dag - over 3 milliarder. 1 av 8 arter er i dag utrydningstrua. Som et rikt land med et høyt materielt forbruk har Norge et stort ansvar for dette. Til tross for at Erna uken før forslaget til statsbudsjett ble lagt frem presenterte sine “10 løfter” for å håndtere naturkrisen til verdensledere, tar ikke regjeringen dette ansvaret med det foreslåtte statsbudsjettet. Norge utnyttet heller ikke potensialet der er for å lagre karbon i naturen vår. Forslag til anmodninger:
Olje og energi (18.10 og 5440) Det er ingen tvil om at det er viktig å sikre norske arbeidsplasser. Men å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidas arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt ansvar også for eksportere, i form av norsk petroleum, og importerte, i form av lange leverandørkjeder og fossil energi i produksjon i utlandet. Dersom klima virkelig er en hovedprioritering i nasjonalbudsjettet, må norsk olje- og energisektoren gjennom en omveltning. Forslag til anmodninger:
Vennlig hilsen, Julie Rødje, leder i Spire Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg Spire takker for mulighet til å gi innspill til Utenriksdepartementets proposisjon.
Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet Som regjeringen selv påpeker i budsjettforslaget rammer Covid-19 skjevt og bidrar til å opprettholde og forsterke problemer knytter til global sult og fattigdom. Pandemien skjer heller ikke i et vakuum, men i kombinasjon med klima- og naturødeleggelser og konflikt. Det er derfor viktig at bistandsprosenten på 1 % opprettholdes som et minimum, og at støtten til sivilt samfunn blir stående. Kap. 159 Regionbevilgninger Klimaendringene, matsikkerhet, menneskerettigheter og likestilling er blant de største utfordringene i utviklingspolitikken. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer dette framover. Spire er glad for at dette presiseres. Det er likevel bekymringsverdig at store deler av midlene er flyttet til regionale bevilgninger, ettersom dette kan føre til at de tematiske prioriteringene blir mindre styrende. Forslag til anmodning:
Kap 162, post 71 matsikkerhet, fisk og landbruk Skal man unngå at antall mennesker i sult øker ytterligere, er matsikkerhet og klimatilpasning nødt til å være tverrgående satsinger i all norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Videre trenger handlingsplanen for bærekraftige matsystemer betydelig mer midler om den skal nå sine mål videre. Forslag til anmodning::
Kap 163 Klimatilpasning Støtte til klimatilpasning må styrkes ytterligere. Vi står midt i en klima- og naturkrise. Norge har et økonomisk og historisk ansvar som må gjenspeiles i budsjettet. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. I snitt har kun 9 % av norsk klimastøtte gått til klimatilpasning siden 2010. Parisavtalen sier det bør være 50%. Det kreves med andre ord en drastisk økning. Forslag til anmodning:
Urban bistand I dag står mange byer overfor store problemer knytta til fattigdom, og byer står for over 70% av klimagassutslippene. Det finnes mange muligheter for bekjempelse av fattigdom og klimagassreduksjon gjennom økt støtte til prosjekter i verdens byer. Måten norsk bistands- og utviklingspolitikk er organisert i dag, demonstrerer at Norge ikke forstår betydningen av urbaniseringen. Under 5 % av bistand går til urban utvikling. Når byene neglisjeres i internasjonale utviklingsprosjekt, er det ekstra viktig at Norge tar ansvar og inkluder dem. Forslag til anmodning:
Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen: Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en sen mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2022. Spire støtter også RORGs innspill om informasjonsstøtten under kap. 170, post 70. På vegne av Spire, Julie Rødje, leder Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.
17.30 Markedsadgang og eksport I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å:
Videre anmoder Spire å:
17.40 Statlig eierskapsstyring Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. Spire anmoder:
7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig. Spire anmoder:
15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. Spire anmoder:
Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. Spire anmoder:
Vennlig hilsen, Julie Rødje, leder i Spire Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg |
Categories |
RSS Feed
