8. mai sendte Spire skriftlig innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om SPU (Statens pensjonsfond utland). Les innspillet her:

Innspill til oljefondsmeldingen
Takk for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om SPU (Statens pensjonsfond utland). Spire er en demokratisk miljø- og utviklingsorganisasjon for unge som arbeider for en bærekraftig og rettferdig verden. Vi ønsker å endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår, og vil gi innspill på den delen av stortingsmeldingen som omhandler Statens pensjonsfond utland.

Demokrati og åpenhet
Transparens
Finansdepartementet har foreslått å redusere åpenheten rundt Etikkrådets vurderinger for å fremme bedre kommunikasjon med selskaper. Det er avgjørende å vurdere nøye hva som skal unntas innsyn, for å sikre maksimal åpenhet om beslutningsprosessen. Rådet advarer om at selskaper kan velge å bruke sensitiv informasjon for å unngå offentliggjøring av tilrådninger om eksklusjon, og har allerede valgt å holde slike enkelte tilrådninger konfidensielle.

Allmenhetens rett til innsyn er helt sentralt for å sikre at fondet forvaltes på en ansvarlig, effektiv, etisk og demokratisk måte. Åpenhet fremmer tillit og styrker mulighetene til å skape positiv endring. Sivilsamfunnet spiller en sentral rolle i å overvåke og påvirke beslutninger som angår etiske investeringer, bærekraftig praksis og ansvarlig forvaltning. Derfor krever Spire mer åpenhet, slik at fondets eiere, Norges befolkning, får muligheten til å bestemme hva deres egne sparepenger skal investeres i. 

Etikkrådet
Siden etikkrådets etablering i 2004 har tanken om at Oljefondet må forvaltes etter etiske prinsipper blitt nærmest selvsagt. Likevel investerer Oljefondet gang på gang i krig, konflikt, okkupasjon og menneskerettighetsbrudd. Dette til tross for at vi har mekanismer og verktøy, slik som etikkrådet og etiske retningslinjer, som skal utelukke slike selskaper. 

Etikkrådets rolle er i dag begrenset. Styret i den norske bank kan selv velge når de ønsker å lytte til rådene som gis, og mandatet om “høyest mulig avkastning” blir et mål som stadig går foran etiske premisser for investeringer. Vi må derfor styrke etikkrådets rolle i beslutningsprosesser rundt observasjon og utelukkelse av selskaper, i tillegg til redegjørelser for alle nedsalg med begrunnelse for nedsalg. Spire mener derfor at etikkrådet må få mer ressurser og kompetanse. 

Etiske retningslinjer
Spire, sammen med et bredt sivilsamfunn, krever at menneskerettigheter og klima skal være førende for avgjørelser som tas om forvaltningen av oljefondet. Derfor trenger vi strenge etiske retningslinjer på klima, natur og menneskerettigheter. I tillegg er det helt sentralt at fondet må desinvestering fra selskaper som bidrar til okkupasjon, slik som okkupasjonen av Palestina.

Klima og investeringer
Klimahandlingsplan
I klimahandlingsplanen til NBIM lyder det at “Tiltakene vil bidra til å forbedre markedsstandarder, bedre ruste porteføljen vår mot klimarisiko og at vi mer effektivt kan støtte selskapene i porteføljen gjennom aktivt eierskap. Kjernen i arbeidet er å drive selskapene vi er investert i mot netto nullutslipp innen 2050 og at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp”.

Som det fremkommer over er det åpenbart at oljefondet ikke overholder sin egen klimahandlingsplan. Spire mener at NBIM må utvikle en ambisiøs klimahandlingsplan for neste periode, og holde seg til ambisjonene som blir nedlagt i handlingsplanen i mye større grad enn det som ble gjort i foregående handlingsplan. NBIM må i tillegg ta i bruk utsalg som virkemiddel for å fremme klimavennlig interne retningslinjer og tiltak. 

Klimafinansiering
Til tross for at Norge er et lite land har vi stor finansiell innflytelse. Økonomer som Steinar Holden har lansert idéen om at Oljefondet kan finansiere klimainvesteringer i land i det globale sør. Dette er Oljefondets plikt dersom det skal være et fond for kommende generasjoner. En rapport fra Vista Analyse har slått fast at “bruk av 0,25 prosent av Oljefondet på klimafinansiering vil gi utslippskutt på opptil 18 ganger Norges utslipp og forbedre livene til 32-40 millioner mennesker i klimautsatte områder”. Oljefondet er altså et ess for Norge for å bidra til å nå målene i Parisavtalen, samt gjøre opp våre historiske utslipp fra oljevirksomheten.

Innvestering i fossil energi
I dag er oljefondet tungt investert i fossil energi gjennom selskaper som Shell, Exxon, BP plc, og Chevron. Ifølge en rapport fra Fremtiden i våre hender har disse fire selskapene alene stått for 10% av verdens karbonutslipp siden 1965. At Norge bidrar til dette gjennom oljefondet holder ikke mål.

Oljefondet er også tungt investert i ulike selskap som har store olje- og gassreserver. Av de 10 selskapene med størst olje- og gassreserver, har Oljefondet investeringer i 8 av disse. Dette er problematisk ettersom de nevnte reservene ikke kan utnyttes om vi skal opprettholde målene i Parisavtalen. Selskapene har altså  en direkte finansiell interesse av at Norge ikke når målene i Parisavtalen, og det er derfor i Norges interesse å desinvestere fra disse selskapene.

Obligasjoner i olje og gass
NBIMs svar på å bli et grønnere fond går i dag ut på “aktivt eierskap” i de selskapene de er investerte i. Dette skjer i hovedsak gjennom å stemme frem klimaforslag på generalforsamlinger, noe NBIM kan gjøre gjennom sine aksjeinvesteringer i de aktuelle selskapene. Obligasjoner gir derimot ikke stemmerett ved generalforsamlinger eller andre rom for ytre påvirkning. Dette svekker verktøyet som NBIM selv mener er det viktigste de har for å dytte selskaper i en grønnere retning. 

Obligasjoner er fossilselskapers viktigste kilde til finansiering. De bidrar til fri flyt av investeringer til olje- og gassindustrien, noe de er avhengige av for å fortsette deres klimafiendtlige virksomhet. I dag utgjør obligasjoner en fjerdedel av Oljefondets investeringer. Per juni 2024 hadde Oljefondet investert 65.5 milliarder NOK i oppstrøm og midtstrøm utviklere, blant disse er kontroversielle aktører som BP, ExxonMobil, and TotalEnergies.  Disse obligasjonene har bidratt til ny flyt av investeringer til olje- og gassindustrien, som videre har ført til at selskapene kan utvide deres operasjoner. 

SPU kaller seg i mange settinger “verdens mest ansvarlige fond”. Dette er ikke en realitet i dag. Flere andre lignende fond, slik som Danica Pension, Danske Bank Asset Management, det franske pensjonsfondet Ircantec, og det nederlandske pensjonsfondet Zorg en Welzijn (PFZW) har alle retningslinjer som begrenser investeringer i olje- og gassobligasjoner. Dette trenger også det norske oljefondet.

Nei til kull
I år er det 10 år siden Oljefondet fikk sitt banebrytende kullkriterie. Vi trenger en skjerping av Oljefondets kullkriterie, med et mål om fullstendig utelukkelse og nedsalg fra alle selskaper med kullbasert virksomhet. I Nordisk senter for bærekraftig finans sin brief om oljefondets kullinvesteringer fra 2024 vises det til 87 store finansaktører globalt som har innført eksklusjonskriterier for kullekspansjon, slik oljefondet gjorde i 2015. Med uendrede kulleksklusjonskriterier siden 2015 er det norske Oljefondet ikke lenger ledende internasjonalt på klima og klimarisiko. Det er på tide at Oljefondet deinvesterer fra alt kull, slik Stortingets intensjon var i 2015, og igjen tar rollen sin som klimaleder på alvor.

12. mai 2025 var Spire på muntlig høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til energi- og miljøkomiteen:
Spire takker for muligheten til å komme med innspill på den nye klimameldingen og til oppdateringen av klimaloven. Klimaendringene er grunnleggende urettferdige og rammer uproporsjonalt sårbare land og grupper, med minst ansvar for klimakrisen. Som en rik oljenasjon har Norge et særskilt ansvar og mulighet til å være et foregangsland. Derfor er vi dypt bekymret for at tiltakene som fremmes av regjeringen verken oppfyller Parisavtalens krav eller bidrar til en helhetlig, rettferdig omstilling nasjonalt.    

Høyere ambisjoner og nasjonale forpliktelser i klimaloven (Prop 129 2024-2025)
Klimaloven skal oppdateres i tråd med målene i Parisavtalen. Derfor mener Spire at Norges klimamål må være minst 80% territorielle utslippsreduksjoner innen 2035 sammenlignet med 1990 nivå. Parisavtalen er tydelig på at land skal levere sin høyeste mulige ambisjon i de oppdaterte nasjonale bidragene. Verden må kutte minst XX %, og land som Norge må gå foran å kutte minst 80% for å unngå klimakatastrofer som rammer ekstremt urettferdig. 

Det må lovfestes et nasjonalt delmål i klimaloven for å sikre at Norge verken skyver byrden av klimakutt på andre eller gjennomgår en brå, risikabel og urettferdig omstilling senere. Et delmål mot 2035 som sikrer nasjonal omstilling være sentralt i et langsiktig og helhetlig perspektiv frem mot et lavutslippsamfunn i 2050. Hvis Norge gjør seg avhengig av kvotehandel og fleksible mekanismer blir dette langt vanskeligere å gjennomføre.

Spires forslag til merknader: 

• Stortinget krever 80% utslippskutt innen 2035. 
• Stortinget krever at det implementeres et nasjonalt delmål for 2035

En reell utfasningsplan (St. 25 2024-2025) 
Norge er blant verdens største eksportører av olje og gass. En styrt, rettferdig omstilling bort fra fossil energi er vårt viktigste klimatiltak. I klimameldingen fokuserer Regjeringen først og fremst på utfasing av bruken av fossile brensler gjennom udefinerte tiltak i tidslinjeformat, og går samtidig i mot Klimautvalget 2050 sine anbefalinger om en strategi for sluttfasen av olje og gass. Spire er dypt uenig med at Norges klimasamarbeid med EU er tilstrekkelig som en utfasingsplan. Framtidens energiressurser er knappe, og Spire er svært kritiske til at regjeringen i foreslåtte tidslinjer ønsker å bruke ressursene på elektrifisering av en industri som må fases ut, heller enn å lage en strategi for utfasing og omstilling til lavutslippsamfunnet. 

Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever stans i tildeling av nye letetillatelser. 
• Stortinget krever at regjeringen må utvikle en handlingsplan med mål om full utfasing av olje- og gassindustrien innen 2040. 

En rettferdig, helhetlig omstilling uten falske løsninger (St. 25 2024-2025) 
Det må gjøres helhetlige, omfattende tiltak i Norge for å unngå uønsket stiavhengighet. Det trekkes frem analyser fra FME NTRANS (s.46) på ulike omstillingsbaner, hvorav Spire mener det er avgjørende å gjennomføre store samfunnsendringer som setter livskvalitetsøkonomi i fokus, reduserer ressursbruk, øker sirkularitet og fremmer rettferdighet for å løse dagens sammensatte kriser. Derfor er det ekstremt skuffende at Regjeringen ikke fremmer konkrete tiltak verken på sirkulær økonomi eller hvordan de ønsker å styrke rettferdig omstilling, men skriver at de kommer tilbake til dette. 

Spire mener Regjeringen i alt for stor grad baserer seg på teknologioptimistiske løsninger som er kortsiktige, binder opp ressurser, og som dreier fokuset bort fra klimarettferdige løsninger. Særlig er klimameldingens fokus på CCS. Selv om det har blitt investert store summer i CCS de siste årene, har ikke teknologien nådd de fangstratene man hadde forventet, og dette er midler som heller burde brukes på fornybare energikilder.

Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever at en helhetlig energi og klimaplan legges frem for Stortinget hvert andre for å unngå uønsket stiavhengighet og prioritere våre knappe ressurser i tråd med klimautvalget 2050 sine anbefalinger. 
• Stortinget krever at det ikke bygges ut CCS på olje- og gassanlegg

Et bærekraftig matsystem  (St. 25 2024-2025) 
Matsystemet er helt sentralt i en helhetlig, rettferdig omstilling. Likevel legges det frem teknologiintensive tiltak heller enn reell helhetlig omstilling av jordbruket. Under kapittelet om jordhelse, økologi og klima trekkes det fram gode løsninger for å øke karboninnholdet i jorda som er viktig for å redusere utslipp, men dette krever økte tilskudd som bidrar til å gå bort fra volumtilskudd og over til arealtilskudd samt tilskudd til økologisk jordbruk. 

Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever økt støtte til tiltak og skoleringsprogram som bygger på agroøkologiske prinsipper i jordbruket som forbedrer jordkvaliteten og øker karbonlagring i jord. 

Norges rettferdige bidrag til klimafinansiering (St. 25 2024-2025)  
I tråd med Norges historiske ansvar og beslutningen på klimaforhandlingene i Baku, må norsk klimafinansiering trappes opp. Spire mener at tatt i betraktning Norges rolle og økonomi i lys av det enorme behovet for økt klimafinansiering til de mest utsatte gruppene, at det er utilstrekkelig med mål dobling av klimafinanseringen innen 2026.  Norge må forplikte seg til minst 67 milliarder kroner til internasjonal klimafinansiering hvert år frem mot 2035. Midlene må komme i tillegg til 1% av BNI til tradisjonell bistand, og kan ikke gis som lån. Midlene må fordeles på klimatilpasning, tap og skade og utslippsreduksjoner.
​
Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever at Norge øker målet om klimafinansering til 67 milliarder kroner hvert år frem mot 2035. 
• Stortinget krever at Norge leverer en plan for opptrapping av klimafinansiering både innenfor klimatilpasning, tap og skade og utslippsreduksjoner. ​

22. oktober 2024 var Spire på muntlig høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen:
Hei, jeg heter Hanna og kommer fra Byutvalget i Spire. Spire takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2025, herunder kapitler tildelt kommunal- og forvaltningskomiteen. 

Husleielovutvalget
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett, men boligmarkedet, spesielt i de store byene, er utilgjengelig for mange. Derfor er vi utrolig glad for at det i fjor ble satt i gang et husleielovutvalg som skulle komme med forslag til hvordan leietakeres rettigheter kan styrkes. Vi fikk store forhåpninger da vi så første delrapport, og da er det ekstra skuffende at det allerede i statsbudsjettet er blitt lagt på is. 
Dagens leiemarked er “huseiers marked”, hvor utleier har makten, noe som fører til utrygge forhold for leietaker, både når det kommer til bomiljø, forutsigbarhet og økonomi. Derfor er det utrolig viktig at det blir fulgt opp i statsbudsjettet som en stor prioritet det kommende året.

Spire anmoder: 

• At Stortinget ber regjeringen behandle den første delrapporten fra husleielovutvalget i vårsesjonen 2025
  
  

Medvirkning 
For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres, og for å sikre kapasitet til grundige og åpne prosesser. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i plan- og bygningsloven. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes, for eksempel gjennom områdesatsinger i post 65 og 72 i kapittel 590.

I tillegg må regjeringen utrede hvorvidt en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven er ikke god nok, og fører verken til god nok deltakelse, medvirkning eller eierskap i by- og tettstedsutvikling. 

Spire anmoder: 

• At Stortinget ber regjeringen om å opprette en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling. 

• Og at Stortinget ber regjeringen om å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging. 

21. oktober 2024 var Spire på muntlig høring i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til utenriks- og forsvarskomiteen:
Tusen takk for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteen sine tildelte kapitler i statsbudsjettet for 2025. 

Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og investeringer fra oljefondet. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med disse enorme inntektene, vitner det om at regjeringa ikke prioriterer global solidaritet. 

Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge bare skal gi 0,92% av anslått BNI skal gå til bistand. 

• Vi ber derfor Stortinget, og utenrikskomiteen, ta Norges ansvar - og krever at bistandsprosenten opprettholdes. 

Det viktigste er likevel ikke bare prosenten i seg selv - det er hva den blir brukt på. Innad i bistandsbudsjettet er det flere poster som vi mener har blitt neglisjert, og som sårt trenger mer midler. 

Miljø og klima
En av disse neglisjerte postene er miljø og klima. I post 70 i kapittel 163 foreslår regjeringen å bevilge 1,8 milliarder kroner. Denne summen nå er ikke i nærheten av å ta innover seg det ansvaret Norge har. 

I dag startet FNs naturforhandlinger, og om bare noen uker er det duket for FNs klimaforhandlinger. Norge kan ikke gå med hodet hevet på FN toppmøter med dette i ryggsekken. Dette er en enorm ansvarsfraskrivelse som jeg er veldig sikker på at land og sivilsamfunn i det globale Sør kommer til å reagere på.

• Vi håper derfor Stortinget tydelig ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 163 med særlig øremerkede midler til tap og skade. 

Sivilt samfunn 
Den andre neglisjerte posten jeg vil trekke frem er kapittel 170 post 60 til sivilt samfunn. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrotinvolvering og lokalkunnskap, og vet hva som skal til for å nå ulike marginaliserte og sårbare grupper som det er vanskeligere å kanalisere bistand til. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de et kutt i denne viktige posten på over 35 millioner kroner. I flere år på rad har denne posten i bistandsbudsjettet enten blitt redusert eller stått på stedet hvil. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en svært stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. 

• Spire oppfordrer dere til å be regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med minst 750 millioner kroner. 

Avslutningsvis vil jeg også peke på at vi i vårt skriftlige budsjettforslag også foreslår flere kutt i bistandsbudsjettet. Vi mener at det er grunnleggende usolidarisk at både flyktningsutgifter i Norge og tapsavsetning på mulige garantiordninger ikke skal gå inn i Norges bistandsbudsjett. Mer detaljer finner dere i det skriftlige innspillet vårt. Tusen takk. 

17. oktober 2024 var Spire på muntlig høring i næringskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet:

Spires innspill til næringskomiteen:
Takk for muligheten til å komme innspill. Jeg heter Filippa og kommer fra Spire. Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en bærekraftig og rettferdig verden. 

Å øke sjølforsyningsgraden gjennom bærekraftig bruk av norske ressurser, er noe av det mest solidariske Norge kan gjøre for å sikre matsuvereniteten til land i sør. Derfor er det bra at regjeringen bevilger midler til beredskapslager for korn under (post 21 kapittel 1142) og legger frem en strategi for økt sjølforsyning, 
​
Samtidig er dette kun én del av tiltakene som trengs, og vi savner en mye bredere tilnærming og finansiering for å styrke sjølforsyninga og matsikkerheten. 

Et nyttig tiltak for å styrke sjølforsyninga og opprettholde et mangfold av gårdsbruk over hele landet, er å styrke tollvernet og innføre prosenttoll på alle matvarer vi har forutsetning for å produsere i Norge. Etter styrking av tollvernet og innføring av prosenttoll ved statsbudsjettet 2024, er vi i Spire skuffet over at dette arbeidet ikke styrkes ytterligere, og håper å se endringer her før vedtatt budsjett.

Videre er økt økologisk produksjon viktig for bærekraftige og rettferdige matsystemer i Norge, men dette utfordres gang på gang av makta til dagligvarekjedene har  over matpriser og produksjonsvilkår. Derfor må det innføres tiltak for å bryte opp makta til dagligvaremarkedet, og styrke vilkårene til den økologiske produksjonen. 

For å sikre et bærekraftig landbruk i Norge med mindre bruk av importerte innsatsfaktorer, er det vesentlig at økologisk matproduksjon økes til minst 25% innen 2030. Spire synes det er bra at posten til NORSØK økes, men det er langt ifra nok til å kunne øke økologisk produksjon til det nivået det trenger å være på. 

Vi har sendt mer konkrete innspill skriftlig, og håper dere vil ta dette med dere for en mer solidarisk matpolitikk. Takk for meg! 

15. oktober 2024 var Spire på muntlig høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til energi- og miljøkomiteen
Tusen takk for muligheten til å komme med innspill. 

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en mer rettferdig og bærekraftig verden, og da kommer det gjerne ikke som et sjokk at vi er frustrerte over dette statsbudsjettsforslaget. 

Med statsbudsjettsfremleggelsen ble en rekke av bekymringene til sivilsamfunnet lagt frem svart på hvitt: Norge når ikke klimamålene, vi kjøper oss ut av ansvaret og det prioriteres kortsiktige og tekniske klimatiltak, mens vi fortsetter å rasere vårt livsgrunnlag, nemlig naturen.

Den dramatiske økningen i kjøp av kvoter er både usolidarisk og forsinker omstillingen, og en uansvarlig strategi på langsikt. For å sikre en solidarisk klimapolitikk er vi nødt for at Norge tar sitt ansvar, og gjennomfører reelle, helhetlige klimatiltak her i Norge (post 22, kapittel 1281). 

I budsjettforslaget settes det av store summer til teknologioptimisme, med blant annet videre satsing på Langskip og andre tiltak knyttet til karbonfangst- og lagring (post 50, 70-73 og 75, kapittel 1850). Vi er dypt bekymret for at usikker teknologi prioriteres med nesten 3,8 milliarder, mens midler til og tiltak for reell og rettferdig omstilling som tar oss nærmere klimamålene, uteblir. Det er et sterkt behov for en strategi for sluttfasen av norsk olje- og gassproduksjon og stans i letelisenser.

Spire er, (sammen med resten av denne gjengen), utrolig skuffet over løfter om en historisk “satsning på natur” med en så laber finansiering. Vi står midt i en naturkrise, og disse midlene er ikke i nærheten av å svare på utfordringene vi allerede har - og kommer til å få når regjeringen fortsetter å ignorere klimamålene. 

Vi trenger naturregnskap som verktøy for kommunene - men det nytter ikke uten at kommunene har midler å bruke på naturvern og restaurering, og politikk som setter naturen, og dens faktiske verdi, høyere på prioriteringslista. Da må kuttene i natursats reverses (post 60, kap 1420), og midlene til naturvern og restaurering økes (post 31, kap 1420) - samtidig er det paradoksalt å kutte så drastisk i det frivillige skogvernet

Det planlegges å bruke ca. like mye “nye midler” til natur, som til ødeleggelse av havbunnen. Vi holder fast på det fagmiljøet sier - og sier nok en gang - at leting og utvinning av mineraler på havbunnen ikke kan gjøres på bærekraftig måte, og reflekterer et politisk og økonomisk system som ikke evner å verdsette natur. Derfor ber vi igjen om at midler ikke bevilges til miljø- og ressurskartlegging av dette.  Vi etterspør også midler til og en plan for bærekraftig bevaring av havområdene innen utgangen av 2025.  

Vi har sendt inn mer konkrete innspill skriftlig, og håper Stortinget ser på dette og tar klima og naturkrisa mer på alvor, enn regjeringen. Tusen takk for meg. 

30. april var Spire på muntlig høring om Oljefondet i Stortingets finanskomité. Her kan du lese Spires innspill:

​Spires høringsinnspill til Oljefondet
Finansdepartementets ambisjon om at oljefondet skal være «ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning» er ikke oppnådd. Oljefondet er investert i selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten i konfliktområder, miljøødeleggelser og menneskerettigheter generelt. Hvorfor er dette mulig?

Oljefondet har i dag investert 45, 6 milliarder kroner i internasjonal våpenindustri som forsyner Israel med bomber og missiler, og 13,9 milliarder amerikanske dollar i de 50 viktigste selskapene som er med på å bygge opp ulovlige bosetninger på den okkuperte vestbredden. Vi lurer på hvordan dette stemmer over ens med kriteriene for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper når paragraf 4 sier at utelukkelse kan skje på bakgrunn av “grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner og salg av våpen til stater i væpnede konflikter”. Realiteten er at paragraf 4 og investeringene ikke går overens.

En kan også være kritisk til om denne ambisjonen om ansvarlig forvaltning kan sies å oppfylles når det kommer til miljøskade, også i henhold til paragraf 4. For eksempel kan man se på Shell og Eni sine virksomheter i Nigeria, da mellom 9 og 13 millioner fat med råolje har lekket ut i Nigerdeltaet i løpet av de 50 siste årene. Dette tilsvarer oljesøl på linje med Exxon Valdez-utslippet i 1989 hvert eneste år i over 50 år. Forurensningen har totalt ødelagt jordsmonnet, vannet og luften i området og bidratt til fratakelse av menneskers rett til god helse, mat og vann, og retten og slett levebrødet deres. Oljefondet er den tredje største investoren i Shell, og har derfor stor påvirkningskraft her. Men Finansdepartementet valgte fortsatt å se bort fra etikkrådets anbefaling i 2013 om å sette Shell under observasjon som følge av de alvorlige konsekvensene av virksomhetene deres. 

Spire mener at det er nødvendig å tydeliggjøre og styrke Etikkrådets rolle. For å nå målene i parisavtalen er vi nødt til å stoppe miljøødeleggelser, ikke bidra til dem. Det samme gjelder for menneskerettighetsbrudd. I dag er etikkrådets rolle begrenset slik at styret i den norske bank selv kan velge når de ønsker å lytte til dem. Det kan se ut som mandatet om “høyest mulig avkastning” blir et mål som går foran etiske premisser for investeringer. Men dette vet vi som sivilsamfunn ikke nødvendigvis så mye om, da åpenheten til fondet er svært begrenset. Derimot, når man ser hvor sjeldent Oljefondet trekker seg ut av selskaper grunnet etiske premisser lagt fram av etikkrådet, så er kanskje ikke dette en helt urealistisk slutning å ta? NBIM er tydelige på at de kun tar i bruk identifisering av ESG-risiko hos selskaper i mindre investeringer, da aktivt eierskap får denne rollen i de større investeringene. Men vi lurer på om dette har noen effekt, og hvordan en kan få innsyn i disse prosessene, spesielt dersom en ikke skal bruke “utelukkelse og observasjon” som pressmiddel. I tillegg, dersom det aktive eierskapet ikke fungerer som planlagt, vil en da fortsette å være investert i sterkt uetiske selskaper? 

I dag har etikkrådet altfor få ressurser til å ivareta rollen sin effektivt. Dette gjør at terskelen for å granske selskaper blir høy, og Etikkrådets mulighet for å anbefale observasjon eller utelukkelse for den norske bank blir svært begrenset. For at SPUs etiske arbeid skal fungere ideelt er man helt avhengig av å styrke etikkrådets posisjon. 

Vi ser tydelig at mekanismene som skal hindre uetiske investeringer på bekostning av menneskerettigheter og store miljøskader, ikke fungerer optimalt. Spire anser det at fondet i dag er “ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning”, som usant. Det finnes smutthull og andre strukturelle problemer som gjør at selskaper som Statens Pensjonsfond Utland er investert i, ikke endrer atferd. Derfor krever Spire at:

• Terskelen for observasjon og utelukkelse endres, slik at SPU ikke lenger kan investere i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettighetene generelt.
• Fondet utøver åpenhet knyttet til kriterier for risikobasert nedsalg hvor terskelen settes for videresendelse av saker til Etikkrådet. 
• Finansdepartementet må gis en orientering om hvordan fondet ligger an med det planlagte 25-30% nedsalget i fondets referanseindeks og rapportering på oppfølging av forventningsdokumenter må finne sted
• Det tydeliggjøres at etikkrådet skal ettergå de største investeringene i fondet. 
• Budsjettet til Etikkrådet skal økes.

29. januar 2024 var Spire på muntlig høring om kvotemeldinga for fiskenæringen i Stortingets næringskomité. Her kan du lese hele innspillet:

Spires innspill til Meld. St. 7 (2023-2024) Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Spire takker for mulighet til å komme med innspill til Stortingets næringskomité om Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.

Spire synes at det er positivt at kvotemeldinga tar for seg Riksrevisjons kritikk av kvotesystemet. Nå mener vi at det må innføres tiltak som effektivt reverserer utviklingen med redusert fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn og skjevfordeling av verdier fra fisken. Spire mener havbruket burde føre til verdiskapning for lokalsamfunnet og en bærekraftig ressursforvaltning. Dette gjøres blant annet ved å prioritere kystfiskere.

Dyrking av mat i havet bidrar i dag til verdiskapning for landet og distriktene. I omstillingen fra dagens oljebaserte økonomi har havbruk potensial til å være en av de bærende næringene for denne omstillingen, men denne verdiskapningen må komme alle til gode. Kvotesystemet har bidratt til å opprettholde et system der store trålere og privateide selskaper høster fellesskapets ressurser på bekostning av lokalsamfunnet og miljøet. Gjennom strukturordninger, endring av hjemmelslengdegrupper og oppheving av fylkesbindinger har de minste kystflåtene og kystsamfunnene blitt nedprioritert og tappet for ressurser som skal være en fellesgode.

Fiskekvoter fortsetter å samles på færre hender
Den nye kvotemelding bidrar noe til en mer rettferdig fordeling av kvoter, men vil fremdeles opprettholde en konsentrasjon av kvoter på få hender. Kvotene bør omfordeles mer enn kvotemeldinga legger opp til, for å sikre levende kystsamfunn og skånsom ressursforvaltning for framtidig fiskenæring i landet. Kvoter har endt opp på et handelsmarked, hvor det kjøpes og selges kvoter, og flere kvoter legges per båt. Å samle kvotene på færre båter var viktig tidligere, men i dag gir ytterligere strukturering et lite rettferdig kvotesystem.

Ungdom må gis tilgang til fiskekvoter
Når kvoteprisene stiger blir det en inngangsbarriere for unge fiskere som vil inn i næringen. Det er behov for flere kvoter i åpen gruppe da dette er en viktig rekrutteringsarena, og det burde legges til egen kvoter for rekruttering Det må i mye større grad være mulig å nyetablere seg i fiskerisektoren og i kystfiske, for at man skal kunne sikre bærekraft i sysselsettingen over tid.

Tilgang til kapital er avgjørende for hvem som kan få fiskekvoter. Dette er enda en barriere for unge å komme seg i fiskenæringen. Betalingsevnen bestemmer i dag i stor grad hvem som får fiske på fellesskapets ressurser. Dette fører til at gjeldsgraden stiger, og at det blir større fokus på å fiske nok fisk heller enn å ha best kvalitet og skape størst verdier per fisk. Vinnerne er rike redere som sitter på mange kvoter, og kystfiskere som velger å selge seg ut av næringa. På tapersiden står unge fiskere som vil inn i næringa og fiskemottak som ikke får nok fisk når kvotene selges ut av området.

Lokalforedling for ivaretakelse av lokalsamfunn
Flere av torsketrålkonsesjonene er gitt med en forutsetning om at de skulle betjene fiskeindustrien i land ved at fangsten skal leveres til bestemte lokale fiskemottak for å forsyne industrien med råstoff i sesonger hvor kystflåten ikke har stor tilgang på fisk. I dag er det bare en liten del av fangsten som inngår i pliktsystemet. Svekking av pliktene fører til nedleggelse av foredlingsanlegg langs kysten, og at en større del av fangsten sendes frosset og ubearbeidet ut av landet. Intensjonen med å tildele kvoter til trålerflåta undergraves i praksis.

Den nye kvotemeldinga kan ikke opprettholde kontinuiteten i et kvotesystem som arbeider mot miljø, distriktspolitikk og norsk økonomi. Når fisk fra norske farvann sendes over halve kloden for å bearbeides, for deretter å sendes tilbake for konsum i Norge, legger man til rette for et matsystem som er enormt ressurskrevende, miljøbelastende og lite økonomisk bærekraftig. De sosiale dimensjonene ved denne type praksis er alvorlige, når det fører til nedleggelse av viktige lokale bedrifter i distrikts-Norge og baserer seg på rovdrift på arbeidskraft i andre land. Råvarer må foredles i landet det produseres i, og det må kvotemeldinga legge til rette for.

Klima og miljø
Et rettferdig kvotesystem som prioriterer de minste kystflåtene er også bra for miljøet. Småskala fiskeri er en skånsom form for ressursforvaltning. Det er mer energieffektivt, da den har mindre utslipp per kilo fisk enn trålfiske. Det fører også til mindre svinn på bifangst, og er mer skånsomt for miljøet. Alle sektorer må klimaomstilles, også fiskerinæringen. Dessverre bidrar ikke kvotemeldinga til å gjøre betydelige endringer i klima og miljø- effekter, noe som påpekes i meldinga. En større fordeling fra den store til den lille havflåten kunne ha bidratt til det. Vi vil også påpeke at trålerne ikke må kompenseres for CO2 avgiften, for å sørge for
nødvendig klimaomstilling.

Spire krever:

• Det må gis flere kvoter til åpen gruppe med intensjon om at det skal føre til lettere rekruttering.
• Ivaretakelse av kystsamfunn og rettferdig fordeling legges i sentrum av den nye kvotemeldinga.
• At trålerpliktene blir håndhevet for å stanse utsendelse av store deler av norsk fangst som sendes frosset og ubearbeidet ut av landet.
• Utslippene og miljøbelastningen fra trålerne må reduseres, gjennom å flytte flere kvoter fra trålerne til kystfiskeflåten som er mer skånsom og energieffektiv

9. november 2023 var Spire på muntlig høring om gode bysamfunn med små forskjeller i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Her kan du lese hele innspillet:

Spires innspill til Meld. St. 28 (2022-2023)

Spire takker for muligheten til å komme med innspill. 

Spire er svært glad for at regjeringa løfter fram behovet for en ny politikk for å sikre gode bysamfunn i denne meldingen. Stortingsmeldingen peker på en rekke viktige utfordringer. Samtidig etterlyser vi i Spire tiltak for å håndtere utfordringene, samt handling på leiemarkedet. 

Gode boliger til en akseptabel pris
Prisstigning i eie- og leiemarkedet i mange norske byer gjør det stadig vanskeligere å finne rimelige boliger. Den nyeste justeringen av sykepleierindeksen viser at en enslig sykepleier i full jobb uten rike foreldre eller andre til å bidra økonomisk, kun har råd til å kjøpe 1,2 prosent av boligene til salgs i hovedstaden. Meld. St. 28 (2022-2023) viser også til at prisen på leie har økt kraftig de siste årene. 

Dette rammer spesielt ressurssvake grupper. Økende bokostander tvinger lavinntektsgrupper, og stadig større deler av middelklassen inn i trange og utilfredsstillende boliger. De siste tiårene har kvaliteten på de minste og «rimeligste» boligene blitt stadig verre. 

Dette alvoret beskriver stortingsmeldingen godt. Trangboddhet beskrives som en krevende bosituasjon, særlig for barn. Lavinntektsfamilier trekkes frem som overrepresentert i ustabile og dårlige boforhold. I tillegg blir det også løftet frem at mennesker ender opp i uregulerte og små boenheter med helsefarlige forhold som mugg og råte. Vi krever at Stortinget følger opp situasjonen med handling. 

Spires forslag til anmodningsvedtak: 

• ​Stortinget ber om forbud mot bygging av ettromsleiligheter. 

Ny husleielov
Omtrent én million nordmenn leier i dag bolig. Utfordringene i leiemarkedet har blitt svært synlige de siste årene. Leietakere må ikke bare betale en svært høy leie, men har også liten myndighet over sitt hjem. Leiemarkedet er preget av korte leiekontrakter, invadering av privatliv, dårlige standarder og lite fleksibilitet. Marginaliserte grupper blir også utnyttet på boligmarkedet. 

Det er tydelig at vi trenger et strengere lovverk rundt leieboliger og utleiers rettigheter. Spire er derfor glade for at regjeringen har satt ned et husleielovutvalg som skal gå gjennom husleieloven og foreslå endringer som skal styrke leietakerne sine rettigheter. Dette er et svært viktig tiltak som vi i Spire ser frem til å komme med videre innspill på. Samtidig etterlyser vi flere tiltak i dag. 

Tredje boligsektor
Utover husleielovutvalget er det påfallende lite fokus på å forbedre leiemarkedet i Meld. St. 28 (2022-2023). Vi reagerer også ordlyd i stortingsmeldingen rundt hvorfor folk leier. Å leie en dårlig leilighet kan ikke bli ansett som noe man må “finne seg i” i en kortere periode av livet. Å leie må være et like godt alternativ som å eie en bolig. Vi etterlyser konkrete tiltak som skal sikre dette. 

Vi i Spire, sammen med resten av 15 andre organisasjoner i Boligoppropet, mener løsninger finnes innenfor en tredje boligsektor. En tredje boligsektor innebærer ikke-kommersielle og ideelle alternativer til det kommersielle markedet og kommunale boligtilbudet. Dette kan bidra til å sørge for rimelige boliger for alle, også de som ikke er vanskeligstilte.

Spires forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et lovverk som sikrer ikke-kommersielle boligorganisasjoner
• Stortinget ber regjeringen etablere støtte- og låneordninger i Husbanken rettet mot ikke-kommersielle boliger

Natur og møteplasser i byen
Natur i byen er et nyttig virkemiddel for psykisk og fysisk helse for byens innbyggere. Bynatur fungerer også som et godt klimatiltak, som kan bidra til å håndtere overvann, gi skygge i varmen, fremme biologisk mangfold og bidra til økt karbonlagring. Det finnes flere gode metoder for å inn mer natur i bymiljøet, for eksempel ved bruk av grønne tak og beplantning langs veier.

Stortingsmeldingen legger også vekt på viktigheten av urban natur. Samtidig savner vi også her konkrete tiltak for hvordan regjeringen vil følge opp tematikken. Norge har også forpliktet seg til dette gjennom den nye Naturavtalen, der delmål 12 stiller krav til grønne byer. Stortinget må følge opp med krav om oppfølging her. 

Urbane møteplasser
Gode offentlige møteplasser er viktig i byer. Vi må skape et inviterende og inkluderende samfunn for mennesker i aldre, etnisiteter og sosioøkonomiske situasjoner. Ved å skape gode rom for samspill, kan flere møte hverandre. Man blir kjent med de som bor i, eller oppholder seg i samme nabolag. Man skaper et samfunn med høyere sosial toleranse ved å gjøre det til en selvfølge og en norm å møte de som er ulike en selv. Møteplasser kan være parker, strender og lekeplasser, men kan også være mer unike. Eksempler på dette er innendørs offentlige områder som biblioteker, eller offentlige parsellhager som legger til rette for urbant landbruk som sosial møteplass.

Reell medvirkning
Lokale stemmer er avgjørende i planlegging, og medvirkning burde bli et mye strengere krav enn hva det er i dag. Medvirkningsprosessen må endres hvis man vil inkludere og engasjere alle grupper. I Norge er medvirkning i arealplanlegging hjemlet i plan- og bygningsloven. Lovteksten er lite spesifikk og tolkes ulikt. Dette medfører at forslagsstillere og utviklere ofte kan dokumentere at de har oppfylt kravet for medvirkning uten at alle grupper har blitt inkludert. Det må være et krav om kvaliteten på medvirkning, ikke kun om det blir gjennomført eller ikke. Vi må ha et mangfold av stemmer inn i prosessen, og finne nye og kreative måter å drive medvirkning for å få med oss alle. 

Spires forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift om medvirkning i arealplanlegging.

Demokratiske byrom
Stortingsmeldingen trekker frem viktigheten av demokrati, men vi i Spire savner fokus på byens rom som en helt sentral demokratiske arena. 

Norske byrom eies i dag av offentlige og private aktører. Byens innbyggere ferdes daglig i offentlige byrom som gater, torg og parker, hvor hverdagslivets handlinger, rutiner og sosiale relasjoner utspiller seg. I tillegg foregår aktivt medborgerskap som meningsutvekslinger, demonstrasjoner, aksjoner og taler på offentlige steder i byen.

Det er imidlertid ikke presisert i det norske lovverket hva som ligger i begrepet offentlig tilgjengelig. I praksis betyr dette at flere byrom på papiret er offentlige, men i virkeligheten nektes noen grupper og mennesker adgang og mulighet til meningsytring. Et eksempel er at eiere og/eller driftere av offentlige byrom kan nekte politiske partier å drive valgkamp på stedet, bortvise mennesker, eller forby enkelte typer demonstrasjoner. En mer skjult form for utestenging kan også foregå gjennom kommersialisering av stedet. 

Spires forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen presisere i regulering at ‘offentlig tilgjengelig’ byrom også skal innebære meningsytring.

24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til Prop. 1 S (2023-2024) UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

​Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. 

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,94% av anslått BNI skal gå til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå igjen å vike fra dette målet. 

Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene, vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2024. 

Samstemt politikk for utvikling
Dagens ulikhetsproblem og miljøødeleggelser skyldes de globale økonomiske og politiske strukturene. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene. 

Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norsk politikk på andre felt enn utviklingspolitikken må være gjensidig forsterkende og ha en samlet positiv innvirkning. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at regjeringen legger frem en årlig samstemthetsrapport. Disse må alltid ta opp reelle dilemmaer Norge står overfor, og komme med konkrete tiltak til hvordan disse kan løses.

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. 

I budsjettet for 2024 er summen i post 70 kap. 170 til sivilsamfunnet på krona det samme. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2024 må den økes med minst 600 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 570 665 000 til 3 170 665 000, der omtrent 300 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 600 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er en viktig prioritering. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

I regjeringens forslag foreslås det å bevilge 1 897 966 000 kroner til post 71 i kap. 162. Dette er en økning på 240 millioner, men det inkluderer også midler som er flyttet fra en annen post (post 72 i kap 161). Med tanke på inflasjon og sammenslåingen av nye poster er dette en alt for liten økning. Det må bevilges mer midler. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med regjeringens forslag

Kap 162 post 72: Garantiordning til fornybar energi 
Regjeringen foreslår å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024 hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. I henhold til budsjettforslaget skal pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet etter innbetalte garantipremier.

Spire er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger med potensiale til å forverre gjeldskrise og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet knyttet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet.

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 3 770,5 millioner kroner i post 21 kap 179. Dette er posten som går til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet Det er en økning på 2 120 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt sentralt at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede ikke oppnådd bistandsprosent til verdens fattige blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at post 21 i kapittel 179 tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. Midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. 

​

26. oktober 2023 deltok Spire på muntlig høring om gruvedrift på havbunnen i Stortingets energi- og miljøkomité. Her kan du lese innspillet:

Spires høringsnotat til Meld. St. 25 (2022-2023)
​ 
Spire takker for muligheten til å komme med innspill. 

Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. De siste årene har verden opplevd konsekvensene av klimakrisa i form av økt ekstremvær som stormer, orkaner, flom, tørke og ras. Samtidig er også verdens naturmangfold kraftig under press, og vår utnyttelse av naturen er langt over naturens tålegrense. 

I dagens politiske diskurs havner naturmangfold i skyggen av klimaendringene. I noen tilfeller går klimatiltak på bekostning av natur. Det er imidlertid avgjørende å se natur og klima i sammenheng dersom vi skal løse disse krisene. Gruvedrift på havbunnen er et tydelig eksempel på et tiltak som kan få dramatiske konsekvenser for natur. 

Konsekvensutredningen viser at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med miljøstandarder. I miljøvirkningsstudien slås det fast at det ikke foreligger nok kunnskap om miljøet til å ta en reell vurdering av konsekvensene, og regjeringens egne stortingsmelding sier at åpningen kan føre til irreversible skader for biologisk mangfold på havbunnen. Å ødelegge dyphavets økosystem og skrote havbunnen, vil ha langsiktige negative konsekvenser for både klima og miljø. Denne type virksomhet vil sette sårbare arter og vitale økosystemer i fare. 

Dette har også Miljødirektoratet vært klokkeklare på. I Miljødirektoratets høringsinnspill til konsekvensutredningen konkluderte de med at det ikke er faglig eller rettslig grunnlag for åpne havbunnen for gruvedrift, og pekte på betydelige mangler i regjeringens konsekvensutredning. 

Videre er det svært kritikkverdig å se at behovet etter mineraler til teknologi som skal løse klimakrisen blir trukket frem som et sentralt argument for å starte denne prosessen i stortingsmeldingen. Det grønne skiftet skjer nå. Stortingsmeldingen viser at det er svært mye usikkerhet rundt teknologien som skal bli anvendt i utvinningen. Hvilken teknologi som tenkes å tas i bruk er ukjent, der flere av de foreslåtte teknologiske løsningene er også utviklet for helt andre områder og farvann. Gruvedrift på havbunnen er helt i startfasen teknologisk, og forventes ikke å kunne levere mineraler fra norske områder før om tidligst 10-20 år, om det i det hele tatt er mulig. 

Spire har lenge tatt til orde for hvor problematisk det er at klimapolitikken er styrt av teknologioptimisme. Staten kan ikke fortsette å satse på teknologi som muligens kan gi mineraler til det “grønne skiftet” på bekostning av mennesker og natur. Dette viser hvordan kortsiktige løsninger igjen prioriteres over de langsiktige fordelene av et rent hav og intakte økosystemer.

Det er tydelig at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med verken en bærekraftig utvikling eller Norges oppfølging av naturavtalen. Å satse på en usikker og svært ressurskrevende teknologi er helt uforsvarlig.  I stedet for anskaffelse av mineraler fra gruvedrift på havbunnen må regjeringa føre en helhetlig miljøpolitikk som både tar vare på naturen og reduserer klimagassutslipp. 

Spire oppfordrer Stortinget til å fatte følgende anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen stanse den pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.  
• Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot gruvedrift på havbunnen.  
• Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt internasjonalt, særlig i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), mot mineralutvinning på havbunnen.

Tusen takk for muligheten til å komme med innspill til Regjeringens konsekvensutredning. Vi viser også til vårt felles høringsinnspill. Her krever Spire sammen med 11 andre miljøorganisasjoner at Regjeringen skal stanse den pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 

Helhetlig tilnærming til klima- og naturkrisa
Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. De siste årene har verden opplevd konsekvensene av klimakrisa i form av økt ekstremvær som stormer, orkaner, flom, tørke og ras. Samtidig er også verdens naturmangfold kraftig under press, og vår utnyttelse av naturen er langt over naturens tålegrense.

I dagens politiske diskurs havner naturmangfold i skyggen av klimaendringene. I noen tilfeller går klimatiltak på bekostning av natur. Det er imidlertid avgjørende å se natur og klima i sammenheng dersom vi skal løse disse krisene. Gruvedrift på havbunnen er et tydelig eksempel på et tiltak som kan få dramatiske konsekvenser for natur. 

Konsekvensutredningen viser at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med miljøstandarder. Å ødelegge dyphavets økosystem og skrote havbunnen, vil ha langsiktige negative konsekvenser for både klima og miljø.

Det er svært kritikkverdig å se at behovet etter mineraler til teknologi som skal løse klimakrisa blir trukket frem som et sentralt argument for å starte denne prosessen. Dette viser hvordan kortsiktige løsninger med økonomisk gevinst, gjentatte ganger prioriteres over de langsiktige fordelene av et rent hav og intakte økosystemer.

I vårt felles høringsinnspill viser vi også til at konsekvensutredningen ikke oppfyller formålet. I miljøvirkningsstudien slås det fast at det ikke foreligger nok kunnskap om miljøet til å ta en reell vurdering av konsekvensene. Konsekvensutredningens formål er ikke innfridd og dermed er det ikke grunnlag for å åpne for aktivitet.

Usikker teknologi 
Konsekvensutredningen viser også at det svært mye usikkerhet rundt teknologien som skal bli anvendt i utvinningen. Hvilken teknologi som tenkes å tas i bruk er ukjent, der rapporten “teknologirapport havbunnsmineraler” tar for seg flere ulike teknologiløsninger som er svært umodne. Mange av de foreslåtte teknologiske løsningene er også utviklet for helt andre områder og farvann. 

Spire har lenge tatt til orde for hvor problematisk det er at klimapolitikken er styrt av en teknologioptimisme. Staten kan ikke fortsette å satse på teknologi som muligens kan gi mineraler til det “grønne skiftet” på bekostning av mennesker og natur. 

I stedet for anskaffelse av mineraler fra gruvedrift på havbunnen bør Regjeringa  heller omstrukturere samfunnet og økonomien til  sirkulære modeller som reduserer forbruk og resirkulerer mineraler.

Avslutning
Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene. Som en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge er det hårreisende å se at Norge legger opp til en slik forhastet prosess der miljøfaglige råd blir ignorert. 

Det er tydelig at gruvedrift på havbunnen ikke er forenlig med verken en bærekraftig utvikling eller Norges klima- og miljøforpliktelser. Denne type virksomhet vil sette sårbare arter og natur og vitale økosystem i fare. I tillegg risikeres det at CO2 slippes ut fra sedimentene i havbunnen, og at havmiljøet risikerer å bli forurenset. 

Avslutningsvis  vil vi gjerne igjen trekke frem vårt felles høringsinnspill sammen med ForUM, WWF, Natur og Ungdom, Sabima, Naturvernforbundet, Bellona, Greenpeace, WHS, Framtiden i våre hender, Zero og Besteforeldrenes Klimaaksjon. Her går vi mer i detalj om hvorfor vi krever at Regjeringen skal stanse denne pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 


Med vennlig hilsen, 

Elise Åsnes, leder i Spire
Thea Birgitte Erfjord, koordinator for Spires klima- og naturutvalg.  

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,75 prosent av budsjettet til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå å vike fra dette målet. 

Argumentet til regjeringa for å ikke nå prosentmålet er at veksten i BNI er så eksepsjonelt høy at regjeringen ikke kan legge opp til å øke tilsvarende. Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2023. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er både riktig og viktig. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

Ettersom regjeringa har vært så tydelige på at dette skulle være et prioritert område hadde vi i forventet en større økning. Skal matsikkerhet være en reell prioritet i norsk utviklingspolitikk, så må det bevilges mer midler. For at det skal være en troverdig satsing, må det økes med 700 000 millioner fra forslaget: det vil si fra 1 651 966 000 kroner til 2 351 966 000 kroner. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

I budsjettet for 2022 ble støtten til sivilsamfunnet, post 70 i kap 170, økt. Dette var også en viktig og riktig prioritering. I budsjettet for 2023, derimot, er summen til sivilsamfunnet på krona på det samme. Med tanke på inflasjonen det siste året så betyr dette i realiteten en reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2023 bør den økes med minst 500 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 480 665 000 til 2 980 665 000, der omtrent 200 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 500 millioner kroner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
Post 21 i kapittel 179 foreslås i dagens budsjett å økes fra 573 029 000 kr til 1 623 976 000 kr. Det er altså foreslått en økning på over én milliard norske kroner. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt riktig at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede rekordlite bistandsprosent til verdens blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. Post 21 i kapittel 179 må derfor tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. 

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Uten å ta ansvar for klimakrisa vil bistandspengene kun være et plaster på såret: Norge gir bistand med den ene hånda og forårsaker videre ulikhet med den andre. Dette er ikke rettferdig. 

Spire foreslår derfor å legge til følgende merknad: 

• Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2024. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes til SMK. 
  
  

Med vennlig hilsen

Elise Åsnes

Leder i Spire

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag
I innspillet til NFD ønsker Spire komme med innspill på Norges handelspolitikk i kapitlene i programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport.

I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er departementets særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. 

Spire foreslår at Stortinget ber regjeringen om å legge til følgende tilleggspunkt under hovedprioriteringer for 2023:

• Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

I forslaget til statsbudsjettet fra regjeringen forklares det også at det ble enighet om et utkast i frihandelsavtalen mellom  EFTA og Mercosur i august 2019, og at juridisk og teknisk gjennomgang av avtaleteksten pågår. Dette er en frihandelsavtale som sivilsamfunnet i stor grad har blitt utestengt fra, og savner innsyn i. Det er også en frihandelsavtale som har møtt stor motstand fra sivilsamfunn på bakgrunn av manglende fokus på menneskerettigheter og bærekraft. 

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget anmoder regjeringen om at avtaleutkastet mellom EFTA og Mercosur utredes for menneskerettslige og miljømessige konsekvenser, og sendes på åpen høring i avtalelandene.
• Stortinget anmoder regjeringen å stanse gjennomgangen av frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosurlandene for å evaluere om forhandlingene ivaretar hensyn til naturmangfold og urfolks rettigheter i avtalelandene.

Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag
Regjeringen har uttalt mål at de vil prioritere arbeide med landbruk, matsikkerhet og sjølforsyning. I LMDs budsjettforslag ønsker Spire å spille inn viktigheten av støtte til sivilsamfunnet som arbeider med denne tematikken. 

For å sikre økt kunnskap om matsikkerhet og landbruk blant unge er det vesentlig med støtte til sivilsamfunnet som jobber med tematikken. En støtteordning som er sentral her er tilskuddsordningen til organisasjoner som landbruks- og matdepartementet forvalter, men denne potten foreslås det nå store kutt i. 

I kapittel 1138 kuttes Post 70 støtte til organisasjoner med totalt 7,7 millioner. Med disse kuttene i støtte til organisasjoner vil det bli svært krevende for flere organisasjoner å opprettholde aktiviteten. For eksempel kuttes en stor sum fra "Slipp oss til- ungdom inn i landbruket", et initiativ som er sentralt i å sikre rekruttering av unge inn i landbruket. Det er også foreslått kutt i støtten til Spire. For oss i Spire har også denne støtten over tilskuddsordningen vært verdifull, og økte midler vil kunne ha mye å si for arbeidet vårt videre med tematikken.

Stortinget må sikre at disse kuttene som er foreslått i dagens budsjett blir reversert, og samtidig anerkjenne rollen sivilsamfunnet har i å sikre matsikkerhet. 

Spire foreslår at Stortinget ber regjeringen om å: 

• Stortinget anmoder regjeringen å reversere kuttene i post 70 kapittel 1138, og samtidig øke støtten ytterligere til sivilsamfunn som arbeider med matsikkerhet.

Med vennlig hilsen, 

Elise Åsnes
Leder i Spire

​

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge. Vi takker for muligheten til å komme med innspill. 

Oppfølging av Meld. St. 4 (2020-21) Mål med mening
Handlingsplanen for bærekraftsmålene gjennomgår, som nevnt i Prop 1 S, de nasjonale politiske målene, og viser at det kreves en styrket innsats for å nå disse. Likevel unnlater handlingsplanen i stor grad de internasjonale aspektene ved bærekraftsmålene. Nylig kom spill-over indeksen som viser hvordan lands helhetlige politikk påvirker andre lands mulighet til å oppfylle bærekraftsmåla. Her kommer Norge helt nede på 155. av 165 plasser. Dette illustrerer behovet for en ny og samstemt retning for norsk politikk hvor alle de 17 bærekraftsmålene sees i sammenheng, både lokalt, nasjonalt og globalt. Derfor kreves det en styrket handlingsplan med økte ressurser. 

Spire anmoder:

• Komiteen ber om en revidering av handlingsplanen for bærekraftsmålene. Den oppdaterte versjonen må inkludere nasjonale konsekvenser av norsk politikk, herunder sosiale og miljømessige konsekvenser av handelsavtaler, overforbruk og norsk petroleum, samt fremme konkrete tiltak for å løse utfordringene som skisseres. 
  
• Komiteen ber om økonomiske midler til å følge opp tiltak og arbeidet med å følge opp ny handlingsplan for bærekraftsmålene. 
  

Oppfølging av innsatsgruppe for bærekraftsmålene
Solberg-regjeringen lanserte før sommeren at de ville opprette et nytt forum for oppfølging av bærekraftsmålene, en innsatsgruppe for bærekraftsmålene. Vi er svært positive til et slikt forum, og vi ser fra erfaringer i andre land at dette vil være et viktig verktøy for å sikre helhetlig og god oppfølging av bærekraftsmålene. Samtidig må dette forumet har et tydelig mandat og medfølgende ressurser for å ha ønsket funksjon. 

Spire anmoder derfor:

• Komiteen ber om at innsatsgruppa for bærekraftsmålene ledes av Statsministeren for tilstrekkelig tyngde, samt inkluderer flere relevante ministere og departement. Forumet må inkludere god representasjon fra sivilsamfunn, ungdom, urfolk, akademia og relevante aktører. Videre må forumet ha en rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker. 
  
• Komiteen ber om at det gis tilstrekkelig med økonomiske midler og menneskelige ressurser til å koordinere og følge opp innsatsgruppa tilstrekkelig. 
  
• Komiteen spesifiserer at innsatsgruppa skal ha et langtidsperspektiv i sine diskusjoner og bedømmelser. Behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende, og deres rett til trygge og gode liv skal prioriteres over kortsiktig fortjeneste. 
  

En trygg og god boligpolitikk 
Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske interesser. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. Boligmarkedet trenger en helhetlig omlegging der utleiers rettigheter styrkes og bolig sikres som en rettighet, ikke et investeringsobjekt. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at en viss andel av Husbankens prosjekter må rettes inn mot ikke-kommersiell sektor. Etableringen av støtte- og låneordninger i husbanken må også rettes mot ikke-kommersielle. 
  
• Komiteen ber om at Plan- og bygningsloven innfører politiske reguleringer og lover for prisvekst og standarder. Slik at bolig ikke kan fortsette å være en vare. PBL må også endres slik at kommuner kan stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekter. 
  
• Komiteen ber om at det bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som ser på langsiktige leiekontrakter, styrket oppsigelsesvern og bedre beskyttelse mot ulovlige leieøkninger
  
• Komiteen ber om at kommunene må tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner fest eller kjøp av tomter til under markedspris.
  

Medvirkning 
For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i PBL. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. I tillegg må regjeringen utrede om en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Forskning har vist at minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven ikke er god nok, og fører til dårligere deltakelse, medvirkning og eierskap til by- og tettstedsutvikling. 

Spire anmoder:

• Komiteen ber om at det opprettes en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling
  
• Komiteen ber om at det settes av midler til å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging
  

Vennlig hilsen, 
Julie Rødje
Leder i Spire

​

Spire er glad for at Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder. Dette er en riktig prioritering. Likevel er det svært skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som i realiteten er å finansiere globale fellesgoder - slik som klimatiltak. En kartlegging foretatt av Norad viser at Norge er helt på topp internasjonalt til å bruke bistand til å finansiere globale fellesgoder. Spire frykter denne trenden vil bli enda mer forsterket med dette Statsbudsjett slik det foreligger i dag. 

Klimatilpasning
Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Spire ønsker gjerne å vektlegge at klimatilpasning er en svært viktig prioritering, men dette er også et tydelig eksempel på en global fellesgode. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Klimatilpasningen må dermed finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. 

Det er heller ikke en stor nok økning. Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig.

Spire anmoder:

• Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond.
• Komiteen ber om at det umiddelbart flyttes 10 millioner fra støtten til multilaterale organisasjoner til kanalisering av midler for klimatilpasning gjennom sivilsamfunnet.

Matsikkerhet
Mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevigningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. 

Spire anmoder:

• Komiteen ber om at minst 15 % av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk.
• Komiteen ber om at handlingsplanen “mat, mennesker og miljø” får tildelt økte økonomiske midler slik at denne kan følges opp og implementeres
• Komiteen ber om at det prioriteres å arbeide for lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion
• Komiteen ber om at initiativet for å sikre småbønders rett til å eie egne såfrø, samt lokalprodusert skolemat, som ble initiert i forbindelse med FNs mattoppmøte, følges opp. 

Ungdom, urfolk, kvinner og sivilsamfunn
Spire er også glade for at Solberg regjeringen foreslår å øke post 70 til det sivile samfunnet med rundt 150 millioner kroner. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter implementerer internasjonale retningslinjer for ikke-homogene gruppers representasjon.
• Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter sikrer urfolk og andre marginaliserte gruppers rettigheter til land, naturressurser og menneskerettigheter.
• Komiteen ber om at Norge må, i samarbeid med lokale sivilsamfunn, arbeide for å skape bærekraftige arbeidsplasser som sikrer unge sosial og økonomisk uavhengighet og trygghet.

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2023. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes fra KMD til SMK. 

På vegne av Spire, 

Julie Rødje, Leder i Spire
​Elise Åsnes, Nestleder i Spire 

​

Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. Konsekvensene av å ikke nå klimamålene er økt sult, mer ekstremvær og enorme tap i biologisk mangfold. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke denne realiteten innover seg. 

Klima
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. 

Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men enda mer midler må til. Klimatiltak må også finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt.

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at hensyn til klima, miljø, biologisk mangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår for å sikre en samstemt og helhetlig norsk politikk.

• Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond. Dette er midler som ikke kan gå fra bistandsbudsjettet.

Natur
Samtidig som forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram foregikk første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom forslaget til statsbudsjett og alvoret som nå diskuteres i FN. Vi løser ikke naturkrisa ved å ha en mindre økning til restaurering samtidig som vi finansierer naturødeleggende industri. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
• Komiteen ber om at det iverksettes en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold. 

 
Olje og energi 
Å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumsvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidens arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt historiske ansvar. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at det ikke gis nye letetillatelser, og at leterefusjonsordningen må skrotes i sin helhet. 
• Komiteen ber om at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 
• I forslaget til statsbudsjett foreslås det å bevilge 931,5 mill kroner til forskning og næringsutvikling, hvorav 302 mill. kroner går til forskning innen petroleum. Komiteen ber om å omdisponere samtlige midler satt av til forskning på petroleum til å heller forske på nye grønne løsninger. 
• Komiteen ber om at det bevilges midler til et omskoleringsprogram for norske oljearbeidere. Slik kan vi bidra til å skape 100 000 nye klimajobber. 

 
Karbonfangst og lagring (CCS)
Forslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, skal fange CO2- utslipp og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel.  Bygging og ti års drift av lager og fangst- anleggene i Langskip har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav Solber Regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner
Skal industriell CCS lykkes som klimatiltak, må det altså skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart.
Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.

Spire anmoder:

• Komiteen ber om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. Komiteen ber derfor om at Langskip blir brukt til å supplere andre klimatiltak, ikke erstatte dem. Norge må også kutte i faktiske utslipp i dag. 
• Komiteen ber om styrkede tiltak og økte økonomiske midler for naturlig karbonfangst og-lagring, for eksempel i skog, myr og jord. 

 
På vegne av Spire, 
Julie Rødje, leder i Spire

​

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.

17.30 Markedsadgang og eksport 
I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å: 

• Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

Videre anmoder Spire å:

• Øremerke 50% av forslaget om å bevilge 75 mill. kroner til eksportfremme, til grønne og bærekraftige næringer 

17.40 Statlig eierskapsstyring
Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. 

Spire anmoder:

• At komitèen prioriterer arbeidet med å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet som pålegger åpenhet rundt forretningspraksis og aktsomhetsvurderinger i egne leverandørkjeder. Ved eventuelle brudd skal det foreligge sanksjonsmuligheter. 
• Å stille krav om at alle selskaper som mottar offentlig støtte, må oppfylle kriteriene i menneskerettighetsloven. 
• Å følge Danmarks eksempel, og sikre at ingen selskap som mottar krisepakker eller økt tilskudd som følge av Covid-19 kan ta ut utbytte eller bonuser. 

7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk
Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig.

Spire anmoder: 

• Komitèen å prioritere at alle nye frihandelsavtaler skal inneholde et juridisk forpliktende kapittel om bærekraftig handel og utvikling, hvor det foreligger tvistemekanismer og sanksjonsmuligheter. Gamle avtaler må også få på plass slike mekanismer. 
• En nasjonal  standard for bærekraft, hvor det er klare rammer rundt betingelsene for å kunne bruke merkelappen bærekraftig, miljøvennlig eller klimavennlig. Insentiver som gjør miljøskadelig vare- og tjenesteproduksjon lønnsomt må avvikles, i stedet bør faktisk miljøvennlig produksjon belønnes ved f.eks skattelette. 

​
15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak
Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. 

Spire anmoder: 

• Komitèen vil opprette et statlig hjelpefond for bønder som ønsker å skifte til økologisk landbruk.
• Innføre gratis offentlig kontroll av økologiske gårder.
• Opprette en merkeordning for meieri- og kjøttprodukter som kommer fra dyr på utmarksbeite, samt øke beitetilskudd, som finansieres gjennom en avgift på importert soya. 
• Tilskuddsordningene må vris fra volumproduksjon til arealproduksjon, for å ivareta selvforsyning, samfunnsoppdrag, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdens ressursgrunnlag, framfor fremdeles økt volumproduksjon.

• Statlig øremerkede midler til forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon og utvikling av norske fôrressurser som tang, alger og tre, og investeringsstøtte for norske bedrifter som vil bygge opp nasjonal fôrproduksjon

Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon 
Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. 

Spire anmoder:

• Å innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike.
• Opprette en øremerket investeringsstøtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Videre bør det opprettes et tilskudd som gis til bønder som kjøper norskprodusert biokull fra produsent for bruk til jordforbedring. 
• Det må være mulig å søke midler i de regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord, blant annet gjennom økt tilskudd for drenering. 
• Det må sikres et skoleringsprogram for bønder for hvordan øke karbonlagring på gårdene over en lengre periode. Dette bør innføres på både nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå, og kan for eksempel gjøres gjennom økt støtte til NLR.

Vennlig hilsen, 
Julie Rødje, leder i Spire
Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg