Innspill Klimaplan for 2021-2030

Spire takker for muligheten til å komme med innspill til Klimaplanen. Planen inneholder flere gode tiltak, og vi er glad det kommer en langsiktig plan. Samtidig mangler planen en helhetlig løsning. Den legger opp til overordnede usikre teknologiske løsninger, og lite rettferdige utslippskutt. Planen benytter også flere fine begrep, som ‘bærekraftig økonomi’ eller ‘akseptable konsekvenser’, men uten å definere disse. Det er svært problematisk, og skaper en usikkerhet over hva som menes. 

Økonomisk vekst
I klimameldingen påpekes det at pandemien kan føre til langsiktige, strukturelle endringer som kan kutte utslipp på lengre sikt. Dette mulighetsrommet griper ikke regjeringen med denne klimaplanen. 

Klimaplanen legger ‘grønn økonomisk vekst’ til grunn som et nødvendig premiss, men viser ikke til noen kilder om at dette er mulig. Empiri viser derimot at dette ikke lar seg gjøre verken på global skala eller over lengre tid. Det er derimot grundigere bevist, og som FNs naturpanel konkluderer med, at det er en klar korrelasjon mellom vekst og miljøødeleggelse. Tanken om evig vekst er den grunnleggende årsaken til at vi er i krisen vi er i dag, og det er der her vi må sette inn støtet. 

Spire stiller seg også kritiske til at regjeringen gjentar mantraet “kutte i utslipp, ikke i utvikling” som et argument for videre økonomisk vekst. Økonomisk vekst sier ingenting om fordeling av ressursene, og derfor lite om menneskers levevilkår.  Klimaplanens mål er nødt til å være å sikre alle mennesker, i all framtidig, gode levevilkår innenfor jordas tåleevne. 

Teknologioptimisme
Spire  stiller seg kritisk til at klimaplanen medregner en forventet teknologisk utvikling, og har dette som et underliggende premiss. Som klimaplanen også fremhever kan den teknologiske utviklingen og implementeringen gå saktere enn forutsatt, og kostnadsbarrierer kan være en stor utfordring. Vi kan risikere å ikke ha de forventede løsningene i 2027, og det vil da være umulig å oppnå målene planen har lagt opp til.

Det er også viktig å anerkjenne at utvinning av mineraler og produksjon av de tekniske løsningene  ofte får negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø i det globale sør. I et klimarettferdighetsperspektiv er det dermed både usikkert og ikke rettferdig å basere utslippskutt på teknologi i så stor grad som denne klimaplanen gjør. 

Norsk olje- og energi
Spire stiller seg også kritiske til at en stor del av utslippene skal skje gjennom elektrifisering av petroleumssektoren. Parisavtalens mål forutsetter at mesteparten av kjente reserver skal bli liggende og investeringene i fossil energi skal kraftig og hurtig ned. Da holder det ikke med små justeringer i en sektor som må utfases. Klimameldinga ser bort fra at Norge må ta et større  ansvar for skadevirkningene fra eksport av norsk olje og gass. 

Som Klimaplanen selv påpeker er forskning og kunnskap svært viktige ressurser i tiden framover. For både klimaet og naturen, men også norske arbeidsplasser, økonomi og trygghet, er det helt nødvendig med en planlagt utfasing av norsk petroleum. Det må legges en tydelig plan for nye klimavennlige arbeidsplasser og omskolering for arbeidere.  

Naturhensyn
Spire mener at planen ikke tar nok hensyn til naturen. Rapporten ‘naturens tilstand’ fra 2020 viste tydelig hvordan Norge ligger langt bakpå med å oppnå sine mål for naturen. Klimatiltak må ikke gå på bekostning av et levelig miljø eller naturmangfold - da forflyttes problemet istedenfor å løses. Derfor må klima, natur og menneskers velferd betraktes helhetlig. 

I 2020 meldte regjeringen Norge inn i initiativet ‘4 per 1000’ for å sikre økt lagring av karbon i jorda. Dette er nettopp et slikt helhetlig tiltak. Vi savner konkrete tiltak for å følge opp initiativet og mener regjeringen ikke tar mulighetene som ligger i naturlig karbonfangst- og lagring. Vern av myr og skog er andre viktige tiltak som bør styrkes. Dette er både billigere, tryggere og gir flere positive ringvirkninger enn industriell CCS.
 
Jordbruk 
Et klimasmart og bærekraftig norsk jordbruk er nødvendig for å kutte utslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og for å sikre matsikkerheten også i framtida. Spire savner derfor tilstrekkelig finansiering av fossilfrie omstillingstiltak i jordbruket, samt økt bevilgning til nødvendig kunnskapsbygging og omlegging av gårdsdrift for å sikre økt opptak av karbon i jorda. Kutt i import av fôrråvarer som fører til store utslipp globalt og legger beslag på areal i det globale Sør nevnes heller ikke.. 

Dessverre legger klimameldingen opp til utslippskutt innenfor et matsystem som i seg selv ikke er bærekraftig og hvor import, outsourcing av foredling og storskala industriell produksjon preger landbruket. Vi savner derfor reelle tiltak som tar problemene ved roten, ser potensialet i jordbruket til å redusere klimagassutslipp, og fører til en bærekraftig og fossilfri omstilling av norsk matproduksjon. 

Klimarettferdighet i Norge
Det er positivt at planen legger opp til en økning i karbonavgiften gradvis mot 2000 kroner. Samtidig er det viktig at klimatiltak ikke rammer sosialt skjevt og skaper større ulikhet blant befolkningen når prinsippet om forurenser betaler er sentralt. Det er derfor avgjørende at klimapolitikken, fra karbonavgift til pris av reparasjon av varer, har en tydelig omfordelings profil. Det bør derfor innføres en flat karbonavgift for husholdninger og bedrifter som finansieres av skatteinntektene fra CO2-avgiften. Videre må Norge også innføre karbontoll på importerte varer. 

Transport
Elbil framheves som et viktig tiltak for å kutte utslipp i transportsektoren. Selv om elbiler har mindre utslipp i bruk, bidrar også produksjonen av elbiler til utvinning av begrensede mineraler samt fossil produksjon. Kun 2% av bilreparasjonene i Norge blir utført med brukte deler i stedet byttes hele bilen ut da dette er billigere. Skal elbilene vare i flere år, og på den måten redusere utslipp, må det stilles krav og muligheter til reparasjon og gjenbruk. Det må også legges til rette for bilkollektiv og fellesordninger i stedet for privatbilisme. 

Sammen med elbilsatsingen blir biodrivstoff trukket frem som en vesentlig del av Norges innsats for å nå klimamålene tilknyttet transportsektoren. Regjeringen forklarer i klimaplanen at det antakelig er konvensjonelt biodrivstoff som kommer til å erstatte fossil diesel etterhvert som CO2-avgiften øker. Konvensjonelt biodrivstoff har svært negative konsekvenser for matsikkerheten i land i det globale sør, og har en uheldig kobling til avskoging og landran. Til tross for dette synes tiltakene i klimaplanen for å øke andelen avansert biodrivstoff vage og utilstrekkelige. 

Videre nevnes tog knapt. For å få mennesker til å velge tog fremfor fly er vi nødt til å utvide jernbanenettet, bygge ut lyntog og redusere prisene på togavganger. Å bygge ut 3. rullebane på Gardermoen, men ikke bygge ut toglinjene er bakstrebersk. Her må Norge få på plass en framtidsretta transportssatsing. 

Oppsummering 
I et klimarettferdighetsperspektiv gir ikke denne klimaplanen tilstrekkelige og rettferdige utslippskutt. Flere av løsningene som presenteres, som elbilsatsingen og biodrivstoff, har store konsekvenser for det globale sør. Vi savner et sterkere fokus på naturlig karbonfangst i jord og myr, samt bevaring og ikke kun restaurering av natur. Det er slike tiltak, som har en rekke positivt forsterkende effekter, vi virkelig trenger i møte med både en klima- og naturkrisen. 

Med vennlig hilsen,

Julie Rødje, Leder i Spire
​Elise Åsnes, Nestleder i Spire