Innspill til energi- og miljøkomiteen (Statsbudsjettet 2021)

Vi takker for mulighet til å gi innspill til Energi- og miljøkomitèen sin proposisjon. 

Da Nasjonalbudsjettet ble lagt fram, og Sanner hevdet dette var tidenes klimabudsjett, var håpet stort. Endelig skulle Regjeringa lytte til de unges krav om klimarettferdighet. Dessverre ble det, igjen, kun fine formuleringer og lite handling eller økonomiske midler. Skal Norge følge sine egne forpliktelser i tråd med Parisavtalen, kan ikke dette være et budsjett vi kan leve med. Vi forventer at hensyn til klima og natur skjerpes, og at Norge tør å forlate tida som oljeavhengig. 

Klima (12.10 og 1420)
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres, kjøp av kvoter holder ikke. Det må bevilges økte økonomiske midler, og strengere politiske tiltak og reguleringer. Hvis miljø skal være den faktiske prioriteringa Regjeringa hevder, må hensyn til klima og natur gjennomsyre all politikk - også når det går på bekostning av økonomisk vekst. Departementet påpeker en videre satsing på støtte til regnskogen, som er positivt. Dessverre hjelper det lite når en samtidig er i forhandlinger om handelsavtaler som legger opp til økt avskoging. 

Forslag til anmodninger fra komitéen:

• Norge skal ha minst ha 60% kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Kvotepliktig sektor skal ikke inngå i dette.
• Hensyn til klima, miljø, biologisk mangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår for å sikre en samstemt og helhetlig norsk politikk.
• Komitèen ber om at det opprettes et framtidsombud som vil være ansvarlig for å sikre at dagens politiske beslutninger ikke går på bekostning av framtidas generasjoners rettigheter og muligheter. 
• Merknad: Handlingsplanen for sirkulær økonomi må omfatte alle ledd av prosessen, inkludert redusert forbruk, ikke bare avfallshåndtering. 

Natur (12.10 og 1420)
Vi står midt i en global naturkrise. Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. FN hevder at ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker på kloden i dag - over 3 milliarder. 1 av 8 arter er i dag utrydningstrua. Som et rikt land med et høyt materielt forbruk har Norge et stort ansvar for dette. Til tross for at Erna uken før forslaget til statsbudsjett ble lagt frem presenterte sine “10 løfter” for å håndtere naturkrisen til verdensledere, tar ikke regjeringen dette ansvaret med det foreslåtte statsbudsjettet. Norge utnyttet heller ikke potensialet der er for å lagre karbon i naturen vår. 

Forslag til anmodninger:

• Støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap må økes betraktelig fra foreslåtte 1 million kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
• Tilskudd for å opprettholde aktivitet ugunstig terreng i skogbruket har store konsekvenser for urskogen vår, og må fjernes i sin helhet. Vi kan ikke ødelegge natur for kortsiktig profitt. 
• Iverksette en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold. Hensyn til naturmangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår.
• Bevilgningen til naturlig karbonfangst i jord må økes fra foreslåtte 45 millioner. Skog fanger årlig 28 millioner tonn. Sammenlignet med  regjeringens milliardsatsing på CCS, som er estimert til å fange 400 000 tonn, er dette feilslått pengebruk. 

Olje og energi (18.10 og 5440)
Det er ingen tvil om at det er viktig å sikre norske arbeidsplasser. Men å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidas arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt ansvar også for eksportere, i form av norsk petroleum, og importerte, i form av lange leverandørkjeder og fossil energi i produksjon i utlandet. Dersom klima virkelig er en hovedprioritering i nasjonalbudsjettet, må norsk olje- og energisektoren gjennom en omveltning. 

Forslag til anmodninger: 

• Stopp støtte til videre forskning på petroleum eller offentlig støtte i form av lån eller eksport eller gjennom Innovasjon Norge.
• Det må ikke gis nye letetillatelser, og leterefusjonsordningen må skrotes i sin helhet. 
• Regjeringen må utvikle en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 

• Omdisponere samtlige midler satt av til forskning på petroleum til å heller forske på nye grønne løsninger, samt omskoleringsprogram for norske oljearbeidere. Slik kan vi bidra til å skape 100 000 nye klimajobber. 

Vennlig hilsen, 

Julie Rødje, leder i Spire
Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg

​​