Spire
  • Om Spire
    • Om oss >
      • Rahttá Davvisámegillii
    • Kontakt oss
    • Vår historie >
      • 20 ÅR MED SPIRE!
    • Styrende dokumenter >
      • Vedtekter
      • Spires strategi 2020-2025
      • Prinsipprogram
      • Arbeidsprogram
      • Politiske resolusjoner
  • Vår politikk
    • Matsystemet
    • Klima og natur
    • Internasjonal handel
    • Urban utvikling
  • Vårt arbeid
    • Nyheter >
      • Nyhetsarkiv
    • Politiske innspill
    • Kampanjer
    • Utveksling
    • RESSURSER
  • Engasjer deg
    • Bli medlem
    • Bli fast giver
    • Gi en gave
    • Utvalg >
      • Klima- og naturutvalget
      • Matutvalget
      • Byutvalget
      • Handelsutvalget
    • Lokallag >
      • Spire Tromsø
      • Spire Oslo
      • Spire Ås
      • Spire Bø
      • Spire Trondheim
      • Spire Kristiansand
      • Spire Bergen
      • Spire Stavanger
      • Start et nytt lokallag!
  • For medlemmer
    • Verving >
      • Vervetips
      • Medlemstall
      • Vervekonkurranse 2025
    • Verktøykassa
    • Etiske retningslinjer
    • Jeg vil varsle
  • English
    • ABOUT US >
      • OUR STRATEGY
      • ORGANIZATIONAL STRUCTURE
    • WHAT WE DO >
      • PARTNERSHIP
      • SUMMITS AND CONFERENCES
    • GET INVOLVED >
      • LOCAL CHAPTERS
      • COMMITTEES
  • Søk

POLITISKE INNSPILL

Tilbake til oversikt

Innspill til energi- og miljøkomiteen - Statsbudsjettet 2022

3/11/2021

0 kommentarer

 
Miljøkrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag. Konsekvensene av å ikke nå klimamålene er økt sult, mer ekstremvær og enorme tap i biologisk mangfold. Budsjettet slik det foreligger nå tar ikke denne realiteten innover seg. 

Klima
Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for de globale klimaendringene, må egne utslipp reduseres - kjøp av kvoter holder ikke. Det er viktig å merke seg at kvoter, på samme måte som regnskogssatsingen til Norge, kan bidra til å beslaglegge landområder i det globale sør. Slik kan konsekvensene for klimakrisa forskyves i enda større grad over til det Globale sør. Norge må ta sitt rettferdige ansvar av klimakrisa med å kutte utslipp her i Norge med ved å fase ut norsk petroleum, og redusere vårt skyhøye forbruk og miljøskadelige økonomiske vekst. 

Forslaget til Statsbudsjettet gir en økning på 1,9 milliarder til klima i bistandsbudsjettet. Det er positivt med en øking, men enda mer midler må til. Klimatiltak må også finansieres med nye midler, og ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt.

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at hensyn til klima, miljø, biologisk mangfold og mennesker må settes over økonomisk gevinst i alle avtaler Norge inngår for å sikre en samstemt og helhetlig norsk politikk.
  • Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond. Dette er midler som ikke kan gå fra bistandsbudsjettet.

Natur
Samtidig som forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram foregikk første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom forslaget til statsbudsjett og alvoret som nå diskuteres i FN. Vi løser ikke naturkrisa ved å ha en mindre økning til restaurering samtidig som vi finansierer naturødeleggende industri. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
  • Komiteen ber om at det iverksettes en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold. 
 
Olje og energi 
Å tviholde seg på et det synkende skipet økt petroleumsvirksomhet er, er verken bra for klima, dagens eller framtidens arbeidstakere. Norge er nødt til å snu skuta mens det fortsatt er mulig før både klimakrisa, fallende oljepriser og eksterne faktorer gjør det for oss. Norge eksporterte utslipp som er 10 ganger så store som de offisielle nasjonale utslippene. Vi er nødt til å anerkjenne vårt historiske ansvar. 

Spire anmoder: 
  • Komiteen ber om at det ikke gis nye letetillatelser, og at leterefusjonsordningen må skrotes i sin helhet. 
  • Komiteen ber om at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 
  • I forslaget til statsbudsjett foreslås det å bevilge 931,5 mill kroner til forskning og næringsutvikling, hvorav 302 mill. kroner går til forskning innen petroleum. Komiteen ber om å omdisponere samtlige midler satt av til forskning på petroleum til å heller forske på nye grønne løsninger. 
  • Komiteen ber om at det bevilges midler til et omskoleringsprogram for norske oljearbeidere. Slik kan vi bidra til å skape 100 000 nye klimajobber. 
 
Karbonfangst og lagring (CCS)
Forslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, skal fange CO2- utslipp og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel.  Bygging og ti års drift av lager og fangst- anleggene i Langskip har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav Solber Regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner

Skal industriell CCS lykkes som klimatiltak, må det altså skje en kraftig utvikling på kort tid. Dette gjør industriell CCS som et klimatiltak ekstremt sårbart.
Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.

Spire anmoder:
  • Komiteen ber om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. Komiteen ber derfor om at Langskip blir brukt til å supplere andre klimatiltak, ikke erstatte dem. Norge må også kutte i faktiske utslipp i dag. 
  • Komiteen ber om styrkede tiltak og økte økonomiske midler for naturlig karbonfangst og-lagring, for eksempel i skog, myr og jord. 
 
På vegne av Spire, 
Julie Rødje, leder i Spire

​
0 kommentarer



Legg igjen et svar.

    Categories

    Alle
    Statsbudsjett 2021

    RSS-feed

Adresse: Mariboes gate 8, 0183 Oslo

Org.nr: 912 159 167
E-post: [email protected]

Kontonr: 1506.48.89408
  • Om Spire
    • Om oss >
      • Rahttá Davvisámegillii
    • Kontakt oss
    • Vår historie >
      • 20 ÅR MED SPIRE!
    • Styrende dokumenter >
      • Vedtekter
      • Spires strategi 2020-2025
      • Prinsipprogram
      • Arbeidsprogram
      • Politiske resolusjoner
  • Vår politikk
    • Matsystemet
    • Klima og natur
    • Internasjonal handel
    • Urban utvikling
  • Vårt arbeid
    • Nyheter >
      • Nyhetsarkiv
    • Politiske innspill
    • Kampanjer
    • Utveksling
    • RESSURSER
  • Engasjer deg
    • Bli medlem
    • Bli fast giver
    • Gi en gave
    • Utvalg >
      • Klima- og naturutvalget
      • Matutvalget
      • Byutvalget
      • Handelsutvalget
    • Lokallag >
      • Spire Tromsø
      • Spire Oslo
      • Spire Ås
      • Spire Bø
      • Spire Trondheim
      • Spire Kristiansand
      • Spire Bergen
      • Spire Stavanger
      • Start et nytt lokallag!
  • For medlemmer
    • Verving >
      • Vervetips
      • Medlemstall
      • Vervekonkurranse 2025
    • Verktøykassa
    • Etiske retningslinjer
    • Jeg vil varsle
  • English
    • ABOUT US >
      • OUR STRATEGY
      • ORGANIZATIONAL STRUCTURE
    • WHAT WE DO >
      • PARTNERSHIP
      • SUMMITS AND CONFERENCES
    • GET INVOLVED >
      • LOCAL CHAPTERS
      • COMMITTEES
  • Søk