Innspill til utenrikskomiteen (Statsbudsjettet 2021)

Spire takker for mulighet til å gi innspill til Utenriksdepartementets proposisjon. 

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet
Som regjeringen selv påpeker i budsjettforslaget rammer Covid-19 skjevt og bidrar til å opprettholde og forsterke problemer knytter til global sult og fattigdom. Pandemien skjer heller ikke i et vakuum, men i kombinasjon med klima- og naturødeleggelser og konflikt. Det er derfor viktig at bistandsprosenten på 1 % opprettholdes som et minimum, og at støtten til sivilt samfunn blir stående. 

​Kap. 159 Regionbevilgninger
Klimaendringene, matsikkerhet, menneskerettigheter og likestilling er blant de største utfordringene i utviklingspolitikken. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer dette framover. Spire er glad for at dette presiseres. Det er likevel bekymringsverdig at store deler av midlene er flyttet til regionale bevilgninger, ettersom dette kan føre til at de tematiske prioriteringene blir mindre styrende.
Forslag til anmodning: 

• Større andel av midlene bør være bundet opp til de temaspesifikke områdene, heller enn regionale bevilgninger. Om det blir stående, bør intern fordeling innad i postene tydeliggjøres slik at miljø og matsikkerhet sikres særlig fokus.

Kap 162, post 71 matsikkerhet, fisk og landbruk
Skal man unngå at antall mennesker i sult øker ytterligere, er matsikkerhet og klimatilpasning nødt til å være tverrgående satsinger i all norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Videre trenger handlingsplanen for bærekraftige matsystemer betydelig mer midler om den skal nå sine mål videre. 

Forslag til anmodning:: 

• Komiteen ber om at det umiddelbart flyttes 10 millioner fra støtten til multilaterale organisasjoner til kanalisering av midler for klimatilpasning gjennom sivilsamfunnet.
• Komiteen ber om at minst 15 % av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk.
• Komiteen ber om at det prioriteres å arbeide for lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion.

 
Kap 163 Klimatilpasning 
Støtte til klimatilpasning må styrkes ytterligere. Vi står midt i en klima- og naturkrise. Norge har et økonomisk og historisk ansvar som må gjenspeiles i budsjettet. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. I snitt har kun 9 % av norsk klimastøtte gått til klimatilpasning siden 2010. Parisavtalen sier det bør være 50%. Det kreves med andre ord en drastisk økning.
 
Forslag til anmodning:

• Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Dette må skaleres opp med umiddelbar virkning og presenteres senest i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond. 

​Urban bistand 
I dag står mange byer overfor store problemer knytta til fattigdom, og byer står for over 70% av klimagassutslippene. Det finnes mange muligheter for bekjempelse av fattigdom og klimagassreduksjon gjennom økt støtte til prosjekter i verdens byer. Måten norsk bistands- og utviklingspolitikk er organisert i dag, demonstrerer at Norge ikke forstår betydningen av urbaniseringen. Under 5 % av bistand går til urban utvikling. Når byene neglisjeres i internasjonale utviklingsprosjekt, er det ekstra viktig at Norge tar ansvar og inkluder dem. 

Forslag til anmodning:

• Komiteen ber regjeringen i første omgang flytte 20 millioner fra multilaterale organisasjoner til sivilsamfunnsinnsats rettet mot arbeid i byer og urbane bosettinger.
• Komiteen ber om at støtten til FNs bosettingsprogram gjennom post 70, kap 163 og andre tilsvarende organisasjoner styrkes med minst 50 millioner i revidert nasjonalbudsjett 2021, og at det legges inn som egen post i budsjett.

 
Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en sen mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2022.
 
Spire støtter også RORGs innspill om informasjonsstøtten under kap. 170, post 70. 

På vegne av Spire, 

Julie Rødje, leder 
Elise Åsnes, koordinator Spires klima- og naturutvalg

​​