Innspill til næringskomiteen - Statsbudsjettet 2022

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet, og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.

17.30 Markedsadgang og eksport 
I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å: 

• Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

Videre anmoder Spire å:

• Øremerke 50% av forslaget om å bevilge 75 mill. kroner til eksportfremme, til grønne og bærekraftige næringer 

17.40 Statlig eierskapsstyring
Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. 

Spire anmoder:

• At komitèen prioriterer arbeidet med å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet som pålegger åpenhet rundt forretningspraksis og aktsomhetsvurderinger i egne leverandørkjeder. Ved eventuelle brudd skal det foreligge sanksjonsmuligheter. 
• Å stille krav om at alle selskaper som mottar offentlig støtte, må oppfylle kriteriene i menneskerettighetsloven. 
• Å følge Danmarks eksempel, og sikre at ingen selskap som mottar krisepakker eller økt tilskudd som følge av Covid-19 kan ta ut utbytte eller bonuser. 

7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk
Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig.

Spire anmoder: 

• Komitèen å prioritere at alle nye frihandelsavtaler skal inneholde et juridisk forpliktende kapittel om bærekraftig handel og utvikling, hvor det foreligger tvistemekanismer og sanksjonsmuligheter. Gamle avtaler må også få på plass slike mekanismer. 
• En nasjonal  standard for bærekraft, hvor det er klare rammer rundt betingelsene for å kunne bruke merkelappen bærekraftig, miljøvennlig eller klimavennlig. Insentiver som gjør miljøskadelig vare- og tjenesteproduksjon lønnsomt må avvikles, i stedet bør faktisk miljøvennlig produksjon belønnes ved f.eks skattelette. 

​
15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak
Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. 

Spire anmoder: 

• Komitèen vil opprette et statlig hjelpefond for bønder som ønsker å skifte til økologisk landbruk.
• Innføre gratis offentlig kontroll av økologiske gårder.
• Opprette en merkeordning for meieri- og kjøttprodukter som kommer fra dyr på utmarksbeite, samt øke beitetilskudd, som finansieres gjennom en avgift på importert soya. 
• Tilskuddsordningene må vris fra volumproduksjon til arealproduksjon, for å ivareta selvforsyning, samfunnsoppdrag, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdens ressursgrunnlag, framfor fremdeles økt volumproduksjon.

• Statlig øremerkede midler til forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon og utvikling av norske fôrressurser som tang, alger og tre, og investeringsstøtte for norske bedrifter som vil bygge opp nasjonal fôrproduksjon

Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon 
Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. 

Spire anmoder:

• Å innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike.
• Opprette en øremerket investeringsstøtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Videre bør det opprettes et tilskudd som gis til bønder som kjøper norskprodusert biokull fra produsent for bruk til jordforbedring. 
• Det må være mulig å søke midler i de regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord, blant annet gjennom økt tilskudd for drenering. 
• Det må sikres et skoleringsprogram for bønder for hvordan øke karbonlagring på gårdene over en lengre periode. Dette bør innføres på både nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå, og kan for eksempel gjøres gjennom økt støtte til NLR.

Vennlig hilsen, 
Julie Rødje, leder i Spire
Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg