Statsbudsjett 2023: Innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen

Innspill til Prop. 1 S (2022-2023) 
UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler.

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,75 prosent av budsjettet til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå å vike fra dette målet. 

Argumentet til regjeringa for å ikke nå prosentmålet er at veksten i BNI er så eksepsjonelt høy at regjeringen ikke kan legge opp til å øke tilsvarende. Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2023. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er både riktig og viktig. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

Ettersom regjeringa har vært så tydelige på at dette skulle være et prioritert område hadde vi i forventet en større økning. Skal matsikkerhet være en reell prioritet i norsk utviklingspolitikk, så må det bevilges mer midler. For at det skal være en troverdig satsing, må det økes med 700 000 millioner fra forslaget: det vil si fra 1 651 966 000 kroner til 2 351 966 000 kroner. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

I budsjettet for 2022 ble støtten til sivilsamfunnet, post 70 i kap 170, økt. Dette var også en viktig og riktig prioritering. I budsjettet for 2023, derimot, er summen til sivilsamfunnet på krona på det samme. Med tanke på inflasjonen det siste året så betyr dette i realiteten en reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2023 bør den økes med minst 500 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 480 665 000 til 2 980 665 000, der omtrent 200 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 500 millioner kroner sammenlignet med forslaget for 2023. 

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
Post 21 i kapittel 179 foreslås i dagens budsjett å økes fra 573 029 000 kr til 1 623 976 000 kr. Det er altså foreslått en økning på over én milliard norske kroner. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt riktig at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede rekordlite bistandsprosent til verdens blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. Post 21 i kapittel 179 må derfor tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. 

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Uten å ta ansvar for klimakrisa vil bistandspengene kun være et plaster på såret: Norge gir bistand med den ene hånda og forårsaker videre ulikhet med den andre. Dette er ikke rettferdig. 

Spire foreslår derfor å legge til følgende merknad: 

• Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2024. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes til SMK. 
  
  

Med vennlig hilsen

Elise Åsnes

Leder i Spire