Statsbudsjett 2024: Spires innspill til utenriks- og forsvarskomiteen

24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til Prop. 1 S (2023-2024) UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

​Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. 

Bistandsprosenten må opprettholdes
Spire er svært skuffet over at regjeringas budsjettforslag legger opp til at Norge ikke skal klare å gi minst 1 prosent av BNI til bistand. I dagens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til at 0,94% av anslått BNI skal gå til bistand. Norge har i en årrekke hatt en målsetning om å gi 1 prosent av BNI, men det foreslås altså nå igjen å vike fra dette målet. 

Verden er midt i flere kriser akkurat nå - kriser som den norske stat tjener godt på. Den norske stat håver inn på olje, gass og strøm, men tar på ingen måte sitt internasjonale ansvar. Når regjeringen nå legger fram et statsbudsjett som ikke står i stil med inntektene, vitner det om at regjeringa prioriterer sin egeninteresse i Europa framfor global solidaritet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å sikre at målsettingen om å gi 1 prosent av BNI til bistand opprettholdes i statsbudsjettet for 2024. 

Samstemt politikk for utvikling
Dagens ulikhetsproblem og miljøødeleggelser skyldes de globale økonomiske og politiske strukturene. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene. 

Vi er nødt til å føre en samstemt og helhetlig politikk dersom vi skal oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Norsk politikk på andre felt enn utviklingspolitikken må være gjensidig forsterkende og ha en samlet positiv innvirkning. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at regjeringen legger frem en årlig samstemthetsrapport. Disse må alltid ta opp reelle dilemmaer Norge står overfor, og komme med konkrete tiltak til hvordan disse kan løses.

Kap 170 post 70: Sivilt samfunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. 

I budsjettet for 2024 er summen i post 70 kap. 170 til sivilsamfunnet på krona det samme. Med tanke på inflasjonen de siste årene så betyr dette i realiteten en stor reduksjon i summen som går til sivilsamfunn. Dette er en svært uheldig nedprioritering. 

Verden trenger et sterkt sivilsamfunn, og da må denne potten økes. For statsbudsjettet i 2024 må den økes med minst 600 millioner norske kroner. Det vil si fra 2 570 665 000 til 3 170 665 000, der omtrent 300 millioner kompenserer for prisstigningen.

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70 i kapittel 170 med 600 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 

Kap 162 post 71: Matsikkerhet, fisk og landbruk
Regjeringa har vært tydelige på at matsikkerhet skal få en høy prioritering i utviklingspolitikken. Dette er en viktig prioritering. Å sikre at mennesker har tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen. Spire er likevel skuffet over satsingen. 

I regjeringens forslag foreslås det å bevilge 1 897 966 000 kroner til post 71 i kap. 162. Dette er en økning på 240 millioner, men det inkluderer også midler som er flyttet fra en annen post (post 72 i kap 161). Med tanke på inflasjon og sammenslåingen av nye poster er dette en alt for liten økning. Det må bevilges mer midler. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 71 i kapittel 162 med 700 millioner sammenlignet med regjeringens forslag

Kap 162 post 72: Garantiordning til fornybar energi 
Regjeringen foreslår å opprette en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner fra 2024 hvor 15 % av garantirammen skal settes av til tapsavsetning. I henhold til budsjettforslaget skal pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet etter innbetalte garantipremier.

Spire er bekymret over å ta penger fra bistandsbudsjettet til tapsavsetning. Dette binder opp bistandspenger med potensiale til å forverre gjeldskrise og viker fra prinsipper om addisjonell og gavebasert klimafinansiering. Det foreligger også stor usikkerhet knyttet til hvor lang tid det vil ta før pengene tilbakeføres til bistandsbudsjettet. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å verken ta tapsavsetning, eller eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen, over bistandsbudsjettet.

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 3 770,5 millioner kroner i post 21 kap 179. Dette er posten som går til flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet Det er en økning på 2 120 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. 

De humanitære behovene i Ukraina er alvorlige og det er helt sentralt at Norge bidrar med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen. At dette kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, bistandsmidler til andre land og mottakere er likevel svært bekymringsverdig. En allerede ikke oppnådd bistandsprosent til verdens fattige blir altså videre redusert. 

Spire foreslår derfor at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber om at post 21 i kapittel 179 tildeles i tillegg til 1 prosenten som skal gå til bistand. Midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må komme som friske midler i tillegg til tradisjonell bistand. 

​