Statsbudsjettet 2023: Innspill til Energi- og miljøkomiteen

Innspill til Energi- og miljøkomiteen
Prop. 1 S (2022-2023) for budsjettåret 2023

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sine proposisjoner.

Klima

Olje og gass
Store deler av verden er rammet av klimaendringene, og da er det uhørt at Norge satser på enda mer olje og gass. Spire krever at regjeringa må si klart nei til åpning av nye oljefelt.

Wisting er et oljefelt i Barentshavet, nær iskanten. Naturen her er ekstra sårbar med store bestander av fisk, fugl og sjøpattedyr. Spire stiller seg spørrende til hvordan man tenker at det er mulig å bore etter mer olje og gass og samtidig nå 1.5-gradersmålet fra Parisavtalen.

Statsbudsjettet må være basert på en klimapolitikk hvor det er mulig å oppnå utslippskuttene og målene vi har satt oss. For at dette skal bli en realitet må man skrote planene om åpning av oljefeltet Wisting i statsbudsjettet.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget anmoder regjeringen om å ikke finansiere utbygging av oljefeltet Wisting eller andre nye oljefelt. 
  
  

Industri og teknologiForslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan samtlige norske regjeringer systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning.
Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.
Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. 
  
• Stortinget anmoder regjeringen om at naturlig karbonfangst og -lagring av CO2 satses på i større grad enn industriell CCS, og at man inkluderer tiltak for å styrke og forbedre naturlig karbonfangst og -lagring, for eksempel i skog, myr, våtmarksområder og jord.
  

Natur

Arealforvaltning

I Prop 1S kapittel 1420 bevilges 3.300.000 kr til arealforvaltning og vern av natur til kommunene. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. De største driverne av tap av naturmangfold er arealendring, som avskoging og jordbruk, rovdrift på ressurser, dyr og planter, forurensing, menneskeskapte klimaendringer og innføring av fremmede arter. Den stadige og gradvise nedbyggingen av natur, må adresseres ved å sørge for en sterkere og mer helhetlig tilnærming til arealforvaltning i kommunene, i samarbeid med institusjoner på nasjonalt nivå.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
  
• Stortinget ber regjeringen om å øke potten hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold vesentlig.
  

Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfoldI dag er verdens naturmangfold kraftig under press, og menneskets utnyttelse er allerede langt over naturens tålegrense. Et nytt globalt rammeverk for naturmangfold skal komme på plass i desember 2022. Arbeidet med avtalen er godt på overtid, og må komme på plass i år, for at man skal ha en reell sjanse til å gjøre nødvendige tiltak for å unngå endelige og katastrofale tap av natur og biologisk mangfold. Det er svært viktig at det globale sivilsamfunnet, lokalbefolkning, urfolk, kvinner, ungdom og andre marginaliserte grupper blir inkludert og får innflytelse på arbeidet med ny global naturavtale og får være med å forme Norges strategi.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å begynne arbeidet med en strategi for å sikre norsk naturmangfold
  
  

• Stortinget ber regjeringen om at Norge tar lederskap i forhandlingsprosessen i arbeidet med ny global naturavtale under biomangfoldkonvensjonen (CBD), og jobber for en ambisiøs og forpliktende internasjonal avtale om natur og biologisk mangfold, hvor Norge forplikter seg til at minimum 30 prosent av både land- og havarealer beskyttes innen 2030, og minimum 50 prosent innen 2050. 
  
  
• Stortinget ber regjeringen om en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold.
  
  

Med vennlig hilsen,

Elise Åsnes

Leder i Spire