Månedens Spire for oktober er Johanne Solum Ness fra Spires klimautvalg.
1. Fortell oss litt om deg selv

Jeg heter Johanne, er 26 år og bor for tiden i en leilighet på Bislett i Oslo. Jeg har bodd ca seks år i Trondheim, der jeg har slengt rundt på Studentersamfundet, studert samfunnsøkonomi, statsvitenskap og globalisering. Min klimainteresse kom gjennom studiene, der jeg var interessert i store globale prosesser. Jeg lever og puster klima for tiden, med jobb som klimarådgiver og som aktiv i Spires klimautvalg er det for det meste det jeg tenker på dag og natt. Om en uke tar jeg med ullsokker og badetøy til Marrakech, Marocco, der jeg og to andre Spirer skal delta på de årlige klimaforhandlingene i regi av FNs klimakonvensjon. Det blir veldig spennende!

2. Hva er ditt beste Spire-minne?

I mai deltok jeg på UNFCCCs mellomforhandlinger i Bonn. Der møtte vi Christiana Figueres som har vært leder av sekretariatet i FNs klimakonvensjon siden 2010. Hun er et intenst og spennende menneske som har hatt en enorm påvirkning på hele klimadebatten i FN og som på mange måter la grunnlaget for den suksessen vi så i Paris i 2015. Å møte henne var en av de beste opplevelsene jeg har hatt som Spire hittil. Og så har det vært masse hyggelige øyeblikk i sosiale lag.

3. Hvilken rekkefølge har du på tacoen?
Jeg begynner med hovedingrediensen, som varierer mellom kjøtt, fisk, bønner og sopp. Så blir det gjerne tomat, salsa, andre grønsaker, rømme og ost, og så salat til slutt som buffer. Jeg har et stort talent innen lompemaksimering uten søl. Veldig stolt av det!

4. Hvorfor bruker du fritiden din på Spire når du f.eks kunne lært deg å spille banjo i stedet?

Jeg er jo ganske utålmodig av meg, og det tar en del tid og konsentrasjon å lære seg å spille et instrument. Da er det sååå mye enklere å bli med i Spire! Spire gir meg masse spennende input, og jeg møter mange flotte mennesker som vil mye av det samme som meg, og som jeg lærer masse av. Kanskje vi kunne kombinert banjo og Spire? Sikkert en uslåelig duo.

5. Hvis du skulle starte et tribute band, hvem skulle det tributet og hvorfor?

Jeg er et 90-tallsbarn og det er nettopp 90-tallsmusikk som får folk til å danse, så tror det måtte ha blitt Aqua eller Vengaboys. Alle elska Aqua når jeg var liten! Jeg er veldig glad i å kle meg ut, så jeg tror det er der jeg ville lagt inn mest innsats. Kan ikke garantere for at det ikke er playback. Og jeg så Vengaboys for noen år siden i Trondheim. Da spilte de ca 4 sanger om og om igjen. Det virker lettere å bare lære fire sanger..

18. oktober ble det klart at Natur & Ungdom og Greenpeace, med Spire og en rekke andre miljørganisasjoner bak seg, saksøker staten for grunnlovsbrudd.

De siste to årene har hver måned slått alle tidligere varmerekorder. Vi vet hva som forårsaker det. Forbrenning av olje, kull og gass gir utslipp av karbondioksid (CO2) som eskalerer den globale oppvarmingen. Dette fører til en mer skjevfordelt verden, der de som har gjort minst for å skape situasjonen er dem som lider mest, og generasjonen av barn som blir født nå ikke får et like levelig miljø som oss nå.

I juni 2016 delte regjeringen ut tillatelser til å bore etter olje i nye områder i Barentshavet, gjennom den 23.konsesjonsrunde. Til sammen ble det delt ut 53 nye letelisenser og Statoil har annonsert at de planlegger å starte oljeleting alt neste sommer. Ikke mange månedene etter tildelte regjeringen enda flere lisenser, gjennom 24. konsesjonsrunde.

Dette henger ikke på greip på grunn av to viktige elementer:

1) Vi har en en egen Miljøparagraf i Grunnloven, Miljøparagrafen 112, som sier: “enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten” og at “statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

2) I Paris i desember i fjor skrev Norge under, som et av de første landene, under på at vi ønsker å holde den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader. Denne avtalen har vi også ratifisert og trådte i kraft 5. oktober i år.

Med dette tatt i betraktning er det ikke vanskelig å forstå at vi ikke kan fortsette å drille etter olje som før. Ny forskning har kommet frem til at hvis vi skal nå disse målene,  må alt uoppdaget olje bli liggende.  En ny rapport fra Oil Change International basert på data fra FNs klimapanel og norske Rystad Energy, fastslår hvordan allerede det er mer enn nok olje, kull og gassfelt i drift, og om vi tar opp ressursene herfra vil vi ende på en oppvarming forbi to grader. Det blir da poengløst å åpne for mer oljeleting. Vi liker å tro at vi er et foregangsland når det gjelder klima – men handlingene våre teller sterkere enn hva vi sier. Nettopp derfor saksøker nå en rekke miljøorganisasjoner, med Greenpeace og Natur og Ungdom i spissen, og med Spire som støttespiller, den norske stat for brudd på Miljøparargrafen.

- Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sa Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom på pressekonferansen tidligere i dag.

- Samtidig som Erna Solberg signerte Paris-avtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, fortsatte Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
- Norge ser ut til å være fast bestemt på å sabotere Paris-avtalen før den i det hele tatt trer i kraft, skriver Nasa-forsker James Hansen i et åpent brev til Erna Solberg. Les hele stevningen her.

Vi ønsker å sette fokus på at miljøskader ikke bare er et politisk problem. Dette handler om levevilkårene til mennesker nå og i fremtiden, og med Grunnlovens miljøparagraf finnes det et rammeverk for hva regjeringen kan gjøre. Da er det ikke bare å bore etter mer olje, som vil gjøre at millioner av mennesker mister retten sin til et miljø som sikrer helsen. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning. Det er ikke noe politikerne bare kan ignorere.

Hvis du vil støtte opp under søksmålet anbefaler vi at du følger Klimasøksmål Arktis på Facebook for å holde deg oppdatert, signerer Greenpeace sin underskriftskampanje, og bidrar til kronerullingen for finansieringen av arbeidet. Spre til venner og bekjente, og oppforde dem til å støtte søksmålet de også!

17.-20. oktober samles verdenssamfunnet i Quito, Ecuador, under FN-konferansen Habitat III, for å diskutere en ny global handlingsplan for urban utvikling. Spire er på plass for å legge press på at handlingsplanen skal sikre sivilsamfunnets interesser.

Hele 20 år har gått siden forrige Habitat-konferanse fant sted, og siden den gang har det skjedd store endringer i hvordan mennesker bor, beveger seg og opplever byer.

- De utfordringene vi nå står ovenfor i urbane områder krever nytt samarbeid og nye løsninger for at vi skal nærme oss en utvikling som er rettferdig for alle, sier Spire-delegat Elisabeth Cornelia Berglihn. Sammen med Joakim Gitlestad er hun på plass i Quito for å sørge for at Spires kjernesaker innen bypolitikk reflekteres i en Ny Urban Agenda.

- Spesielt viktig for oss er medvirkning og inkludering, klima og miljø, og retten til trygge boliger for alle, utdyper Joakim.

Dagens byer utgjør en liten del av jordas areal, men forbruker enorme mengder av ressurser. Over halvparten av verdens befolkning bor nå i urbane områder og det er derfor her de store kampene må tas for å oppfylle ambisjonene som vi har forpliktet oss til gjennom klima-avtalen fra Paris og FNs Bærekraftsmål. Spire mener at byplanlegging og byutvikling i mye større grad må ta hensyn til utfordringer knyttet til matsikkerhet, og legge til rette for lokal matproduksjon i form av urbant landbruk. Byrom har ofte store ubrukte overflater og det handler om å kunne se potensialet.

Denne konferansen er et verktøy som bør brukes som en mulighet for å tenke nytt om hvordan en by skal være. Ved å jobbe for at byer blir mer bærekraftige allerede nå, kan vi utrydde kommende fattigdom.

Det er viktig at en Ny Urban Agenda ikke kun inneholder store ord fra verdens ledere, men også inkluderer sivilsamfunnets meninger og interesser. Det er spesielt viktig for Spire at byers unge befolkning får en større stemme i hvordan fremtidens byer skal være. Videre må tiltakene i den urbane handlingsplanen sees i en helhetlig sammenheng, slik at det ikke bare er de “enkleste” tiltakene som gjennomføres.

Vil du lese mer om hva vi gjorde under Habitat III? Sjekk ut Spirebloggen her.

Regjeringen la torsdag 6. oktober fram forslag til Statsbudsjettet for 2017. Her er Spires kommentarer.

- Forslaget regjeringen legger fram mangler hensyn til framtidige generasjoner, som skal ta over kloden etter oss, sier Spires leder Anna Karlsson. Hvis vi skal ha et grønt skifte må det være enkelt å velge å leve miljøvennlig. Vi kan ikke belage oss på at vi skal få alle Norges innbyggere å leve miljøvennlig av seg selv. Regjeringen presenterer for eksempel avgifter på fossilt drivstoff som skal stimulere til kutt, men de samme avgiftene kompenseres med lettelser, slik at den opprinnelige effekten av avgiften utvannes. Avgiftene er dessuten altfor lave i utgangspunktet for at i det hele tatt ha en effekt!  

Spire mener det er helt klart at Regjeringen i sitt budsjettforslag bryter med løftet til Venstre og KrF om et grønt skatteskifte. Venstre og Krf skal forhandle med regjeringspartiene om budsjettet, og Venstre har allerede klart sagt ifra om at de ikke kan støtte budsjettet som det ser ut nå.

- Også når det kommer til å støtte frivillige ungdomsorganisasjoner har regjeringen sviktet. Støtten til ungdomsorganisasjoner står nok en gang på stedet hvil, som i praksis er et kutt når prisene ellers går opp. I dag er det 400 000 ungdom som engasjerer seg frivillig, og å ikke følge opp denne veksten setter hindringer for fremdeles vekst. Ungdom spiller en avgjørende rolle for at Norge skal gjøre sin jobb for bærekraftsmålene. Regjeringen har nå lempa konsekvensene av klimaendringene på ungdom, samtidig som de gjør det vanskeligere å være engasjert, sier Anna.

Spire savner også storslåtte satsinger på bærekraftig jordbruk, skogbruk og havbruk, som omtales som Norges framtid etter oljen, og en tydeligere satsning på matsikkerhet i Norges utviklingsarbeid. Er her noe bra i det hele tatt, spør vi?

- Det er bra at de ikke har foreslått kutt i bistandsbudsjettet som de gjorde i fjor, men vi hadde ønsket oss at regjeringen ville anerkjent det store ansvaret Norge har som et rikt land som har bidratt til store klimagassutslipp, og økt bevilgningene til internasjonalt arbeid for å støtte klimatiltak internasjonalt, sier Anna.

Spire er en av mange miljøorganisasjoner som etterlyser en såkalt klimaprosent, i tillegg til bistandsprosenten, som vil være øremerket klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland. På klimaforhandlingene i Cancun ble det vedtatt at den rike del av verden skulle bidra med 100 milliarder USD per år innen 2020 for å møte utviklingslandenes behov for utslippskutt og tilpasning til klimaendringer.

– Rike land har skapt klimaendringene, men effektene av dem rammer særlig verdens mest sårbare, sier Anna. Derfor må rike land bidra med finansiering av klimatiltak i land som ikke er like ressurssterke som oss. Vi har lenge bedt om at Norges bidrag til dette skal økes, men regjeringen kommer oss ikke i møte.
Spire skal nå gi seg i kast med å skrive ned vårt syn på statsbudsjettet, og presentere dette når budsjettforslaget nå skal på høring i de ulike komitéen på Stortinget.

Vil du være med å forme Spire sin neste store kampanje?

Vil du bli en aktivist som meg?
I 2017 får DU muligheten til å bli en dritbra aktivist og redde verden! Litt. Sammen med Spire kan DU være med på et utfordrende og meningsfylt prosjekt som skal sette søkelyset på sammenhengen mellom klimarettferdighet og likestilling. DU får muligheten til å samarbeide tett med flere av Spires politiske utvalg, samt våre partnere i det Globale Sør. Spire søker deg som vet at en mer bærekraftig og rettferdig verden er mulig!

But why?
Klimarettferdighet og likestilling henger sammen, fordi klimaendringer skaper sosial, økonomisk og kulturell endring. Kvinner utgjør majoriteten av verdens fattige. Og det er kvinner som i størst grad er avhengig av naturressursene som trues av økende ekstremvær og andre klimatiske endringer. Denne kombinasjonen av lavere grad av formell makt, rettigheter og mulighet for sosial mobilitet, gjør at klimaendringene rammer kvinner hardest. Samtidig er kvinner nøkkelaktører i kampen mot klimaendringer.

Derfor har Spire bestemt at vår årlige kampanje i perioden 2017/18 skal handle om nettopp klimarettferdighet og likestilling. Verden fortjener flere aktivister som jobber mot kjønnsdiskriminerende praksis og mot klimaendringer. Våre partnere i grasrotinitiativet Young Women Can Do It! (YWCDI) i Malawi og Etiopia står i så måte som et glimrende eksempel på aktivisme som forener grønne tiltak og likestillingsarbeid. Majoriteten av YWCDIs medlemmer kommer fra rurale strøk, de livnærer seg av jordbruk og de opplever klimaendringene i sin hverdag. Men de har vist evne til å tilpasse seg og å imøtekomme utfordringer som følger av klimaendringer på kreative og gjennomtenkte måter. YWCDIs oppskrift er å integrere unge kvinner i det organisatoriske og politiske klimaarbeidet. På denne måten blir miljøkampen en arena for rettighetsarbeid og likestilling. Verden fortjener denne type aktivister! Kampanjen vår skal løfte frem disse aktivistene, for å synliggjøre deres innsats og å gi norsk sivilsamfunn og aktivister nye perspektiver og ny giv i egen innsats mot klimaendringer.

Gjør som Leonardo DiCaprio og Live Nelvik, bli med og gjør et forsøk på å forbedre verden litt mens du enda kan.

Kontakt oss om du har spørsmål!
[email protected]