En av de foreslåtte løsningene er nettsiden «boligdugnaden.no», som oppfordrer og instruerer potensielle utleiere i hvordan de kan leie ut sine hybler eller sekundærboliger. «Finn din leietaker» kan vi lese på nettsiden, som ser mer ut som en reklame enn et politisk tiltak. Særlig flyktninger og studenter trekkes frem som grupper som trenger å leie. Men hva med resten av befolkningen som trenger å leie? Vi trenger et variert utvalg av leieboliger som kan huse enslige, par, barnefamilier, unge, eldre – alle samfunnsgrupper. Regjeringas andre tiltak for å bedre situasjonen på leiemarkedet er opprettelsen av et nettverk, Leieløftet, for at aktører som jobber med leieboliger kan drive erfaringsutveksling. Igjen må man undre seg over hvorfor utleiere blir prioritert, da det er deres økonomiske interesser som allerede styrer utvalget av leieboliger. Har dette tiltaket virkelig potensial til å forbedre leietakeres tilbud og livskvalitet? Eller forbedrer det bare de allerede gode vilkårene til utleierne?
Vi kan glede oss over at det er nedsatt et husleielovutvalg som skal se på leietakeres rettigheter. Men vi savner likevel mer konkrete tiltak i årets statsbudsjett til å styrke leieboeres rettigheter. Og vi er glade for at Leieboerforeningen er en del av utvalget, i tillegg til utleierne selv. Men mens leieboerorganisasjoner har et tak på hvor mye tilskudd de kan få – 1,5 millioner kroner – får utleierne tjene så mye de vil.
Behovet for utleieboliger øker, og det samme gjør leieprisene og rentene. Likevel er det markedsfolka som i denne boligkrisa igjen blir vinnerne. I Spire mener vi at gode og tilgjengelige boliger er et samfunnsansvar, et grunnleggende behov og en menneskerett. En rettferdig boligpolitikk setter mennesker over profitt, og det kan ikke sies å være tilfelle i statsbudsjettet for 2024. Onsdag 23. november lanserer Byutvalget sin splitter nye rapport om urban bistand. Urban bistand er et tema som det snakkes alt for lite om. Norsk bistands- og utviklingspolitikk har over tid nedprioritert bistand til urbane områder. Spires byutvalg har derfor laget en rapport som både belyser utfordringene vi ser i dag, men også hvilke muligheter som finnes i urban bistand. "En god utviklingspolitikk må inkludere byen" ![]() Vi lever i en stadig mer urbanisert verden. I dag bor rett over halvparten av jordens mennesker i byer, og fram mot 2050 forventes det at 68 % av verdens befolkning bor i byer. Særlig fremtredende er urbaniseringen i det globale Sør. Byene er ansvarlige for 75 % av verdens klimagassutslipp. Vi kan derfor også bremse klimaendringene gjennom utslippskutt og klimatilpasning i byene. Byen har også blitt en arena for stor sosial ulikhet verden over. Spesielt sårbare er de en milliard menneskene som bor i uformelle bosetninger. Mange mangler muligheter til å få stemmen sin hørt, og til å påvirke lokale og statlige myndigheter. Det er derfor viktig at utviklingspolitikken også inkluderer verdens urbane områder. Last ned rapporten her.
Nyheter om vinterens høye strømpriser har vi lest om i alle aviser i flere måneder nå. Du har kanskje hørt historier om familier som ikke har råd til å varme opp mer enn ett rom om gangen, eller den modige småbarnsmoren som stod fram på Debatten og fortalte hvordan strømprisene tar knekken på familieøkonomien hennes. Alle virker å være enig i en ting: Strømmen er for dyr.
Kompensasjonsordninger og subsidier diskuteres. Etter flere forhandlingsrunder gikk regjeringen endelig med på å gi studenter et ekstrastipend på 3000 kroner for å takle strømregningen (til fordel for det kritiserte ekstralånet som først ble foreslått). Men det er flere enn studentene som sliter. Lavinntektshusholdninger, uføretrygdede, aleneforsørgere og arbeidsledige har store problemer med å betale strømregningene. Regjeringen anerkjenner at strømprisene rammer folk ulikt, men gjør lite for å jevne ut forskjellene. Jo, regjeringens strømstøtteordning gjør det litt lettere for folk å betale regningen. Det den ikke gjør er å skille mellom strøm som brukes for å varme opp stua og badet, og strømmen som brukes for å ha oppvarmet garasje og oppkjørsel. Vi trenger en sosialt rettferdig strømstøtteordning som prioriterer nødvendig strømbruk over miljøskadelig “luksusstrømbruk”. Regjeringen tar heller ikke et oppgjør med selve årsaken til krisa vi er i. Tiltakene som gjør det lettere for folk å betale strømregninga si demper bare symptomene av et mye større problem - nemlig at vi lar markedet bestemme strømprisen. De høye strømprisene er et resultat av en markedsstyrt prissetting, hvor høy etterspørsel presser prisene opp og strømmen blir uforsvarlig dyr, slik vi har sett i vinter. Det er på tide at politikerne tar kontroll over strømmen - et fellesgode som befolkningen burde kunne benytte seg av uten å sprenge månedsbudsjettet. Men, hvor billig bør strømmen egentlig være? Og hvor mye strøm er det greit å bruke? Mens pristak på strøm forhandles er det også viktig å huske at energiforbruket vårt har store miljøkonsekvenser. Selv fornybar energi griper inn i vår natur, og derfor må vi bruke denne strømmen med omhu. Men dette ansvaret kan ikke legges på individets skuldre. Vi trenger en energipolitikk som sikrer at “vanlige folk” har råd til et normalt strømforbruk, men som også sikrer at vi ikke sløser med denne ressursen. Veien mot lavutslippssamfunnet krever at både politikere, næringslivsaktører og forbrukere tar i et tak - også når det kommer til vårt strømforbruk. Når det er sagt burde det ikke koste skjorta å ha normal innetemperatur i en 30 kvadratmeters leilighet. Staten tjener uhorvelige mye på de høye strømprisene, og da er det bare rett og rimelig at de tilbakebetaler noe av inntektene til befolkningen. Ikke fordi de skal bruke enda mer strøm, men for at de skal ha råd til både mat og fritidsaktiviteter, samtidig som de har råd til å betale strømregninga. Og husk: Det er ikke strømselskapene som eier vassdragene. Den norske vannforsyningen er et offentlig fellesgode, og derfor bør strøm behandles som en del av landets grunnleggende infrastruktur. Politikerne har ansvar for å sikre bærekraftig strøm til folket - til en rimelig, rettferdig og forutsigbar pris. Syns du det er urettferdig at dagens økonomiske system prioriterer kortsiktig profitt foran mennesker og miljø? Har du lyst til å påvirke politikken som føres, spre informasjon, arrangere aktiviteter, få ny kunnskap og møte nye mennesker? Da er Spire noe for deg! Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som arbeider for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Spire ser de store sammenhengene i verden, og jobber derfor med flere forskjellige områder. Vi har fem politiske utvalg som sitter i Oslo og arbeider med våre kjerneområder. Utvalgene arbeider politisk med å utvikle og fremme Spires synspunkter. Utvalgene møtes en gang i uken hvor de arbeider med kampanjer, arrangerer debatter og arrangementer, skriver kronikker og høringsinnspill, sitter i samarbeidsnettverk, deltar i internasjonale konferanser, og møter lokale, regionale og nasjonale politikere. Våren 2021 søker vi nye medlemmer til Byutvalget, Handelsutvalget og Matutvalget. Gjennom å være med i et utvalg får du muligheten til å lære mye om politikk, utvikling og bærekraft, være med på å utforme og påvirke politikk, og møte andre unge engasjerte. Dersom du er interessert i å bli med i et politisk utvalg kan du sende noen ord om deg selv og hvilket utvalg du har lyst til å være med i til [email protected] innen 22. januar. Mer informasjon om utvalgene under bildet. Byutvalget
Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i urbane områder. For å få til en bærekraftig framtid er det nødvendig å møte utfordringene der de skjer. I Byutvalget jobber vi for bærekraftig byutvikling nasjonalt og globalt. Vi jobber for byer som tar vare på både mennesker og miljø, hvor alle har en plass, blir hørt og tatt vare på. Utvalget arbeider med å utvikle og fremme Spires politikk bl.a ved å utvikle og gjennomføre kampanjer, skrive kronikker og høringsinnspill, møte politikere, delta på konferanser og arrangere debatter og andre arrangementer. Byutvalget jobber for tiden mye med medvirkningsprosesser i arealplanlegging og for å få urban bistand på agendaen. Byutvalget møtes hver uke på onsdager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Byutvalget kan du ta kontakt med koordinator Amalie Hilde, på [email protected] Handelsutvalget Handel er ikke et mål i seg selv, men et av mange virkemidler i utvikling av et lands produksjonsstruktur, økonomi, sysselsetting og uavhengighet. Spire er ikke mot handel, men mener dagens spilleregler og systemer er urettferdige og påfører jorda og samfunn store negative konsekvenser. De fattige landene og aktørene taper i møte med mektige land og selskaper, dette fører til en urettferdig utvikling av verdenssamfunnet. Handelsutvalget jobber for tiden med en kampanje om globale verdikjeder og følger hele tiden utviklingen som skjer med bilaterale handelsavtaler og innad i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Handelsutvalget møtes hver uke på tirsdager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Handelsutvalget kan du ta kontakt med koordinator Caroline, på [email protected] Matutvalget Spire er opptatt av at alle skal ha nok mat både i dag og i framtida. Når en milliard mennesker sulter eller lever på grensa til sult, er vi i dag langt fra målet, spesielt når vi egentlig har muligheten til rettferdig fordeling av mat til alle. Vi vet også at verdens befolkning kommer til å vokse de neste årene, og at vi kommer til å ha behov for mer mat. Dette er et problem som både må og kan løses med de rette politiske virkemidlene! Matutvalget arbeider med å spre informasjon til den norske befolkningen og påvirke politikerne våre. Derfor deltar vi aktivt inn i Norges nye handlingsplan på bærekraftige matsystemer, deltar på internasjonale og nasjonale konferanser om matsikkerhet og er tydelige i den offentlige debatten. Matutvalget møtes hver uke på mandager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Matutvalget kan du ta kontakt med koordinator Anne-Berit, på [email protected] ![]() Skal 2021 være et år for framtida, og ikke kun et ‘koronaår’ må helhetlig tilnærming og miljø synliggjøres i årets budsjettforhandlinger. Et brukket bein trenger en operasjon, ikke en paracet. Det samme gjelder en verden og et klima i krise. Da holder det ikke bare med symptomlindrende tiltak, eller pålegge individet ansvaret om å ta grønne valg som Jan Tore Sanner legger opp til. Derimot må vi ta problemet ved rota - nemlig den naive troen på økonomisk vekst, teknologioptimisme og norsk petroleum! En fortsatt satsning på økt vekst, frihandel og storsatsing på olje og gass, gjør ikke at Norge bidrar til at verden kan oppnå forpliktelsene i Parisavtalen eller bærekraftsmåla. ‘Regjeringa viser ingen vilje til å tak i de underliggende problemene som skaper ulikhet og miljøødeleggelse. Økt støtte til jernbane og karbonfangst- og lagring betyr ikke at man kan overse den store elefanten i rommet - evig vekst basert på ressursutnyttelse, miljøødeleggelse og et urettferdig system. Mener Regjeringa alvor med å ta Norge i en grønn retning, er de nødt til å endre bestanddelene i budsjettet, ikke bare kaste om seg med grønn maling. Å påstå at Norge er avhengig av å lete etter nye områder for petroleum for å skape arbeidsplasser og midler til klimatiltak er reinspikka løgn. Statsbudsjettet svikter unge’ sier leder i Spire, Julie Rødje. Også når det gjelder nasjonal og sosial politikk viser statsbudsjettet lite håp i kampen for å utjevne forskjellene. ‘Nasjonalt velger regjeringen å prioritere skattelette for de rikeste, tross egen rapport som viser at økt formueskatt faktisk skaper arbeidsplasser. Med jobb og redusert ulikhet som uttalte prioriteringer demonstrerer regjeringen dermed en totalt fraværende forståelse av realiteten. Forskjellene i Norge, som SSB avslørte tidligere i høst at er mye større enn antatt, vil øke ytterligere’, fastslår nestleder Nora May Engeseth. Når det kommer til utviklingspolitikken, er det positivt at Regjeringa lover å vektlegge klimatilpasning og matsikkerhet i utenrikspolitikken. Det kan det være problematisk at posten er flyttet under regionale regionale bevilgninger og dermed kan virke mindre forpliktende. Videre forsterker kombinasjonen av koronapandemi, klimaendringer, naturødeleggelser og konflikt forskjellene globalt. Det er da særlig bekymringsverdig at handel og eksport fremstår som grunnmuren i norsk utenrikspolitikk, mens samarbeid og fred kommer i andre rekke skal vi tro Sanner. “Det er viktig at 1% av BNI i bistand består. Samtidig betyr dette i realiteten en nedgang på omtrent 1,3 mrd kroner. Bistandsbudsjettet kan under ingen omstendigheter bli offer for tøffe forhandlinger med FrP”, avslutter Rødje. |