Et stort antall organisasjoner møtte opp onsdag 1. mars utenfor Stortinget for å kreve en mer rettferdig maktfordeling i matsystemet.

Samme dag som vi lanserte kampanjen vår “Makt over maten” ville vi vise at vi er mange som krever en solidarisk og demokratisk matpolitikk, og at vi er en bred bevegelse som kjemper for matsuverenitet.

En av de største utfordringene verden står overfor i dag er en forverret sultkrise. Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet. Mange lever i den ytterste nød, mens andre lever i overflod. Det er tydelig at vi har et fordelingsproblem i verden i dag, når det kommer til mat. Norge kan ikke kjøpe seg ut av matkrisa. Vi må føre en politikk som er solidarisk og ikke tar maten ut av hendene til bønder i det globale sør.

For å gjøre noe med dagens situasjon, krever Spire matsuverenitet. Matsuverenitet er folk, lokalsamfunn og lands rett til å bestemme over egen landbruks- og matpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser.

I dag blir Norges innsats for å sikre matsikkerhet internasjonalt undergravet av norsk handelspolitikk, fravær av norsk sjølforsyning samt urettferdige maktbalanser i matsystemet.

Vi var også så heldige at vi fikk høre mange glimrende appeller fra flotte folk. Etter en innledende appell fra Spireleder Elise Åsnes, fikk vi høre fra Norges Bonde- og Småbrukarlags Vegard Vigdenes, som snakket om hvordan rettferdig matpolitikk handler om solidaritet. Vilde Haugsnes, fra Latin-Amerikagruppene i Norge, trakk også inn det uhyre viktige internasjonale solidaritetsperspektivet. Det er klinkende klart at matsuverenitet handler om solidaritet! 

Stortingspolitiker fra SV, Lars Haltbrekken, trakk fram parallellene mellom den felles kampen vi kjemper for matsuverenitet og reindrift på Fosen. Fra Handelskampanjen kom Henrik Årby for å poengtere hvordan matsuverenitet undergraves av dagens handels- og økonomiske system. Elin Cecilie Ranum fra Utviklingsfondet trakk fram det viktige arbeidet som gjøres for og med småbønder i det globale sør.

Siste appell var det Bjørg Sandkjær, statssekretær i Utenriksdepartementet, som sto for. Hun trakk fram at regjeringa, gjennom sin nye matstrategi "Kraftsamling mot svolt - ein politikk for auka sjølvforsyning", øker sin satsing på lokal matproduksjon - både her hjemme og i land i sør.

I tillegg til appeller bidro Johanna Seim og Sjur Nyvold med ypperlige musikalske bidrag. Både Johanna og Sjur er artister med hjerte for småbønder, rettferdighet og matsuverenitet.

Tusen takk til alle som bidro og til alle som kom. Er det en ting den siste uka har vist oss så er det at det nytter å kjempe for endring. Sammen kan vi skape et rettferdig og bærekraftig matsystem og finne solidariske løsninger på matkrisa!

Våren 2020 lanserer Spire sin hovedkampanje for neste år. Kampanjen tar for seg den feilslåtte teknologioptimismen som hemmer store deler av dagens klimapolitikk. Vil du være med å utforme kampanjen?

Mens norske politikere og næringsliv venter på ny teknologi - CO2-fangst og elfly - blir det faktiske grønne skiftet midlertidig parkert. Problemet er at teknologien som forventes å styre omveltningen enda ikke finnes, og kan ha ytterligere negative konsekvenser for ressursgrunnlag og miljø om den realiseres. I dag utvinner vi 60 milliarder tonn av jordas ressurser hvert år, langt over jordas tålegrenser. Er det da riktig å belage oss på klimatiltak som bruker enda mer av våre nå magre ressurslagre?

Høres dette ut som noe du har lyst til å være med på? Til arbeidet med kampanjen søker vi frivillige som vil sitte i et kampanjeutvalg. Vi søker deg med interesse for alternativ økonomi, klima og bærekraft. Har du erfaring/ønsker erfaring med politiske prosesser, kommunikasjon, film, bilde og/eller tekst Da ønsker vi deg med på laget!

Om arbeidet
Kampanjeutvalget starter arbeidet med å utforme og gjennomføre kampanjen i månedsskiftet august/september 2019. Deretter vil utvalget arbeide frem mot gjennomføringen av kampanjen i februar/mars 2020. Som medlem i utvalget vil du være med og utvikle kampanjen og gjennomføre den. Du vil lære mye om kampanjearbeid, bærekraftsspørsmål og politiske prosesser.

Kort om kampanjen
I dag snakkes det mye om effektivisering av utslipp, for slik å kunne kombinere fortsatt økonomisk vekst med et redusert økologisk fotavtrykk. En slik utvikling krever en frakobling mellom vekst og miljøbelastning, som har vist seg å kun være mulig i begrenset omfang. Spire mener at vi er nødt til å bevege oss vekk fra paradigmet om økonomisk vekst om vi skal ha sjangs til å snu kursen i riktig retning. Norge har et historisk utslippsansvar, som må gjøre oss til en pådriver for internasjonal klimarettferdighet. Vi blir nødt til å gjøre drastiske kutt i nasjonale utslipp og styre oss inn mot et nullutslippssamfunn innen 2050. Dette krever en tydelig omlegging av dagens strategi.

Hva forventes av deg?

• Det forventes at du har ca. 4 timer i uka til å jobbe med kampanjen.
• Kampanjeutvalget har ansvaret for å utføre kampanjen og kan fylle den med innhold slik de ønsker, men det forventes at de tar utgangspunkt i det vedtatte kampanjeforslaget.
  
  

Hva får du igjen?

• Kunnskap om kampanjearbeid og politiske prosesser
• Muligheten til å fordype deg i en politisk strategi
• Relevant skolering om det å utforme en politisk kampanje
• Deltakelse på andre skoleringer Spire arrangerer
• Blir kjent med et sosialt og faglig tungt miljø
• Er du interessert? 

Dersom du er interessert i å sitte i kampanjeutvalget, meld interesser her før 25. august: https://forms.gle/HFDz1EgwtYW4trwk6
Om det er noe du lurer på, send gjerne en e-post til [email protected]. 27. august arrangerer vi et åpent møte for alle interesserte, mer informasjon om dette sendes ut på e-post i forkant

Spire har vokst stort de siste årene, og har ingen planer om å slutte med det! Også i år har vi en stor vervekonkurranse gjennom hele året!

Konseptet er enkelt: Verver du et medlem, får du ett poeng. Verver du en fastgiver (en som gir minst 50 kr i måneden), får du tre poeng. Du kan bytte vervepoeng mot premie når du vil i løpet av året. Går du for hovedpremien må du med andre ord spare opp poengene dine.

Hvorfor verve?
På mange måter skylder vi det norske folk å verve dem alle sammen. Hovedgrunnen til at folk ikke er medlem i Spire er at ingen har spurt dem. Hvem vil vel ikke være med å skape en bærekraftig verden? I tillegg blir Spire for hvert nytt medlem en sterkere organisasjon som kan utrette mer. Vi får mer økonomisk støtte til å gjøre kule ting, vi får mer folk som kan gjennomføre aktiviteter og utforme ny politikk, og vi får større tyngde bak våre krav!

Hvordan verve?
Verving er egentlig ganske enkelt. Det handler mest om å tørre å spørre! Som regel er det lurt å holde budskapet enkelt og greit. Med mindre du møter noen på et dyptgående foredrag om TTIP-avtalen sin potensielle skadevirkning på klimaet, selvfølgelig. Den personen er mest sannsynlig allerede medlem da, men POENGET er, det vet du ikke før du har spurt! Så spør alle. Alltid.

Den enkleste måten å verve noen på er å få dem til å Vippse 50 kroner til #11378 (Spires medlemskontingent), pluss fylle ut dette skjamet. Husk også å skrive epost i Vipps-meldingen.

Eller sende en SMS til 2434 med
“Spire 2019 <epost> vervet av <ditt navn og lokallag/utvalg>”. Da legges 50kr på mobilregningen deres.

Eksempel: “Spire 2019 [email protected] vervet av Siri Fjell, Spire Trondheim”

Personen bør også fylle ut en verveblankett, eller verveskjemaet. I tillegg til SMS er det mulig å betale 50 kr kontant eller over faktura. Betales det kontant må verveblanketten tas i bruk - for da trenger vi signatur og dato! Blanketter kan skannes eller tas bilde av, og sendes til [email protected].

Fastgivere kan fylle ut den vanlige verveblanketten og huke av på “fastgiver”.

Vervepremier 2019
10 poeng: «Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?» av Henning Røed
12 poeng: “Weducer” gjenbukskaffekopp laget av kaffegrut
15 poeng: Gavekort på Nudie Jeans på 500kr
20 poeng: Valgfri konsert- eller teaterbillett til 600kr
30 poeng: Årsabonnement på Spotify eller Tidal
60 poeng: Valgfritt festivalpass i Norge (reise og opphold er ikke inkludert)
100 poeng: En måneds interrailbillett for to, i Europa (10 reisedager om under 28 år, 7 reisedager om over)
100 000 poeng: Leilighet i Bjørvika eller hus i Vrådal

Verdens regnskoger er utrolig viktig for klimaet og livet på jorden. Norge jobber med regnskogbevaring gjennom REDD, men hva er egentlig det, og hvor bra er det?

De er kanskje den viktigste livsformen på jorden. De filtrerer karbon fra luften og gjør det om til oksygen. De huser millioner av arter, inkludert mennesker, og de stabiliserer klimaet. De har vært her mye lenger enn oss, men deres eksistens er truet på grunn av vårt umettelige behov for mat og land. De er regnskogene i verden, og de må beskyttes. 

Avskoging utgjør om lag 20% av karbonutslippene våre og mindre trær fører til raskere klimaforandringer ved minsket karbonfiltrering. Det er derfor essensielt at vi stopper avskoging. Som et tiltak for å redusere avskoging og forringelse har REDD blitt opprettet. REDD – ‘Reducing emissions from Deforestation and forest Degredation’ har som mål å gjøre levende skoger mer verdt enn nedkuttet ved å sette en pris på dem. Norge har i flere år gått fremst som et godt eksempel ved å gi opptil 3 milliarder hvert år til land som beviser at de har redusert avskogingen sin. Brasil har mottatt mange av disse milliardene og har bevist en solid reduksjon i avskogingen. Rundt 70% mindre skog ble jevnet med jorda i fjor enn da prosjektet startet for ti år siden. Det tilsvarer at rundt 3 milliarder tonn CO2 ikke har blitt sluppet ut. Prosjektet har hatt en tydelig positiv effekt i Brasil, men det er fortsatt ikke enighet om REDD er den beste løsningen for resten av regnskoglandene.

Et hovedargument som ofte høres her i Lima er at REDD bare er et tiltak for utviklede land til å øke sine utslipp og ha god samvittighet for det. Per dags dato har ikke Norge fått noen karbonutslippskvoter for sine REDD bidrag, men det fryktes fra både professorer og Peruvianere at det kan forandre seg. Da vil i tilfelle regnskogens fremtid avhenge av at markedet kjøper karbonkreditt. Når regnskogene blir gjort om til en markedsvare vil det føre til konflikter mellom de som vil tjene penger på den, såkalte carbon-cowboys og de som bor der.

Urbefolkningenes rettigheter har vært et stort tema på COP. I Peru og Sør-Amerikas skoger er det mange folkegrupper som bor i regnskogene. Urbefolkningen har en egen kultur og levemåte som gjør at de tar vare på naturen rundt seg. De sier at territoriene deres er en del av dem og at de lever i harmoni med skogen. Det viser seg å være troverdig ettersom bare 2% av områdene deres er avskoget. Dessverre er det juridisk sett ikke mye som er deres territorium. Urbefolkning i Sør-Amerika er de med færrest landrettigheter i verden og det skaper konflikter. Det koster penger å eie land sier de, men penger er det ikke alle som bruker.

Som følge av få rettigheter har det forekommet utkastelser, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ifølge gruppen NO-REDD. De mener at REDD er en skam mot menneskeheten, en ny type kolonialisme de kaller Co2lonialisme. Jeg møtte mange mennesker i forbindelse med denne artikkelen men denne gruppen skrek definitivt høyest. De mente at representantene fra urbefolkningen var korrupte, at oljeselskaper styrer REDD skuta og at det må finnes en bedre løsning på avskoging. De mener at alt fokus skal være på rettigheter og selvfølgelig at all avskoging i regnskog må forbys umiddelbart.
Nevnte problemer har blitt anerkjent av FN. På COP har de nå jobbet hardt for å få plass det som kalles sikkerhetsregler, eller ‘Safeguards’. De skal minimere de negative effektene ved å inkludere lokalbefolkningen i beslutningene. Det skal opprettes ett system som rapporterer om rettigheter, fremgang og at pengene blir brukt på lokale behov. Elementene som har blitt diskutert i år har vært detaljer rundt hva slags safeguards skal inkluderes og hvor mange må egentlig være delaktig i avtalen for at alle blir fornøyde. Det ble dessverre ikke noen god avtale rundt safeguards i år, derfor må vi vente til neste år før de blir satt i gang for fullt.

Personlig ser jeg visse problemer med at skogen skal være en del av et økonomisk system. Det betyr at noen tjener penger på en skog der det i tusenvis av år har vært fritt frem. Men vi må selvsagt beskytte skogen fra store selskaper og kriminelle som bare skal tjene penger fortest mulig. Etter utallige foredrag og diskusjoner kommer det klart frem at vi må samarbeide om å beskytte skogene, men at det er veldig vanskelig. Det handler om mer enn bare skog, det er også hele systemet rundt skogene som må forandres. Vi kan ikke fortsette å ødsle bort ressursene våre for en rask profitt. Vi må tenke langsiktig og planlegge for fremtiden. Skogene kommer til å fortsette med karbonfiltrering og andre økosystemtjenester så lenge vi passer på å gir litt omsorg tilbake. Jeg mener vi må se på REDD som et ledd i dette arbeidet, men at vi også må lære av urbefolkningen og fokusere på å skape et system som harmoniserer bedre med naturen.
Jonathan Grevstad Lindholt, 
klimadelegat for Spire i Lima

Spires neste kampanje skal ta for seg konsekvensene av norsk soyaimport og fremme bærekraftige alternativer til soya. Kampanjen blir et samarbeid mellom mat- og handelsutvalget, og vi vil ha flere med i arbeidet! Er du med?

På Stormøtet ble kampanjen med arbeidstittelen “Soya til besvær” valgt som Spires hovedsatsning neste år. Kampanjen skal belyse de problematiske sidene ved norsk soyaimport og hvordan produksjonen bidrar til miljøødeleggelser og landran i Brasil. Samtidig skal kampanjen legge frem alternativer til soya som er bedre både for miljøet, norske bønder og den brasilianske lokalbefolkning.

Kampanjen blir et samarbeid mellom mat- og handelsutvalget, men tar sikte på å inkludere alle deler av organisasjonen sentralt og lokalt. Vi vil tilnærme oss problematikken fra flere perspektiver, og jobbe med å lage en helhetlig kampanje. Kampanjen varer høsten 2014 og våren 2015, og forarbeidet begynner nå!

Har du lyst til å engasjere deg i Spire? Er du interessert i bærekraftig jordbruk, matsikkerhet, landran og landrettigheter, eller matproduksjon i et klima- og miljøperspektiv? Vil du planlegge kule arrangementer, bygge brede samfunnsallianser, sette den politiske dagsorden og skape debatt i Norge om hva slags landbruk vi bør ha? Bli med å gjennomføre Spires neste viktige kampanje!

Ta kontakt med kampanjeleder Siri Haugan Holden på epost siri.haugan.holden[a]gmail.com om du vil være med eller har spørsmål.

Bakgrunnsinformasjon:
Hvorfor er soya problematisk?
I 2011 importerte Norge 420 000 tonn soya til kraftfôr i husdyrproduksjon. I tillegg importerte opprettsnæringen soya til fiskefôr direkte fra utenlandske fôrprodusenter. Det er flere grunner til at Spire er så kritisk til soya. Soyaproduksjonen er den viktigste årsaken til avskogingen av Amazonas, og produksjonen øker. Selskapet som står for mesteparten av norsk soyaimport til kraftfôr, Denofa, har ikke produksjon i avskogingsområder, men norsk soyaimport bidrar likevel til å øke etterspørselen etter soya. Den økte etterspørselen fører til at storskala soyaplantasjer ekspanderer direkte inn i Amazonas, samtidig som de overtar allerede oppdyrket jord fra småbønder som blir presset ut i marginale områder i regnskogen. Norge bidrar dermed indirekte til å legge økt press på regnskogen.

Brasils ekspanderende landbruk kommer også i konflikt med lokalbefolkningen som blir skviset vekk fra landet sitt, og ekspansjonen av soyaplantasjer har fordrevet millioner av mennesker siden 1970-tallet. Landran svekker småbønders matsikkerhet og øker fattigdommen til allerede marginaliserte grupper. Landran er et sentralt politisk arbeid for Spire og et av aspektene kampanjen skal undersøke er hvorvidt norsk soyaimport direkte fører til landran.

Avhengigheten av soya gjør oss sårbare og truer norsk matsikkerhet. Norsk matproduksjon ville kommet i en stor krise dersom det blir problemer med forsyningene av soya fra Brasil. Svakere avlinger grunnet klimaendringer i Brasil og Argentina kan føre til eksportstans. Klimaendringene krever at Norge tar ansvar for å produsere mer mat basert på norske ressurser.

Det finnes også gode helsemessige grunner til å redusere bruken av soya. I den vestlige verden har vi et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrene. Soyaolje i kraftfôr har betydelig høyere andeler omega- 6 enn omega-3 fettsyrer, noe som er ernæringsmessig dårlig for forbrukeren.

Alternativer til soya
Spire er en sterk forkjemper av å finne gode løsningsalternativer for å sikre en bærekraftig norsk matproduksjon. Mange norske bønder er skeptiske, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Et sentralt mål med kampanjen vil være å kreve at norske ressurser i større grad skal bli tatt i bruk. Forskning viser at uttaket av fôrressurser i norsk utmarksbeite kan fordobles. Økt bruk av norskprodusert raps og erter kan erstatte soya. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr. En veldig god måte å redusere bruken av soya er selvsagt også å spise mindre kjøtt, noe som er både sunt og miljøvennlig. Mulighetene finnes, men det krever en klar omlegging av rådende landbrukspolitikk, mer midler til forskning og økt bevissthet blant forbrukere.

Kampanjen
Denne kampanjen vil kunne samle mange organisasjoner og individer om en felles sak. Vi skal jobbe for å få støtte fra bondeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, rettighetsorganisasjoner og utviklingsorganisasjoner. Basert på vår tidligere kampanjer om landran og debatt om soyaproduksjon vet vi at det er et tema som engasjerer mange. De færreste ønsker et lite bærekraftig jordbruk som går på bekostning av folk og miljø.

Kampanjen skal bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, og det første vi skal jobbe med er å samle inn informasjon om problemet og gode handlingsalternativer. Kampanjen skal lage en rapport som bygger på feltarbeid i Norge, og om vi får innvilget søknad om midler, et feltarbeid i Brasil. Deltakere til eventuelle feltarbeid vil bli utlyst senere. Vi har allerede nå fastsatt et møteseminar på Globaliseringskonferansen om “Soyaimport og landran i Brasil” sammen med Latinamerikagruppene. I kampanjeperioden skal vi ha rapportlansering, debatt, kick-off fest, underskriftskampanje, aksjoner og mye mer. Det blir både gøy, spennende og utfordrende!


Skrevet av Eivind Breidlid,
Spires handelsutvalg

Kampanjeperioden er i gang!

Onsdag kveld på Kulturhuset bidro filosof Arne Johan Vetlesen, Brageprisvinner Ruth Lillegraven, politisk talskvinne i Miljøpartiet De Grønne Hanna E. Marcussen og leder av Natur og Ungdom Arnstein Vestre, sammen med Leif and The Future og Mmm! til å gjøre lanseringsfesten til en skikkelig svingende suksess.

Men dette er bare starten, og vi sikrer ikke framtidige generasjoner ved bare å kose oss med appeller og bra musikk! Handling må til.

Nå har vi sammen to uker til å skru opp maks og skape oppmerksomhet om kampanjen for å opprette et framtidsombud i Norge.

Oppgaven for alle Spirer er enkel – og du er kjempeviktig!
1.       Signer, lik og spre alt du bare orker!
2.       Fortell alle venner, kjente, besteforeldre, foreldre, søsken, kolleger og studiekamerater at de som de fantastiske menneskene de er selvfølgelig skal 
signere oppropet – og gjerne like oss på Facebook
3.       Bruk #framtidsombud når du tweeter – og si din mening til @Regjeringen

Sammen viser vi politikerne at vi bryr oss om framtidige generasjoner – og at det burde de også gjøre!


Se alle bildene fra kickk-off på Kulturhuset her!

Spire vidarefører kampen for eit framtidsombod. Kom på kampanjelansering den 26. mars!

Spire kjempar vidare for eit framtidsombod denne våren!

Me vil ha ein politisk uavhengig institusjon som skal vera talerøyr for framtidige generasjonar i dagens politikk. Det er fordi politikarane våre løyver bort matjord til IKEA, leitar etter nye oljefelt i staden for å leggja til rette for grøne arbeidsplassar og somlar med kollektivutbygging. Me er lei av at framtidige generasjonar alltid trekkjer det kortaste strået. Me treng eit framtidsombod som kan gjera noko med dette og me treng det no!

Onsdag 26. mars feirar me lanseringa av Framtidsombodet vol. II til rytmane til Leif and the Future og Mmm.

I tillegg kjem fjorårets Brageprisvinnar Ruth Lillegraven for å dela dikt med oss, Hanna Marcussen held appell på vegner av Miljøpartiet de Grønne, og Arne Johan Vetlesen vil fortelja om kvifor framtidige generasjonars røyster bør bli høyrde også i dag.

Kampanjeperioden vil innhalda lokale arrangement i Ås, Bergen og Trondheim. Osloborgarar kan gle seg til å sjekka ut ein interaktiv installasjon utanfor Stortinget torsdag 3. april og til å høyra eit høgkvalifisert panel diskutera korleis me aller best kan sikra berekraft i norsk politikk på Litteraturhuset måndag 7. april.

Me gler oss til å setja Framtidsombodet på dagsorden att!

Spires høstkampanje #StoppNorskLandran ble i dag avsluttet med å overlevere underskrifter og krav til statssekretær Jon Gunnar Pedersen.

Spires høstkampanje #StoppNorskLandran ble i dag avsluttet med å overlevere underskrifter og krav til statssekretær Jon Gunnar Pedersen. Spire har i høst samlet inn 636 gyldige underskrifter, noe vi må si oss fornøyde med. Kampanjeleder Eivind Breidlid sa at han håpet den nye regjeringen vil ha en mer proaktiv og åpen forvaltning av Oljefondet. Oljefondet er ikke lenger best i klassen, bare i Norge er pensjonsfond som Storebrand og KLP langt mer proaktive i etikkarbeidet. Målet for SPU bør ikke bare være å bli like god som dem, men å sette en ny standard. Dette er noe vi bør forvente, gitt at SPU forvalter pensjonsmidlene til det norske folket. To av hovedmålene i utenrikspolitikken til den nye regjeringen er å styrke demokrati og menneskerettigheter. Regjeringen bør ikke godta at Oljefondet underminerer en samstemt utenrikspolitikk.

Statssekretæren var veldig imøtekommende og sa at landran var en viktig problemstilling, og det var tydelig at han hadde en viss kjennskap til det. Han sa at finansdepartementet ser veldig alvorlig på saken og han skulle lese rapporten over julen. Han inviterte videre Spire til å komme med innspill til Stortingsmeldingen som kommer i høst, der de blant annet skal ta opp om det er mulig å ta i bruk positiv screening, et av våre krav.

Alt i alt var det en veldig vellykket overlevering. Statssekretæren viste stor interesse og vi har fått fornyet håp for et mer etisk Oljefond som ikke finansierer landran!

Skrevet av kampanjeleder Eivind Breidlid

Vi i Spire krever at våre pensjonspenger ikke skal gå til selskaper som forårsaker landran. Er du enig? Støtt våre krav.

I store deler av verden pågår det en massiv overføring av landressurser fra fattige småbønder til internasjonale selskaper og nasjonale eliter. Når dette skjer uten tilstrekkelig samtykke, konsultasjon og kompensasjon kalles det for landran. Landran fører til økt fattigdom og redusert matsikkerhet for verdens mest sårbare.

#StoppNorskLandran ønsker å sette fokus på Norges rolle i landran. Til tross for at Spires landrankampanje lyktes i å få landran på dagsorden i 2010, er selve begrepet landran fortsatt ukjent for folk flest. I tillegg er det få som vet at staten Norge bidrar til finansiering av landran gjennom Oljefondet og andre statlige fond.

Oljefondet, verdens største statlig investeringsfond, investerer per i dag i selskaper som har blitt anklaget for landran. I Vest-Afrika har de blant annet finansiert palmeoljeplantasjer som har hatt en svært negativ effekt på lokalsamfunns matsikkerhet og levebrød. Dette viser at det ikke eksisterer sterke nok retningslinjer og mekanismer for å hindre at Oljefondet finansierer landran.

Vi mener at Norges Banks forvaltning av Oljefondet må være mer transparent og at dialogen med sivilsamfunnet må styrkes. Den etiske forvaltningen av Oljefondet må forbedres slik at risikoen for å finansiere landran reduseres. Alle selskaper Oljefondet investerer i bør respektere lokalbefolkningens matsikkerhet og rett til jord.

Hvorfor er det viktig at du skriver under? Din signatur er viktig for å gi Spire politisk tyngde i kampen mot norsk offentlig finansiering av landran. Oljefondet er et statlig fond, noe som betyr at Norges Bank investerer på vegne av det norske folk. Vi i Spire krever at våre pensjonspenger ikke skal gå til selskaper som forårsaker landran. Er du enig? Støtt våre krav.
Vi vil ta kontakt med finansministeren og overlevere våre krav når vi avslutter kampanjen.

Signer oppropet:

• Jeg krever at norske offentlige investeringer ikke bidrar til å finansiere landran.
• Jeg krever at Oljefondets etiske forvaltning styrkes slik at investeringer i landran ikke er mulig
  

Spires kampanje #StoppNorskLandran har vært en suksess. Selv om kampanjeperioden nå er over, fortsetter vi å arbeide for at norske offentlige investeringer ikke støtter prosjekter som fører til landran.

Rykende kick-off
Spires landran-kampanje ble lansert på Kulturhuset 23. sep med over 100 deltagere. Her presenterte vi rapporten vår «Solgt» og diskuterte Norges bidrag til landran i Sør. Det ble en opphetet debatt mellom Aksel Nærstad (Utviklingsfondet), Sigrun Aasland (Norfund), Truls Gulowsen (Greenpeace) og Hilde Singsaas (Finansdepartementet). Aasland var svært opptatt av å understreke at Norfund tar landran alvorlig og at de ønsker å satse mer på småbønder. Vi håper at Norfund følger opp med konkrete tiltak basert på våre anbefalinger! Singsaas ga dessverre få innrømmelser når det gjaldt svakheter i Oljefondets etikkarbeid. Men, musikk fra Sara Ramin Osmundsen, Grupo Sentimiento og Bowhill sørget likevel for å løfte motet vårt denne kvelden og for en fantastisk stemning på dansegulvet! Takk til alle som var med!

Stor aktivitet lokalt
I tillegg til kick-off på Kulturhuset har #StoppNorskLandran- kampanjen også blitt debattert i Spires lokallag. Det ble arrangert seminar i Trondheim (Oljefondets etiske arbeid: Godt nok i lys av landran?) og på Ås (Sustainable agricultural investments?), i tillegg til filmvisning (LandRush) på Blindern i Oslo. Denne tirsdagen fulgte Spire Ås opp med et spennende seminar om Vannran «Kan investeringer i landbruk gjøres uten vannran?»

#StoppNorskLandran i NRK Ekko
Norske medier har også fått øynene opp for landran-problematikken og Spires kampanje. 24.september var Spire i Bistandsaktuelt med kronikken «Invester først, still spørsmål senere?». Spires leder deltok senere i debatt hos NRK Ekko 1.oktober- hør hele intervjuet her. Spire har også sendt innspill til Strategirådet som skal vurdere Oljefondet som en ansvarlig investor. Vi håper våre innspill inkluderes i deres anbefalinger.

Du kan være med å støtte våre krav
Spire samler inn signaturer som vi vil overrekke finansminister Siv Jensen ved årets slutt.  Dersom du støtter våre krav om at offentlige midler ikke skal støtte landran, og at Oljefondets etiske forvaltning styrkes, signer vårt opprop her.

Ny regjering - nye muligheter
Nå er en ny regjering på plass og det gir nye muligheter til å påvirke Oljefondets arbeid. I regjeringserklæringen skriver Høyre og FrP blant annet at "Regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder". Dette er Spire positive til, men understreker samtidig at våre anbefalinger om å styrke Oljefondets etisk forvaltning er desto viktigere.

Investeringer i utviklingsland medfører risiko, særlig der innbyggerne mangler sterke demokratiske rettigheter. Enhver investering som skal bidra til rural utvikling må ta hensyn til småbøndenes interesser!

Alt i alt har det vært en svært vellykket kampanje, med mange gode tilbakemeldinger. Kampanjen har åpnet øynene til mange som knapt hadde hørt om landran før og vi har satt landran på agendaen for Norfund og Finansdepartementet. Likevel gjenstår det fortsatt mye arbeid før Oljefondet er en reell etisk investor og Norfund setter småbønder i sentrum av sin investeringsstrategi. Spire skal i hvert fall ta kampen videre!

Eivind Breidlid, Kampanjeleder

Mandag 23. september lanseres Spires høstkampanje #StoppNorskLandran. Kampanjen skal gjennom debatter, konserter, filmvisning, leserinnlegg og sosiale medier sette søkelys på landran og Norges rolle

Hvorfor har vi kampanjen?
Spire ble i mars i år kontaktet av Friends of the Earth International (FoEI) som ønsket vår støtte i kampen mot palmeoljeselskapet Sime Darby. Sime Darby hadde fått konsesjon over store landområder i Liberia, og hadde møtt motstand fra lokalbefolkningen siden de ikke respekterte lokalbefolkningens landrettigheter. Den Liberiske organisasjonen Sustainable Development Institute (SDI) ønsket å skape et internasjonalt press mot investorer i Sime Darby, for å presse selskapet til å forhandle direkte med lokalbefolkningen og respektere prinsippet om frivillig og informert forhåndssamtykke. Siden Oljefondet i 2012 firedoblet investeringene sine i Sime Darby sendte FoEI Norges Bank (NBIM) et brev der de ba dem redegjøre for hvorfor de økte investeringene, og ba dem undersøke Sime Darbys investeringspraksis i Liberia. Da Norges Bank valgte å ikke svare på forespørselen ba FoE Spire om hjelp til å skape oppmerksomhet om saken. Vi var villige til å gjøre det, og kampanje mot Norsk støtte til landran ble vedtatt på Spires Stormøtet i april.Et viktig aspekt ved kampanjen er at Sime Darby ikke er et enkelttilfelle. Investeringen i Sime Darby er et resultat av en nedprioritering av etikk i Oljefondet. Å basere etikkarbeidet på de etiske retningslinjene alene er utilstrekkelig. Retningslinjene er for snevre, og Etikkrådet har ikke kapasitet til å følge opp investeringene. Oljefondet finansierer landran fordi det mangler vilje og verktøy til å forhindre det.

Selv om norske private selskaper er svært aktive i å anskaffe land i Afrika, fokuserer kampanjen på offentlige investeringsfond. Offentlige investeringsfond forvalter penger på vegne av folket og det bør stilles sterkere krav til etisk forvaltning.

Oljefondet er ikke det eneste statlige fondet som finansierer landinvesteringer. Norfund, statens investeringsfond i utviklingsland, har satset på investeringer i landbruk, fortrinnsvis i storskala plantasjer. Den norske Kirkens investeringsfond, Opplysningsvesenets Fond (OVF), har også investert i et kontroversielt skogprosjekt i Mozambik der de er anklaget for å ha fratatt lokalbefolkningen matjord.

Flere partier og organisasjoner kjemper for å bruke mer av oljepengene våre på investeringer i utviklingsland. Gjort riktig kan dette gi store positive effekter på den økonomiske utviklingen og løfte mennesker ut av fattigdom. Forslagene står mellom et forslag om dele opp Oljefondet med en egen avdeling for investeringer i utviklingsland, og et forslag om å gi Norfund betydelig flere ressurser. Det er nærmest tverrpolitisk enighet om å gi Norfund økte bevilgninger til å investere. Derfor er det uhyre viktig at gode mekanismer og bevissthet rundt landran er på plass allerede nå.

Solgt: finansierer norske offentlige midler landran?
Da vi begynte med kampanjearbeidet oppdaget vi at det manglet en god oversikt over de statlige fondenes finansiering av landran. Det fantes mange rapporter, men det var vanskelig å få en oversikt. Derfor har Spire lagd en oversiktsrapport over Norges bidrag til landran, kalt «Solgt: finansierer norske offentlige midler landran i Sør?». Rapporten er basert på rapporter som andre organisasjoner og forskere har laget. Det er ingen komplett oversikt, vi har f.eks. ikke hatt ressurser til å gå gjennom alle selskapene Oljefondet investerer i. Men gjennom konkrete casestudier av selskaper Oljefondet, Norfund og OVF har investert i viser rapporten at norskfinansiert landran er et problem som må løses. I tillegg til casestudiene gir rapporten en grundig innføring i landran og hva som er drivkreftene bak det globale landrushet. I rapporten finner du også våre anbefalinger og begrunnelsen for dem.

Inkluderende jordbruksinvesteringer
Det er et stort behov for landbruksinvesteringer i Afrika, blant annet i infrastruktur, foredling og produksjon. Vi i Spire er ikke imot investeringer, men ønsker å sette søkelys på hvilke typer investeringer som bør satses på. Det nåværende fokuset til Norfund er på storskala landinvesteringer. Enkelte mener at disse investeringene alltid er bra for utvikling fordi de fører til økonomisk vekst. Problemet er at storskala investeringer altfor ofte bare har en positiv effekt for en liten del av lokalbefolkningen. Økt fattigdom og svekket matsikkerhet er dessverre ofte konsekvenser av storskala landinvesteringer i utviklingsland. Dette skjer fordi landran omfordeler jord fra småbønder som produserer for seg selv og lokalsamfunnet, til store selskaper som produserer mat for eksport eller biodrivstoff. Jobbene på plantasjene er ikke nok for å kompensere antall bønder som har mistet jorda. Småskala jordbruk er mer arbeidsintensivt enn mekanisert storskala jordbruk. Resten av økonomien skaper ikke nok jobber til å absorbere alle menneskene som mister levebrødet ved overgangen fra småbruk til plantasjer.

Det er viktig at det blir investert i afrikansk landbruk, men storskala plantasjer fører dessverre til høy risiko for landran. Vi mener derfor at Norfund bør investere mer i bærekraftig jordbruk som tjener småbønders interesser. Siden Norfund har et utviklingsmandat bør de fokusere på å forbedre levevilkårene til småbønder, som ofte er fattige og marginaliserte. Inkluderende investeringer i småbønder er den beste måten å redusere rural fattigdom på, noe mange studier bekrefter. Norfund hevder selv at de er interessert i flere prosjekter rettet mot småbønder, men at det er vanskelig å finne kommersielt levedyktige prosjekter. Derfor mener vi at det er viktig at Norfund utforsker ulike forretningsmodeller for å finne hvilke som har størst fattigdomseffekt blant småbønder og gårdsarbeidere. I rapporten gir vi to eksempler på levedyktig og inkluderende jordbruksinvesteringer.

Eivind Breidlid og Maren Trones
Spires høstkampanjeutvalg

 Er du interessert i å lære mer om landran og Norges rolle? Kom på en av våre arrangementer: 
 Program for kampanjeuka:
23. september: Debatt og lanseringsfest på Kulturhuset. Se facebook event her. 

25 september : Filmvisning Land Rush, Oslo Facebook
26. september: Seminar Sustainable Agricultural Investments? Ås
Facebook
27. september: Debatt Cafe Nord/Sør, Trondheim Facebook

Landran frarøver ungdom muligheten til å bygge seg en framtid, sier Pilirani Chirambo (Network for Youth Development, Malawi)

In a Malawian perspective, the system of land grabbing is described as the acquisition of large scale land, buying of large pieces of land in developing countries by domestic and transnational companies, governments and individuals. This system mainly reemerged in the context of a spike in global food prices between 2007 and 2008. It initially focused on new players potentially acquiring vast areas of land in developing nations, and most of the targeted nations which constitute two thirds of the acquired land worldwide belong to the sub Saharan Africa. Therefore, Malawi being a part of it has been and still is experiencing the negativity of land grabbing. Land grab in Malawi has been deeply rooted because it is efficiently accepted, supported and nurtured without considering its long term consequences on its citizens and more particularly on the youth who are a large constituent of this nation thereby being affected the most since their future remains uncertain. Here are the most highlighted factors that are contributing to land grab in Malawi. It should be noted that these factors can however be defeated if only there is serious and dedicated joint global action.


Power Imbalance
Power imbalance remains an enormous hindrance to the country’s development due to unequal distribution of available common and essential resources such as land. With this attitude being in full view, government response to grassroots resistance against a spate of multi-national or cooperate driven land grabs has emerged as a point of focus recently. This is because even though local communities with support from civil society actors have bemoaned and resisted most attempts for the sake of food sovereignty and security, government has stood “willfully” as a deaf player thereby ignoring such concerns. What is more alerting, is how it is on record that no land transaction on any occasion has ever been cancelled or put on hold due to the public outrage over the land grabs.
As a result there is tension among the indigenous people over potential loss of land which is the main source of livelihood. In this case customary land is taken away from them by their community leaders with an aim of selling it off to companies or large scale farmers and displacing them without any resettlement plan. Residents regularly loose out to local elites, domestic and foreign investors because they lack the power to claim their rights effectively so as to defend and advance their interests. This is what calls for intervention as far as NFYD is concerned, because in any case, power relations between the buyers and local communities must change if investment is to contribute to rather than undermine the food security and livelihoods of local communities. 

Foreign Investors
Large scale land acquisition in Malawi by foreign investors continue to be flagged highly, evidence of success in such land grabbing exercises have been marked by a lot of maneuvering and backing by the government through deceit and empty promises to the land owners on better livelihood. The distinctive feature of land grabs in Malawi is that they are supply driven; this is to mean that the government is courting potential domestic and international investors by offering them land to be acquired from smallholder farmers for large scale irrigation farming or massive businesses. Government’s argument is that it aims for the benefits which also act as drivers to modernization and development that come together with those kinds of investments such as agricultural benefits, job creation, cash crop production regarded as green gold and infrastructure provision in terms of hospitals, roads, schools and running water availability. 
The question that is ignored is that how can the whole country develop when a larger group of economic development contributors (young people) is being stripped of its number one asset which is land? Due to land grabs small holder farmers’ lands can be described as a portion providing a cushion or safety net that provide them with a base while their primary incomes need to be generated elsewhere. It is unfortunate that those small holder farmers are reduced to casual laborers facing harsh job conditions thereby having their economic status lagging behind. However, its time governments as well as community leaders recognize that those development promises should not substitute in promoting domestic land ownership and investment. Through land grabbing, useful resources such as water and minerals are sold together with the land, thereby being on the losing side since most of the products ‘ profit does not come back to us. 

Lack of Government supportive Policy Infrastructure
Malawi government categorizes land as “non- private” and it only offers land in form of lease which takes about 25 to 99 years. As a result government policies on public land ownership and lack of active titling makes the government own or control land. Most of this land is made available to investors for leasing at the expense of the grassroots since in most cases land sold as unused or undeveloped is the one actually being used by young people and their families to grow food. As such government is placed as the biggest obstacle for the fair handling of land deals because it rushes to support the well to do minority other than the “supposed to develop” majority who rely on land as their principal source of livelihood. 
The main argument is that the youth are marginalized because of stalled land policies. Often times they are at the peripheral, waiting to hear the government or leadership make decisions other than having them to voice out their concerns before their land is taken away. Due to this land distribution is very unequal. For instance, it is estimated that 30 000 estates cultivate on 10-500 hectares of land while 1.8 to 2 million cultivate on 0.5 – 1 hectare of land. This only shows how youth are affected in their development growth.

Politics and Corruption
 It has been noted that before investors come into a country they navigate the functionality of bureaucracies and probably potential crooked ways in form of potential payoff corrupt personnel of government so that they intentionally avoid a presentation of viable and sustainable business plans or other formal processes in settling their businesses. As a result the investors are given any land available without going back to consider the initial plan of that land. Land grabbing is being spear headed by our own leaders.
In Malawi government work is blended with politics, due to this the idea to solve this pressing issue remain rhetoric as no important figure is willing to support the idea which was initiated by another. So in this case, land reforms which would have rectified this land grabbing issue remain hanging since the one responsible for the idea died. Furthermore, the impasse in the implementation of the land reforms is attributed mainly to the desire of the political and bureaucratic elite who concentrate in defending their interests because a majority of them acquired massive tracts of land that unfortunately lies idle under the auspices of the previous land reforms. In turn land reforms only take place in terms of consolidating the village family lands so as to sell it or allocate it to investors. 


Land grabs in Malawi are a major concern because the impact is very strong and high, since land is the principal source of livelihood and the most sustainable asset of the country. By it being traded away it means what the country’s wealth is also fading and lighting up in the hands of those holding it.  What is so pressing is the thought of the economic and social future of the youth who as of now are not considered as to how land grabbing is and will continue to negatively contribute to their downfall. It is not being taken into consideration of how excluding the youth in decision making have long term trajectories of development. In this view, Malawi’s development is projected to shrink if the 13.1 million youth are not going to access land either for agricultural activities or other businesses. Apart from economic development, young people are getting psychological destructions resulting from their invisibility shown by the leaders. Research has shown that due to the feeling of being pushed aside overall youth demonstrate a sense of powerlessness, hopelessness and alienation such that they are no longer interested to work hard in other activities which can uplift their lives  since they now think they are incapable. This current fate of the youth seriously needs joint action to reverse the situation. Let us fight together so that this current situation does not remain their fate which will be regarded as the most painful missed opportunity in land which is the main route to success. Do not let land grabs grab away young peoples’ chance to utilize their land with all their energy, capacity, innovative ideas and excellent sources which will turn out to be a brilliant dreams being fulfilled.


Pilirani Chirambo, NfYD
[email protected]

For more information about NfYD, visit their website here. 

Spire og Network for Youth Development deltok helgen 4.-7. februar på LNU-konferansen Global Youth Partnership om Ungdomsbevilgningen i 2009. 

ARKIV: februar 2010 

Gjensidighet og likeverd: Gjensidighet og likeverd i internasjonale partnerskap var hovedtema for konferansen Global Youth Partnership, arrangert av LNU helgen 4.-7. februar. Konferansen som tok sted på Bjerne Travbane samlet norske medlemsorganisasjoner og deres partnere i prosjekter finansiert av Ungdomsbevilgningen i 2009. Blant deltakerne var internasjonalt ansvarlig i Spire, Sindre Thon Bråthen og organisasjonssekretær Mina Mælum Norstrøm og Gift Numeri fra Spires samarbeidsorganisasjon Network for Youth Development.

Ulike ungdomsorganisasjoner samlet: Av andre organisasjoner var også Uganda Young Democrats, Norske AUF, speiderbevegelsen i Pakistan, CHRISC i Kenya, KRIK, YWCA/YMCA Buskerud mm. Av temaer som ble diskutert denne langhelgen var temaer som er viktige i utviklings- og partnerskapsarbeid, som gender, organisasjonsutvikling, miljø, hva er et prosjekt, hvordan oppnå likeverdige og gjensidige relasjoner, og interkulturell kommunikasjon. En av hovedmålsetningene til støtteordningen, Ungdomsbevilgningen er at prosjektene skal føre til organisasjonsutvikling og kunnskap om nord/sør-spørsmål både i Norge og i samarbeidorganisasjonene rundt i verden.

Spire og NfYD sitt videre samarbeid: I løpet av helgen fikk Spire og NfYD også satt seg ned for å diskutere videre framgang i vårt samarbeid. I 2010 skal Spire og NfYD sammen gjennomføre en ungdomsutveksling der to norske ungdom og to ungdom fra Malawi vil få mulighet til å bo og jobbe sammen i et internasjonalt team i begge land i totalt 5 måneder. Konferansen inspirerte også til rapporteringer og evalueringer av organisasjonenes samarbeid, og samtlige deltakere forlot nok travbanen med mye motivasjon for en videre satsing på internasjonalt samarbeid.