Thea og Amalie Erfjord, som begge er sentralstyremedlemmer i Spire, var først med på mellomforhandlingene i Bonn i sommer. Nå skal de til Sharm el-Sheik, der verdens ledere skal forhandle om klimapolitikk under COP27. I dette intervjuet forteller de litt om sine forventninger til forhandlingene og om forhandlingsløpene de skal følge.

Flere profilerte miljøaktivister, blant annet Greta Thunberg, har sagt at de ikke ønsker å dra til COP27.
Hvorfor reiser dere til COP?

Amalie forklarer at de reiser for å holde myndighetene, og spesielt norske myndigheter, til ansvar for å bremse klimaendringene. "Klimaendringene er en av de største truslene verden står overfor, men politikerne har så langt ikke klart å vise nok handlekraft. For å få til endringen vi trenger, tror jeg det er helt nødvendig at vi har et sivilsamfunn til stede som kan rette fokus på klimarettferdighet og solidaritet, og holde myndighetene ansvarlige," forteller hun. 

Dere skal følge hvert deres forhandlingsløp ekstra nøye i løpet av de to ukene COP27 foregår. Kan dere fortelle litt mer om hva disse løpene?

Thea forteller at hun skal fokusere på tap og skade. "Tap og skade er uunngåelige konsekvenser av klimaendringene. Vi ser det tydeligere og tydeligere at klimaendringene ødelegger livsgrunnlag, rammer de mest sårbare og setter millioner av mennesker i umulige livssituasjoner - samtidig som vi mangler løsninger og finansiering til å håndtere det. Antonio Guterres var tydelig på FNs generalforsamling om at “polluters must pay”, vi trenger handling og at de stemmene som opplever tap og skade allerede blir lyttet til når vi diskuterer løsningene," forklarer hun.

Amalie, på sin side, skal følge jordbruksløpet Koronivia. Hun forteller at hun spesielt skal følge med på forhandlingene som handler om klimatilpasning og utslippsreduksjon i jordbruket. Hun fortsette, "IPCC er tydelige på at klimaendringene allerede har fått negative følger for jordbruket og matsikkerhet, og spesielt i det globale sør, og at matsikkerheten er sterkt truet. Det er helt avgjørende at vi fører en samstemt politikk for bærekraftige og rettferdige matsystemer, som både reduserer utslipp, øker evnen til tilpasning, ivaretar matsikkerhet, og, hensyn til natur og sosial rettferdighet." 

Bli kjent med klimaforhandlingene
Klimaforhandlingene, ofte kalt COP (Conference of the parties), er et årlig toppmøte hvor verdens ledere samles for å forhandle om klimapolitikk. Klimakrisa har allerede store konsekvenser for livsbetingelsene til den fattigste delen av verdens befolkning, og vil være en økende fare for oss alle framover.

Klimaforhandlingene er en måte verden går sammen på for å prøve å begrense skadene av klimakrisa, og redusere framtidige utslipp. Medlemslandene i FN, eller «parter», møtes til årlige partskonferanser og mellommøter for å forhandle om videre forpliktelser og klimaavtaler.

En jungel av begreper
Selv om klimaforhandlingene er sentrale i kampen mot klimakrisa, er det likevel mange som sliter med å henge med i et virrvarr av forkortelser og gloser som NDC, fair share og mye mer. For å vise vei gjennom denne jungelen av forkortelser, prosedyrer og begreper, har Spire laget en guide til klimaforhandlingene.

Inne på COP-nettsiden vår finner du blant annet informasjon om hva som skjer under forhandlingene, hva Parisavtalen er for noe, i tillegg til temaer som er spesielt aktuelle foran årets COP. Her finner du også mer om hvilke krav Spire har foran klimaforhandlingene.

Spire på COP27
Følg med i våre kanaler for oppdateringer fra COP27. Spire er nemlig så heldige at vi i flere år har hatt mulighet til å sende observatører til klimatoppmøtene. I år er det Amalie og Thea Erfjord, som begge er sentralstyremedlemmer, som skal bidra til å holde Norge ansvarlige. De skal også følge to av forhandlingsløpene ekstra nøye, nemlig tap og skade og jordbruksløpet Koronivia.

I dag er verdens matsikkerhetsdag! Hege Skarrud, leder i Spire, ogIda Grønnestad, koordinator for matutvalget, feirer dagen på CFS46 i Roma. CFS (Committee on World Food Security) er FNs årlige konferanse om matsikkerhet. I år ligger fokuset på matsikkerhet, matsystemer og ernæring.

CFS har som mål å sikre matsikkerhet og ernæring for alle menneskene på jorda. Konferansen ønsker å være en inkluderende internasjonal og mellom-statlig plattform hvor nasjonale myndigheter og andre interessegrupper kommer sammen for å koordinere innsatsen for å nå dette målet. Det skal ikke vedtas noe under årets konferanse, og mange av diskusjonene dreier seg om et sett med frivillige retningslinjer for innsats på matsystemer og ernæring. Konferansen består derfor i mange store ord og viktige diskusjoner, men det resulterer i lite konkret handling og ingen forpliktende mål. Det til tross for at alle innledere, delegater og deltakere tilsynelatende vet at antallet mennesker rammet av sult her i verden øker.

Norge og matsikkerhet
Den norske regjeringa satte for alvor matsikkerhet på dagsordenen og i sentrum av mye av sitt arbeid da de før sommeren lanserte handlingsplanen for bærekraftige matsystemer; mat, mennesker og miljø. Handlingsplanen ble i tillegg lansert på engelsk i New York i September, under FNs generalforsamling, og har blitt fremmet av den norske delegasjonen gjentatte ganger under årets CFS. 

Spire har tidligere kommet med innspill til handlingsplanen og fått gjennomslag for økt ungdomsmedvirkning. Men vi kritiserer også handlingsplanen for å i for liten grad foreslå faktiske tiltak og endringer. Slik den foreligger i dag mener vi at den ikke vil være tilstrekkelig i å styrke norsk innsats for global matsikkerhet. Planen sier i tillegg lite om nasjonale tiltak for å styrke matsikkerheten eller sørge for samstemt politikk. Her spesielt på norsk import av tilskudd i landbruket (f.eks soya) og påvirkningen dette har på internasjonal og nasjonal matsikkerhet.
- Til tross for at Norge virker som det eneste landet som har en egen interdepartemental handlingsplan på bærekraftige matsystemer, er den i dag ikke tilfredsstillende. Regjeringen dytter frihandel fram som et viktig virkemiddel for å oppnå matsikkerhet, til tross for at det samme virkemiddelet nå har ført til at 820 millioner mennesker i verden sulter, påpeker leder Hege Skarrud.
Matsystemer og ernæring
Matsikkerhet innebærer at alle mennesker har tilgang til nok, næringsrik, sikker og kulturelt akseptabel mat til å leve et aktivt og sunt liv. Dette må skje innenfor jordas tålegrenser. Ernæring er et viktig aspekt ved en matsikker situasjon, og det er tydelig at årets CFS tar innover seg en slik bred definisjon av matsikkerhet. 

- Det overveiende ernæringsfokuset tar oppmerksomheten vekk fra den radikale systemendringen verdens matsystem sårt trenger. Vi begynner i feil ende av skalaen. For å styrke global matsikkerhet er vi nødt til å snakke om hvordan maten vi spiser produseres og skal produseres i klima- og miljøkrisa vi står ovenfor, mener koordinator Ida Grønnestad.
Vi ser derimot positivt på at agroøkologi i stor grad fremmes som et alternativt matsystem, spesielt av sivilsamfunnsmekanismen (CSM) under konferansen.
- Agroøkologi er viktig å fremme som en måte å drive jordbruk på som spiller på lag med naturen. Vi veit at det å sette naturen i sentrum er helt essensielt i møte med matusikkerhet, klima- og miljøkrisa, og for å skape en rettferdig og bærekraftig forvaltning av verdens ressurser, fortsetter Hege Skarrud. 
Ungdom og kvinner
Blant de store ordene nevnes ungdomsmedvirkning og kjønnslikestilling av mange under konferansen. FAO etablerte i fjor en ungdomskomité, og vil i år sette i gang arbeidet med en kvinnekomité. 

Likevel ser vi at dette ikke på langt nær er tilstrekkelig. Ungdom slipper til med sine kommentarer på konferansen, og ikke som en integrert og inkludert gruppe i konferansen. Ungdom ses når vi snakker om arbeidsplasser i jordbruket eller det verdensomspennende ungdomsopprøret nevnes i en bisetning, men inviteres ikke til å ta aktiv del i en diskusjon som handler om vår fremtid. Det ser dessverre ut til at en av de globale trendene har blitt å smykke seg med ungdom og bruke unge som en målgruppe, heller enn å lytte til våre krav og ønsker.
Den internasjonale dagen for rurale kvinner, 15. oktober, ble feiret med en viktig debatt om kvinners rolle og posisjon i landbruket, i tillegg til sårbarhet når det kommer til tilgang til sunn, variert, nok og kulturelt akseptert mat. Her ble det påpekt at verdenssamfunnet gjennom bærekraftsmålene har lovet å “leave no one behind”, mens rurale kvinner fortsatt er “far behind”. 
Hvis du vil vite mer om CFS46 kan du lese om det her: www.fao.org/cfs
I anledning verdens matsikkerhetsdag arrangerer vi også debatt om GMO og alternative måter å fø verden i fremtiden på Uglebo, UiO. Se arrangementet her: https://www.facebook.com/events/437960080150942/

Spire deltar på Trondheimskonferansen 2019. Miljødirektoratet har invitert over 400 deltakere fra rundt 120 land til Trondheim for å snakke om biologisk mangfold. I 2020 skal en ny konvensjon på biologisk mangfold utarbeides i Kunming, Kina. - Når man ser IPBES-rapporten som kom ut i mai er det uansvarlig å gå inn for en avtale som ikke legger opp til grunnleggende systemendringer, mener leder i Spire Hege Skarrud.

IPBES-rapporten står sentralt under Trondheimskonferansen. Den stadfester at biologisk mangfold innad i arter, mellom arter og i økosystemer minsker i en langt større grad nå enn noen annen gang i historien. En av åtte millioner arter står i fare for å bli utrydda de nærmeste tiåra. Landbrukspraksisen på verdensbasis har utarma jord for mangfold og karbonlagring og antall pollinatorer avtar radikalt. Vi står overfor en økologisk krise som setter naturen, klima og matsikkerheten på spill. Ja, hele vårt livsgrunnlag.

Til tross for den dystre rapporten sine hovedfunn om status på vårt biologiske mangfold og økosystemer, ser den også på hva årsakene til dette er. Her dras det fram at de direkte årsakene er: menneskelig aktivitet i form av produksjon og forbruk som har endret vår bruk av landarealer; direkte utnyttelse av organismer; klimaendringer; forurensing; og innvadering av fremmede arter. De underliggende driverne til disse årsakene er igjen: normer og verdier; menneskelig befolkning sin dynamikk og trender; handel; teknologiske framskritt; og lokalt og globalt styresett. 

- Når vi veit hva årsakene er, betyr det at vi kan finne løsninger. Og her er det tydelig at løsningene vi må se på, som også IPBES-rapporten drar fram, er å endre verdigrunnlaget som vi baserer økonomien og samfunnet vårt på. Vi trenger en grunnleggende endring av dagens økonomiske system. Det er et viktig virkemiddel for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden, påpeker Hege videre.

Trondeheimskonferansen gir en følelse av håp og motivasjon for endring gjennom at man snakker om det store behovet for nye, grunnleggende systemer. Det åpnes opp for interaktive sesjoner med kolleger fra Sri Lanka, Mexico, Guatemala, og så videre. - Likevel fløy Ola Elvestuen ut døra så fort han var ferdig med sin åpningstale. Det gir nærmest en følelse av at vi blir satt igjen på venterommet med noen fargestifter mens foreldrene våre er inne på møterommet og tar de virkelige avgjørelsene, sukker Hege.

- Vi håper at de ideene og diskusjonene som utformer seg i konferansesalen blir tatt med videre inn i forhandlingene fram mot Kunming 2020, for her står det ikke på viljen til å gjøre radikale endringer i samfunnsstrukturer, utdyper hun.

Dag to av konferansen blei åpna med: “Vi kan ikke fortsette som før og opprettholde status quo - huset vårt brenner”. En analogi inspirert av Greta Thunberg, og støtta av forskningen. Vi i Spire håper at forhandlingsledere og regjeringa tar med seg i sine posisjoner behovet for et helt nytt system som ikke utarmer jorda, utsletter biologisk mangfold, skaper ulikheter i samfunnet og forårsaker klimagassutslipp. Vi er klare for systemendringen, ikke den uønskede miljøendringen.

I år skal Spire delta på flere internasjonale konferanser. Nå kan du søke om å bli en av våre representanter! Konferansene som utlyses i førsteomgang er: WTO Public Forum i Geneve, CFS (The Committee on World Food Security) i Roma, og COP 25 (FNs klimakonferanse) i Chile!


Om konferansene:
WTO Public Forum:
Public Forum er en av de viktigste internasjonale møteplassene for dialogen mellom forskjellige parter i det internasjonale handelssystemet. Mer enn 10 000 representanter fra sivilsamfunn, akademia, næringsliv, media, regjering og internasjonale organisasjoner deltar hvert år på forumet.
Årets tema for konferansen er «Trading Forward: Adapting to a Changing World», et tema som er veldig relevant for Spire. Spire vil sende 2 personer. Konferansen finner sted 8. – 11. oktober, i Genève.
CFS:
CFS har satt seg som mål å være den mest inkluderende og internasjonale plattformen for alle interessenter som ønsker å jobbe sammen for matsikkerhet globalt. Konferansen er en del av FAO, som er FNs organisasjon for mat og jordbruk. Spire har lenge vært den eneste norske ungdomsorganisasjon som deltar på denne konferansen, og ønsker i år å rette søkelyset mot unge i arbeid i klimasmart landbruk. Årets konferansen, CFS 46, finner sted i Roma fra 14. – 18. oktober.
COP 25:
Også bedre kjent som FNs klimatoppmøte. COP25 er den 25. runden med forhandlinger, og den fjerde runden etter at Paris-avtalen ble signert. her møtes delegater fra alle verdens myndigheter for å diskutere veien videre i den internasjonale klimapolitikken. Spire har vært fast deltager på disse konferansene i en rekke år. Konferansen skal i år være i Chile fra 2. – 13. desember.

Hva kreves for å representere Spire på konferanser?

• Du må være aktiv i Spire sentralt eller et av Spires lokallag.
• Du må være aktiv i Spire minimum 6 måneder etter hjemreise.
• Du må kunne jobbe med forberedelser en måned i forkant av konferansen (minst 3 timer i uka). Dette innebærer blant annet å utarbeide en medie- og politikk strategi i samarbeid med det aktuelle politiske utvalget i Spire, lesing, og generell planlegging.
• Du må kunne jobbe med videreformidling av informasjon etter konferansen (3 timer i uka 1 måned etter hjemreise). Vi forventer at kunnskap spres gjennom nettsak, kronikk, skolering/foredrag, møter med andre ungdomsorganisasjoner med mer.
• Gode engelskkunnskaper er en forutsetning.
• Du er selvgående og takler et tidvis svært hektisk og uforutsigbart miljø under forhandlingene.
• Kunnskap om temaene på den konferansen du søker på
• Kunnskaper om og/eller erfaring med skriving og bruk av sosiale og tradisjonelle medier er en fordel.
• Det er en fordel at du er aktiv og imøtekommende på konferansen for å skaffe nettverk til Spire.

Hva du får

• Mulighet til å delta på en internasjonal politisk konferanse!
  
• Masse erfaring og kunnskap!
  
• En unik mulig til å se hvordan en internasjonal konferanse foregår, og påvirke internasjonal politikk.  
  
• Mulighet til å skape nettverk
  
• Møte masse spennende folk
  

Hvordan søke?
For å søke må du svare på skjemaet som ligger vedlagt under «Relaterte ressurser» i denne nettsaken, og sende søknad til mathias@spireorg.no innen 20. mai.

Leder og politisk nestleder i Spire, Hege Skarrud og Ida Morén Strømsø, deltar på 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance i Dakar, Senegal. Her snakker de om hvordan vi, sammen med vår partner Network for Youth Development i Malawi, jobber med reell ungdomsmedvirkning i jordbruket. - Vi håper våre verktøy vil inspirere til økt medvirkning av unge både i landbruket og politikkutviklingen, sier leder Hege Skarrud.

Konferansen arrangeres av Nepad, den Afrikanske Unionens utviklingsorgan, og går over to dager (27.-28. april). Over 300 deltakere fra hele Afrika, og partnerland møtes her for å diskutere hvordan man skal nå Visjon 25x25. Dette er en visjon med mål om å støtte minst 25 millioner hjem som praktiserer “klimasmart landbruk” (internasjonalt forkortet til CSA) innen 2025.

Hva er 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance?
Hovedtemaet for konferansen er å diskutere hvordan man skal sikre et bærekraftig og inkluderende matsystem med en raskt voksende befolkning i Afrika, og et globalt endrende klima. For å nå målene i Parisavtalen og Agenda 2030 er det fundamentalt at landene i Afrika setter seg individuelle mål om utslippskutt og klimatilpasning.

Formålet med konferansen er å gi en plattform for landene i den Afrikanske Unionen (AU), privat sektor, sivilt samfunn og andre aktører for å dele erfaringer, finne samarbeid og oppfordre til dialog mellom andre CSA-aktører. 
Under konferansen skal blant annet disse temaene diskuteres: situasjonen i dag med landbruk og klima; hvordan implementere klimasmart landbruk; evolusjonen til klimasmart landbruk; hvordan få likestilling mellom kjønnene i klimasmart landbruk; hvordan implementere klimasmart landbruk på en bærekraftig måte. Og sist, men ikke minst: hvordan sikre ungdomsmedvirkning i klimasmart landbruk, og skape jobbmuligheter for unge?

Hva er vårt budskap på konferansen?
Det er den siste problemstillingen som tar oss i Spire til konferansen. Vi deltok første dag i en plenumssesjon under tittelen “Supporting a new generation of farmers in a changing climate: How to move beyond good intentions?”. Her satt Hege Skarrud i et panel hvor hun snakka om viktigheten av ungdomsmedvirkning, hvordan Spire jobber med ungdomsmedvirkning, og blant annet hvordan ytre faktorer som dagens internasjonale handelssystem kan hindre både unges tilgang til jordbruket og matsikkerhet. I dag, skal Ida Morén Strømsø holde innledning om reell ungdomsmedvirkning for å sikre arbeid for unge. Dette under en parallellsesjon ved tittelen “Can CSA offer compelling employment opportunities for Africa’s youth?”. Vårt mål for konferansen er både å lære om diskusjonen rundt klimasmart landbruk, og å delta i diskusjonen om hvordan det skapes gode prosesser for ungdomsmedvirkning. Vi ønsker også å starte en endring i diskursen om hva anstendig arbeid er.
- Det er viktig at unge ses på som noe mer enn bare pådrivere for økonomisk vekst. Vi må flytte diskursen for utvikling vekk fra å måles i profitt, men heller til å handle om bærekraftig ressursforvaltning, rettferdig fordeling av ressurser, rettigheter og tilgang til nødvendigheter. Unge har lenge blitt snakket om og til i utviklingspolitikken, men inviteres sjeldent inn til forhandlingsbordet. Om vi skal finne globale løsninger, må alle deler av samfunnet delta, her holder verdens unge spesielt nøkkelen til mange av verdens problemer, påpeker Hege Skarrud.
- Unge må gis selvstendighet, kontinuitet, tilgang til informasjon og representasjon i ulike forumer som har med politikkutvikling å gjøre. Unge må anerkjennes som kompetente, ressursfulle, ambisiøse og handlekraftige. Deres representasjon må være interseksjonell og inkluderende, legger Ida Morén Strømsø til.

Hva er “klimasmart landbruk”?
Klimasmart landbruk er et begrep utarbeida av FNs matvareprogram (FAO), og tar for seg tre hovesøyler: 1) øke matproduksjon, 2) bygge motstandsdyktige matsystemer, 3) redusere klimagassutslipp fra landbruket.
Det er et begrep som har blitt tatt i bruk hyppig av forskjellige aktører. Alt fra Barack Obama, til småskala bønder og Yara. Det er likevel viktig å forstå at begrepet er omdiskutert og misbrukt i flere sammenhenger. Om et genmodifisert frø lages for å takle tørke, kan det sies å bidra til “klimasmart landbruk”. Med andre ord, store selskaper som Monsanto (nå Bayer) og Yara bruker begrepet for å grønnvaske sine produkter.
- Under dagens flere sesjoner kom virkelig diskusjonen rundt hva klimasmart landbruk innebærer fram i lyset. Det var snakk om alt fra å gå tilbake til urfolks teknikker og bryte seg løs fra imperialistiske maktstrukturer og den vestlige kolonialiseringen av kunnskap, til å snakke om viktigheten av at bønder må kjøpe forsikringer for å være bedre rusta i møte med klimaendringer og være en attraktiv port for private aktører å investere kapital. Med andre ord, samtalene ga både håp og frustrasjon. Vi ser også veldig positivt på at nærmest hele spekteret her tok opp viktigheten av å ta vare på livet i jorda, oppsummerer Hege Skarrud.
Vi i Spire mener at for å drive legitimt klimasmart landbruk er man nødt til å se alle søylene i sammenheng, samtidig som man beholder et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke kun tenke på å kutte klimagassutslipp fra produksjonen, dersom dette fører til intenstivt industrialisert landbruk som utarmer jorda og forurenser vannforsyning på grunn av høy bruk av kjemikalier i innsatsfaktorene.

Hvordan Spire jobber med klimasmart landbruk er for eksempel gjennom initiativer som sørger for økt karbonlagring i jord. Det kan du lese mer om her.

Spire deltok før jul på Eurocities 2018 i Edinburgh, Skottland, sammen med Oslo kommunes delegasjon. Her traff vi unge likesinnede mennesker som er engasjert i byutvikling!

Eurocities er et nettverk for europeiske byer med flere innbyggere enn 250 000 mennesker. Nettverket består av over 140 byer fra 39 land, og representerer 130 millioner mennesker. Nettverket skal være et talerør opp mot EU, men også et nettverk for utveksling av informasjon, kunnskap, erfaring o.l. Det arrangeres en årlig konferanse i tillegg til mange andre sammenkomster og forumer.
Nytt av i år er Young Ambassadors-programmet. Det krever at hver by må ha med minst en person i delegasjonen som skal representere de unge og være mellom 18-30 år. I forbindelse med Oslo sin deltakelse fikk Spire sitt byutvalg en forespørsel gjennom sitt medlemskap i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Koordinator i byutvalget, Joakim Gitlestad, dro på vegne av unge mennesker i Oslo. Under den 3 dager lange konferansen deltok de unge ambassadørene på mange sesjoner. Hovedmålet var å formulere 3 fokusområder som skulle presenteres i plenum med debatt. Etter en god og konstruktiv debatt ble det presentert hele 4 fokusområder: Medvirkning, utdanning, likestilling og klima. Disse ble presentert foran et fullsatt auditorium og med Skottlands førsteminister i panelsamtalen.

Young ambassadorsprogrammet ble en stor suksess og man håper det videreføres for fremtiden.
Du kan finne en kort oppsummert rapport om hva Eurocities er under "relaterte ressurser" i denne saken.

FNs klimaforhandlinger går av staben 2. til 16. desember i Katowice i Polen. På plass for å representere Spire er COP-veteranen Iselin Paris og organisatorisk nestleder Ane Serreli. Hvordan kom de seg forhandlingene? Og hvorfor er forhandlingene i år (COP24) så viktige? Det kan du finne ut her!

Årets forhandlinger sies å være minst like viktige som Paris 2015 (året da vi fikk Parisavtalen). Nå skal nemlig regelverket for implementeringen av Parisavtalen vedtas, slik at den vil fungere i praksis og føre til reelle utslippskutt. Utfallet av årets forhandlinger vil bestemme hvor mye kraft Parisavtalen får i årene fremover. Klarer ikke partene å bli enige, risikerer vi å stå igjen med en svak internasjonal avtale som ikke monner. Det er med andre ord ikke rart forventningene til årets klimatoppmøte er skyhøye, og fallhøyden er stor.

I tillegg til regelboka for Parisavtalen, skal den såkalte Talanoa-dialogen gjennomføres. Talanoa er et fijiansk ord og betyr en åpen og inkluderende dialog. Talanoa-dialogen er dermed en samtale om problemer og løsninger for økte ambisjoner og økt samarbeid på tvers av verdens land, for å nå 1,5 graders målet. FNs spesialrapport på klima viser tydelig at verdenssamfunnet er nødt til å handle raskt hvis vi skal nå målet. Håpet for dialogen er derfor at land blir inspirert til å øke sine nasjonale bidrag, slik at store utslippskutt kan skje så fort som mulig.

Istedenfor å reise to timer med fly, har Ane valgt å reise 48 timer i elbil for å nå fram til de internasjonale forhandlingene. Sammen med Mari Hasle Einang (LNU), Sofie Nordvik (KM-Global) og Lotta Velin (LSU) reiser de til sammen 300 mil i en lånt Tesla, for å vise norske politikere hvor langt de er villig til å strekke seg for å ta klimavennlige valg.

- Vi strekker oss så langt vi kan for å reise miljøvennlig. Samtidig vet vi at enkeltpersoner ikke kan stoppe klimaendringene alene. Vi er avhengig av at politikerne strekker seg minst like langt som det vi gjør, både på forhandlingene i FN og hjemme i Norge, sier Serreli

Den eneste grunnen til at tre studenter har muligheten til å reise på denne måten, er hjelpen de har fått fra Nabobil til å sponse deres reise med en el-bil. - Her om dagen sjekket jeg prisene på en returbillett hjem fra Polen til Norge. Den kunne kjøpes for snaue 150 kroner. Da er det ikke rart at folk velger fly fremfor dyrere og mer tidkrevende alternativ. Det er nærmest umulig å konkurrere med et slikt tilbud fra store flyselskaper i pressede budsjetter og tidsrammer. For meg viser det tydelig at markedet ikke kan løse problemene vi står overfor alene. Vi trenger strukturelle endringer, og politisk vilje til å sette det i gang, sier Serreli

Nå er det kun litt over en uke igjen til reglene for Parisavtalen skal være klare. - Vi håper verdens land klarer å bli enige om en så sterk og tydelig regelbok som mulig, slik at vi kan sikre en trygg fremtid for alle mennesker som står i fare for å bli rammet av de alvorlige klimaendringene som venter, hvis vi ikke endrer kurs, sier Paris.

Endelig er det klart for Globaliseringskonferansen igjen! 12. - 14. oktober er det en rekke arrangementer, og flere hundre deltagere møtes på Doga og Kulturkiren Jakob i Oslo!

Globaliseringskonferansen inneholder i år over 60 ulike politiske møter! Spire er med og arrangerer hele fem debatter - om alt fra handelspolitikk til norges klimapolitikk ute og hjemme. Vi er også en av organisasjonene som er med på å arrangere avslutningsmøtet under konferansen, der vi skal lansere den tverrpolitiske alliansen “Ta havet tilbake, og jorda i bruk!”, hvor blant annet Vandana Shiva er en av deltakerne i møtet.

Fullstendig oversikt over alt Spire er med på finner du i bunn av artikkelen.
I tillegg til alle spennende debatter og foredrag blir det selvsagt nok av konserter og kulturelle arrangementer. Bugge Wesseltoft slår seg sammen med Adama Barry og Sanskriti Shrestha, i en konsert på tvers av musikalske tradisjoner og sjangre. Og om du trenger en tur i moshpiten etter å ha lært masse nytt, er konsert med Sløtface midt i blinken for deg!  

Hva er Globaliseringskonferansen
Norges Sosiale Forum arrangerer Globaliseringskonferansen annenhvert år. Målet er å samle alle de som kjemper for en verden hvor mennesker og miljø kommer foran privat fortjeneste. Årets konferanse har makt som tema og tar sikte på å være enda mer mobiliserende til videre samarbeid mellom deltakerne enn tidligere. Siste dag er derfor satt av til møter for å skape en bredere allianse for en annen verden.

For ungdom, student, honnør, ufør, ulønnet, lavtlønnet, blakk osv. koster det 300 kroner for konferansepass. Dette gir deg tilgang til alle møter og kulturelle innslag!

Vanlig pris er 600 kroner, og hvis du føler deg ekstra solidarisk og vil støtte Globaliseringskonferansen får du lov til å betale 840 kroner.

Oversikt over Spires arrangementerHandelspolitikk på 1-2-3
Arrangør: Spire, Attac og Handelskampanjen
Sted: Doga
Tid: 12. oktober - 14:00 -14:45

Internasjonal handelspolitikk er mye mer enn toll og avgifter på varer som krysser grenser. Det er regler for hva stater kan og ikke kan gjøre på viktige områder som klima, næringspolitikk og sysselsetting. Kom på kræsjkurs i internasjonal handelspolitikk!
Foredraget holdes av Helene Bank, styremedlem i Handelskampanjen.

Investeringer på 1-2-3
Arrangør: Spire, Attac og Handelskampanjen
Sted: Doga
Tid: 12. oktober - 14:45 -15:30

Lurer du på hva ISDS og investeringsavtaler er? Vi arrangerer kræsjkurs på Globaliseringskonferansen!
Foredraget holdes av Matilde Clemetsen, medlem av Klimautvalget i Spire og jusstudent på UiO.

Norsk klimapolitikk ute og hjemme!
Arrangør: Spire og Natur og Ungdom
Sted: Doga
Tid: 12. oktober - 16:00 -17:30

Hva er konsekvensene av norsk klimapolitikk i det globale Sør? Hva er problemene og hva er alternativene? Og gjør vi egentlig nok her hjemme?
I panelet:
Hanne Svarstad, professor i utviklingsstudier (OsloMet)
Andreas Ytterstad, førsteamanuensis i journalistikk (OlsoMet), leder i Concerned Scientists og forfatter av "100 000 klimajobber"
Hege Skarrud, leder i Spire
Torgeir Vestre, nestleder i Natur og Ungdom

Økologisk økonomi - alternativet!
Arrangør: Spire og Rethinking Economics Norge
Sted: Doga
Tid: 13. oktober - 14:00 -15:30

Dagens økonomiske paradigme styrer våre valg. Verktøyene vi har valgt å bruke i utviklingen av vårt samfunn har ført til klimaendringer, urettferdighet og undertrykkende maktforhold. Finnes det et alternativ?
Vi møter Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi, til en samtale om temaet.

Plenumsmøte - Ta havet tilbake og jorda i bruk
Arrangør: Norges Sosiale Forum, Spire, Natur og Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Handelskampanjen, Sosialistisk Ungdom, Kystfiskarlaget, Norsk bonde- og småbrukarlag.
Sted: Kulturkirken Jakob
Tid: 14. oktober - 14:30-16:30

Vi trenger en fiskeripolitikk og jordbrukspolitikk der samfunnsoppdraget står i sentrum. Hvem skal verdiene fra ressursene komme til gode? Hvordan skal vi produsere mat til folket? Hvordan skal vi fordele arbeidsplasser og sysselsetting? Hvordan skal vi ta vare på kulturarv og kulturlandskap? Hvilke maktstrukturer har vi i dag? Og hvilke vil vi ha i framtida?

Du møter:
Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Arne Pedersen, leder i Kystfiskarlaget
Vandana Shiva, indisk aktivist
Eva Lise Robertson, Kystopprøret
Kjell Erik Brandstadmoen, bonde og aktiv i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Konferansier: Siri Helle

Les mer om Globaliseringskonferansen her

In August, Spire was represented at the International Degrowth Conference in Malmö for the first time. This marks Spire’s first direct engagement with this rising environmental movement. But what is degrowth and this conference about?

Degrowth is a movement of academics, activists and artists that question our focus on economic growth. The central argument is that infinite economic growth is incompatible with finite resources on a finite planet. Besides that, there is little that all degrowthers have in common. While many learn about the movement from an environmental perspective, it also includes a variety of social justice issues and feminist ideas.

So what happens if you gather a few hundred people from all kinds of different backgrounds in Malmö to discuss degrowth for five days? A lot of different sessions (up to 17 at a time), from panel debates to anticapitalist yoga to civil disobedience workshops to presentations about fully automated luxury communism and other utopias. And on top of that, a concert, a demonstration and a party.

The authoritarian and anti-authoritarian perspectives
The turning point of the conference was one of the common plenary sessions in the evening that got quite heated. It was meant to provide an insight from different critical perspectives on degrowth, and polarized the crowd quite a bit. The one side allied with Andreas Malm, who was arguing why stronger top-down control was necessary to deal with climate change. He did so in a passionate and engaging way, and ended up promoting “Eco-Leninism” with vanguards. In the rush of the moment, he ended up getting a decent applause from the crowd. On the other side, Ruth Kinna argued for an anarchist perspective on degrowth, how the only just way to deal with environmental issues is to fight hierarchies through bottom-up approaches. She also got applause from (presumably) the other half of the room. It set the tone for the rest of the conference, as most following sessions had to engage with the question of the role of the state in degrowth. I just wanted to give this example as a snapshot of the conference, as well as a serious tension in the environmental movement between authoritarian and anti-authoritarian perspectives that we should not ignore when moving forward.

Spire's session at the conference
On a lighter note, I also want to report about our contribution to the conference. We were quite happy when we saw the opening session discussing how environmental circles often romanticize Sweden, as we had a similar argument from Norway. We used our workshop to present Norway as a case study and investigate how degrowth can look like here. Our session was a forerunner to the national campaign of Spire, which is being launched next week.

Our session included short presentations about the pension fund and REDD+ (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation), followed by discussions on these topics and a general talk about degrowth in Norway. We succeeded in breaking up the presentation format a bit by putting the audience up in groups, getting everyone engaging in the topic. As most of the degrowth literature started in southern Europe, it was good to see how degrowth ideas can be used or modified to fit a Norwegian context. Not every country has a trillion dollar fund invested all over the world and spends billions on rainforest projects. We got some inspiring feedback and contacts, so we recommend the Degrowth conference both as participants and presenters for anyone interested in a critical view on the paradigm of economic growth.

Spire's fall campaign
If you want to learn more about the upcoming campaign, stay tuned! The launch will be on 20th September with an action at Stortinget with many partner organisations. Followed by a debate at 19:00 at Litteraturhuset in Oslo, where state secretary of the foreign ministry, Jens Frølich Holte, and professor of development studies at OsloMet, Hanne Svarstad, will discuss Norway’s sustainable image.

Forrige uken startet FNs klimakonferanse i Bonn, de såkalte mellomforhandlingene. Mellomforhandlingene skjer hvert år mellom de store klimatoppmøtene som avholdes hver høst. Spire er på plass for å rapportere fra forhandlingene, og for å presse på for en mer ansvarlig og rettferdig klimapolitikk.

Spire er i Bonn sammen med flere andre organisasjoner fra det norske sivilsamfunnet, som ForUM for utvikling og miljø, Changemaker og KFUK-KFUM Global.

Spires representanter på konferansen er organisatorisk nestleder, Ane Serreli, og påtroppende koordinator for Spires klimautvalg, Siri Olsson. I Bonn starter den såkalte Talanoa-dialogen, hvor land gjennom en kollektiv gjennomgang og ikke-dømmende historiefortelling skal ta for seg de tre spørsmålene «Hvor er vi?», «Hvor skal vi?» og «Hvordan kommer vi oss dit?».

- Når det kommer til hvor vi er, så er svaret på det egentlig veldig klart, sier Siri Olsson. De nasjonale målene som Norge og de andre landene hittil har meldt inn som del av Parisavtalen er langt fra tilstrekkelig fra å nå målet om å stoppe klimaendringene.
Parisavtalen slår fast at vi skal begrense klodens oppvarming til godt under to grader, og aller helst begrense den til 1,5 grad.

- Det er dit vi vil, fortsetter Ane Serreli. Togradersmålet er ikke godt nok dersom vi vil unngå de verste klimaendringene. Vi må derfor øke innsatsen med å kutte globale utslipp så fort som mulig. Her leverer ikke Norge gått nok, men må trappe opp arbeidet sitt, både med kutt på hjemmebanen og ved å bidra internasjonalt!

I forkant av møtet utarbeidet Spire posisjoner til forhandlingene, som kommenterer på Norges bidrag til Talanoa-dialogen. Spire ser med bekymring på flere ting ved den norske historiefortellingen.

- Norge unnlater helt å snakke om oljevirksomheten sin. Når vi vet at det er storstilt utvinning av fossilt drivstoff som er selve årsaken til klimaendringene, må vi også tørre å ta tak i nettopp dette. I tillegg legger norske posisjoner veldig stor vekt ved kvotemarkeder for å få til kutt. Dette er rett og slett ansvarsfraskrivelse, og viser at Norge ikke akter å ta sitt ansvar som en rik oljenasjon med høye historiske utslipp, sier Siri.

Spire anerkjenner at både karbonavgift og kvotemarkeder kan være en måte å samarbeide om utslipp på, men så lenge avgiftene er for lave, antall tilgjengelige kvoter for høyt, og ikke alle sektorer og land er med, vil det aldri kunne være det eneste virkemidlet for utslippskutt. Selv om Norge var en av de første landene som innførte en CO2-avgift, så har norske utslipp siden den gang kun økt. Spire etterlyser heller konkrete virkemidler for å redusere og unngå ytterligere utslippskilder, som for eksempel å ikke gi flere lisenser for å lete etter olje. Nylig annonserte for eksempel New Zealand at de slutter å gi ut letelisenser for ny olje. Dette mener Spire er et eksempel til etterfølgelse.

Spire følger flere av forhandlingstemaene i Bonn tett, blant annet diskusjonene om landbruk - som jo er både en kilde til utslipp men også en sektor som blir svært påvirket av klimaendringene som allerede skjer. Spire jobber også med diskusjonene rundt likestilling og kjønn.

Kvinner, særlig i landlige områder og utviklingsregioner, sitter på unik kunnskap om bærekraftig bruk av ressurser og spiller en viktig rolle for å skaffe levebrød til familiene sine. I tillegg er det kvinnene, særlig de fattigste, som blir rammet hardest av klimaendringene. I spørsmål som handler om klimatilpasning så må kvinner spille en viktig rolle, fordi tilpasning ofte er knyttet til områder der kvinner er nøkkelen, som matproduksjon. På klimatoppmøtet i fjor (COP23) ble det vedtatt en handlingsplan for kjønn som har som mål å styrke likestilling gjennom politikk og handling, implementering og overvåkning av klimatiltak, i tillegg til en generell oppfordring om økt kjønnsbalanse.

- En handlingsplan på kjønn er et viktig skritt i retning mot en fremtidsrettet og inkluderende global klimapolitikk, men det er viktig å poengtere at vi enda er langt ifra mål. Tilstrekkelige ressurser for å sette den toårige handlingsplanen til livs er avgjørende for veien videre. Her både kan og bør Norge ta en ledende rolle, sier Ane.  

Hovedtema for Spires store kampanje denne våren har vært nettopp klima og kjønn. Denne kan du lese mer om her.  

Nå går det mot konferansens siste dager. Øverst i denne saken finner du lenke til Spires posisjonsdokument. Følg også "spireorg" på Instagram for å få med deg hva som skjer. 

World Urban Forum 9 (WUF9) finner sted i Kuala Lumpur, Malaysia fra 7. til 13. februar 2018. Det vil være det første storskala arrangementet om bærekraftig byutvikling etter at New Urban Agenda (NUA) ble vedtatt på Habitat III i Quito i 2016, og er det første arrangementet som vil fokusere på implementeringen av denne.

Spire deltok på Habitat III og har i ettertiden jobbet med å få denne strategien for bærekraftig byutvikling på politisk dagsorden i Norge. Dette arbeidet resulterte i et stortingsvedtak fra juni 2017 hvor Stortinget ba regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har engasjert Spire for å skrive en rapport med konkrete innspill til hvordan Norge bedre kan tilrettelegge for ungdomsmedvirkning i byplanlegging og byutvikling. I den forbindelse sender Spire to delegater for å delta på WUF9, for å tilegne seg ny kunnskap om temaet og møte unge fra hele verden som jobber med ungdomsmedvirkning. I tillegg vil de delta på jevnlige møter med den øvrige norske delegasjonen, som består av representanter fra myndighetene og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Spire er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som spesifikt jobber politisk med temaet bærekraftig byutvikling, både i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Det er Hilde Rognlien og Joakim Gitlestad fra Spire sitt byutvalg som representerer organisasjonen på WUF9.

- Prognoser tilsier at innen 2050 vil to tredjedeler bo i urbane områder, derfor er det åpenbart at utviklingen som skjer i byer er helt avgjørende for fremtiden vår. Da er det viktig med høy grad av medvirkning fra befolkningen i byene, sier Joakim som gleder seg til sin andre internasjonale konferanse om bærekraftig byutvikling.

- Vi tror at kunnskaps- og erfaringsutvekslingen på WUF9 vil gi oss verdifulle innspill til hvordan vi kan sikre trygge, inkluderende og klimavennlige lokalsamfunn, legger Hilde til.

Videre spørsmål om Spires deltakelse kan rettes til:
Hilde Rognlien: hil.rogn@gmail.com
Joakim Gitlestad: jogitle2000@hotmail.com

En rekke frivillige organisasjoner nektes innreise i Argentina, som er vertsland for WTOs ministermøte denne uken. Grunnen er blant annet frykt for voldelige aksjoner, ifølge argentinske myndigheter. Hårreisende, mener Spire!

10.-13. desember blir det avholdt ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires, Argentina. Ministermøtet er det høyeste organet i WTO, og hit kommer ministre fra hele verden for å bli enige om viktige handelsspørsmål. Som alltid vil sivilsamfunnet være en viktig stemme på dette møtet. Blant annet vil Handelskampanjen, en allianse av ulike norske organisasjoner som jobber med handelsspørsmål, være tilstede.

Nå har WTO varslet at argentinske myndigheter vil nekte innreise for over 60 representanter fra 20 sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforbund som er registrert til å delta på møtet. Blant organisasjonene som er rammet er Transnational Institute og Friends of the Earth International. Organisasjonene har ikke fått noen forklaring eller informasjon fra den argentinske regjeringen om hvorfor de blir nektet innreise.

En talsperson fra den argentinske regjering har uttalt at årsaken er at personene er mer «forstyrrende enn konstruktive», og i en pressemelding fra det argentinske utenriksdepartement heter det at de har «oppmanet til vold». Også norsk sivilsamfunn er rammet. Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge er på listen til argentinske myndigheter, og har blitt varslet om et mulig innreiseforbud av WTO.

- Det er hårreisende å nekte personer tilgang på denne måten, mener Spires leder Anna Karlsson. Dette er et klart inngrep i det som er sivilsamfunnets rolle, og går helt imot gjeldende praksis! Dessuten mangler begrunnelsen helt forankring i virkeligheten.

WTO har stilt seg uforstående til situasjonen, og har prøvd å gjøre om på beslutningen. Dessverre uten hell så langt. Også det norske utenriksdepartementet sier at de er bekymret over det hele, og at de skal be argentinske myndigheter om en klargjøring.

- Utenriksminister Ine Eriksen Søreide bør virkelig ta avstand fra dette, fortsetter Anna. Dessverre har vi sett en utvikling i det siste, hvor sivilsamfunnet i større grad enn før blir utelukket fra viktige møter på den internasjonale arenaen. Jeg håper virkelig ikke dette er en eskalering av denne trenden.

På konferansen skal flere viktige temaer diskuteres, som den langtgående konflikten om matvarelagre. Hvorfor matvarelagre er en betent sak i WTO, og hva Spire mener om saken kan du lese her.

Spire kjemper for et rettferdig internasjonalt handelssystem, som er utarbeidet med utgangspunkt i de fattigste, og ikke dirigert av dem som har mest fra før. Spire mener at handel ikke skal være et gode i seg selv, men heller et virkemiddel for å oppnå utvikling og en mer rettferdig fordeling. Vi retter nå blikket mot forhandlingene på Buenos Aires, og følger nøye med på hva som skjer de neste dagene.

I februar 2018 skal verdens ledere samles i Kuala Lumpur, Malaysia på World Urban Forum. Her skal de diskutere hvordan vi skal sikre en bærekraftig utvikling av verdens byer. Spire har startet en kronerulling for å sikre ungdoms deltakelse på dette viktige forumet.

7.-13. februar 2018 blir FN-konferansen World Urban Forum avholdt i Kuala Lumpur, Malaysia. World Urban Forum er det fremste internasjonale forumet for å diskutere den pågående urbaniseringen og dens påvirkning på lokalsamfunn, økonomier, klimaendringer og politikk over hele verden.

Allerede i dag bor over halvparten av verdens befolkning i byer, og innen få tiår vil andelen være oppe i 70 %. Bærekraftig byutvikling handler om alt fra miljø, anstendige levekår, tilgang til rent vann og gode sanitærforhold, til at innbyggere meningsfullt skal kunne bidra til utviklingen av sitt nærområde og blir involvert i politiske saker som påvirker dem. Bærekraftig byutvikling er like aktuelt i Norge som i resten av verden.

Sivilsamfunnsorganisasjoner som Spire utgjør en utrolig viktig stemme i internasjonale fora. I 2015 fikk verden endelig en ny internasjonal klimaavtale, som forplikter alle verdens land til å bli med i kampen mot klimaendringene. Avtalen ville aldri blitt realisert hvis ikke sivilsamfunn fra hele verden hadde vært tilstede på hver runde av FNs klimaforhandlinger, og lagt press på politikere og forhandlere, bygget sterke allianser av organisasjoner på tvers av landegrenser, og ansvarliggjort beslutningstakere og ledere gjennom å rapportere i sosiale og tradisjonelle medier i sine hjemland.

Det er også svært viktig at unge mennesker får anledning til å delta, så lenge det er vår fremtid som blir diskutert. Spire vil dra til World Urban Forum for å løfte perspektivet til framtidige generasjoner, bidra til å bygge et sterkt internasjonalt sivilsamfunn og ikke minst legge press på norske forhandlere og politikere, slik at de innser at byer er et viktig slagfelt fremover hvis vi skal ha en sjans å sikre en rettferdig og bærekraftig utvikling.

Til tross for at sivilsamfunnet spiller en avgjørende og viktig rolle i internasjonale fora, er det lite midler tilgjengelig for en organisasjon som Spire som kan brukes for å dekke kostnader knyttet til slike reiser. Spire har derfor valgt å starte en kronerulling, hvor hvem som helst kan bidra til å sikre Spires deltakelse på konferansen. Kronerullingen finner du her.

Temaet for konferansen er implementeringen av New Urban Agenda, FNs strategi for bærekraftig byutvikling. Spire har jobbet med å sette New Urban Agenda på den politiske agendaen her i Norge helt siden den ble vedtatt i 2016. Her kan du lese mer om dette arbeidet.

Denne uka er Spire representert i Genève hos Verdens Handelsorganisasjon (WTO) på konferansen Public Forum. Taran Grefberg, koordinator i Spires handelsutvalg, og Hege Skarrud, politisk nestleder, er på plass og har etter halve konferansen skrevet denne oppdateringen.

Public Forum skal være sivilsamfunnets mulighet til å delta i diskusjonene rundt temaene som tas opp i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge programheftet deltar vi på en konferanse som går dypere enn den offentlige debatten om handel, fordi den også tar for seg mulighetene og utfordringene handel byr på i møte med FNs bærekraftsmål.

Før konferansen startet møtte vi den norske delegasjonen på deres kontor for å snakke om hva de tenkte var viktig å fokusere på denne uken. Standpunktene er som følger: Norge er positive til forslagene som vil endre på fiskerisubsidiene, negative til forslagene om økt markedsadgang i landbruket og helt nøytrale og diplomatiske i debatten om dataflyt. Persondata er den nye råvaren i den globale økonomien og store transnasjonale selskaper tjener rått på å selge persondata vi etterlater oss på nettet. Per i dag er ikke dataflyt regulert internasjonalt. Norge ønsker ikke å ta tak i dette, da de mener internasjonalt personvern på data ligger langt frem i tid. Når tiden blir moden vil i alle fall Norge følge EU. Vi mener at Norge må jobbe for en sikring av grunnleggende personvern som den fremvoksende e-handelen virkelig utfordrer.

Christine Lagarde, direktøren i det Internasjonale Pengefondet (IMF), sparket i gang konferansen med å gi en ørefik til egen bevegelse for hvordan man har undervurdert de negative konsekvensene globale verdikjeder har på verdiskapning i alle ledd, og at endringer må til dersom vi skal nå bærekraftsmålene. Det er bra, mener vi. Vi ser også positivt på at Roberto Azevedo, generaldirektøren i WTO, trakk frem reguleringer som viktig for fasilitering av rettferdig fordeling av verdiene fra det globale handelssystemet. Azevedo fortsatte med å peke på naiviteten av å ha trodd at handel er en “silver bullet” som skulle kurere alle verdens problemer, men unnskyldte naiviteten ved å vise til at det alltid vil finnes vinnere og tapere i dagens system. Noen blåmerker må man jo tåle, sa han med et glimt i øyet. Dermed var nyliberalismen tilgitt, og konferansen i gang.

Videre på konferansen snakkes det hyppig om globale verdikjeder, hvordan skape et mer inkluderende marked gjennom å gi småskalaprodusenter tilgang til det globale markedet gjennom e-handel (en fiks-ferdig løsning på problemene), at dagens fiskerisubsidier som gagner store selskaper må avvikles for å unngå videre overfiske, viktigheten i å satse videre på teknologisk utvikling, og lands subsidier til landbruket. Flere av delegatene mener at mer liberal handel vil løse sosiale problemer knyttet til fattigdom og arbeid, samt miljøproblemer, nærmest av seg selv. Noen ønsker at handelssystemet aktivt skal jobbe for å oppnå bærekraftsmålene gjennom å gi WTO et bredere og mer helthetlig mandat, mens andre mener at WTO kun skal handle om handel og vekst.

Det offentlige forumet vi møter i Genève viser seg dermed å ikke være det forumet for sivilsamfunnet vi skulle ønske oss. I flere av seminarene vi har deltatt på møter vi paneler der det råder konsensus om viktige temaer som vi gjerne skulle sett en diskusjon rundt, og paneler som ikke har bakkekontakt med sivilsamfunnet (les: mange menn i dress). Vi opplever at viktige spørsmål fra representanter fra sivilsamfunnet blir snakket rundt, og ikke besvart.

Et godt eksempel på et homogent panel var International Chamber of Commerce (ICC) sitt seminar om deres handelspolitiske agenda for ministermøtet i WTO i Buenos Aires nå i desember. Her bestod panelet, foruten en representant fra Ericsson og en fra Alstom, kun av representanter fra ICC. Handelsliberalisering var en forutsetning i dette panelet, og spørsmålet om bærekraft ble utelukkende snakket om som en markedsføringsstrategi for næringslivet. Panelets ordstyrer sa at det er privat sektors oppgave å avhjelpe sivilsamfunnets manglende forståelse for hvor bra handelsliberalisering er for oss alle, representanten fra Alstom mente at det var populistisk å være kritisk til frihandel og Stefano Bertasi fra ICC omtalte forpliktende menneskerettigheter for selskaper som et “sidetrack”. Ifølge Bertasi er det kun retningslinjer og frivillige standarder som gjelder, og da helst de som er utviklet av næringslivet selv. Corporate Social Responsibility er altså det som skal redde verden hvis disse folka får bestemme.

Vi ser positivt på at bærekraftsmålene har fått en såpass stor plass i en WTO-konferanse, men det tydeliggjør også noen av de grunnleggende problemene med tilnærmingen man ofte har til målene i det store globale systemet. Bærekraftsmålene må sees i sammenheng, de kan ikke oppnås i små vakuum, da de alle henger sammen. Vi håper at de samtalene sivilsamfunnet faktisk klarte å sette i gang i løpet av konferansen - om verdiskapning i globale verdikjeder, spesiell og differensiert behandling av fiskerisubsidier, kontrollering av dataflyt og internstøtte i landbruket - sprer seg utover konferanserommene og gangene her på WTO til ministermøtet i Buenos Aires i desember. Om ikke, sitter vi igjen med den realiteten Michael Wamai, Uganda sitt delegatet til WTO, frykter: handel som kun et mål i seg selv.

Merknad: Har ikke sett den norske delegasjonen siden møtet vi hadde med de før konferansen startet. Mulig de har viktigere ting å gjøre enn å delta på WTO Public Forum.

Spire er i Bonn for å delta på FNs mellomforhandlingar under klimakonvensjonen, som leiar opp mot toppmøtet COP23 i november i år. Spires representantar Iselin & Fanny reiste til konferansen med tog og båt, og følgjer forhandlingane tett saman med sivilsamfunnsorganisasjonar frå heile verda. Vi har tatt ein prat med Iselin og Fanny for å finne ut meir om kva som skjer i Bonn.

Iselin og Fanny representerar Spire på mellomforhandlingane i Bonn som observatørar. Begge brenn for klimarettferd, og deltar på FNs klimaforhandlingar for første gong. Iselin Paris studerer Samanliknande politikk ved UiB og er leiar for Spire Bergen. Fanny Pindsle er medlemskonsulent i Røde Kors og jobbar i Avfall Norge, og er dessuten påtroppande leiar for Spires klimautvalg.

- Vi ser fram til å møte menneske frå heile verda som brenn for klimarettferd, og håpar vi sit att med mykje ny kunnskap og ei håpefull kjensle fram mot COP23, sier Iselin.

- Det er viktig å delta på mellomforhandlingane fordi det er her dei legg føringane for kva som skal arbeidast med under COP23, fortsetter Fanny. Dette er ei gyllen moglegheit for Spire til å påverke på områder som er viktige for oss. Utfallet av mellomforhandlingane set standarden for korleis medlemslanda skal arbeide mot å nå måla i Paris-avtalen. Forhandlingsmøtet legg òg grunnlaget for 2018, når medlemslanda skal møtast og vurdere innsatsen sin og fremje nye klimamål.

Paris-avtalen trådde i kraft i november 2016, og skal gjelde frå 2020. Målet med avtalen er å avgrense global oppvarming til 2 grader, aller helst ikkje meir enn 1,5 grad. Det er mykje som skal på plass for at vi skal klare dette målet, og det er dette ein skal finne ut av på mellomforhandlingane no. Det er under det store klimatoppmøtet COP23 (det 23. partsmøtet) i november at partane skal bli einige om dei nye måla som blir sett no. Norge er blant landa som særleg må auke ambisjonane sine, både når det gjeld finansiering og nasjonalt bestemte mål.

- Foreløpig har vi ikkje sett at dei norske ambisjonar og mål er på det nivået dei burde vere. Norge er det einaste landet i Europa som har hatt auka utslipp av klimagassar dei siste åra, og det er no på høg tid at vi kuttar eigne utslipp, sier Fanny.

Med dei planlagde utslippskutta vi har per i dag samla sett, er vi langt unna målet på to grader. Det er også eit stykke att før finansiering av utslippskutt og tilpassing er på det nivået som er nødvendig for å nå måla i Paris-avtalen. Dette er noko av det som skal diskuterast under mellomforhandlingane i Bonn.

- Det er fleire tema som skal diskuterast og forhandlast om, og mykje blir forhandla parallelt under ulike sesjonar. Vi skal særleg følgje tilpassing, handel og internasjonal transport av varer, samt likestilling mellom kjønn, avslutter Iselin.

Følg Spire på Snapchat og Instagram (@Spireorg), for å få oppdateringer undervegs.

I januar deltok Spire på ECOSOC Youth Forum i New York. Her møttes ungdomsledere fra hele verden for å diskutere hvordan vi kan sikre at unge blir involvert i arbeidet med FNs bærekraftsmål.

ECOSOC (Economic and Social council) er FNs økonomiske og sosiale råd, og samordner alt i FN-systemet som handler om økonomiske og sosiale spørsmål. Det var Matilde Clemetsen som reiste på vegne av Spire. Matilde sitter i Spires klimautvalg og Spires Kjernegruppe, og har tidligere blant annet representert Spire på FNs klimaforhandlinger.

En rekke ministre, diplomater, ungdomsdelegater og organisasjoner var samlet på møtet for å utveksle ideer om hvordan FNs bærekraftsmål skal nås. Bærekraftsmålene skal oppnås før 2030. Målene, som blant annet handler om å utrydde sult, stoppe klimaendringene og sikre bærekraftige forbruksmønstre, skal altså nås innen 13 år.

- At vi som ungdommer får komme med våre ideer til hvordan vi kan oppnå målene er kjempeviktig, sier Matilde. Det er jo vår fremtid det er snakk om. Dessuten utgjør ungdom allerede en stor andel av verdens befolkning. Hvis ikke ungdom blir tatt med i implementeringen av målene, og uten at ungdom føler eierskap til dem, vil de aldri oppnås.

Noe av det som kom frem i løpet av forumet var hvor tett knyttet de ulike bærekraftsmålene er med hverandre. Vi klarer ikke å skape matsikkerhet uten å øke innsatsen for å bevare biologisk mangfold. Vi vil ikke redusere ulikheten i og mellom land hvis vi ikke samtidig adresserer ulikhet mellom kjønnene. Hvis ikke vi satser på utvikling samtidig som vi adresserer klimaproblemet, vil vi rulle tilbake de skrittene vi har tatt fremover. I stedet for å oppfylle bærekraftsmålene, vil vi da ende opp lengre tilbake.

En annen viktig diskusjon under møtet var hvordan vi kan garantere matsikkerhet i fremtiden. Hva skal til for at unge velger å arbeide med matproduksjon? Hvordan sikre rettigheter til land, og at rettigheter fordeles likt mellom kjønnene? Dette var noen av spørsmålene Matilde var med og diskuterte. Spire mener at vi må arbeide for å gjøre det å arbeide med jorda til et trygt yrke. Det burde bli mindre usikkert å være småbonde, ved å styrke tilgangen på viktige innsatsfaktorer som såfrø, kreditt og veiledningstjenester, og at mulighetene for å organisere seg i kooperativer blir større. Vi må arbeide med å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene som allerede skjer. Her er det viktig å jobbe mot ensrettingen og spesialiseringen innenfor landbruket, og heller satse på en mangfoldig produksjon, som vil gi bonden flere ben å stå på. Det er også viktig å bevare og bruke det plantemangfoldet som finnes innenfor landbruket, siden ulike stedstilpassede sorter med sine unike egenskaper kan være akkurat det vi trenger i møte med utfordringer som nye skadedyr og nye værforhold. Vi må også endre de strukturene som gjør at bønder ikke får nok betalt for maten de produserer, og vi må få et slutt på matsvinnet, som både skjer under produksjonen og hjemme hos folk.

- Å møte ungdom fra hele verden var lærerikt, sier Matilde. Vi forstod raskt at vi deler mange av de samme bekymringene. En ting som er sikkert, er at alle de 17 bærekraftsmålene er uløselig knyttet sammen, og for å finne løsningene må vi samarbeide både på tvers av landegrenser og aldersgrupper!

Spire har skrevet om bærekraftsmålene før. Her kan du bland annet lese om hvilket mål vi skulle ønsket var bærekraftsmål nr. 18!
Sjekk også ut denne FN-siden for mer informasjon.

4.-17. desember blir det 13. partsmøtet for FNs konvensjon om biologisk mangfold avholdt i Cancún, Mexico. På møtet i Cancún skal både myndigheter, ministre, sivilsamfunn, urfolksgrupper, akademia og næringsliv være tilstede.

Anna Karlsson er leder i Spire og er på plass i Mexico for å følge konferansens første uke, samt delta på et eget møte for sivilsamfunn og ungdom i dagene før konferansen.

Konvensjonen om biologisk mangfold har som formål å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og sikre en rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av disse. Alle 196 stater som har skrevet under konvensjonen har forpliktet seg til å jobbe for å oppnå disse målene.

Tap av biologisk mangfold er et tema som til daglig ikke får så stor oppmerksomhet, til tross for at det, sammen med klimaendringene, anses å være det største globale miljøproblemet verden står overfor. Den fremste grunnen til tap av biologisk mangfold er fysiske inngrep i landskapene våre, som fjerner eller fragmenterer arters leveområder.

Det eksisterer en global handlingsplan for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Den heter The Strategic Plan for Biodiversity 2011-2020 og består av 5 hovedmål og 20 delmål. Målene går under navnet Aichi-målene, fordi det var i Aichi i Japan at denne planen ble vedtatt.

- Internasjonale avtaler, som FN-konvensjonene, er viktige fordi de viser at verdens land har klart å bli enige om en felles innsats for å takle de problemene vi som verdenssamfunn står overfor. Samtidig betyr de ingenting hvis de ikke blir satt ut til livs - da forblir de bare fine ord på et papir. Men det at våre politikere har skrevet under og sagt at de skal gjøre noe, gjør det mye lettere for oss å stille dem ansvarlige, sier Anna.

Aichi-målene skal vise veien til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Totalt sett så er fremdriften alt for dårlig, og det er nesten kun rent tekniske mål, som at partene skal opprette nasjonale styringsdokument, som har tilfredsstillende fremgang. Det er kun fire år igjen av tidsrammen som ble satt, og for mange av målene er tiden altfor knapp.

- Det er skuffende å se at ting går så sakte. Det har for eksempel blitt gjort altfor lite for å fjerne subsidier som oppmuntrer til overbruk av naturressurser, og for å redusere press på sårbare økosystemer, sier Anna.

På konferansen skal handlingsplanen gås gjennom, og partene skal bestemme hvordan de kan styrke innsatsen frem mot 2020. Det skal fremfor alt diskuteres hvordan hensyn til biologisk mangfold kan inkluderes i andre sektorer, som skogbruk, jordbruk, fiskeri og turisme, slik at det ikke kun forblir et særområde innenfor miljøpolitikk. Dette skal sikre at politikk innenfor ulike sektorer ikke motvirker hverandre, men trekker i samme retning. Andre temaer som skal opp på møtet er invaderende arter, bærekraftig forvaltning av marine ressurser, og retningslinjer for hvordan ivareta tradisjonell kunnskap hos urfolk og andre lokalsamfunn.

Anna reiser på vegne av ForUM for Utvikling og Miljø, et norsk nettverk bestående av over 50 organisasjoner som jobber med miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter, som Spire er en del av.

For å følge med på hva som skjer på konferansen, hold deg oppdatert på ForUM og Spire sine nettsider, sjekk emneknaggene #cop13 og #cop13mx, og følg Spireorg og ForumNorway i sosiale medier.

Matilde tok toget til FNs klimaforhandlinger i Marrakech. En reise som var dobbelt så dyr, tok fire dager, men hadde 80% lavere utslipp enn flyreisen.

Transport står for en stor del av globale klimagassutslipp, og flyreiser er en versting. Tog har et kjempestort potensiale til å transportere mange mennesker raskt og på en miljøvennlig måte. Matilde reiste til Marrakech med tog for å sette fokus på at det ikke er så enkelt å velge de grønne valgalternativene. Å ta toget ned til klimaforhandlingene koster mer enn dobbelt så mye enn flybilletten. I tillegg er reisen mer tidkrevende og kronglete.

- Når vi vet at vi i stor grad må slutte å avhenge av fossile brensler som olje, kull og gass fordi det er de som står for mesteparten av klimagassutslippene, synes jeg det er absurd og på grensen til uansvarlig at det er vanskeligere å velge de alternativene med lavere klimagassutslipp, sier Matilde. Jeg mener ikke at alle må ta toget hvis de skal reise store avstander, men ønsker å vise at det ikke gjøres nok for å gjøre det enkelt å være miljøvennlig.

Her kan du høre Matilde på Nyhetsmorgen i P2, her kan du lese hva hun sier om reisen sin til NRK Urix, og her kan du høre henne snakke på Hallo P3.

I fjor fikk verden endelig en global klimaavtale på bordet, og kun få dager før årets klimaforhandlinger begynte, hadde et tilstrekkelig antall land forpliktet seg til utslippskutt for at avtalen skulle tre i kraft. På årets forhandlinger er det spesielt implementeringen av avtalen som står i fokus, det vil si hvordan landene skal gjennomføre utslippskuttene. Et annet viktig tema er hvem som skal betale for kostnadene.

Parisavtalen er basert på frivillige bidrag, det vil si at alle land selv rapporterer inn det de mener at de kan kutte av sine klimagassutslipp. Denne mekanismen har vært helt avgjørende for å få alle land med på laget, men dessverre har det resultat i løften som ikke er i nærheten av hva som egentlig trengs for å stoppe klimaendringene i tide.

- Norge har forpliktet seg til utslippskutt vi allerede synes er krevende å imøtekomme. Resten av Europa har kuttet i sine klimagassutslip, mens vi derimot har økt utslippene våre siden 1990. Jeg håper at regjeringen snart innser at de må starte med målrettet klimapolitikk. Transport er et fint sted å starte, sier Matilde.

Spire har fulgt FNs klimaforhandlinger i en årrekke. Sammen med sivilsamfunn fra hele verden er vi på plass for å følge forhandlingene tett, knytte kontakt med ungdom i Nord og i Sør, rapportere tilbake til norske medier, og presse forhandlingsledere til å ta hensyn til krav fra sivilsamfunnet.

Vil du støtte Spire sitt arbeid for å en bedre klimapolitikk? Bli medlem (under 30) eller bli fastgiver (alle aldre).

Charlotte fra klimautvalget i Spire har vært på klimaforhandlingene i Bonn. Hva har skjedd på forhandlingenes siste dag?

Charlotte har fulgt forhandlingene i Bonn fra 19.-23. oktober. Sjekk Spirebloggen for å lese oppdateringer fra hva som har skjedd tidligere i uken: Dag 1, dag 2, dag 3, og dag 4


Den store nyheten i dag er at vi nå har en 55 siders ny forhandlingstekst, og viktige ord som menneskerettigheter og intergenerational equity er nå med i både purpose/objective og preamble! Dette er en stor seier, selv om det fortsatt er flere ulike tekstforslag med forskjellige variasjoner av styrke på den samme teksten og mange klammer rundt kontroversielle ord. 

Lite åpenhetog krangel om finansiering
Det har vært en veldig lukket prosess, og spenningen rundt hva som ville komme ut av den har kostet mange delegater nattesøvnen de siste par dagene. En allegori på hvordan situasjonen føles her nede er at forhandlerne har gått tom for oksygen, og trenger at ministerne kommer og puster med fornyet energi på forhandlingsteksten. Der vi er nå, er det fortsatt store spørsmål rundt finansiering av klimakutt. Det har vært foreslått at fordelingen mellom utviklede og utviklingsland skulle være fordelt 50/50, men dette er verken lett å gjennomføre, eller historisk rettferdig. 

Det er også en polarisert debatt rundt det som handler om tap og skade (loss and damage), der de to versjonene vi ser virkelig gjenspeiler hvilken verdensdel initiativet er skrevet fra. Selve konseptet henger også i en litt tynn tråd, selv om det høyst sannsynlig blir værende. 

Det grønne klimafondet
Når det gjelder det grønne fondet på 100 milliarder er dette noe vi kan ta lærdom av, siden det ikke har fungert. De rike landene har ikke stilt opp med pengene som lovet (den norske regjeringen har i statbudsjettet for neste år sagt at de vil gi 400 millioner til fondet. Spire mener det minst bør ligge på 1 milliard, og at støtte bør oppskaleres over den neste årene).  Sivilsamfunnet har fortsatt et ønske om at situasjonen i finansiering skal tas opp hvert 5.år i forhandlingene, men dette er det ikke et tekstforslag på. 

En kinesisk delegat oppsummerte uken i Bonn med denne setningen «Restored balance, enhanced ambition» som er en positiv, og kanskje den mest konstruktive måten å se denne uken på. Ambisjon er et ambivalent ord som ikke er lett målbart, og alle definerer ulikt, men på et teknisk nivå har det likevel vært fremgang her. Mange gode forslag er tilbake i forhandlingsteksten, som nå har økt i lengde igjen, men ikke til et så uhåndterlig høyt nivå som vi så før avtaleteksten skulle forhandles i København på 200 sider forrige gang verdenssamfunnet kom sammen for å lage en avtaletekst. Det er veldig få parter som ikke vil ha en avtale nå, og en stor forhåndsseier denne gangen er at vi allerede har store land som Kina og USA ombord. 

Arbeidsstrøm 2, den delen av avtalen som gjelder i tiden før 2020, har mange klammer og trenger fortsatt mye arbeid. Det er likevel positivt at vi ikke har hatt en veldig stor krangel her nede, ettersom dette er den største tidstyven i forhandlingene. Likevel er det fortsatt et behov for brobygging, og dette blir lettere for ministerene å gjøre, ettersom de har mandat til å ta avgjørelser som forhandlerene ikke kan ta.

Oljelobbyen på vei ut?
Sivilsamfunnet krever å få petroleumslobbyen utestengt fra COP, og Christiana Figueres gikk ut i media i dag og støttet opp om dette! Dette er et stort framskritt for oss og andre som har jobbet for å få fossile krefter ut av forhandlingene. Hva som skjer framover på denne saken vet vi ikke ennå, men presset mot lobbyen øker og det blir en egen aksjon  Det vet vi ikke helt sikkert enda, det er et stort press og det blir en egen aksjon for dette i Paris den 14. november, før forhandlingene begynner (her planlegges det en stor internasjonal dag, les mer her).

Grunn til optimisme
Fra et NGO-perspektiv fikk vi både den store skrekken på mandag da vi hadde en fattig tekst, og den store lettelsen på tirsdag da teksten ble rikere igjen med godt språk. Det er ingen store maktforskyvninger som har skjedd i Bonn, og INDCene (Intended Nationally Determined Contributions) er fortsatt en sentral del av avtaleteksten. På makronivå har vi tatt et godt skritt fremover, mens på mikronivå er det helt klart arbeid. Det er likevel optimisme å rapportere, og vi kan se frem til en avtale som er verdt å ha! Vi har et nå et godt overblikk over hva som trenger å skje videre, men kampen slutter aldri. Vi håper Paris vil bli et godt hjelpemiddel på veien til det lovede land.

Klimaforhandlingene i Bonn, som har pågått siden mandag, blir omtalt som en ryddesjau. 

Siden klimatoppmøtet i Lima har det vært en forhandlingsrunde i Geneve som resulterte i et 90 sider langt tekstforslag til en ny klimaavtale. Nå skal teksten kortes ned, og mange ivrer etter fortgang i dette. Åpningsseremonien var visstnok tidenes raskeste, og stemningen er foreløpig god. Men hva som forsvinner og hva som blir med etter forhandlingene er avgjørende for om Parisavtalen blir en suksess eller ikke. Den skal ta over etter Kyotoprotokollen fra 1997, gjelde for mange flere land, og dekke perioden 2020 til 2030.

Differensiering av ansvar og forpliktelser
I Kyotoprotokollen var prinsippet om at “forurenser betaler” sentralt. Landene i klimakonvensjonen ble delt opp i i-land og u-land, og kun i-land forpliktet seg til handling, noe blant andre USA har kritisert kraftig. Siden har flere land som ble klassifisert som u-land opplevd økonomisk vekst og økte utslipp. På grunn av dette har man nå blitt enige om å gå bort fra denne todelte differensieringen. Alle land må være med og dra lasset.

Likevel må en eller annen form for differensiering på plass for at Parisavtalen skal bli en klimaavtale der alle land er med. Høyutslippsland må ha større utslippsforpliktelser enn lavutslippsland, mens rike land (ofte de samme)  må forplikte seg til å være med og betale for overgangen i land som ikke har råd til å gjøre det selv, i tråd med sine historiske ansvar.

Klimatoppmøtet i Lima i desember var nær kollaps fordi tekstforslagene forhandlingslederne la frem var partiske i i-lands favør, etter u-landenes mening. Forslagene var for fokusert på nasjonale utslippskutt, uten å inkludere i-lands forpliktelser overfor u-land.  Det kunne de ikke godta. Dette har vært betente saker i forhandlingene i lang tid, og kollapsen i Lima ble forhindret ved for eksempel å la kravene til hva landenes bidrag skal inneholde være åpne og vage, og mens arbeidet med resten av forhandlingsteksten ble skjøvet fremover.

Langsiktig mål
I det FNs klimaforhandlinger går inn i en av de siste sesjonene før toppmøtet i Paris, er muligheten til å få et langsiktig mål på plass i avtalen et annet hett diskusjonsemne. En visjon om hvilken retning verden skal ta, også etter 2030, er viktig for en langsiktig og forutsigbar klimapolitikk som med stor sannsynlighet kan holde oss under 1,5 graders temperaturstigning. Som kjent fra mars i år, er Norges plan å henge seg på EUs klimaregime, som blant annet innebærer 40 % utslippskutt innen 2030, og et langsiktig mål om “netto nullutslipp” innen 2050.

Å ha et langsiktig mål i avtalen er i seg selv en het potet, som ikke alle ønsker velkommen. Ordet “netto” krydrer poteten ekstra. Netto kan nemlig bety hva som helst. Noen vektlegger netto, som i verste fall kan bety at land for eksempel regner inn mengden CO2 skogen deres absorberer, og så hevder at de slipper ut null så lenge utslippene ikke er større enn det skogen absorberer. Det kan også innebære frisk bruk av kreativ og høyst usikker teknologi, og diverse fleksible mekanismer med tvilsom klimaeffekt. Andre land steiler over ordet nullutslipp, særlig amerikanere som gjerne vil cruise rundt i sine dollarglis, også etter 2050.

Ideen om et langsiktig mål er relativt ny i klimaforhandlingene. Begreper som dekarbonisering og klimanøytralitet innen 2050 sirkulerer også, uten at noen er helt sikre på hva de heller innebærer. Norge har prøvd seg med flere begreper for å finne ut hva som fungerer best, men har fått kritikk fra blant andre EU som ikke skjønner hva de mener.

Det relativt unisone kravet fra sivilsamfunnet er derfor at et langsiktig mål for 2050 må innebære full utfasing av fossile klimagassutslipp innen 2050 og overgang til 100% fornybar energi. Det er velkjent at ¾ av verdens kjente fossile reserver må forbli under jorda om vi skal unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Den resterende ¼ er sannsynligvis brent innen 2050. Utslipp fra andre sektorer som landbruk og sementproduksjon er vanskeligere å både måle og kutte, men også her må tydelige målsettinger på plass. I tillegg bør et langsiktig mål om klimafinansiering på plass.

Avtaletekst forhandles på storskjerm. Netto nullutslipp er nevnt i formålsparagrafens første linje i tekstforslaget til ny klimaavtale. Foto: Are Einari Skau

Parisavtalen må inneholde en oppskaleringsmekanisme
Siden Parisavtalen skal være basert på nasjonalt bestemte bidrag, er et vesentlig punkt man må bli enige om i Bonn en såkalt “oppskaleringsmekanisme”. Dette innebærer at alle lands bidrag skal følges opp og oppskaleres med jevne mellomrom, med forbud mot å senke ambisjonene. Bidragene som ligger på bordet foreløpig  vil ikke utgjøre store nok utslippskutt til å nå nullutslipp i 2050, som FNs klimapanel mener vi må for å holde oss under 1,5 graders temperaturstigning. Derfor er vi avhengige av at bidragene trappes opp i tiden framover.

Dersom bidragene som har kommet på bordet innen Paris vedtas i en ferdig avtale uten oppskaleringsmekanisme, frykter vi at verden låses fast i et spor som bringer oss til 4-8 graders temperaturstigning. Derfor er dette punktet avgjørende for at Parisavtalen skal kunne gi ambisiøs nok klimapolitikk. Oppskaleringsmekanismen må også omfatte klimafinansiering og klimatilpasning.  Parisavtalen blir med andre ord ikke avslutingen på 20 års klimaforhandlinger, men starten på et nytt, globalt klimaregime.

Klinten må skilles fra hveten
Under tekstopprydningen må klinten skilles fra hveten:

• Et tydelig, langsiktig mål må på plass sette kursen for forpliktelsene i landenes bidrag, både på finansiering og nullutslipp i 2050.
• En oppskaleringsmekanisme må på plass for å sørge for at de langsiktige målene nås
• Det langsiktige målet og oppskaleringsmekanismen må ha prinsippet om klimarettferdighet til grunn. Da sikrer man en rettferdig avtale, og unngår mistillit og nye kollapser.
  

Skrevet av Are Skau

Hold deg oppdatert på hva som skjer i Bonn på SpireBloggen!

Neste uke starter årets store klimaforhandlinger, COP20, i Perus hovedstad Lima. Are og Jonathan er to engasjerte og spente spirer som skal delta på forhandlingene for å heve politikernes ambisjoner.

Are Schille Skau og Jonathan Lindholt er valgt ut til å representere Spire på konferansen, som er den 20. i rekken. Spire har fulgt klimaforhandlingene i mange år, og jobber sammen med norsk sivilsamfunn og ungdommer fra hele verden for å presse forhandlerne til å inngå gode avtaler. Guttene har forberedt seg til turen lenge, og foran dem ligger et par uker med lange og travle dager, mange møter, aksjoner, lobbyvirksomhet, alliansebygging og rapportering hjem. 

- Hva ser dere fram til?
 - Jeg ser frem til å dele erfaringer og jobbe sammen med ungdom fra andre deler av verden, sier Jonathan. Han tror det blir spennende å være med på de mange aksjonene for å få politikerne til å tenke mer progressivt, og vil gjerne forsøke å huke tak i noen av de "viktige" folkene.

Are er interessert i det internasjonale politiske spillet. Han deltok på klimaforhandlingene i fjor også, på COP19 i Warszawa. Han ble sjokkert over hvor kaotisk og lite fremdriftspreget alt virket.

 - Det mest spennende med å reise til COP, er å se hvordan forhandlinger og beslutningstagning i internasjonale fora foregår. Forhandlerne bruker evigheter på alle mulige høflighetsfraser i starten av forhandlingene, etterfulgt av ren kjekling mellom enkelte stater, som mest minner om gamle  ektepar. Mot slutten av forhandlingene i fjor virket det som det skulle utarte seg i rene basketak. Samtidig føler man jo at man er i midten av der alt skjer, og hvor noen av de viktigste beslutningene som angår vår fremtid blir tatt. Det er også veldig spennende, og utrolig artig å bli kjent med organisasjoner og folk fra sosiale bevegelser over hele verden, og høre om deres arbeid, kamper og triumfer, sier han.

Spires fokusområder
Jonathan skal arbeide med temaene REDD+ (regnskogsbevaring) og Intergenerational Equity.

 - Jeg er veldig opptatt av at regnskogene skal få stå i fred, og jeg ønsker mer søkelys på bevaring og restaurering av skogområdene. Jeg vil lære mer om REDD-forhandlingene for å skjønne hvorfor vi fortsatt hugger ned regnskog full av biodiversitet til fordel for palmeolje eller hamburgere, sier han.

Intergenerational Equity, eller "Inteq", er et tema som har fått mye oppmerksomhet blant sivilsamfunnet det siste året. Spire har vært blant drivkreftene til å få rettferdighet mellom generasjonene til å bli viktig i de internasjonale klimaforhandlingene, på samme måte som vi setter fokus på det nasjonalt ved å arbeide for et framtidsombud.

Are er spesielt interessert i hvilken innflytelse ulike lobbyinteresser har på internasjonal klimapolitikk.

 - Storforurensere i industrien og blant nasjoner har sterke interesser i en svak klimaavtale, og bruker store ressurser på å svekke klimapolitikk gjennom ulike former for lobbyvirksomhet og propaganda. I høst ble vi pinlig nok gjort oppmerksomme på den norske regjeringens innsats for å svekke EUs klimapolitikk. Det er svært viktig å gjøre folk oppmerksomme på at det er langt mer enn det som foregår innad i de politiske institusjonene som påvirker nasjonal, regional og internasjonal klimapolitikk, sier han alvorlig.

I tillegg skal Are følge forhandlingene for en ny klimaavtale som skal vedtas på COP21 i Paris neste år, samt forhandlingene om hva som skal gjøres av tiltak før 2020, når den nye avtalen trer i kraft, før 2020.

 - Samtidig kommer det til å dukke opp horder av ting man kan ta tak i på COP, så vi tar høyde for at planene kan endre seg litt, legger Are til.

 - Hvorfor er det så viktig at ungdom er representert i klimaforhandlingene?   
-Ungdom får en stadig sterkere røst i internasjonale forhandlinger, og mange av de ”voksne” sier vi er deres eneste håp. Samtidig må vi  ta regningen for at de voksne har ventet altfor lenge med å gjøre klimatiltakene som trengs, sier guttene. Men de er overbevist om at hvis det er noen som skal "redde planeten" så er det den oppvoksende generasjon. De vil være der de store avgjørelsene tas!

 - Hvorfor er dere opptatt av klima?
- Jeg veldig preget av en tur til Tanzania i 2012. Jeg så de store konsekvensene av tørke, utarmet jord og feilvurderinger. Men jeg ble nok engasjert i klimasaken lenge før det, sier Jonathan.

Are ble opptatt av klima rundt 2006, omtrent på samme tid som Al Gores lanserte filmen sin "En ubehagelig sannhet” og IPCC publiserte sin fjerde hovedrapport.

 - Jeg husker Elin Tvedt reiste land og strand rundt for å spre klimabudskapet, og mamma dro meg med på et foredrag i Trondhjem. Dette vekket virkelig engasjementet og interessen. Samtidig henger mitt klima- og miljøengasjement sammen med et større samfunnsengasjement. Jeg har så lenge jeg kan huske blitt rivende forbannet, og engasjert, av all urett, ulikhet, diskriminering  og dritt som man ser i verden, som oftest drevet frem av profitt- og makthensyn.. Greier vi ikke å bevare vårt eget eksistensgrunnlag i naturen, som mennesket faktisk er en del av (ærlig snakka!), spiller det ingen rolle hvor mange syngende sykesøstre, kvoterte kvinner og andre viktige sosiale saker man får kjempet frem.

 - Til slutt: Hvordan skal dere ta COP20 med storm?
 -  Jeg har en tendens til å være veldig høylytt og kverulerende. Jeg skal gjøre meg synlig, og dra Are med meg på noen finurlige situasjoner, sier Jonathan

 - Jonathan har jo en lite kjent bakgrunn som treskjærer! supplerer Are.  - Folka på COP bør nok se opp for at ikke Jonathan plutselig har spikket et ufravikelig krav til skogforhandlingene inn tre. Det kan de ikke la være å ta stilling til.
 Vi ønsker Are og Jonathan lykke til!

Les mer om COP20 her og følg med på oppdateringer fra Jonathan og Are på Spires Twitter, Facebook, Spirebloggen og selvfølgelig denne nettsiden!