FNs klimapanel sin nyeste synteserapport er klinkende klar. Det må storstilt politisk handling til for å kunne nå klimamålene og sikre en levelig framtid - og det må skje så fort som mulig. António Guterres, FNs generalsekretær, beskriver rapporten som en "overlevelsesguide for menneskeheten".

Elise Åsnes, leder i Spire, holdt denne appellen på Eidvolls plass mandag 20. mars:

En av de viktigste miljøkampene denne høsten er å stanse det planlagte oljefeltet Wisting i Barentshavet. Wistingfeltet ligger hele 300 km nord for Finnmarkskysten, midt i sjøfuglenes rike. Oljeboringen er planlagt farlig nært iskantsonen med sårbare bestander av fugl, fisk og sjøpattedyr. Oljesøl her vil bli katastrofalt. Oljen fra Wisting vil slippe ut 200 millioner tonn CO2 når den forbrennes. Det er like mye som alle norske utslipp i fire år.

Denne uka er det derfor duket for flere demonstrasjoner og markeringer mot utbyggingen av Wisting-feltet over hele landet.

Les mer om vårt felles krav i dette utspillet, Wisting-feltet blir høstens store oljeslag.

Spire er en av mange tilsluttede organisasjoner som støtter opp om kampen mot Wisting-fektet. Bli med Spire på et eller flere av arrangementene under.

BERGEN: Spire Bergen arrangerer en paneldiskusjon onsdag 26. oktober om oljepolitikk og Wisting. Les mer om arrangementet her.

OSLO: Bli med Spire Oslo på en storslått markering på Eidsvolls plass fredag 28. oktober, klokka 14:30. Det blir appeller, kamprop, musikkinnslag, vafler mot Wisting og mye mer!  Sjekk ut Facebookarrangementet her.

STAVANGER: Bli med Spire Stavanger, Besteforeldrenes klimaaksjon, Rogaland Natur og Ungdom og mange flere på demonstrasjon på Torget, lørdag 29. oktober! Finn mer informasjon om hva som skjer på Facebook her.

Husk å følge Spires lokallag på Facebook og Instagram for flere oppdateringer om hva som skjer der du bor.

Har ikke Spire et lokallag i din by eller tettsted? Ta kontakt med organisasjonsrådgiver Mari Kirsti for mer informasjon om hvordan du kan starte opp et nytt lokallag!

​I dag startet Klimasøksmålet i Høyesterett. En rekke miljøorganisasjoner saksøker Staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf etter utdelingen av ti nye letelisenser under 23. konsesjonsrunde i 2016. Spire støtter søksmålet. Norsk olje koker kloden og Staten må stilles til ansvar. Det handler om vår egen og framtidige generasjoners rett til et levelig miljø - både her hjemme og internasjonalt. 

I anledning Klimasøksmålet ble det arrangert flere lysmarkeringer rundt om i landet 3.november. Leder i Spire, Julie Rødje, holdt appell under markeringen i Oslo. Her kan du lese hennes appell. 

Da Stortinget vedtok å dele ut nye letelisenser i Barentshavet sørøst var det et brudd på denne bestemmelsen. Nå viser det seg til og med at den kortsiktige profitten heller ikke var så reell. Men bevisene av skadene ved å ta opp ny olje, de har blitt forsterka. 
 
Dagens allerede utviklede olje, gass- og kullreserver gir oss godt over det dobbelte av utslipp enn hva som er mulig for å holde oss under 1,5 gradsgrensa. En grense Norge har forplikta seg til å skulle jobbe aktiv for å holde oss unna. Men, samtidig vedtar Norge å leite etter mer olje. I nye områder, enda mer sårbare og med uerstattelig natur og biologisk mangfold. Å ødelegge disse områdene vitner om en arroganse der internasjonale avtaler eller ødeleggelser ikke gjelder oss. 
 
I går var det ny varmerekord i Oslo. Og akkurat nå er jeg litt glad for at det ikke er like kaldt som det pleier å være en novemberkveld. Men summen av varme- og kulderekordene, rekorder i tørke, og i regn, de siste åra, gir meg likevel kald frysning. Samtidig er det en svært begrensa del av endringene vi faktisk merker. Og enda mindre enn hva som vil komme. De av oss som har bidratt mest til dagens miljøødeleggelser, og som har mest ressurser, må gjøre den største innsatsen. Å åpne nye oljefelt, som i Barentshavet, er stikk i strid med prinsippet om klimarettferdighet. Det er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå. 
 
Over hele verden kjenner mennesker på klimaendringer, miljøødeleggelse og overbruk av naturressurser på kroppen. Det truer matsikkerheten og fører ytterligere enn dagens allerede 820 millioner mennesker inn i sult. Antall mennesker på flukt er spådd til å nå en milliard som følge av klimaendringene innen 2050. Videre kommer konflikt, fattigdom og utrygghet. Dette er norsk olje og vår politikk en del av. Vi har tjent oss rike på andres bekostning. Det må ta en slutt! 
 
Verden over har ulike miljøorganisasjoner tatt rettens vei for nye løsninger og for å endre miljøskadelig politikk. Verden over har miljøorganisasjoner vunnet sin sak! I både tingretten og lagmannsretten har dommerne vedkjent at § 112 gir oss rettigheter. Da må også noen kunne holdes til ansvar når den rettigheten brytes. I tillegg er det kun et fåtall av saker som blir akseptert av Høyesterett. Men det, det er ble vår sak. 
 
Og dette er vårt søksmål. Det er folkets søksmål. I dag står vi 200 mennesker i Oslo og viser vår støtte. Men vi er så mange flere. Det er lysmarkeringer over 50 steder i landet, i tillegg deltar folk hjemme hvor de tenner lys i stua, på balkongen eller på vidda. Og folk er med oss fra Svalbard i nord til Filippinene i Sør. 
 
Sammen sier vi et tydelig NEI til nye letelisenser. Vi sier nei til å ødelegge sårbar natur. Og vi sier nei til olje i Arktis. Derimot krever vi en politikk som setter hensyn til mennesker og miljø. Alle mennesker må sikres et trygt og levelig miljø i dag og i framtida. Kun da kan vi sikre gode liv. Vi sier JA til rettferdighet! 
 
I morgen begynner rettssaken. I morgen trer vi inn i Høyesterett i vår tids viktigste rettssak. Mens staten har støtte av klimarealistene, har vi støtte hos forskere og folket. Vi kan vinne, og vi kan endre norsk politikk. Vi har det norske folk i ryggen, vi har våre medborgere verden over i ryggen, og vi har framtidas generasjoner i ryggen. Vi er lei av å måtte mase, skrike, skrive innlegg og dele poster på sosiale medier. Men vi gir oss ikke, uansett! 
 
Kjære den norske stat, vi sees i retten. Vi har rett!

​

Spire sin nye kampanje "Typisk norsk å være god?" tar for hvordan Norge, og andre land, ikke klarer å få til reelle klima-, miljø- og utviklingstiltak for å sikre en mer bærekraftig verden, selv om vi hevder at vi er et foregangsland på disse spørsmålene. I anledning kampanjelanseringen kledte vi oss i derfor i det mest 'typisk norske' vi kunne finne og stilte oss opp foran Stortinget på morgenkvisten og serverte oljesvarte vafler til lyden av Edvard Gried og appell fra kampanjeleder Dina Norum Kivle (les appellen under) og leder i Attac Norge Martine Kopstad Floeng. Hvorfor? For å vise hvordan selvmotsigende norsk politikk har en dårlig bismak av olje- og gassutslipp.

Senere på kvelden inviterte vi også til debatt om norsk klima- og utviklingspolitikk med Jens Frølich Holte, statssekretær for utviklingsminister Nikolai Astrup, Hanne Svarstad, professor i utviklingsstudier ved OsloMet, og Hege Skarrud, leder i Spire. Hvorfor? Fordi vi mener at sånn det foreligger nå, så er det ikke typisk norsk å være god hverken her hjemme eller internasjonalt fordi vi ikke klarer å rette blikket vekk fra et jag om økonomisk vekst som er i ferd med å ødelegge vårt livsgrunnlag.

Dinas appell
1987 var et viktig år. Da kom det en rapport som ville legge rammene for både norsk og internasjonal politikk i mange generasjoner framover, nemlig Brundtlandrapporten. Denne rapporten satte utslipp av CO2 og klimaendringer på den internasjonale dagsordenen. Bærekraftig utvikling ble et ord på alles lepper. Vi blei også gitt tanken om at vekst og miljø kan gå hånd i hånd. Da kunne vi i Norge puste letta ut - vi kunne fortsette å pumpe olje for egen lomme, og gi småmynter til land i Sør. Noen år seinere fortalte Gro oss at det er “typisk norsk å være god.” Vi nikka og smilte oss enige. Det visste vi jo.

20 år seinere starter regnskogsatsingen til Stoltenberg. Kostnadseffektivitet i klimaarbeidet blir fanesaken til samfunnsøkonomen da Norge skulle ut å redde verden og klimaet. Vi nikka også da og tenkte på orda som Gro sa i 1992. Vi inviterte Al Gore og FNs klimapanel til Oslo for å motta Nobels Fredspris. Fortsatt den flinkeste i klassen.

I dag står verden foran store utfordringer, og det har i det siste blitt klart at norsk politikk for utvikling er lite samstemt, eller selvmotsigende. Vi bruker milliarder av kroner på en regnskogsatsing i det globale Sør, samtidig som vi importerer palmeolje til biodrivstoff og soya til kraftfôr som gir store ødeleggelser i de samme områdene. Det kan virke som om Norge har havnet i en aldri så liten identitetskrise: vi vil være både verdensledende på klima og miljø og også verdensledende på eksport av olje og gass. Disse to identitetene er i åpenbar konflikt, og mennesker, miljø og klima lider som konsekvens av dette.

Så, tilbake til dette med samstemthet. Lær dere dette ordet først som sist, folkens. Samstemthet er helt grunnleggende for å kunne sikre en bærekraftig framtid for oss og framtidige generasjoner. Det betyr at vi må se det sosiale, økonomiske og miljømessige sammen med hverandre. For å sikre samstemthet må vi skape en ny økonomisk struktur hvor naturen ikke er en innsatsfaktor, men grunnlaget for hele økonomien. En økonomi som arbeider innenfor rammene til naturens tålegrenser og møter befolkningens behov, ikke en økonomi som hele tida prøver å utvide denne grensa som vi gjør i dag.

Et av motargumentene en ofte møtes med dersom en sier at vi ikke trenger mer økonomisk vekst er at vi da setter velferdssamfunnet i fare. Jeg vil si tvert imot. Hvis vi ikke snakker om at vi trenger et alternativ til økonomisk vekst setter vi velferdssamfunnet i fare. HVOR mye er det egentlig vi har tenkt til å vokse? Og på HVEM sin bekostning? Det er på høy tid at vi tar i bruk nye verktøy for å møte de sosiale utfordringene verden står ovenfor, og klimaendringene som vi ser tydeligere og tydeligere konsekvenser av verden rundt. For det har vist seg gang på gang at disse problemene ikke kan løses innenfor rammene av vårt nåværende økonomiske system. Markedet er rett og slett ikke i stand til å løse klimaproblemene! Hvem skulle trodd det?

Jens Stoltenberg sa da han var statsminister: hadde Norge hadde bestemt her i verden, ville klimakrisa vært løst. Det veit vi i dag at ikke er sant. I dag står jeg her i bunad, en helt vanlig torsdag i september. Det føles litt rart. Men grunnen til at jeg gjør det er for å utfordre nasjonalfølelsen litt. Norge er et flott land, og jeg er stolt av bunaden min. Men jeg må si at nasjonalfølelsen får seg en knekk når Norge fører en politikk som gir med den ene hånden og tar med den andre.

Det er på tide at vi tar vårt historiske og økonomiske ansvar på alvor, og setter klima og mennesker i førersetet, ikke næringsliv og økonomisk vekst!

Les mer om kampanjen HER!

Tirsdag 23. mai arrangerte Norges Bondelag opptog for norsk landbruk i Oslo for å markere bruddet i årets jordbruksforhandlinger. Sammen med bønder og landbruksvenner fra hele landet, var Spire på plass for å vise at vi støtter opp under norsk matproduksjon.

- Vi blir stadig flere mennesker på jorden, og det vil på mange steder bli alt vanskeligere å produsere mat. Da er det alle lands plikt å bidra til det felles globale matfatet, og utnytte alle de ressursene det er mulig å utnytte. Derfor engasjerer vi oss i jordbruksoppgjøret og norsk landbrukspolitikk, sier Anna Karsson, leder i Spire.

Spire kjemper for et norsk jordbruk der ressurser utnyttes på en miljømessig bærekraftig måte, og dessuten for at bøndene skal ha en rettferdig inntekt for jobben de gjør. Sammenlignet med andre grupper i samfunnet er bønders inntekter lave. Dette svekker rekrutteringen og undergraver norsk matproduksjon på sikt. Spire mener at det må både være sosialt og økonomisk bærekraftig å være bonde.

I år endte jordbruksforhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene med brudd. Dette fordi de ikke klarte å komme til enighet blant annet om de totale rammene for årets avtale. Nå går statens opprinnelige tilbud til behandling i Stortinget i stedet, som da får i oppgave å slå fast rammene og legge eventuelle føringer på hvordan pengen skal brukes.
For Spire er det viktig å understreke at jordbruket ikke først og fremst er til for å generere verdiskapning, men for å fylle et samfunnsbehov - på lik linje med skoler og helseinstitusjoner. Et aktivt jordbruk sikrer matsikkerhet og beredskap, og levende kulturlandskap som ikke minst er en forutsetning for mye av vårt biologiske mangfold. Det bidrar dessuten til spredt bosetning og arbeidsplasser i distriktene. Matproduksjon i et høykostnadsland som Norge vil aldri lønne seg økonomisk i et fritt marked, og derfor forutsetter et aktivt norsk landbruk politisk styring og at vi er villige til å betale for det.

Den viktigste kampsaken for Spire når det gjelder landbrukspolitikk er at norsk mat skal produseres på norske ressurser.

- Stortinget har flere ganger slått fast at de ønsker landbruk over hele landet, og økt matproduksjon på norske ressurser, sier Caroline Berntsen, som er koordinator i Spires matutvalg. Likevel har utviklingen gått den andre veien over lang tid. Vi importerer stadig mer av fôrressursene våre fra utlandet, og ved å gjøre det legger vi også beslag på andre lands matjord. Så lenge vi har ressurser her som kan brukes i stedet, gir dette ingen mening!

Spire har tidligere jobbet mye med norsk import av soya, særlig gjennom kampanjen Soyalandet fra 2014/2015. Kampanjen har blant vært med på å skape mye oppmerksomhet om temaet, og i år har det kommet flere gladsaker f.eks. om at norske bønder i stadig større grad etterspør fôr som er produsert på norske ressurser, og at bruken av kraftfôr i norsk melkeproduksjon faktisk har gått ned som følge av økt fokus på temaet. Dette er gledelige endringer, men vi har fortsatt en lang vei å gå før norsk landbrukspolitkkk er både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

- Jeg tror det må mye større endringer til i norsk jordbrukspolitikk før vi klarer å snu denne utviklingen. Men i første omgang så håper jeg nå at Stortinget klarer å møte jordbrukets krav om å styrke de små og mellomstore brukene. Jeg håper også de oppfyller sitt eget mål om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, avslutter Anna.

Spire er en av organisasjonen bak Alliansen Ny Landbrukspolitkk, som tidligere i år gav ut en alternativ landbruksmelding. Her presenterer vi hva slags politikk vi ønsker oss for å ta det norske landbruket i en mer bærekraftig retning. Alliansen Ny Landbrukspolitikk var også på åpen høring i Stortinget 24. mai for å gi innspill til behandlingen av jordbruksoppgjøret. Les innspillet på alliansens nettside.

18. oktober ble det klart at Natur & Ungdom og Greenpeace, med Spire og en rekke andre miljørganisasjoner bak seg, saksøker staten for grunnlovsbrudd.

De siste to årene har hver måned slått alle tidligere varmerekorder. Vi vet hva som forårsaker det. Forbrenning av olje, kull og gass gir utslipp av karbondioksid (CO2) som eskalerer den globale oppvarmingen. Dette fører til en mer skjevfordelt verden, der de som har gjort minst for å skape situasjonen er dem som lider mest, og generasjonen av barn som blir født nå ikke får et like levelig miljø som oss nå.

I juni 2016 delte regjeringen ut tillatelser til å bore etter olje i nye områder i Barentshavet, gjennom den 23.konsesjonsrunde. Til sammen ble det delt ut 53 nye letelisenser og Statoil har annonsert at de planlegger å starte oljeleting alt neste sommer. Ikke mange månedene etter tildelte regjeringen enda flere lisenser, gjennom 24. konsesjonsrunde.

Dette henger ikke på greip på grunn av to viktige elementer:

1) Vi har en en egen Miljøparagraf i Grunnloven, Miljøparagrafen 112, som sier: “enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten” og at “statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

2) I Paris i desember i fjor skrev Norge under, som et av de første landene, under på at vi ønsker å holde den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader. Denne avtalen har vi også ratifisert og trådte i kraft 5. oktober i år.

Med dette tatt i betraktning er det ikke vanskelig å forstå at vi ikke kan fortsette å drille etter olje som før. Ny forskning har kommet frem til at hvis vi skal nå disse målene,  må alt uoppdaget olje bli liggende.  En ny rapport fra Oil Change International basert på data fra FNs klimapanel og norske Rystad Energy, fastslår hvordan allerede det er mer enn nok olje, kull og gassfelt i drift, og om vi tar opp ressursene herfra vil vi ende på en oppvarming forbi to grader. Det blir da poengløst å åpne for mer oljeleting. Vi liker å tro at vi er et foregangsland når det gjelder klima – men handlingene våre teller sterkere enn hva vi sier. Nettopp derfor saksøker nå en rekke miljøorganisasjoner, med Greenpeace og Natur og Ungdom i spissen, og med Spire som støttespiller, den norske stat for brudd på Miljøparargrafen.

- Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sa Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom på pressekonferansen tidligere i dag.

- Samtidig som Erna Solberg signerte Paris-avtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, fortsatte Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
- Norge ser ut til å være fast bestemt på å sabotere Paris-avtalen før den i det hele tatt trer i kraft, skriver Nasa-forsker James Hansen i et åpent brev til Erna Solberg. Les hele stevningen her.

Vi ønsker å sette fokus på at miljøskader ikke bare er et politisk problem. Dette handler om levevilkårene til mennesker nå og i fremtiden, og med Grunnlovens miljøparagraf finnes det et rammeverk for hva regjeringen kan gjøre. Da er det ikke bare å bore etter mer olje, som vil gjøre at millioner av mennesker mister retten sin til et miljø som sikrer helsen. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning. Det er ikke noe politikerne bare kan ignorere.

Hvis du vil støtte opp under søksmålet anbefaler vi at du følger Klimasøksmål Arktis på Facebook for å holde deg oppdatert, signerer Greenpeace sin underskriftskampanje, og bidrar til kronerullingen for finansieringen av arbeidet. Spre til venner og bekjente, og oppforde dem til å støtte søksmålet de også!

Spire lanserer kampanjen Soyalandet !

Siden mai 2014 har Spires kampanjegruppe jobbet med Spires nye kampanje Soyalandet. Nå har vi gleden av å invitere alle våre venner til kampanjelansering, torsdag 26. februar på Kulturhuset i Oslo. Her slipper vi også den helt ferske rapporten vår «Soyalandet- den norske soyaavhengigheten og veien ut».

Spires kampanje Soyalandet er basert på feltarbeid i Brasil og i Norge, og ser på hvordan og hvorfor det norske landbruket og oppdrettsnæringen har blitt avhengig av importert soyaprotein fra Brasil.

Soyaavhengigheten er et symptom på rasjonaliseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår - landbruket skal levere stadig mer mat ved hjelp av stadig færre bønder og dyr. Denne utviklingen er langt fra rasjonell sett fra et bærekraftperspektiv, og medfører uunngåelig behov for billige kraftfôrråvarer for å holde prisene nede.

Fortvil ikke - det finnes løsninger!
Men soya er ikke den eneste mulige proteinkilden. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr, og også økt bruk av norskprodusert raps og erter kan bidra til å erstatte soya. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Spires feltarbeid fant at norske bønder gjerne erstatter soyaen dersom det lar seg gjøres økonomisk.

Kom på Kulturhuset torsdag 26 februar kl. 17:00!
Så kan du snakke med oss om den norske soyaavhengigheten, høres på appeller og musikk, og ta med deg en flunkende ny rapport hjem!

Du finner Facebook event, her.

Spire inviterer deg til fest for opprettelsen av et Framtidsombud!

Våre barnebarn vil merke konsekvensene av dagens politiske avgjørelser. Norge trenger et Framtidsombud som kan ivareta interessene til framtidas generasjoner og sørge for at de har de samme mulighetene som vi har nå. Spire inviterer deg til fest for opprettelsen av et Framtidsombud, i Bergen, Trondheim og i Oslo.

Velkommen til Folkefest for Framtida!
Klikk deg inn på din by for å se hvilke artister og appelanter som kommer dit hvor du bor:
20. januar Kvarteret i Bergen
22. januar BLÆST i Trondheim
26. januar Parkteateret i Oslo

Arrangementet er gratis

Velkommen!

Spires arbeid for å få på plass et framtidsombud i Norge er del av en større internasjonal bevegelse for å sikre mer rettferdighet mellom generasjonene. Engelske Alice Vincent skriver her om erfaringer fra dette arbeidet og deler sine tanker om hva et framtidsombud kunne gjort i Norge.

Denne artikkelen er skrevet av Alice Vincent, politisk rådgiver i World Future council. World Future council er en internasjonal organisasjon som jobber for bærekraft og framtidige generasjoner. Spire har samarbeidet med Alice og World Future council (og ungdommer fra andre organisasjoner fra rundt omkring i verden) med å jobbe for å få på plass en internasjonal høykommissær for framtidige generasjoner under Rio+20-konferansen i 2012, og gjennom å løfte prinsippet om intergenerasjonell rettferdighet i de årlige klimaforhandlingene under UNFCCC. 

Guardians for Future Generations around the world

By Alice Vincent, Policy Officer Future Justice. World Future Council
We are consuming the foundations of our existence - forests, the bounties of the oceans, freshwater systems and soil, at a rate faster than the planet can replenish. To conserve and hand over a world in all its nature and biodiversity is a fundamental responsibility of current generations toward the future. Guardians for Future Generations, at national, regional and international levels would identify, learn, assess and understand sustainability problems and future threats and promote a long-term planning approach in our policy and decision-making.

The Norwegian Government strategy for the post-2015 agenda - the international framework, which will see the agreement of the Sustainable Development Goals (SDGs) when the term of the Millennium Development Goals ends - is People centred, planet sensitive, and rights based. People, planet and human rights are precisely the elements needed in order to create genuinely sustainable development in the years to come.

Young and future generations day
This echoes the encouraging noises coming out of the recent COP20 climate conference in Lima. On ‘Young and Future Generations Day’ (4 December), Mary Robinson, former President of Ireland and President of the Mary Robinson Foundation made a statement calling to establish “a Commission or Commissioner for Future Generations at an international level”. Mary Robinson is also the UN Secretary-General’s Special Envoy on Climate Change, giving her a strong position to enhance support for intergenerational equity.

"Inteq" in the climate negotiations
Further support for the concept of intergenerational equity emerged in Lima with YOUNGO, the UNFCCC’s observer constituency of youth NGOs, creating a working group specifically focussed on intergenerational equity, or Inteq for short. Inteq advocates for the inclusion of the principle of intergenerational equity in the climate deal. As Mary Robinson said in her powerful statement: “Young people and future generations matter. They hold a legitimate interest in the outcome of ongoing negotiations in both the climate and development processes. Their concerns extend beyond the lifetimes of the people negotiating the processes and yet those negotiations will ultimately determine whether the world in which they live out their lives offers opportunities in terms of quality of life, personal safety and equity.” 

This type of advocacy makes a lot of sense because the greatest threat to sustainable development is climate change. The effects of climate change will make it extremely difficult to generate "development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs” (Our Common Future, 1987). This is because current generations whose basic subsistence rights, such as the right to food, water and shelter, which are at risk due to the impacts of climate change, are unable to act in a long-term manner. The same can be said for those living in poverty, suffering livelihood loss or facing conflict and upheaval due to exploitation of their local natural resources.

An authorised person, elected by the national parliaments at state level, by the European Parliament at the EU level and by Member States at the UN level can become the much needed voice and advocate for future generations. Existing Guardians for Future Generations at regional and national levels have shown to help introduce a long term perspective into policy making, linking citizens with governments, working as a catalyst for sustainable development implementation and acting as principal advocate for common interests of present and future generations.

See here for a map created by the Future Justice team of the World Future Council which shows mechanisms that recognise future generations worldwide. One of the best current examples of this is happening in Wales: learn more about the Welsh ‘Well-being of Future Generations Bill’ here. The Hungarian Parliamentary Commissioner for Future Generations delivered some significant victories during his time in office until 2011:

 - Prevented Monsanto from taking over the Hungarian agricultural gene pool.
 - Prevented about 400 billion Hungarian Forints (US$ 1.6 b) worth of state-owned forest from privatisation, and secured a forest law with strong nature conservation provisions.
 -  Halted the (further) privatisation of regional waterworks/utilities.
 -  Exposed that the Hungarian Parliament gave consent to the planning of an expansion of nuclear energy generation without the proper briefing from government.
 -  Forced the military to seek a new location for a large NATO radar which was to be built in a residential area of a large town.

Just imagine what positive impacts such a Commissioner could have in Norway and picture the truly tremendous changes for good a UN High Commissioner for Future Generations could create.

It is the decisions made today that will form the choices available in the future. We are falling far short in safeguarding the needs of future generations and this failure currently constitutes our poor legacy to future generations. 

Unless we challenge existing models and practice, we risk passing on a world with drastically diminished opportunities to the generations to come - something they have done nothing to deserve. 

Er du enig i at det bør etableres et framtidsombud i Norge? Signer underskriftskampanjen under!

GMO skader økosystemene våre og gir et fåtall store selskaper enormt mye makt. Bli med på årets såfrøaksjon og spre kunnskap om hvorfor vi kjemper for et fortsatt GMO-fritt Norge!

Vi vil ha et Framtidsombud som kan tale framtidige generasjoners sak i dagens politikk. Framtidsombudet skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Skriv under her!

http://www.spireorg.no/arkiv/kampanjearkiv/fremtidsombudet-opprop/

Spire vil ikke ha mais som er genmodifisert til å tåle helseskadelige sprøytemidler i Norge. Mandag trosset vi derfor januarkulda og demonstrerte mot GMO sammen med omtrent 70 andre. Spørsmålet om Norge skal tillate import av GMO-mais er nå oppe til sluttvurdering i regjeringa.

Monsanto og BayerCropScience har søkt EU om godkjenning av en raps- og to maistyper som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler, og siden Norge er en del av EØS er også vi nødt til å ta stilling til dette. Det har tatt lang tid å få avklart dette – søknaden fra de to kom i 2008. Mot slutten av 2011 ble det klart at det er interne uenigheter i regjeringa. Mens SV og SP sier klart nei, er AP usikre. AP argumenterer blant annet med at å si nei kan bryte med internasjonale handelsregelverk. Nå er saken oppe til sluttvurdering i regjerningen.

Hvorfor bør vi si nei til GMO?
Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og BayerCropScience. Produktene det er snakk om er genmanipulert til å tåle sterkere bruk av sprøytemidler enn det konvensjonell mais gjør. Det ene sprøytemidlet det er snakk om er glufosinat ammonium, som er forbundet med helseskade og er forbudt i Norge. Det er rapportert om skader som akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster hos pattadyr – mennesker inkludert.  ”Skal vi tillate import av mais som vi selv ikke vil produsere i Norge fordi det er for helseskadelig? Det henger ikke på greip!”, sier Julia Dahr, leder i Spire.

Store, multinasjonale konsern som driver med genmodifisert mat (her Monsanto og Bayer) produserer også sprøytemidler. Det er disse selskapene som trenger GMO, ikke Norge. Rapporter fra FN og Verdensbanken konkluderer også med at dagens GMO trolig ikke kan løse verdens matvareproblemer, og slår fast at genteknologi ikke bør bli et bærende element i framtidig matproduksjon.

Genteknologiloven og bred motstand fra folket
Den norske genteknologiloven anses som en av verdens aller beste. Den slår fast at vi skal ha et føre var-prinsipp når det kommer til genmodifisert mat, og stiller krav om at genmodifisering skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling. Å godkjenne disse maisene vil bryte med genteknologiloven.

Det er stor motstand mot disse GMOene i Norge. Spire er medlem i Nettverk for GMO-fri mat, som består av 17 organisasjoner med mer enn 150 000 medlemmer til sammen, som alle stiller seg imot. COOP Norge har også garantert at disse GMOene ikke kommer til å dukke opp i deres butikkhyller dersom de skulle bli godkjente. Det er så langt ingen aktører som har stilt seg positive – selv oppdrettsnæringen har sagt de ikke ønsker å bruke GMO i fiskefôr på nåværende tidspunkt.

Det er på høy tid å si nei. Vi vil ikke ha genmodifisert mat i Norge!
Spire oppfordrer alle til å bli med på punktdemonstrasjon mot GMO på mandag! Vi krever at genteknologiloven må legges til grunn: Kun GMOer som bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttige skal bli godkjent. Derfor er kampanjens slagord ”Jeg elsker genteknologiloven”.

Tid:       Mandag 30.januar. Oppmøte kl.10.00
Sted:     Utenfor Utenriksdepartementet, 7.juni-plassen, Viktoria Terrase, Oslo.
Kl.10.30 kommer statssekretær Erik Lahnstein ut til oss. Kathrine Kleveland, leder av Bygdekvinnelaget og koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, holder kort appell. Lahnstein får overrekt ei t-skjorte med påskriften ”Jeg elsker genteknologiloven”. Markeringen er ferdig innen kl.11.00.

Møt opp, vis at vi er mange som står samla i kampen mot genmodifisert mat! Vi har plakater med ”nei til GMO-mais”.

Arrangør: Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nettverket består av 16 miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner samt Coop Norge Handel.
Ansvarlig: Bell Batta Torheim, Utviklingsfondet, mobil 41 1234 04.

Regjeringa har fortsatt ikke avgjort om genmodifisert mat (GMO) skal godkjennes i Norge for første gang. Et samlet norsk landbruk sier nei. Det gjør også Spire. Bli med på punktdemonstrasjon mot GMO!

Monsanto og BayerCropScience har søkt EU om godkjenning av en raps- og to maistyper som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler, og siden Norge er en del av EØS er også vi nødt til å ta stilling til dette. Det har tatt lang tid å få avklart dette – søknaden fra de to kom i 2008. Mot slutten av 2011 ble det klart at det er interne uenigheter i regjeringa. Mens SV og SP sier klart nei, er AP usikre. AP argumenterer blant annet med at å si nei kan bryte med internasjonale handelsregelverk. Nå er saken oppe til sluttvurdering i regjerningen.

Hvorfor bør vi si nei til GMO?
Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og BayerCropScience. Produktene det er snakk om er genmanipulert til å tåle sterkere bruk av sprøytemidler enn det konvensjonell mais gjør. Det ene sprøytemidlet det er snakk om er glufosinat ammonium, som er forbundet med helseskade og er forbudt i Norge. Det er rapportert om skader som akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster hos pattadyr – mennesker inkludert.  ”Skal vi tillate import av mais som vi selv ikke vil produsere i Norge fordi det er for helseskadelig? Det henger ikke på greip!”, sier Julia Dahr, leder i Spire.

Store, multinasjonale konsern som driver med genmodifisert mat (her Monsanto og Bayer) produserer også sprøytemidler. Det er disse selskapene som trenger GMO, ikke Norge. Rapporter fra FN og Verdensbanken konkluderer også med at dagens GMO trolig ikke kan løse verdens matvareproblemer, og slår fast at genteknologi ikke bør bli et bærende element i framtidig matproduksjon.

Genteknologiloven og bred motstand fra folket
Den norske genteknologiloven anses som en av verdens aller beste. Den slår fast at vi skal ha et føre var-prinsipp når det kommer til genmodifisert mat, og stiller krav om at genmodifisering skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling. Å godkjenne disse maisene vil bryte med genteknologiloven.

Det er stor motstand mot disse GMOene i Norge. Spire er medlem i Nettverk for GMO-fri mat, som består av 17 organisasjoner med mer enn 150 000 medlemmer til sammen, som alle stiller seg imot. COOP Norge har også garantert at disse GMOene ikke kommer til å dukke opp i deres butikkhyller dersom de skulle bli godkjente. Det er så langt ingen aktører som har stilt seg positive – selv oppdrettsnæringen har sagt de ikke ønsker å bruke GMO i fiskefôr på nåværende tidspunkt.

Det er på høy tid å si nei. Vi vil ikke ha genmodifisert mat i Norge!
 Spire oppfordrer alle til å bli med på punktdemonstrasjon mot GMO på mandag! Vi krever at genteknologiloven må legges til grunn: Kun GMOer som bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttige skal bli godkjent. Derfor er kampanjens slagord ”Jeg elsker genteknologiloven”.
Tid:       Mandag 30.januar. Oppmøte kl.10.00
Sted:     Utenfor Utenriksdepartementet, 7.juni-plassen, Viktoria Terrase, Oslo.
Kl.10.30 kommer statssekretær Erik Lahnstein ut til oss. Kathrine Kleveland, leder av Bygdekvinnelaget og koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, holder kort appell. Lahnstein får overrekt ei t-skjorte med påskriften ”Jeg elsker genteknologiloven”. Markeringen er ferdig innen kl.11.00.
Møt opp, vis at vi er mange som står samla i kampen mot genmodifisert mat! Vi har plakater med ”nei til GMO-mais”.
Arrangør: Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nettverket består av 16 miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner samt Coop Norge Handel.
Ansvarlig: Bell Batta Torheim, Utviklingsfondet, mobil 41 1234 04.

 gjentar suksessen fra i fjor høst og sammen med Nettverk for GMO-fri mat og Søndre Ommang Gård i Løten, arrangeres en ny såfrøaksjon 21.mai. Her har du mulighet til å bli med og legge frøene for en fortsatt GMO-fri framtid!

ARKIV: mai 2011
Hvorfor en såfrøkaksjon?
1. Ingen GMO-er er pr i dag godkjent for bruk i Norge. Men i juni 2008 anbefalte Direktoratet for naturforvaltning godkjenning av to GMO-mais. Siden har saken ligget til vurdering hos miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Å godkjenne disse maisene vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere. En godkjenning vil også være i strid med den norske genteknologiloven som stiller krav om at genmodifiseringen skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling.

2. Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og Bayer De to søknadene omfatter mais som er genmodifisert til å tåle mer sprøytemiddel enn det konvensjonell mais gjør. Multinasjonale konsern som genmodifiserer (her: Monsanto og Bayer) produserer også sprøytemiddel. (Ett av sprøytemidlene som det er snakk om er i tillegg forbudt i Norge)

3. GMO vil trolig ikke kunne løse verdens matvareproblemer. Nye rapporter fra FN og Verdensbanken konkluderer blant annet med at genteknologi ikke bør bli et bærende element i verdens fremtidige matproduksjon.

4. Vise den brede motstanden mot GMO i Norge.

Hvor finner aksjonen sted?
Ommang søndre er en biologisk-dynamisk gård som ligger i Løten på Hedmarken. Gården har eng- og kornproduksjon, noe grønnsaker, potet og husdyrhold med 14 melkekuer, 29 melkegeit, kje, høner og noen ender. Dyra beiter 5 måneder på eng, i hamning og på setervoller 700 m.o.h. oppe i Løten allmenning. Drevet gårdsareal er i alt ca. 450 da. Gården eies og drives av Bente Pünther og Gertjan de Snaijer. Les mer om Ommang Søndre her:  http://ommang-sondre.origo.no/
Det vil bli satt opp buss fra Oslo. Oppmøte kl.0845 på sjøsida av Oslo S.

Program
kl. 11.00: Appeller
kl. 12.00: Såing
kl. 13.00: Lunsj
Har du spørsmål, kontakt Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet, tlf. 41123404 (bell@utviklingsfondet.no) eller Ine Vik i Spire ( inevilja@gmail.com)

Landran innebærer at utenlandske investorer overtar landområder og naturressurser i utviklingsland ved å overta eierskap til jorden. Dette var Spires kampanje i fjor, og vi presenterte en rekke krav til norske myndigheter. Nå har FIAN (Food First Information and Action Network) oppfordret Spire og andre organisasjoner om å skrive under Dakar-appellen mot landran, og vi har tatt oppfordringa!

ARKIV: mai 2011 
Dakar-appellen:Under Verdens Sosiale Forum 2011 i Dakar i februar var landran en av de sakene som fikk mest oppslutning.  Det ble arrangert en rekke møter om temaet, og et av de mest relevante møtene var ved West African Network of Peasants and Agricultural Producers (ROPPA) og La Via Campesina, fokusert på å stoppe landran. Bondeledere fra flere land la vekt på at det er viktig å øke kunnskapen og advare ikke bare lokalsamfunnene som blir rammet, men også samfunnet ellers om de alvorlige konsekvensene landran får. Bondeorganisasjonene ber om felles handling på alle nivåer og på ulike områder, her inkludert informasjonsarbeid, forskning, mediearbeid og rettssaker.

Under forrige møte i Committee on World Food Security (CFS) i Roma i 2010 la franske organisasjoner fram forslag om å ha en felles posisjon mot landran. La Via Campesina og ROPPA, med støtte fra FIAN International, Friends of the Earth International, CCFD – Terre Solidaire, Peuples Solidaires og AFTER, tok deretter under Verdens Sosiale Forum initiativ til et felles møte hvor Dakar-appellen mot landran ble lansert.

Denne appellen oppfordrer til å bygge brede allianser både lokalt og globalt og krever umiddelbar stopp av landran og brakklegging av jord som er tatt fra lokalsamfunn. I tillegg inneholder appellen flere krav til nasjonale styresmakter og internasjonale organisasjoner. Du kan lese hele appellen her.

Spire stiller seg bak kravene, og anbefaler andre å gjøre det samme. Skriv under på appellen her.