 Klimatoppmøtet COP 28 nærmer seg, og det er viktigere enn noen gang at dette ikke blir en hvilepute, men fører til faktisk handling. Vi kan ikke la toppmøtet forbli en arena for feige, falske og fossile klimatiltak. Vi trenger ekte klimahandling og klimarettferdighet nå! Bli med Spire på kampanjedagen mandag 20. november! Sammen sier vi tydelig ifra at Norge må ta sin del av ansvaret for å få til et solidarisk og bærekraftig klimatoppmøte. Den store klimamarkeringen 20. november På mandag arrangerer den norske miljøbevegelsen store klimamarkeringer over hele landet. Det blir markeringer i Oslo, Bergen og Trondheim . Ta med deg en venn eller ti og bli med! Kveldsarrangementer Etter den store markeringen i Oslo, arrangerer Spire og flere andre ungdomsorganisasjoner debatt og filmvisning på Vega Scene. med tema: “Hvilke tiltak må Norge gjøre for å unngå feig, falsk og fossil klimapolitikk?” Det blir blant annet panelsamtale, danseopptreden og filmvisning. Dørene åpner på Vega Scene kl.19:30. Arrangementet er åpent for alle. Her finner du mer informasjon. I Trondheim starter markeringen på Torget med plakater og lys. Deretter blir det marsj gjennom gatene og samling på Stammen Café for filmvisning, appeller og musikk. Her finner du mer informasjon.  Debatt og filmvisning på Vega Scene
Etter den store markeringen i Oslo, arrangerer Spire og flere andre ungdomsorganisasjoner debatt og filmvisning på Vega Scene. med tema: “Hvilke tiltak må Norge gjøre for å unngå feig, falsk og fossil klimapolitikk?” Her kan du lære mer om hvilke klimatiltak vi trenger for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, og hvorfor Norges feige, falske, fossile klimatiltak forverrer klimakrisa og global ulikhet. Det blir blant annet panelsamtale, danseopptreden og filmvisning. Dørene åpner på Vega Scene kl.19:30. Arrangementet er åpent for alle. Her finner du mer informasjon. Bli med som frivillig! Det skjer en rekke ulike aktiviteter gjennom dagen, og vi setter pris på all hjelp vi kan få. Vi starter dagen med en morgenaksjon i Oslo. For å mobilisere til den store markeringen foran Stortinget og informere om Norges feige, falske og fossile klimapolitikk, står vi på stand i hele Oslo og deler ut kaffe og brosjyrer. Om du vil være med og hjelpe i løpet av dagen, kan du melde din interesse i skjemaet her. Vi sees 20. november!  Fra 599-dagersmarkeringen i Oslo. Foto: Spire I kjølvannet av de enorme protestene mot det pågående menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken, reiste leder i Spire Oslo og urfolksaktivist Marit Michelsen i til Kiruna for å demonstrere mot enda en trussel mot reindrift, samisk kultur og naturområder. Unge samer, miljøaktivister og Greta Thunberg samlet seg for å vise sin støtte til reindriftssamene som står i fare for å miste livsviktige landområder til gruvedrift. Spire står i solidaritet med Gabna og Laevas samebyer i kampen mot den grønne kolonialismen: Stoppa fortsatt exploatering - stans fortsatt utnyttelse.
Klimakolonialisme i praksis Et av områdene i Sápmi der særlig mye står på spill nå er i den svenske gruvebyen Kiruna. Reindrifta her er svært presset av inngrep. Store deler av reinbeiteområdene er allerede borte og flyttleiene blir stadig mindre. Og enda verre kan det bli. Malmen i Kiruna har blitt omtalt som “Sveriges sorte gull”. I Kiruna finner vi allerede det største jernmalmgruvekomplekset i verden, i regi av det statseide gruveselskapet LKAB. Nå planlegger de en storstilt utbygging av gruvevirksomheten: Nye gruver skal åpnes, gamle gruver gjenåpnes - og deler av Kiruna by flyttes. Alt dette i det grønne skiftets navn. Dette skjer med EU og Sveriges velsignelse. LKAB, EU og Sverige heier dette fram som et bærekraftig prosjekt som vil løsrive EU fra mineralstormaktenes klør. Men for samebyene Gabma og Laevas betyr dette en alt annet enn bærekraftig framtid. Dette er grønn kolonialisme i praksis. Samme kamp over hele Sápmi Akkurat som på norsk side av Sápmi, er det igjen reindriftssamene og naturen som må vike for storsamfunnet og storselskapenes interesser. Utbygginga skjer nemlig på tross av høylytte protester fra de lokale samebyene, som gjennom over 130 år har måttet se sine beiteområder og flyttleier vike for stadig mer gruvevirksomhet. Gabna og Laevas samebyer har nådd sin smertegrense. De har ikke råd til å miste enda mer land. Kampen om menneskerettigheter i Sápmi er én og samme kamp. Under aksjonen ble et stort samisk flagg lagt ned i Kiruna sentrum - det samme flagget som ble heist utenfor Olje- og energidepartementet tidligere i år. For dette handler ikke bare om de tapte beitemarkene og flyttleiene rundt Kiruna - dette handler om urfolks rettigheter over hele Sápmi - uavhengig av landegrenser. Klimarettferdighet må til Vi trenger en rettferdig klimapolitikk hvor de som har bidratt mest til klimautslippene også tar det største ansvaret. Klima- og naturkrisa pågår parallelt. Urfolk må inkluderes i disse kampene – ikke ofres. Vi hører hele tiden at samene også må ofre noe i klimakrisen. Men når politikere ber samer om å ofre sine landområder, rein og levemåte, så ber de samene om å ofre sin menneskerett. Det grønne skiftet må skje med respekt for natur og folk.  Marit Michelsen under 599-dagersmarkeringen i Oslo. Foto: Spire Mandag denne uka lanserte FNs klimapanel sin sjette synteserapport. Dette er klimaforskningens nødskrik. Spire og en samlet ung miljøbevegelse var derfor med på markeringer utenfor Stortinget for å kreve politisk handling.  Foto: Rasmus Berg, Natur og ungdom FNs klimapanel sin nyeste synteserapport er klinkende klar. Det må storstilt politisk handling til for å kunne nå klimamålene og sikre en levelig framtid - og det må skje så fort som mulig. António Guterres, FNs generalsekretær, beskriver rapporten som en "overlevelsesguide for menneskeheten". Elise Åsnes, leder i Spire, holdt denne appellen på Eidvolls plass mandag 20. mars:  - Vi står i dag samlet for å kreve handling og klimarettferdighet. IPCC har sluppet enda en ny rapport som forteller oss mer av de vi allerede vet. Vi har funnet alt for mye fossil energi til å nå klimamålene. Klimakrisa kommer til å bli enda verre. Men vi nekter å gi opp håpet om en god framtid. Spire har et utvekslingsprogram i Malawi. De malawiske deltakerne er fortvila. Deres hjemland har nettopp blitt rammet av Freddy, den verste tropiske stormen noensinne. Flere hundre har dødd og stormen har skapt enorme ødeleggelser. Malawi er et land som rammes ekstremt hardt av klima- og naturkrisa, ei krise de i minimal grad har ansvar for. Gang på gang har FNs klimapanel fortalt oss at klimaendringene kommer til å bli verre hvis vi ikke gjør noe nå. I flere år har ungdom streika for klima, streika for rettferdighet og for en framtid vi vil ha. Og gang på gang har Norge og verdens land sagt at “ja, ja, dette skal vi fikse”. Hva skjer i stedet? Norge pumper opp olje og gass og håver inn som aldri før. Vi trenger en rettferdig grønn omstilling. Merk dere, en rettferdig omstilling. Å kolonisere Sápmi, krenke urfolks menneskerettigheter og valse over deres rett til å utøve egen kultur er ikke en del av et reelt grønt skifte. Vi krever systemendring. Dagens økonomiske system der profitt blir prioritert over alt annet ødelegger folks liv og ødelegger kloden vi bor på. Derfor må land som Norge, som har håvet inn profitt på å pumpe opp olje og gass, ta ansvar. Det vi trenger er ikke enda mer politikk som setter profitt foran mennesker og miljø. Vi trenger en rettferdig grønn omstilling. Det vi trenger, det vi krever, er rettferdighet. Rettferdighet for vår generasjon, som vokser opp i klimakrisa og for generasjonene etter oss - som også fortjener muligheten til å leve gode liv. Tusen takk til alle dere som stiller opp i dag. Sammen krever vi klimarettferdighet, sa Elise Åsnes. Vil du lese mer om markeringene og kravene vi stiller til regjeringa, les gjerne denne felleskronikken publisert på NRK Ytring mandag 20. mars. Politikerne er blinde for forskningen!
Foto t.v.: Rasmus Berg, Natur og ungdom. T.h. Spire Vi krever at regjeringa stopper utbyggingen av verdens nordligste oljefelt!  En av de viktigste miljøkampene denne høsten er å stanse det planlagte oljefeltet Wisting i Barentshavet. Wistingfeltet ligger hele 300 km nord for Finnmarkskysten, midt i sjøfuglenes rike. Oljeboringen er planlagt farlig nært iskantsonen med sårbare bestander av fugl, fisk og sjøpattedyr. Oljesøl her vil bli katastrofalt. Oljen fra Wisting vil slippe ut 200 millioner tonn CO2 når den forbrennes. Det er like mye som alle norske utslipp i fire år. Denne uka er det derfor duket for flere demonstrasjoner og markeringer mot utbyggingen av Wisting-feltet over hele landet. Les mer om vårt felles krav i dette utspillet, Wisting-feltet blir høstens store oljeslag. Spire er en av mange tilsluttede organisasjoner som støtter opp om kampen mot Wisting-fektet. Bli med Spire på et eller flere av arrangementene under. ArrangementsoversiktBERGEN: Spire Bergen arrangerer en paneldiskusjon onsdag 26. oktober om oljepolitikk og Wisting. Les mer om arrangementet her. OSLO: Bli med Spire Oslo på en storslått markering på Eidsvolls plass fredag 28. oktober, klokka 14:30. Det blir appeller, kamprop, musikkinnslag, vafler mot Wisting og mye mer! Sjekk ut Facebookarrangementet her. STAVANGER: Bli med Spire Stavanger, Besteforeldrenes klimaaksjon, Rogaland Natur og Ungdom og mange flere på demonstrasjon på Torget, lørdag 29. oktober! Finn mer informasjon om hva som skjer på Facebook her. Husk å følge Spires lokallag på Facebook og Instagram for flere oppdateringer om hva som skjer der du bor. Har ikke Spire et lokallag i din by eller tettsted? Ta kontakt med organisasjonsrådgiver Mari Kirsti for mer informasjon om hvordan du kan starte opp et nytt lokallag! Bilde: Natur og ungdom
 Foto: Solveig Gjørv Røraas I dag startet Klimasøksmålet i Høyesterett. En rekke miljøorganisasjoner saksøker Staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf etter utdelingen av ti nye letelisenser under 23. konsesjonsrunde i 2016. Spire støtter søksmålet. Norsk olje koker kloden og Staten må stilles til ansvar. Det handler om vår egen og framtidige generasjoners rett til et levelig miljø - både her hjemme og internasjonalt. I anledning Klimasøksmålet ble det arrangert flere lysmarkeringer rundt om i landet 3.november. Leder i Spire, Julie Rødje, holdt appell under markeringen i Oslo. Her kan du lese hennes appell.
Da Stortinget vedtok å dele ut nye letelisenser i Barentshavet sørøst var det et brudd på denne bestemmelsen. Nå viser det seg til og med at den kortsiktige profitten heller ikke var så reell. Men bevisene av skadene ved å ta opp ny olje, de har blitt forsterka. Dagens allerede utviklede olje, gass- og kullreserver gir oss godt over det dobbelte av utslipp enn hva som er mulig for å holde oss under 1,5 gradsgrensa. En grense Norge har forplikta seg til å skulle jobbe aktiv for å holde oss unna. Men, samtidig vedtar Norge å leite etter mer olje. I nye områder, enda mer sårbare og med uerstattelig natur og biologisk mangfold. Å ødelegge disse områdene vitner om en arroganse der internasjonale avtaler eller ødeleggelser ikke gjelder oss. I går var det ny varmerekord i Oslo. Og akkurat nå er jeg litt glad for at det ikke er like kaldt som det pleier å være en novemberkveld. Men summen av varme- og kulderekordene, rekorder i tørke, og i regn, de siste åra, gir meg likevel kald frysning. Samtidig er det en svært begrensa del av endringene vi faktisk merker. Og enda mindre enn hva som vil komme. De av oss som har bidratt mest til dagens miljøødeleggelser, og som har mest ressurser, må gjøre den største innsatsen. Å åpne nye oljefelt, som i Barentshavet, er stikk i strid med prinsippet om klimarettferdighet. Det er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå. Over hele verden kjenner mennesker på klimaendringer, miljøødeleggelse og overbruk av naturressurser på kroppen. Det truer matsikkerheten og fører ytterligere enn dagens allerede 820 millioner mennesker inn i sult. Antall mennesker på flukt er spådd til å nå en milliard som følge av klimaendringene innen 2050. Videre kommer konflikt, fattigdom og utrygghet. Dette er norsk olje og vår politikk en del av. Vi har tjent oss rike på andres bekostning. Det må ta en slutt! Verden over har ulike miljøorganisasjoner tatt rettens vei for nye løsninger og for å endre miljøskadelig politikk. Verden over har miljøorganisasjoner vunnet sin sak! I både tingretten og lagmannsretten har dommerne vedkjent at § 112 gir oss rettigheter. Da må også noen kunne holdes til ansvar når den rettigheten brytes. I tillegg er det kun et fåtall av saker som blir akseptert av Høyesterett. Men det, det er ble vår sak. Og dette er vårt søksmål. Det er folkets søksmål. I dag står vi 200 mennesker i Oslo og viser vår støtte. Men vi er så mange flere. Det er lysmarkeringer over 50 steder i landet, i tillegg deltar folk hjemme hvor de tenner lys i stua, på balkongen eller på vidda. Og folk er med oss fra Svalbard i nord til Filippinene i Sør. Sammen sier vi et tydelig NEI til nye letelisenser. Vi sier nei til å ødelegge sårbar natur. Og vi sier nei til olje i Arktis. Derimot krever vi en politikk som setter hensyn til mennesker og miljø. Alle mennesker må sikres et trygt og levelig miljø i dag og i framtida. Kun da kan vi sikre gode liv. Vi sier JA til rettferdighet! I morgen begynner rettssaken. I morgen trer vi inn i Høyesterett i vår tids viktigste rettssak. Mens staten har støtte av klimarealistene, har vi støtte hos forskere og folket. Vi kan vinne, og vi kan endre norsk politikk. Vi har det norske folk i ryggen, vi har våre medborgere verden over i ryggen, og vi har framtidas generasjoner i ryggen. Vi er lei av å måtte mase, skrike, skrive innlegg og dele poster på sosiale medier. Men vi gir oss ikke, uansett! Kjære den norske stat, vi sees i retten. Vi har rett!  Foto: Øystein Jensen I går, 20. september, lanserte vi vår nye høstkampanje med aksjon utenfor Stortinget på morgenen og debatt på kvelden. Kampanjeleder Dina Norum Kivle, oppsummerer kampanjen med dette sitatet fra gårsdagens appell: - Vi må skape en ny økonomisk struktur hvor naturen ikke er en innsatsfaktor, men grunnlaget for hele økonomien. Les hele appellen til Dina og se bilder her! Spire sin nye kampanje "Typisk norsk å være god?" tar for hvordan Norge, og andre land, ikke klarer å få til reelle klima-, miljø- og utviklingstiltak for å sikre en mer bærekraftig verden, selv om vi hevder at vi er et foregangsland på disse spørsmålene. I anledning kampanjelanseringen kledte vi oss i derfor i det mest 'typisk norske' vi kunne finne og stilte oss opp foran Stortinget på morgenkvisten og serverte oljesvarte vafler til lyden av Edvard Gried og appell fra kampanjeleder Dina Norum Kivle (les appellen under) og leder i Attac Norge Martine Kopstad Floeng. Hvorfor? For å vise hvordan selvmotsigende norsk politikk har en dårlig bismak av olje- og gassutslipp.
Senere på kvelden inviterte vi også til debatt om norsk klima- og utviklingspolitikk med Jens Frølich Holte, statssekretær for utviklingsminister Nikolai Astrup, Hanne Svarstad, professor i utviklingsstudier ved OsloMet, og Hege Skarrud, leder i Spire. Hvorfor? Fordi vi mener at sånn det foreligger nå, så er det ikke typisk norsk å være god hverken her hjemme eller internasjonalt fordi vi ikke klarer å rette blikket vekk fra et jag om økonomisk vekst som er i ferd med å ødelegge vårt livsgrunnlag. Dinas appell 1987 var et viktig år. Da kom det en rapport som ville legge rammene for både norsk og internasjonal politikk i mange generasjoner framover, nemlig Brundtlandrapporten. Denne rapporten satte utslipp av CO2 og klimaendringer på den internasjonale dagsordenen. Bærekraftig utvikling ble et ord på alles lepper. Vi blei også gitt tanken om at vekst og miljø kan gå hånd i hånd. Da kunne vi i Norge puste letta ut - vi kunne fortsette å pumpe olje for egen lomme, og gi småmynter til land i Sør. Noen år seinere fortalte Gro oss at det er “typisk norsk å være god.” Vi nikka og smilte oss enige. Det visste vi jo. 20 år seinere starter regnskogsatsingen til Stoltenberg. Kostnadseffektivitet i klimaarbeidet blir fanesaken til samfunnsøkonomen da Norge skulle ut å redde verden og klimaet. Vi nikka også da og tenkte på orda som Gro sa i 1992. Vi inviterte Al Gore og FNs klimapanel til Oslo for å motta Nobels Fredspris. Fortsatt den flinkeste i klassen. I dag står verden foran store utfordringer, og det har i det siste blitt klart at norsk politikk for utvikling er lite samstemt, eller selvmotsigende. Vi bruker milliarder av kroner på en regnskogsatsing i det globale Sør, samtidig som vi importerer palmeolje til biodrivstoff og soya til kraftfôr som gir store ødeleggelser i de samme områdene. Det kan virke som om Norge har havnet i en aldri så liten identitetskrise: vi vil være både verdensledende på klima og miljø og også verdensledende på eksport av olje og gass. Disse to identitetene er i åpenbar konflikt, og mennesker, miljø og klima lider som konsekvens av dette. Så, tilbake til dette med samstemthet. Lær dere dette ordet først som sist, folkens. Samstemthet er helt grunnleggende for å kunne sikre en bærekraftig framtid for oss og framtidige generasjoner. Det betyr at vi må se det sosiale, økonomiske og miljømessige sammen med hverandre. For å sikre samstemthet må vi skape en ny økonomisk struktur hvor naturen ikke er en innsatsfaktor, men grunnlaget for hele økonomien. En økonomi som arbeider innenfor rammene til naturens tålegrenser og møter befolkningens behov, ikke en økonomi som hele tida prøver å utvide denne grensa som vi gjør i dag. Et av motargumentene en ofte møtes med dersom en sier at vi ikke trenger mer økonomisk vekst er at vi da setter velferdssamfunnet i fare. Jeg vil si tvert imot. Hvis vi ikke snakker om at vi trenger et alternativ til økonomisk vekst setter vi velferdssamfunnet i fare. HVOR mye er det egentlig vi har tenkt til å vokse? Og på HVEM sin bekostning? Det er på høy tid at vi tar i bruk nye verktøy for å møte de sosiale utfordringene verden står ovenfor, og klimaendringene som vi ser tydeligere og tydeligere konsekvenser av verden rundt. For det har vist seg gang på gang at disse problemene ikke kan løses innenfor rammene av vårt nåværende økonomiske system. Markedet er rett og slett ikke i stand til å løse klimaproblemene! Hvem skulle trodd det? Jens Stoltenberg sa da han var statsminister: hadde Norge hadde bestemt her i verden, ville klimakrisa vært løst. Det veit vi i dag at ikke er sant. I dag står jeg her i bunad, en helt vanlig torsdag i september. Det føles litt rart. Men grunnen til at jeg gjør det er for å utfordre nasjonalfølelsen litt. Norge er et flott land, og jeg er stolt av bunaden min. Men jeg må si at nasjonalfølelsen får seg en knekk når Norge fører en politikk som gir med den ene hånden og tar med den andre. Det er på tide at vi tar vårt historiske og økonomiske ansvar på alvor, og setter klima og mennesker i førersetet, ikke næringsliv og økonomisk vekst! Les mer om kampanjen HER!  Tirsdag 23. mai arrangerte Norges Bondelag opptog for norsk landbruk i Oslo for å markere bruddet i årets jordbruksforhandlinger. Sammen med bønder og landbruksvenner fra hele landet, var Spire på plass for å vise at vi støtter opp under norsk matproduksjon.
- Vi blir stadig flere mennesker på jorden, og det vil på mange steder bli alt vanskeligere å produsere mat. Da er det alle lands plikt å bidra til det felles globale matfatet, og utnytte alle de ressursene det er mulig å utnytte. Derfor engasjerer vi oss i jordbruksoppgjøret og norsk landbrukspolitikk, sier Anna Karsson, leder i Spire.
Spire kjemper for et norsk jordbruk der ressurser utnyttes på en miljømessig bærekraftig måte, og dessuten for at bøndene skal ha en rettferdig inntekt for jobben de gjør. Sammenlignet med andre grupper i samfunnet er bønders inntekter lave. Dette svekker rekrutteringen og undergraver norsk matproduksjon på sikt. Spire mener at det må både være sosialt og økonomisk bærekraftig å være bonde. I år endte jordbruksforhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene med brudd. Dette fordi de ikke klarte å komme til enighet blant annet om de totale rammene for årets avtale. Nå går statens opprinnelige tilbud til behandling i Stortinget i stedet, som da får i oppgave å slå fast rammene og legge eventuelle føringer på hvordan pengen skal brukes. For Spire er det viktig å understreke at jordbruket ikke først og fremst er til for å generere verdiskapning, men for å fylle et samfunnsbehov - på lik linje med skoler og helseinstitusjoner. Et aktivt jordbruk sikrer matsikkerhet og beredskap, og levende kulturlandskap som ikke minst er en forutsetning for mye av vårt biologiske mangfold. Det bidrar dessuten til spredt bosetning og arbeidsplasser i distriktene. Matproduksjon i et høykostnadsland som Norge vil aldri lønne seg økonomisk i et fritt marked, og derfor forutsetter et aktivt norsk landbruk politisk styring og at vi er villige til å betale for det. Den viktigste kampsaken for Spire når det gjelder landbrukspolitikk er at norsk mat skal produseres på norske ressurser. - Stortinget har flere ganger slått fast at de ønsker landbruk over hele landet, og økt matproduksjon på norske ressurser, sier Caroline Berntsen, som er koordinator i Spires matutvalg. Likevel har utviklingen gått den andre veien over lang tid. Vi importerer stadig mer av fôrressursene våre fra utlandet, og ved å gjøre det legger vi også beslag på andre lands matjord. Så lenge vi har ressurser her som kan brukes i stedet, gir dette ingen mening! Spire har tidligere jobbet mye med norsk import av soya, særlig gjennom kampanjen Soyalandet fra 2014/2015. Kampanjen har blant vært med på å skape mye oppmerksomhet om temaet, og i år har det kommet flere gladsaker f.eks. om at norske bønder i stadig større grad etterspør fôr som er produsert på norske ressurser, og at bruken av kraftfôr i norsk melkeproduksjon faktisk har gått ned som følge av økt fokus på temaet. Dette er gledelige endringer, men vi har fortsatt en lang vei å gå før norsk landbrukspolitkkk er både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. - Jeg tror det må mye større endringer til i norsk jordbrukspolitikk før vi klarer å snu denne utviklingen. Men i første omgang så håper jeg nå at Stortinget klarer å møte jordbrukets krav om å styrke de små og mellomstore brukene. Jeg håper også de oppfyller sitt eget mål om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, avslutter Anna. Spire er en av organisasjonen bak Alliansen Ny Landbrukspolitkk, som tidligere i år gav ut en alternativ landbruksmelding. Her presenterer vi hva slags politikk vi ønsker oss for å ta det norske landbruket i en mer bærekraftig retning. Alliansen Ny Landbrukspolitikk var også på åpen høring i Stortinget 24. mai for å gi innspill til behandlingen av jordbruksoppgjøret. Les innspillet på alliansens nettside.  Tekst: Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen 18. oktober ble det klart at Natur & Ungdom og Greenpeace, med Spire og en rekke andre miljørganisasjoner bak seg, saksøker staten for grunnlovsbrudd.
De siste to årene har hver måned slått alle tidligere varmerekorder. Vi vet hva som forårsaker det. Forbrenning av olje, kull og gass gir utslipp av karbondioksid (CO2) som eskalerer den globale oppvarmingen. Dette fører til en mer skjevfordelt verden, der de som har gjort minst for å skape situasjonen er dem som lider mest, og generasjonen av barn som blir født nå ikke får et like levelig miljø som oss nå.
I juni 2016 delte regjeringen ut tillatelser til å bore etter olje i nye områder i Barentshavet, gjennom den 23.konsesjonsrunde. Til sammen ble det delt ut 53 nye letelisenser og Statoil har annonsert at de planlegger å starte oljeleting alt neste sommer. Ikke mange månedene etter tildelte regjeringen enda flere lisenser, gjennom 24. konsesjonsrunde. Dette henger ikke på greip på grunn av to viktige elementer: 1) Vi har en en egen Miljøparagraf i Grunnloven, Miljøparagrafen 112, som sier: “enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten” og at “statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger." 2) I Paris i desember i fjor skrev Norge under, som et av de første landene, under på at vi ønsker å holde den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader. Denne avtalen har vi også ratifisert og trådte i kraft 5. oktober i år. Med dette tatt i betraktning er det ikke vanskelig å forstå at vi ikke kan fortsette å drille etter olje som før. Ny forskning har kommet frem til at hvis vi skal nå disse målene, må alt uoppdaget olje bli liggende. En ny rapport fra Oil Change International basert på data fra FNs klimapanel og norske Rystad Energy, fastslår hvordan allerede det er mer enn nok olje, kull og gassfelt i drift, og om vi tar opp ressursene herfra vil vi ende på en oppvarming forbi to grader. Det blir da poengløst å åpne for mer oljeleting. Vi liker å tro at vi er et foregangsland når det gjelder klima – men handlingene våre teller sterkere enn hva vi sier. Nettopp derfor saksøker nå en rekke miljøorganisasjoner, med Greenpeace og Natur og Ungdom i spissen, og med Spire som støttespiller, den norske stat for brudd på Miljøparargrafen. - Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sa Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom på pressekonferansen tidligere i dag. - Samtidig som Erna Solberg signerte Paris-avtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, fortsatte Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. - Norge ser ut til å være fast bestemt på å sabotere Paris-avtalen før den i det hele tatt trer i kraft, skriver Nasa-forsker James Hansen i et åpent brev til Erna Solberg. Les hele stevningen her. Vi ønsker å sette fokus på at miljøskader ikke bare er et politisk problem. Dette handler om levevilkårene til mennesker nå og i fremtiden, og med Grunnlovens miljøparagraf finnes det et rammeverk for hva regjeringen kan gjøre. Da er det ikke bare å bore etter mer olje, som vil gjøre at millioner av mennesker mister retten sin til et miljø som sikrer helsen. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning. Det er ikke noe politikerne bare kan ignorere. Hvis du vil støtte opp under søksmålet anbefaler vi at du følger Klimasøksmål Arktis på Facebook for å holde deg oppdatert, signerer Greenpeace sin underskriftskampanje, og bidrar til kronerullingen for finansieringen av arbeidet. Spre til venner og bekjente, og oppforde dem til å støtte søksmålet de også!  Spire lanserer kampanjen Soyalandet !
Siden mai 2014 har Spires kampanjegruppe jobbet med Spires nye kampanje Soyalandet. Nå har vi gleden av å invitere alle våre venner til kampanjelansering, torsdag 26. februar på Kulturhuset i Oslo. Her slipper vi også den helt ferske rapporten vår «Soyalandet- den norske soyaavhengigheten og veien ut».
Spires kampanje Soyalandet er basert på feltarbeid i Brasil og i Norge, og ser på hvordan og hvorfor det norske landbruket og oppdrettsnæringen har blitt avhengig av importert soyaprotein fra Brasil. Soyaavhengigheten er et symptom på rasjonaliseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår - landbruket skal levere stadig mer mat ved hjelp av stadig færre bønder og dyr. Denne utviklingen er langt fra rasjonell sett fra et bærekraftperspektiv, og medfører uunngåelig behov for billige kraftfôrråvarer for å holde prisene nede. Fortvil ikke - det finnes løsninger! Men soya er ikke den eneste mulige proteinkilden. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr, og også økt bruk av norskprodusert raps og erter kan bidra til å erstatte soya. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Spires feltarbeid fant at norske bønder gjerne erstatter soyaen dersom det lar seg gjøres økonomisk. Kom på Kulturhuset torsdag 26 februar kl. 17:00! Så kan du snakke med oss om den norske soyaavhengigheten, høres på appeller og musikk, og ta med deg en flunkende ny rapport hjem! Du finner Facebook event, her.  Spire inviterer deg til fest for opprettelsen av et Framtidsombud!
Våre barnebarn vil merke konsekvensene av dagens politiske avgjørelser. Norge trenger et Framtidsombud som kan ivareta interessene til framtidas generasjoner og sørge for at de har de samme mulighetene som vi har nå. Spire inviterer deg til fest for opprettelsen av et Framtidsombud, i Bergen, Trondheim og i Oslo. Velkommen til Folkefest for Framtida! Klikk deg inn på din by for å se hvilke artister og appelanter som kommer dit hvor du bor: 20. januar Kvarteret i Bergen 22. januar BLÆST i Trondheim 26. januar Parkteateret i Oslo Arrangementet er gratis Velkommen!  Spire vil ha et bærekraftig samfunn tuftet på solidaritet mellom generasjonene. Den 1. mai gikk vi i tog for vårt krav om et framtidsombud.  World Future council har laget denne infografikken for å gjøre det litt enklere å forstå hva et framtidsombud eller en "Guardian for the future" skal gjøre. (Klikk på bildet for å gjøre det større) Spires arbeid for å få på plass et framtidsombud i Norge er del av en større internasjonal bevegelse for å sikre mer rettferdighet mellom generasjonene. Engelske Alice Vincent skriver her om erfaringer fra dette arbeidet og deler sine tanker om hva et framtidsombud kunne gjort i Norge.
Denne artikkelen er skrevet av Alice Vincent, politisk rådgiver i World Future council. World Future council er en internasjonal organisasjon som jobber for bærekraft og framtidige generasjoner. Spire har samarbeidet med Alice og World Future council (og ungdommer fra andre organisasjoner fra rundt omkring i verden) med å jobbe for å få på plass en internasjonal høykommissær for framtidige generasjoner under Rio+20-konferansen i 2012, og gjennom å løfte prinsippet om intergenerasjonell rettferdighet i de årlige klimaforhandlingene under UNFCCC. Guardians for Future Generations around the world By Alice Vincent, Policy Officer Future Justice. World Future Council We are consuming the foundations of our existence - forests, the bounties of the oceans, freshwater systems and soil, at a rate faster than the planet can replenish. To conserve and hand over a world in all its nature and biodiversity is a fundamental responsibility of current generations toward the future. Guardians for Future Generations, at national, regional and international levels would identify, learn, assess and understand sustainability problems and future threats and promote a long-term planning approach in our policy and decision-making. The Norwegian Government strategy for the post-2015 agenda - the international framework, which will see the agreement of the Sustainable Development Goals (SDGs) when the term of the Millennium Development Goals ends - is People centred, planet sensitive, and rights based. People, planet and human rights are precisely the elements needed in order to create genuinely sustainable development in the years to come. Young and future generations day This echoes the encouraging noises coming out of the recent COP20 climate conference in Lima. On ‘Young and Future Generations Day’ (4 December), Mary Robinson, former President of Ireland and President of the Mary Robinson Foundation made a statement calling to establish “a Commission or Commissioner for Future Generations at an international level”. Mary Robinson is also the UN Secretary-General’s Special Envoy on Climate Change, giving her a strong position to enhance support for intergenerational equity. "Inteq" in the climate negotiations Further support for the concept of intergenerational equity emerged in Lima with YOUNGO, the UNFCCC’s observer constituency of youth NGOs, creating a working group specifically focussed on intergenerational equity, or Inteq for short. Inteq advocates for the inclusion of the principle of intergenerational equity in the climate deal. As Mary Robinson said in her powerful statement: “Young people and future generations matter. They hold a legitimate interest in the outcome of ongoing negotiations in both the climate and development processes. Their concerns extend beyond the lifetimes of the people negotiating the processes and yet those negotiations will ultimately determine whether the world in which they live out their lives offers opportunities in terms of quality of life, personal safety and equity.” This type of advocacy makes a lot of sense because the greatest threat to sustainable development is climate change. The effects of climate change will make it extremely difficult to generate "development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs” (Our Common Future, 1987). This is because current generations whose basic subsistence rights, such as the right to food, water and shelter, which are at risk due to the impacts of climate change, are unable to act in a long-term manner. The same can be said for those living in poverty, suffering livelihood loss or facing conflict and upheaval due to exploitation of their local natural resources. An authorised person, elected by the national parliaments at state level, by the European Parliament at the EU level and by Member States at the UN level can become the much needed voice and advocate for future generations. Existing Guardians for Future Generations at regional and national levels have shown to help introduce a long term perspective into policy making, linking citizens with governments, working as a catalyst for sustainable development implementation and acting as principal advocate for common interests of present and future generations. See here for a map created by the Future Justice team of the World Future Council which shows mechanisms that recognise future generations worldwide. One of the best current examples of this is happening in Wales: learn more about the Welsh ‘Well-being of Future Generations Bill’ here. The Hungarian Parliamentary Commissioner for Future Generations delivered some significant victories during his time in office until 2011: - Prevented Monsanto from taking over the Hungarian agricultural gene pool. - Prevented about 400 billion Hungarian Forints (US$ 1.6 b) worth of state-owned forest from privatisation, and secured a forest law with strong nature conservation provisions. - Halted the (further) privatisation of regional waterworks/utilities. - Exposed that the Hungarian Parliament gave consent to the planning of an expansion of nuclear energy generation without the proper briefing from government. - Forced the military to seek a new location for a large NATO radar which was to be built in a residential area of a large town. Just imagine what positive impacts such a Commissioner could have in Norway and picture the truly tremendous changes for good a UN High Commissioner for Future Generations could create. It is the decisions made today that will form the choices available in the future. We are falling far short in safeguarding the needs of future generations and this failure currently constitutes our poor legacy to future generations. Unless we challenge existing models and practice, we risk passing on a world with drastically diminished opportunities to the generations to come - something they have done nothing to deserve. Er du enig i at det bør etableres et framtidsombud i Norge? Signer underskriftskampanjen under!  Foto: Julie Lunde Lillesæter/Sør i fokus GMO skader økosystemene våre og gir et fåtall store selskaper enormt mye makt. Bli med på årets såfrøaksjon og spre kunnskap om hvorfor vi kjemper for et fortsatt GMO-fritt Norge!
 Arrangør for såfrøaksjonene er Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nettverket består av Biologisk-dynamisk Forening, Coop Norge Handel, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Hverdag, Miljøvernforbundet, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Naturvernforbundet, Oikos – Økologisk Norge, Spire og Utviklingsfondet. Tenker du ofte på hvor maten din kommer fra? Ikke bare hvor den har blitt dyrket, men kanskje heller hva den har vært før den kommer til middagsbordet eller kjøleskapet ditt. Alt som vokser og gror starter som en liten spire, og spiren har jo i sin tur en gang vært et frø.
Bøndene passer på frøene våre, og etter innhøsting plukkes de beste ut for å sås igjen neste år. Slik har planter blitt forbedret, forandret og tilpasset forskjellige steder over lang, lang tid. Dette kalles for planteforedling og er hva som har skapt det biologiske mangfoldet vi har, og er utrolig viktig når det kommer til å sikre at det alltid finnes levedyktige og næringsrike plantevekster. GMO: Genmodifiserte organismer Genmodifisering er en måte å gjøre så og si det samme, men i et laboratorium. Et ønsket gen fra en art kan settes inn i en annen. En genmodifisert organisme (GMO), er en plante eller et dyr som har fått sine arveegenskaper endret ved bruk av slik genteknologi. Man kan for eksempel sette inn et gen fra en bakterie i en gris, eller man kan ta et gen fra en flyndre og sette det inn i en tomat. Dette høres kanskje spennende ut, og i teorien åpner dette for uendelige muligheter hvor vi kan skape planter som klarer å vokse i svært vanskelige forhold, eller lage ekstra næringsrike matplanter. Virkeligheten ser dog helt forskjellig ut. Uønskede konsekvenser Siden GMOer er skapt i et laboratorium og er et “produkt” tas de også patent på, hvilket fører til at de som dyrker disse plantene mister retten til å spare på frø fra dem for neste års såing. Isteden må bønder kjøpe nytt såfrø hvert år. Så langt finnes det et fåtall store såfrøselskaper som har rettighetene til genmodifisert mais, bomull, raps og soya. Disse er genmodifisert til enten å tåle sprøytemidler eller til selv å produsere insektgift. Sprøytemiddelet disse plantene tåler, lages av det samme selskapet som selger frøene. Dette resistente genet har, gjennom uønsket kryssing, nå spredt seg til andre plantesorter, og det finnes nå mange sprøytemiddelresistente ugress. Dette fører til enda høyere bruk av sprøytemiddel. I tillegg vet vi veldig lite om konsekvensene av slike organismer i et lengre tidsperspektiv. Hvorfor nei til GMO? GMO fører til økt bruk av plantevernmiddel hvilket er farlig både for våre økosystem og de som jobber med dem. Det fører til at bønder mister den viktige oppgaven med å foredle og tilpasse nye varianter av matplanter. Dette reduserer det biologiske mangfoldet og gjør bønder i stor grad avhengig av noen få store selskaper som kontrollerer det meste av markedet. GMO oppmuntrer til stordrift og et lite bærekraftig landbruk! GMO-fri framtid i Norge? I Norge er GMOer ikke tillatt som mat enda, og det er hverken lov å dyrke GMOer eller å importere dem. Men søknader om å få tillatelse kommer stadig inn til norske myndigheter og akkurat nå ligger det to søknader om bruk av genmodifisert mais inne. Det er viktig å vise at GMO og biologisk mangfold er relevant for alle, og det er viktig å markere motstand mot GMO ut fra dagens kunnskapsstatus, siden det er knyttet så stor usikkerhet rundt slike organismer. Samtidig bør vi sette søkelys på det større mangfoldet av plantesorter som danner grunnlaget for planteforedling og matproduksjon, og som det gjelder å bevare og bruke hvis vi skal møte fremtidens utfordringer med hensyn til klima og miljø. Årets aksjon: appeller, såing og underholdning Vi møter opp på tre forskjellige gårder på Østlandet i år; Kongsgården, Ommang og Alm Østre. Her blir det blir appeller, underholdning og lett servering. Deretter skal vi så et jorde sammen, som en symbolsk handling for å så spiren for en GMO-fri framtid. Vi vil spre kunnskap om hvorfor det er viktig at Norge forblir GMO-fritt, og vise at vi vil verne om bønders rettigheter til sin egen produksjon. Du kan delta på hele tre aksjoner i år: 22. mai Bygdø Kongsgård, kl. 18.00 24. mai Ommang Søndre, kl. 11.00 25. mai Alm Østre, kl. 11.00. Mer informasjon og påmelding - Matutvalget i Spire  Vi vil ha et Framtidsombud som kan tale framtidige generasjoners sak i dagens politikk. Framtidsombudet skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Skriv under her!
http://www.spireorg.no/arkiv/kampanjearkiv/fremtidsombudet-opprop/  Spire vil ikke ha mais som er genmodifisert til å tåle helseskadelige sprøytemidler i Norge. Mandag trosset vi derfor januarkulda og demonstrerte mot GMO sammen med omtrent 70 andre. Spørsmålet om Norge skal tillate import av GMO-mais er nå oppe til sluttvurdering i regjeringa. Monsanto og BayerCropScience har søkt EU om godkjenning av en raps- og to maistyper som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler, og siden Norge er en del av EØS er også vi nødt til å ta stilling til dette. Det har tatt lang tid å få avklart dette – søknaden fra de to kom i 2008. Mot slutten av 2011 ble det klart at det er interne uenigheter i regjeringa. Mens SV og SP sier klart nei, er AP usikre. AP argumenterer blant annet med at å si nei kan bryte med internasjonale handelsregelverk. Nå er saken oppe til sluttvurdering i regjerningen.
Hvorfor bør vi si nei til GMO? Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og BayerCropScience. Produktene det er snakk om er genmanipulert til å tåle sterkere bruk av sprøytemidler enn det konvensjonell mais gjør. Det ene sprøytemidlet det er snakk om er glufosinat ammonium, som er forbundet med helseskade og er forbudt i Norge. Det er rapportert om skader som akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster hos pattadyr – mennesker inkludert. ”Skal vi tillate import av mais som vi selv ikke vil produsere i Norge fordi det er for helseskadelig? Det henger ikke på greip!”, sier Julia Dahr, leder i Spire. Store, multinasjonale konsern som driver med genmodifisert mat (her Monsanto og Bayer) produserer også sprøytemidler. Det er disse selskapene som trenger GMO, ikke Norge. Rapporter fra FN og Verdensbanken konkluderer også med at dagens GMO trolig ikke kan løse verdens matvareproblemer, og slår fast at genteknologi ikke bør bli et bærende element i framtidig matproduksjon. Genteknologiloven og bred motstand fra folket Den norske genteknologiloven anses som en av verdens aller beste. Den slår fast at vi skal ha et føre var-prinsipp når det kommer til genmodifisert mat, og stiller krav om at genmodifisering skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling. Å godkjenne disse maisene vil bryte med genteknologiloven. Det er stor motstand mot disse GMOene i Norge. Spire er medlem i Nettverk for GMO-fri mat, som består av 17 organisasjoner med mer enn 150 000 medlemmer til sammen, som alle stiller seg imot. COOP Norge har også garantert at disse GMOene ikke kommer til å dukke opp i deres butikkhyller dersom de skulle bli godkjente. Det er så langt ingen aktører som har stilt seg positive – selv oppdrettsnæringen har sagt de ikke ønsker å bruke GMO i fiskefôr på nåværende tidspunkt. Det er på høy tid å si nei. Vi vil ikke ha genmodifisert mat i Norge! Spire oppfordrer alle til å bli med på punktdemonstrasjon mot GMO på mandag! Vi krever at genteknologiloven må legges til grunn: Kun GMOer som bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttige skal bli godkjent. Derfor er kampanjens slagord ”Jeg elsker genteknologiloven”. Tid: Mandag 30.januar. Oppmøte kl.10.00 Sted: Utenfor Utenriksdepartementet, 7.juni-plassen, Viktoria Terrase, Oslo. Kl.10.30 kommer statssekretær Erik Lahnstein ut til oss. Kathrine Kleveland, leder av Bygdekvinnelaget og koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, holder kort appell. Lahnstein får overrekt ei t-skjorte med påskriften ”Jeg elsker genteknologiloven”. Markeringen er ferdig innen kl.11.00. Møt opp, vis at vi er mange som står samla i kampen mot genmodifisert mat! Vi har plakater med ”nei til GMO-mais”. Arrangør: Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nettverket består av 16 miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner samt Coop Norge Handel. Ansvarlig: Bell Batta Torheim, Utviklingsfondet, mobil 41 1234 04.  Regjeringa har fortsatt ikke avgjort om genmodifisert mat (GMO) skal godkjennes i Norge for første gang. Et samlet norsk landbruk sier nei. Det gjør også Spire. Bli med på punktdemonstrasjon mot GMO!
Monsanto og BayerCropScience har søkt EU om godkjenning av en raps- og to maistyper som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler, og siden Norge er en del av EØS er også vi nødt til å ta stilling til dette. Det har tatt lang tid å få avklart dette – søknaden fra de to kom i 2008. Mot slutten av 2011 ble det klart at det er interne uenigheter i regjeringa. Mens SV og SP sier klart nei, er AP usikre. AP argumenterer blant annet med at å si nei kan bryte med internasjonale handelsregelverk. Nå er saken oppe til sluttvurdering i regjerningen. Hvorfor bør vi si nei til GMO? Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og BayerCropScience. Produktene det er snakk om er genmanipulert til å tåle sterkere bruk av sprøytemidler enn det konvensjonell mais gjør. Det ene sprøytemidlet det er snakk om er glufosinat ammonium, som er forbundet med helseskade og er forbudt i Norge. Det er rapportert om skader som akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster hos pattadyr – mennesker inkludert. ”Skal vi tillate import av mais som vi selv ikke vil produsere i Norge fordi det er for helseskadelig? Det henger ikke på greip!”, sier Julia Dahr, leder i Spire. Store, multinasjonale konsern som driver med genmodifisert mat (her Monsanto og Bayer) produserer også sprøytemidler. Det er disse selskapene som trenger GMO, ikke Norge. Rapporter fra FN og Verdensbanken konkluderer også med at dagens GMO trolig ikke kan løse verdens matvareproblemer, og slår fast at genteknologi ikke bør bli et bærende element i framtidig matproduksjon. Genteknologiloven og bred motstand fra folket Den norske genteknologiloven anses som en av verdens aller beste. Den slår fast at vi skal ha et føre var-prinsipp når det kommer til genmodifisert mat, og stiller krav om at genmodifisering skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling. Å godkjenne disse maisene vil bryte med genteknologiloven. Det er stor motstand mot disse GMOene i Norge. Spire er medlem i Nettverk for GMO-fri mat, som består av 17 organisasjoner med mer enn 150 000 medlemmer til sammen, som alle stiller seg imot. COOP Norge har også garantert at disse GMOene ikke kommer til å dukke opp i deres butikkhyller dersom de skulle bli godkjente. Det er så langt ingen aktører som har stilt seg positive – selv oppdrettsnæringen har sagt de ikke ønsker å bruke GMO i fiskefôr på nåværende tidspunkt. Det er på høy tid å si nei. Vi vil ikke ha genmodifisert mat i Norge! Spire oppfordrer alle til å bli med på punktdemonstrasjon mot GMO på mandag! Vi krever at genteknologiloven må legges til grunn: Kun GMOer som bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttige skal bli godkjent. Derfor er kampanjens slagord ”Jeg elsker genteknologiloven”. Tid: Mandag 30.januar. Oppmøte kl.10.00 Sted: Utenfor Utenriksdepartementet, 7.juni-plassen, Viktoria Terrase, Oslo. Kl.10.30 kommer statssekretær Erik Lahnstein ut til oss. Kathrine Kleveland, leder av Bygdekvinnelaget og koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, holder kort appell. Lahnstein får overrekt ei t-skjorte med påskriften ”Jeg elsker genteknologiloven”. Markeringen er ferdig innen kl.11.00. Møt opp, vis at vi er mange som står samla i kampen mot genmodifisert mat! Vi har plakater med ”nei til GMO-mais”. Arrangør: Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nettverket består av 16 miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner samt Coop Norge Handel. Ansvarlig: Bell Batta Torheim, Utviklingsfondet, mobil 41 1234 04. gjentar suksessen fra i fjor høst og sammen med Nettverk for GMO-fri mat og Søndre Ommang Gård i Løten, arrangeres en ny såfrøaksjon 21.mai. Her har du mulighet til å bli med og legge frøene for en fortsatt GMO-fri framtid!
ARKIV: mai 2011 Hvorfor en såfrøkaksjon? 1. Ingen GMO-er er pr i dag godkjent for bruk i Norge. Men i juni 2008 anbefalte Direktoratet for naturforvaltning godkjenning av to GMO-mais. Siden har saken ligget til vurdering hos miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Å godkjenne disse maisene vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere. En godkjenning vil også være i strid med den norske genteknologiloven som stiller krav om at genmodifiseringen skal ha samfunnsmessig nytte og bidra til bærekraftig utvikling. 2. Norge trenger ikke GMO, men det gjør Monsanto og Bayer De to søknadene omfatter mais som er genmodifisert til å tåle mer sprøytemiddel enn det konvensjonell mais gjør. Multinasjonale konsern som genmodifiserer (her: Monsanto og Bayer) produserer også sprøytemiddel. (Ett av sprøytemidlene som det er snakk om er i tillegg forbudt i Norge) 3. GMO vil trolig ikke kunne løse verdens matvareproblemer. Nye rapporter fra FN og Verdensbanken konkluderer blant annet med at genteknologi ikke bør bli et bærende element i verdens fremtidige matproduksjon. 4. Vise den brede motstanden mot GMO i Norge. Hvor finner aksjonen sted? Ommang søndre er en biologisk-dynamisk gård som ligger i Løten på Hedmarken. Gården har eng- og kornproduksjon, noe grønnsaker, potet og husdyrhold med 14 melkekuer, 29 melkegeit, kje, høner og noen ender. Dyra beiter 5 måneder på eng, i hamning og på setervoller 700 m.o.h. oppe i Løten allmenning. Drevet gårdsareal er i alt ca. 450 da. Gården eies og drives av Bente Pünther og Gertjan de Snaijer. Les mer om Ommang Søndre her: http://ommang-sondre.origo.no/ Det vil bli satt opp buss fra Oslo. Oppmøte kl.0845 på sjøsida av Oslo S. Program kl. 11.00: Appeller kl. 12.00: Såing kl. 13.00: Lunsj Har du spørsmål, kontakt Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet, tlf. 41123404 ([email protected]) eller Ine Vik i Spire ( [email protected]) Landran innebærer at utenlandske investorer overtar landområder og naturressurser i utviklingsland ved å overta eierskap til jorden. Dette var Spires kampanje i fjor, og vi presenterte en rekke krav til norske myndigheter. Nå har FIAN (Food First Information and Action Network) oppfordret Spire og andre organisasjoner om å skrive under Dakar-appellen mot landran, og vi har tatt oppfordringa!
ARKIV: mai 2011 Dakar-appellen:Under Verdens Sosiale Forum 2011 i Dakar i februar var landran en av de sakene som fikk mest oppslutning. Det ble arrangert en rekke møter om temaet, og et av de mest relevante møtene var ved West African Network of Peasants and Agricultural Producers (ROPPA) og La Via Campesina, fokusert på å stoppe landran. Bondeledere fra flere land la vekt på at det er viktig å øke kunnskapen og advare ikke bare lokalsamfunnene som blir rammet, men også samfunnet ellers om de alvorlige konsekvensene landran får. Bondeorganisasjonene ber om felles handling på alle nivåer og på ulike områder, her inkludert informasjonsarbeid, forskning, mediearbeid og rettssaker. Under forrige møte i Committee on World Food Security (CFS) i Roma i 2010 la franske organisasjoner fram forslag om å ha en felles posisjon mot landran. La Via Campesina og ROPPA, med støtte fra FIAN International, Friends of the Earth International, CCFD – Terre Solidaire, Peuples Solidaires og AFTER, tok deretter under Verdens Sosiale Forum initiativ til et felles møte hvor Dakar-appellen mot landran ble lansert. Denne appellen oppfordrer til å bygge brede allianser både lokalt og globalt og krever umiddelbar stopp av landran og brakklegging av jord som er tatt fra lokalsamfunn. I tillegg inneholder appellen flere krav til nasjonale styresmakter og internasjonale organisasjoner. Du kan lese hele appellen her. Spire stiller seg bak kravene, og anbefaler andre å gjøre det samme. Skriv under på appellen her. |
Photos from Aircaft @ Gloucestershire Airport By James, School Strike 4 Climate, katerha, focusonmore.com, krossbow, edenpictures, ldifranza
