Det kuttes i velferdsgoder som helse, utdanning og sosiale sikkerhetsnett for å frigjøre midler til nedbetaling av gjeld. Med stigende inflasjon og økende globale rentenivåer øker også gjeldsbetjeningen. Ifølge UNDP er det nå 54 utviklingsland som har behov for substansiell gjeldslette for å unngå en systemisk utviklingskrise.

Disse 54 landene er hjem for over halvparten av verdens fattigste befolkning. Å få gjelda ned på et bærekraftig nivå er avgjørende for matsikkerhet og for utviklingslands evne til å bidra til energiomstilling og tilpasning til klimakrisa.

Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har arbeidet mot sult og for klimaomstilling høyt på sin agenda. Det er flott at Tvinnereim uttrykker bekymring for de statlige gjeldsutfordringene i utviklingsland: Nylig uttalte hun at gjelda “ligger som en bombe under hele utviklingsagendaen”.

Det er ikke mulig å nå noen av målene innenfor Norges utviklingsarbeid uten å adressere de store statlige gjeldsbyrdene som står i veien for sunn samfunnsmessig og økonomisk utvikling.

De siste to ukene har Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdensbanken gjennomført sine vårmøter og FNs årlige Finansiering for Utviklingskonferanse har også gått av stabelen. Problembeskrivelsene er alvorlige fra de fleste offentlige aktører, men disse støttes ikke opp av tiltak som monner.

Norge må bidra til utviklingen av mer robuste internasjonale systemer som kan løse statlige gjeldskriser på en mer regelbunden, uavhengig og rettferdig måte enn dagens systemer evner. Vi håper Tvinnereim vil løfte fanen høyt for økt ansvarlighet i statlig långivning og lånopptak i tiden fremover.

Hele utviklingsagendaen står og faller på at verdens ledere lykkes med å gjenopprette statlig gjeldsbærekraft og å skape bedre systemer for å forebygge framtidige statlige gjeldskriser.

Rapporten Rising to Malawi’s Unemployment Challenge: Norwegian-Malawian Cooperation for Youth Employment (2020) handler om ung arbeidsledighet i Malawi. Gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer undersøkte utvekslingsdeltagerne både bakenforliggende årsaker til, og konsekvenser av, den høye arbeidsledigheten blant unge i Malawi. Sammen utviklet vi også politiske anbefalinger til malawiske og norske myndigheter. Forrige uke løftet vi fram noen av hindringene unge malawiere møter.

Hvordan ser framtida ut for Malawis unge? Hvilke muligheter finnes det for unge? Denne uka ser vi på noen av løsningene som finnes.

Unge i Malawi trenger trygge, gode og meningsfulle jobber. Da utvekslingsdeltakerne fra Spire og Point of Progress (tidl. NfYD -Network for Youth Development) intervjuet ungdom i Malawi, trakk de fram flere løsninger på utfordringene de møter i arbeidslivet. 

Sivilsamfunnet i Malawi må få mer støtte. Slik kan unge sammen finne løsninger på utfordringene de møter. Samtidig må ungdom sikres reell deltakelse i politiske prosesser lokalt og nasjonalt, slik at de blir hørt og kan skape varige endringer. Disse tingene jobber også vår partnerorganisasjon i Malawi, Point of Progress, mye med gjennom sine prosjekter.

I tillegg til politisk innflytelse og økte muligheter for å organisere seg, fortalte ungdommene at de trenger mer kunnskap og ferdigheter for å sikre seg trygge jobber. Mange unge i Malawi opplever at skole- og utdanningstilbudet ikke er godt nok. Dette gjelder både tilgangen på utdanning, men også kvaliteten på utdanningstilbudene som finnes. Situasjonen for jenter og unge kvinner er enda mer utfordrende, spesielt i rurale strøk. 

Jordbruk er en viktig kilde til arbeid for unge, spesielt på landsbygda der et stort antall av befolkningen er småbønder. Mer enn 60 % av Malawis sysselsatte jobber i denne sektoren, og en stor del av landets økonomi er basert på jordbruk. Malawi har i svært liten grad bidratt til å skape klimakrisa, men rammes hardt av dens konsekvenser. Klimatilpasning er derfor sentralt for å sikre en trygg framtid for Malawis unge.

Etter at rapporten ble publisert har landet blitt rammet av flere sykloner og stormer. Tidligere i år forårsaket syklonen Freddy enorme ødeleggelser på infrastruktur, men også avlinger i deler av Malawi. Ekstremvær og klimaendringer gjør det stadig vanskeligere for Malawis mange småbønder. Enhver satsing på matsikkerhet i Malawi må derfor også sikre at unge får ressurser og kunnskap om klimatilpasning i landbruket.

Alle illustrasjonene er laget av Clara Doupovec. Les hele rapporten her.

 Utvekslingsdeltakerne i forløperen for SEED-solidaritetsutvekslingen, AYESE-prosjektet (Action for Youth Empowerment and Sustainable Environment), lagde en rapport som kom ut våren 2020.  Dette var mildt sagt ikke det aller beste tidspunktet for en rapportlansering. Selv om rapporten nå er tre år gammel, er innholdet fremdeles brennende aktuelt. Denne våren retter vi derfor søkelyset på rapporten.

Rapporten Rising to Malawi’s Unemployment Challenge: Norwegian-Malawian Cooperation for Youth Employment (2020) handler om ung arbeidsledighet i Malawi. Gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer undersøkte utvekslingsdeltagerne både bakenforliggende årsaker til, og konsekvenser av, den høye arbeidsledigheten blant unge i Malawi. Sammen utviklet vi også politiske anbefalinger til malawiske og norske myndigheter.

Hvordan ser framtida ut for Malawis unge? Hvilke muligheter finnes det for unge? Denne uka ser vi på noen av utfordringene de møter. 

80 % av befolkningen er under 35 år, en andel som er ventet å øke fram mot 2050. Samtidig er det en stor andel av landets unge som sliter med å komme seg inn og forbli på arbeidsmarkedet. Det er rett og slett ikke nok jobber til alle.

Jordbrukssektoren, som er en uhyre viktig del av den malawiske økonomien og en viktig kilde til arbeidsmuligheter, trues av klimaendringene. Dette, sammen med  urettferdige strukturelle utfordringer som eierskap og tilgang til jord, gjør at entreprenørskap kan virke som en god vei inn i arbeidslivet. Dessverre er det ikke så enkelt.

- Å satse på entreprenørskap alene kaster unge ut i et system hvor de aller fleste vil mislykkes. Vi må endre de underliggende dominerende strukturene slik at tiltakene for å styrke ungdom ikke er forgjeves. I en verden hvor økonomisk vekst er målet, vil den økonomiske ulikheten og den skjeve maktfordelingen fortsette å øke. For å løse disse grunnleggende utfordringene trenger vi derfor politikk som ser alle utfordringene som en helhet, og som iverksetter samstemte tiltak, sier utvekslingsdeltaker Mari Jensen Aas. Les mer om hvorfor entreprenørskap ikke er løsningen i Panorama nyheter.

Alle illustrasjonene er laget av Clara Doupovec. Les hele rapporten her.

Tekst: Elise Åsnes, leder i Spire

7. juni lanserte den humanitære organisasjonen Oxfam en rapport som fastslår at behovet for nødhjelp til klimakatastrofer har økt med 800 prosent, og at rike land kun har bidratt med halvparten av pengene FN har etterspurt for å møte disse behovene. Behovet for nødhjelp og bistand har med andre ord aldri vært større. Likevel velger Norge å kutte i bistandsbudsjettet.

Du fikk det sikkert med deg. I det reviderte budsjettet foreslo regjeringen å ta 4 milliarder kroner fra utdanning, helse, menneskerettigheter og bekjempelse av vold mot kvinner og jenter i fattige land for å dekke egne utgifter tilknyttet flyktningrespons. Som om ikke Norge har råd til begge deler.

1,5 milliarder i kutt
Det norske sivilsamfunnet har i flere uker kritisert det bistandskuttet, og heldigvis vedtok regjeringen denne uken å nedjustere kuttet med 2,5 milliarder kroner. Etter ukesvis med politisk påvirkningsarbeid kjentes det som et viktig gjennomslag, men vi må ikke glemme at bistandsbudsjettet fortsatt går 1,5 milliarder kroner i minus – og det er mye penger.

Det syns også Gift Numeri fra Malawi - en av de mange millioner menneskene som er helt avhengig av Norges støtte.

“Malawi er i en kritisk tilstand, på lik linje med så mange andre land i det globale Sør. Å ta penger fra bistandsbudsjettet i en tid som dette vil bare forverre situasjonen. Jeg håper den norske regjeringen vil finne andre midler til sin flyktningrespons. Hvis ikke vil de tilbakeslagene vi ser i utviklingsarbeidet bli enda vanskeligere å håndtere i framtiden,” sier Gift.

Kriser henger sammen
Det er helt åpenbart at Norge må ta imot ukrainske flyktninger. Men, Norge er mer enn rike nok til å finansiere dette uten å ta penger fra bistandsbudsjettet. Det blir i realiteten som å sende regninga for krigen i Ukraina til verdens fattigste, som allerede sliter med klimaendringer, sult, korona, krig og konflikt. Når flere kriser inntreffer er ikke løsningen å velge en av dem - alle må håndteres samtidig, fordi de venter ikke på tur.

Vi må ikke glemme de andre krisene. I Burkina Faso er nærmere 2 millioner mennesker på drevet på flukt – en tiendedel av landets befolkning. 3,4 millioner trues av sult. I Kongo går så mange som 27 millioner mennesker sultne - hver tredje innbygger - og rundt 6 millioner er fordrevet. Vi kan ikke sette sårbare mennesker opp mot hverandre. Det er et svik at rike Norge lar kriserammede familier i Afrika ta støyten for flyktningsituasjonen i Europa. De har allerede nok å stri med.

Malawi, som allerede sliter med klimaendringer som tørke og ekstrem nedbør, har blitt sterkt påvirket av krigen i Ukraina. Blant annet har prisen på brød steget med 50 prosent siden krigens start. Dette har dramatiske konsekvenser for de mest sårbare i landet.

Ikke tiden for bistandskutt
Gift Numeri, som bor i Malawi, ser med bekymring på “bakover-stegene” i utviklingsarbeidet verden over. “Effektene av koronapandemien er fortsatt synlige i Malawi. Mange sosiale tjenester og tilbud har forsvunnet helt, på et tidspunkt hvor folk trenger det som mest. Og mens landet forsøker å håndtere situasjonen har krigen mellom Ukraina og Russland lagt ytterligere press på den allerede ustabile økonomien,” forklarer Gift.

Dette er ikke tiden for å kutte i bistanden. Bistandsbudsjettet er ikke en salderingspost som Norge kan bruke til å dekke egne utgifter. Vi ber om at regjeringen reverserer kuttet i revidert nasjonalbudsjett fullstendig. En årrekke med fremskritt innen utvikling er truet av klimaendringer, sultkatastrofer, pandemi, krig og konflikt. Norge må være en stødig forkjemper for rettferdig og bærekraftig utvikling - ikke forsterke krisene som verden står overfor.

En redigert versjon av denne teksten ble først publisert i Bistandsaktuelt.

Rundbordsmøte. Foto: Siri Øverland Eriksen

Nordisk ministerråd, UN Women og Fokus (Fokus for kvinner og utviklingsspørsmål) inviterte til rundbordsmøte om klimarettferdighet og likestilling denne uken. Møtet var høyst aktuelt ettersom likestilling og klima er tema under årets CSW66 (FNs kvinnekonvensjon) i mars. På rundbordkonferansen deltok utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Tilstede var også representanter fra forskning, sivilsamfunn og næringsliv. Spire deltok ved leder Julie Rødje. 

Kvinner, i likhet med andre marginaliserte grupper, blir hardere rammet av klimaendringer og tap av natur ettersom miljøendringene forsterker allerede eksisterende maktstrukturer og ulikheter. Dette må alle klimatiltak ta hensyn til for å kunne være sosioøkonomisk rettferdige.

Spireleder Julie Rødje. Foto: Siri Øverland Eriksen

Det heter at både miljø og likestilling er tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk. Likevel ser vi ofte at de ikke sees i sammenheng. Gjennom Norges fokus på småskala bønder og klimatilpasning i det globale Sør er det et stort potensiale for å endelig sikre et kjønnsperspektiv i klima- og utviklingspolitikken. Det er viktig at Norge sikre kvinners rett til å eie og arve jord, tilgang på ressurser og mulighet til å delta i bondeorganisasjoner, kooperativer og politiske beslutninger. Bærekraftig jordbrukspraksis som agroøkologi (hvor kvinner er overrepresentert) må også vektlegges. Det er også viktig at klima- og utviklingsprosjekter ikke forsterker eller skaper kjønnsstereotypier. Miljøkrisa krever systemendring, og det gir oss en mulighet til å endre diskriminerende strukturer.

Både klima- og miljøministeren og likestillingsministeren lovet å arbeide tett med å følge opp dialogen og sikre at kjønnsperspektivet er inkludert i all miljøpolitikk. Som en påminnelse sender Spire materiale fra vår kampanje "Klimakamp er kvinnekamp" til ministerne. Vi gleder oss til å arbeide tett sammen og legge press på politikerne slik at klima og likestilling endelig ses i sammenheng. ​

I går lanserte FNs miljøprogram UNEP sin “Production Gap Report” for 2021. Der kommer det frem at flere land planlegger å produsere langt mer fossilt brensel fremover enn det 1,5-gradersmålet tillater.

Flere land planlegger å produsere 57 prosent mer olje og 71 prosent mer naturgass. I tillegg planlegges det for rundt 240 prosent mer kullproduksjon innen 2030 enn det utslippsmålene tilsier. Norge er ett av de landene som planlegger å øke produksjonen av olje. 

«Nå er det på tide at norske politikere tar innover seg den klima- og naturkrisa vi faktisk befinner oss i. Verdens øverste organ roper av full hals at det er kode rød for klimaet, men likevel ønsker Norges nye regjering å lete etter enda mer olje. Dette setter menneskers livsgrunnlag i stor fare, særlig i Sør. Å ikke handle nå er en forbrytelse», sier leder i Spire Julie Rødje om rapporten. 

Ifølge UNEPs vurdering planlegger verdens land å tilsammen produsere 110 prosent mer fossilt brensel i 2030 enn hva som er forenlig med 1,5-gradersmålet, og 45 prosent mer enn 2-gradersmålet. Innen 2040 anslår de at disse tallene vil stige med henholdsvis 190 prosent og 89 prosent. 

«Dette er en katastrofal utvikling og totalt uforenlig med internasjonale miljøforpliktelser. Vi er i starten av en klimakrise og det siste vi burde gjøre nå er å øke produksjonen av miljøfiendtlige brensler som førte oss i denne situasjonen til å begynne med. Politikere og beslutningstakere graver en stadig dypere og dypere grav - og jo dypere den er, desto vanskeligere blir det å komme ut av den», sier Rødje. Hun mener at å fase ut fossil energi, redusere vårt overforbruk og rovdrift på naturen, i tillegg til å øke finansiering i Sør er de første tiltakene Norge og andre vestlige land må iverksette.  

Neste måned samles verdens ledere til klimatoppmøte i Glasgow, også kalt COP26. Spire deltar med to observatører og en ungdomsdelegat. Forhåpentligvis vil dette klimatoppmøtet sette politikerne under nytt press for å iverksette tiltak for å bremse utslippene av klimagasser og som er forenlige med oppfyllelsen av Parisavtalen fra 2015.

​

Er du mellom 18 og 26 år og interessert i miljø, utvikling, likestilling og ungdomsmedvirkning? Vil du være fulltidsfrivillig et semester i Malawi og et semester i Norge? Spire søker nå to nye deltakere til vårt spennende utvekslingsprogram!

I januar 2020 sender Spire to deltakere til Malawi for å arbeide med ungdomsmedvirkning, miljøutfordringer, utviklingsspørsmål og likestilling sammen med vår partnerorganisasjon Network for Youth Develpoment (NfYD). Arbeidet vil blant annet gå ut på å jobbe med informasjonsarbeid, kampanjer og arrangementer. 

Utvekslingsprogrammet heter Action for Youth Empowerment and Sustainable Environment (AYESE) og er finansiert av og utviklet i samarbeid med Norec. Dette er tredje året Spire er med i prosjektet.

Spire og NfYD i Malawi jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Vi tror at ved å engasjere unge til å delta i lokalsamfunn og være pådrivere for en bedre verden vil en mye trengt endring skje. Derfor leter vi etter deg som deler samme visjon!

Hvordan foregår det her?
Du vil i løpet av utvekslingen få mye relevant organisasjonserfaring, interkulturell kompetanse og nye perspektiver på miljø og utviklingsarbeid. Du vil møte nye utfordringer og komme opp med løsninger på problemer du ikke visste kunne oppstå!

Før du reiser på utvekslingen vil du få grundig skolering i Spire som organisasjon, hva du kan forvente deg av oppholdet i Malawi, og god innføring i retningslinjer for oppholdet i både Malawi og Norge. Du vil ha en koordinator i Spire som gir oppfølging gjennom hele oppholdet både i Malawi og i Norge. 
I slutten av januar 2020 vil du delta på Norec Youth Camp i Kampala, Uganda. Det er et tre-dagers forberedelseskurs for alle som skal på lignende utvekslinger i samme periode. Deretter blir det et to uker langt forberedelseskurs spesifikt for vårt prosjekt i Lilongwe de to første ukene i februar. Fra februar til juli vil du bo, jobbe og leve i Lilongwe sammen med den andre norske deltakeren og to deltakere fra NfYD. Fra August og ut november vil dere fire reise til Norge og være fulltidsfrivillige i Spire. 

Etter jul forplikter du deg til å drive med etterarbeid i et av spires politiske utvalg eller lokallag i et semester. Etterarbeidet vil gå ut på å formidle hva du har lært og gi nye perspektiver til organisasjonen. Etterarbeidet kan kombineres med studier og/eller jobb og vil foregå på våren.

Alle utgifter i forbindelse med utvekslingen vil bli dekket og som deltaker vil du motta en moderat ukelønn til mat og andre nødvendigheter under oppholdet både i Malawi og i Norge.

Hvordan ser hverdagen ut?
Som fulltidsfrivillig i Network for Youth Development:
Ca 08.00 - 16.00 dager på kontoret
En del kontorarbeid med søknadsskriving, rapportering, monitorering og målstyring
Forberede aktiviteter
Gjennomføre aktiviteter som f.eks kapasitetsbyggende workshops med urban ungdom eller foredrag for skoleelever i rurale strøk 
Bygge nettverk med organisasjoner i Malawi
Som fulltidsfrivillig i Spire:
Fleksibel arbeidstid og en del kvelds og helgearbeid
Besøke lokallag i Spire og hjelpe til med semesterstart-arrangementer
Holde foredrag for videregåendeelever om bærekraftig utvikling
Planlegge og gjennomføre selvstendige aktiviteter som f.eks stands og workshops. 
Planlegge og gjennomføre utadrettet informasjonsaktivitet som f.eks å skrive kronikk eller prate om et tema på radio
Påvirke norsk politikk gjennom å møte beslutningstakere og snakke om relevante problemstillinger


Kvalifikasjoner
Utvekslingsdeltakerne må ha følgende kvalifikasjoner:
Gode engelskkunnskaper
Minst ett års organisasjonserfaring (relevant utdanning eller arbeidserfaring kan kompensere)
Du må være tålmodig, ydmyk og fleksibel
Være selvstendig og løsningsorientert
Kjennskap til miljø- og utviklingstematikk
Gode samarbeidsegenskaper og villig til å inngå kompromiss

Andre ønskelige kvalifikasjoner (ikke nødvendige)
Flink til å ta bilder, filme og redigere
God til å skrive tekst
God kjennskap til Spires politikk
Relevant høyere utdanning
Relevant reiseerfaring

Gode engelskkunnskaper er en forutsetning og det vil være en fordel om du har tilknytning til Spire, erfaring med organisasjonsarbeid, kjennskap til tematikken og er reisevant. Om du i tillegg er utadvendt, har gode kommunikasjonsegenskaper og ønsker å møte nye utfordringer vil vi gjerne høre fra deg!

Hvis du syns dette høres interessant ut så send eventuelle spørsmål og/eller søknad og CV på engelsk til [email protected] innen 13. oktober. Vennligst last ned og bruk søknadsmalen.

Søndag 6. januar reiste Spire-aktivistene Mari Aas og Lene Krog til Malawi for å starte et seks måneder langt utvekslingsprosjekt med vår partnerorganisasjon Network for Youth Development (NfYD).

Hva skal de gjøre?
De vil først tilbringe tre måneder i Malawi, hvor de skal arbeide sammen med to andre utvekslingsdeltakere som er fra Malawi for å lære av hverandre og NfYD, og jobbe for en mer rettferdig og bærekraftig verden på tvers av landegrenser.

I april reiser alle fire til Norge for å jobbe sammen med Spire. Her skal de dele deres erfaringer fra utvekslingen og bringe et tydelig nord/sør-perspektiv med Malawi som utgangspunkt inn i den unge miljø- og utviklingsdebatten. I tillegg, skal de jobbe med de politiske utvalgene til Spire og lokallagene for å sikre god erfarings- og kunnskapsutveksling.

Hovedfokuset til prosjektet er å se på unge i landbruk, likestilling, urbane og unge stemmer, og lære deltakerne å utvikle egne prosjekter. Gjennom å følge NfYD sine prosjekter ute i feltet med unge, for så å bringe funnene deres tilbake til Norge vil deltakerne utvikle seg selv og også kunnskapen i NfYD og Spire.
Bindeledd mellom praksis og teori
Prosjektet stiller spørsmål som: Hva er status for unge i Malawi i 2019? Hvordan påvirker norske bistand unges mulighet til å få arbeidsplasser? Hva er problemene og løsningene?

For å få svar på disse spørsmålene er det viktig å ta i bruk hvordan NfYD jobber, og hvordan Spire jobber. Begge organisasjonene jobber for å sikre en reell medvirkning av unges stemmer inn i beslutningsorganer, og en rettferdig fordeling og bærekraftig forbruk av verdens ressurser. Likevel er virkemidlene forskjellige. NfYD er en organisasjon som jobber mer praktisk i klubber ute i feltet sammen med unge. Mens Spire er en organisasjon som jobber mer med teori og politisk påvirkning. Vi ser derfor verdien i å ha et utvekslingsprosjekt som binder praksis og teori sammen, som viser hvordan norsk politikk kan ha uheldige konsekvenser for andre land, og som løfter unge stemmer opp.

Når deltakerne kommer til Norge i april, vil de reise rundt i Norge og holde foredrag og workshops om funnene deres. De vil også møte med politikere og organisasjoner for å snakke om problemene og løsningene som de har kommet fram til.

Om du har noen spørsmål eller ønsker mer informasjon om utvekslingsprosjektene til Spire, ta kontakt med: [email protected]

FNs klimaforhandlinger går av staben 2. til 16. desember i Katowice i Polen. På plass for å representere Spire er COP-veteranen Iselin Paris og organisatorisk nestleder Ane Serreli. Hvordan kom de seg forhandlingene? Og hvorfor er forhandlingene i år (COP24) så viktige? Det kan du finne ut her!

Årets forhandlinger sies å være minst like viktige som Paris 2015 (året da vi fikk Parisavtalen). Nå skal nemlig regelverket for implementeringen av Parisavtalen vedtas, slik at den vil fungere i praksis og føre til reelle utslippskutt. Utfallet av årets forhandlinger vil bestemme hvor mye kraft Parisavtalen får i årene fremover. Klarer ikke partene å bli enige, risikerer vi å stå igjen med en svak internasjonal avtale som ikke monner. Det er med andre ord ikke rart forventningene til årets klimatoppmøte er skyhøye, og fallhøyden er stor.

I tillegg til regelboka for Parisavtalen, skal den såkalte Talanoa-dialogen gjennomføres. Talanoa er et fijiansk ord og betyr en åpen og inkluderende dialog. Talanoa-dialogen er dermed en samtale om problemer og løsninger for økte ambisjoner og økt samarbeid på tvers av verdens land, for å nå 1,5 graders målet. FNs spesialrapport på klima viser tydelig at verdenssamfunnet er nødt til å handle raskt hvis vi skal nå målet. Håpet for dialogen er derfor at land blir inspirert til å øke sine nasjonale bidrag, slik at store utslippskutt kan skje så fort som mulig.

Istedenfor å reise to timer med fly, har Ane valgt å reise 48 timer i elbil for å nå fram til de internasjonale forhandlingene. Sammen med Mari Hasle Einang (LNU), Sofie Nordvik (KM-Global) og Lotta Velin (LSU) reiser de til sammen 300 mil i en lånt Tesla, for å vise norske politikere hvor langt de er villig til å strekke seg for å ta klimavennlige valg.

- Vi strekker oss så langt vi kan for å reise miljøvennlig. Samtidig vet vi at enkeltpersoner ikke kan stoppe klimaendringene alene. Vi er avhengig av at politikerne strekker seg minst like langt som det vi gjør, både på forhandlingene i FN og hjemme i Norge, sier Serreli

Den eneste grunnen til at tre studenter har muligheten til å reise på denne måten, er hjelpen de har fått fra Nabobil til å sponse deres reise med en el-bil. - Her om dagen sjekket jeg prisene på en returbillett hjem fra Polen til Norge. Den kunne kjøpes for snaue 150 kroner. Da er det ikke rart at folk velger fly fremfor dyrere og mer tidkrevende alternativ. Det er nærmest umulig å konkurrere med et slikt tilbud fra store flyselskaper i pressede budsjetter og tidsrammer. For meg viser det tydelig at markedet ikke kan løse problemene vi står overfor alene. Vi trenger strukturelle endringer, og politisk vilje til å sette det i gang, sier Serreli

Nå er det kun litt over en uke igjen til reglene for Parisavtalen skal være klare. - Vi håper verdens land klarer å bli enige om en så sterk og tydelig regelbok som mulig, slik at vi kan sikre en trygg fremtid for alle mennesker som står i fare for å bli rammet av de alvorlige klimaendringene som venter, hvis vi ikke endrer kurs, sier Paris.

Våren 2018 deltok Spire i den første runden av en Fredskorpsutveksling mellom Network for Youth Development (Malawi), Movement for Ecological Learning and Community Action (Etiopia) & My Age Zimbabwe Trust (Zimbabwe). Iselin Gangeskar Paris og Christine Svendsrud har vært utstasjonert hos Network for Youth Development i Malawis hovedstad Lilongwe og forteller her om sitt seks måneder lange utvekslingsopphold.

Spire works constantly to strengthen our cooperation with youth organisations in other countries. Now we are starting our next international project: an exchange project around theatre and drama together with our partner organisation My Age Zimbabwe Trust – and we want YOU on the team!

Spire have received support from LNU, through the scheme LNU Kultur, to invite My Age Zimbabwe Trust to Norway to set up a theatre production. This production will be made up of two different theatre plays; one which takes up a topic chosen by My Age, and a second one about a topic chosen by Spire.

About My Age Zimbabwe Trust
My Age Zimbabwe Trust is a youth led, non-profit organisation working with sexual and reproductive health and rights (SRHR), youth empowerment and youth participation in developmental processes. Through their ‘theater for development programme’ My Age uses theater to address controversial social, economic and political issues (such as climate change, HIV/AIDS and child marriages) with the main goal of empowering and educating people, with the long-term goal of facilitating positive development.

The project
The goal of the project is to strengthen the partnership between Spire and My Age, and for Spire to explore a completely new form of communication through the use of theatre and drama.

To reach these goals we are inviting My Age’s ‘theatre for development’ team to come to Norway in September/October 2018, to set up the two plays. If you join in you will get the opportunity to pitch and develop one of the plays together with My Age beforehand, and take part in the planning and coordinating of the whole production.

The ‘theatre for development’ concept is meant to be both entertaining, informative and invite for discussion around important and topical issues. After the play, the audience will participate in an open discussion to reflect on the play they just have seen.

Something for you?
With this project we are hoping to revitalise Spire’s international committee which is responsible to keeping in contact with Spire’s partner organisations and international projects. Being part of Spire’s international committee is both inspiring, rewarding and gives plenty of opportunity to acquire new knowledge, valuable experiences and an expanded network. Exchange projects such as this one bring people together across cultures and languages and help make the world a little smaller. With this project you will gain important experience in project management and international communication.

Come and learn more!
Does this sound like something for you? Come to our meeting on Wednesday the 21st of March,18:00-20:00, and learn more about the project! Attending the meeting does not need that you have to sign up for anything. Please send an email to [email protected] if you are planning on coming to the meeting, or if you are interested but not able to come to this day. The meeting will be held at Miljøhuset in Mariboes gate 8, 5th floor.

The working language of Spire’s international committee is english.

En rekke frivillige organisasjoner nektes innreise i Argentina, som er vertsland for WTOs ministermøte denne uken. Grunnen er blant annet frykt for voldelige aksjoner, ifølge argentinske myndigheter. Hårreisende, mener Spire!

10.-13. desember blir det avholdt ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires, Argentina. Ministermøtet er det høyeste organet i WTO, og hit kommer ministre fra hele verden for å bli enige om viktige handelsspørsmål. Som alltid vil sivilsamfunnet være en viktig stemme på dette møtet. Blant annet vil Handelskampanjen, en allianse av ulike norske organisasjoner som jobber med handelsspørsmål, være tilstede.

Nå har WTO varslet at argentinske myndigheter vil nekte innreise for over 60 representanter fra 20 sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforbund som er registrert til å delta på møtet. Blant organisasjonene som er rammet er Transnational Institute og Friends of the Earth International. Organisasjonene har ikke fått noen forklaring eller informasjon fra den argentinske regjeringen om hvorfor de blir nektet innreise.

En talsperson fra den argentinske regjering har uttalt at årsaken er at personene er mer «forstyrrende enn konstruktive», og i en pressemelding fra det argentinske utenriksdepartement heter det at de har «oppmanet til vold». Også norsk sivilsamfunn er rammet. Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge er på listen til argentinske myndigheter, og har blitt varslet om et mulig innreiseforbud av WTO.

- Det er hårreisende å nekte personer tilgang på denne måten, mener Spires leder Anna Karlsson. Dette er et klart inngrep i det som er sivilsamfunnets rolle, og går helt imot gjeldende praksis! Dessuten mangler begrunnelsen helt forankring i virkeligheten.

WTO har stilt seg uforstående til situasjonen, og har prøvd å gjøre om på beslutningen. Dessverre uten hell så langt. Også det norske utenriksdepartementet sier at de er bekymret over det hele, og at de skal be argentinske myndigheter om en klargjøring.

- Utenriksminister Ine Eriksen Søreide bør virkelig ta avstand fra dette, fortsetter Anna. Dessverre har vi sett en utvikling i det siste, hvor sivilsamfunnet i større grad enn før blir utelukket fra viktige møter på den internasjonale arenaen. Jeg håper virkelig ikke dette er en eskalering av denne trenden.

På konferansen skal flere viktige temaer diskuteres, som den langtgående konflikten om matvarelagre. Hvorfor matvarelagre er en betent sak i WTO, og hva Spire mener om saken kan du lese her.

Spire kjemper for et rettferdig internasjonalt handelssystem, som er utarbeidet med utgangspunkt i de fattigste, og ikke dirigert av dem som har mest fra før. Spire mener at handel ikke skal være et gode i seg selv, men heller et virkemiddel for å oppnå utvikling og en mer rettferdig fordeling. Vi retter nå blikket mot forhandlingene på Buenos Aires, og følger nøye med på hva som skjer de neste dagene.

Over a month has already passed since Spire spent a week in Malawi, as facilitators and participants in the collaborative workshop on Climate Change and Youth Advocacy. The workshop was organized together with our partnerorganizations Network for Youth Development (Malawi) and MELCA Ethiopia. As the representatives for Spire and the International Committee, we (Stina Lindholm and Hanne Krystad) spent five days together with the remaining 22 participants at the Riverside Conference Center. It was an intense, inspiring and memorable week. Looking back, we feel lucky to have met some great people and collaborators, and to have gained lasting new perspectives to the issues of climate change and youth advocacy. Spires approach to climate activism is informed by the perspective that every effort of climate collaboration between developed countries and developing countries should be grounded in processes of mutuality and solidarity. We can and should learn from each other, and we can and should create dynamics of reciprocal exchange when it comes to knowledge and experience. This perspective defined the entire process of planning the workshop program, and it proved to be both attainable and meaningful. Every workshop participant contributed with their personal perceptions of best practices and experiences as social activists in different national and cultural contexts. And for our partners in Malawi and Ethiopia, the struggle is real.

Interconnections of gender discourses and economy in Malawi
The majority of NfYDs and MELCAs members are of rural backgrounds. Their families depend on farming, and they have witnessed and experienced the effects of climate change in decreasing yields due to unpredictable rainy seasons. And when the national economy is so heavily reliant upon agriculture as it is in Malawi, unpredictable rains and lesser crops entail huge economic consequences for millions of households. Interpreting the personal narratives disclosed by the youths from Malawi and Ethiopia, we see how intersections of climate change and economic instability at times entail cultural and social dimensions. I found myself particularly moved by narratives of the ways in which unpredictable climate and unstable household economies manifest itself along gendered lines. One recurring example that we were told is how small-scale farming households, due to the decreased crops, now has to use the entire yield for consumption, leaving them with nothing to sell. Without surplus cash, the family will not be able to pay for school fees, textbooks and so forth. And as described by the youths during the workshop, young girls are the first to be taken out of school if a family falls on economically hard times, leaving thousands of young female actors illiterate and severely limited as to job opportunities, financial independence

and personal autonomy. According to numbers provided by NfYD, only 67% of female actors are literate compared to 77% of males in Malawi today. These numbers are upsetting, and they reflect what some of the workshop participant described as a general devaluation of female actors in Malawi. Women are marginalized in the job market, underrepresented in decision-making processes and -institutions, and have lesser access to secondary and tertiary education. Moreover, in certain parts of the country, the practice of (female) child brides is still in effect. Malawi has one of the highest rates of child marriage in the world, with 1 in 2 girls married by the age of 18.

“Child marriage is also closely linked to poverty, as often in rural areas girls will be married off very young to improve a family’s financial status. In northern Malawi, kupimbira, or giving a young daughter in marriage as repayment for a debt, is practiced.”(1)

Once a girl is married off, her family will recive dowry (lobola), in the form of cash or other material possesions. Now a wife, the girl usually drops out of school, and again, her agency severely limited. The child marriages is in many ways a financial transaction - an economic strategy for poor families, and the persistence of this cultural practice can be seen in light of recent changes in the regional climate and the national economy. At the same time, Spires partners in Malawi has played a key role in the grassroots activism against child marriages. As of early in 2015, and following advocacy efforts by civil society including NfYD, the parliament adopted the Marriage, Divorce and Family Relations Bill, raising the minimum age of marriage to 18. However, the new provisions cannot overwrite the Constitution, which stipulates that girls and boys ages 15 to 18 may marry with parental consent. The constitution also does not specifically prohibit the marriage of children under 15, but merely directs the government to “discourage” them. Our point here is to stress the fact that Malawian NGOs and civil society has made huge strides when it comes to the rights of women and youths. At the same time, certain cultural and economic structures continues to form barriers against social change.

Climate change is not gender neutral
In presentations and in our informal conversations with the workshop participants, we were told stories about relatives, village girls and even participants themselves, whom have been taken out of school due to financial limitations – which is again interconnected with the climate change influence upon Malawian agriculture. These challenges are not limited to Malawi or Ethiopia. The United Nations Womens Watch-initative explicitly establish that climate change can be particularly devastating for female actors in the global south.

“(...) women are more vulnerable to the effects of climate change than men—primarily as they constitute the majority of the world’s poor and are more dependent for their livelihood on natural resources that are threatened by climate change. (...) when coupled with unequal access to resources and to decision-making processes, limited mobility places women in rural areas in a position where they are disproportionately affected by climate change. It is thus important to identify gender-sensitive strategies to respond to the environmental and humanitarian crises caused by climate change.”(2)

In their 2014 report on Food Security in a Climate Perspective, NORAD also recognize the interconnections between gender discourses, climate change and active participation/integration of women in issues related to agriculture and development. The report states that if women had the same access to land, technology, financial services, education and markets as men, agricultural production could be increased and the number of hungry people reduced by 100-150 million.(3) “Women play a key role in agricultural production and household food security, In Africa, women make up the majority of small-scale farmers, and account for 60-80 % of local food production. Women are also the main caretakers of the family, as well as conducting other chores such as collecting firewood and water. The burden of these responsibilities severly limits womens food production and the time for engaging in income-generating activities.”(4) These gendered dimensions of climate change does not go unoticed by Spire, our motherorganization The Development Fund or our collaborators in Malawi and Ethiopia. Several of DFs projects abroad takes on the issues of women, development and climate change. Last year, DF won the annual Operation Days Work, and focused the project and funds towards young girls and their access to education in Malawi and Ethiopia. Members of ODW and our partnerorganisations in Malawi visited each other to learn more about social activism among youths in the different countries. The ODW-campaign proved to be a great way to further strenghten the support towards local projects that empowers women locally, such as the Young Women Can Do It-initative in Malawi. This programme was modeled upon the Norwegian labour movement´s struggle for women´s rights (Kvinner Kan), and was initiated with the support from Spire and DF, and scaled up with support from ODW. YWCDI was well represented during the workshop in Lilongwe, and learning to know their motivations for entering the organization, their forms of activism and educational outreach was no less than inspiring.

“I am the one who is supposed to fetch fire wood, water and find food for the family”
What we wish to show with this article, is the interconnections between economy, gender discourses, climate change and cultural processes. More often than not, effective change necessitates a multidimensional approach to these complex issues. Climate change is not genderneutral. One of the female workshop participants, more closely introduced in a blog post, expressed it like this:

“(to) conserve the environment in the communities (...) motivated me as a young woman in Malawi. Climate change affects me because I am the one who is supposed to fetch fire wood, water and find food for the family. If we don't conserve (...) we might suffer in the future. For example, there might be hunger or drought in the country if we don't conserve the environment.” Cathy (23), YWCDI Nkhata Bay.

Her experiences and perspective is echoed by the UNDP´s 2011 Overview of linkages between gender and climate change.

“Women in developing countries are particularly vulnerable to climate change because they are highly dependent on local natural resources for their livelihood. Women charged with securing water, food and fuel for cooking and heating face the greatest challenges. Women experience unequal access to resources and decision-making processes, with limited mobility in rural areas. It is thus important to identify gender-sensitive strategies that respond to these crises for women.”(5).

The solutions to gender discrimination, poverty and climate change is interlinked – this is a point that is at once overwhelming and inspiring. In the global south, the fight for climate and the fight for womens rights cannot be separated. Our partnerorganizations in Malawi and Ethiopia are taking these connected points of social issues head on in dynamic and creative ways. You can check out this blog post to learn more about their work.
Notes:
1 UNICEF, State of the World’s Children, 2015; Human Rights Watch, “I’ve never experienced happiness”:
Child marriage in Malawi, 2014
2 52nd session of the Commission on the Status of Women (2008) “Gender perspectives on climate change,” Issues paper for interactive expert panel on Emerging issues, trends and new approaches to issues affecting the situation of women or equality between women and men.
3 NORAD: Food Security in a Climate Perspective // Annual Report 2014, p. 34
4 Ibid.
5 UNDP Asia-Pacific Human Development Report 2011

This summer Spire is hosting an exciting workshop in Malawi together with our partner organizations. The topic: climate activism!

This summer Spire is hosting an exciting workshop in Malawi together with youth from our partner organizations in Malawi and Ethiopia. During a week's workshop we will address issues of youth participation, women’s rights and organizational capacity building, all in relation to global climate activism. 

Besides being a political, economic, social and environmental problem, climate change is also a moral issue. Injustice is central in the climate change struggle. 25 countries produce 83 % of the world's CO2 emissions alone and 80 % of the world's resources are consumed or owned by only 15 % of us. This leaves 85 % of the world's population with only 20 % of the world's resources!

Climate injustice is clearly visible in the asymmetrical relationship between those responsible for CO2 emission and those affected by the consequences of a changing climate. Those least responsible and most affected are also those situated in the most vulnerable regions of world, with the least capacity to adapt to the increased challenges. This is seen in all aspects of development efforts, from food insecurity to gender issues and ecological degradation.

 In Malawi, 84 % of the people(16 mill!) are dependent on agriculture for their income and livelihood, while 40 % of the GDP is from agriculture. The country is extremely vulnerable to climatic variability and extreme weather events, as shown in the recent flood in the beginning of this year. The flood caused 230 000 people to flee their homes, crop destruction, the killing of livestock, and homes and villages swept away. The increased frequency of floods and droughts in Malawi has devastating effects, and further increases issues of poverty and vulnerability. 

Climate change is not a neutral issue. It is caused by, and increases, already existing economic, political and social inequalities. The skewed power relations between those responsible and those affected has also led to a problem of motivation. Those required to change the most to address climate change (wealthy and powerful consumers, governments and corporations) are those with the least incentive to do so, as they are also the ones least affected by the current consequences of climate change. A major challenge related to this is that for a long time, businesses and governments have been exempt from the rule of cleaning up their own mess. It is high time to change this.

While countries like Malawi feel the impacts of climate change the hardest, the process of climate change negotiations is dominated by developed countries. Being allowed to set the agenda is a powerful privilege and it is imperative to question who are allowed to set prices, targets and definitions. An international framework has to address the needs of developing countries. The most crucial aspect to achieve more equity is allowing these states equal negotiating opportunities. The movement for climate justice has to come from the grass-roots and across issues and national borders. It is a global dynamic movement which is built on the demand for a more just and equitable world.

During the workshop in July, Spire will work together with Network for Youth Development (NfYD) a Malawian umbrella organization, and MELCA Ethiopia (Movement for Ecological Learning and Community Action). NfYD work to ensure the rights of young people in Malawi and internationally, and consists of several youth organizations, such as Young Women Can Do It. Spire and NfYD have collaborated since 2005, making NfYD our oldest international partnership. MELCA Ethiopia is a new partner organization for Spire, and we are very excited to develop our collaboration. MELCA was founded in 2004 by a group of environmental practitioners and lawyers with extensive experience, nationally and regionally, on both cultural and environmental issues. They aim to work for the revival and enhancement of traditional ecological knowledge and to protect the rights of people in Ethiopia. Through discussions and workshops we want to achieve increased knowledge on youth empowerment, advocacy and democratic processes, and how to affect the national and international policy­making on climate change.

Spire has elected two representatives that will travel to Malawi in July: Hanne Krystad, coordinator for Spire`s International Committee and Stina Lindholm, a new member in Spire with an academic background and personal interest in climate politics. They find their common ground in a basic perspective that in order to create social and political change, we need mutual global efforts performed at local levels. And in any such effort, the collaboration between actors from the global South and the global North need to be defined by fundamental mutuality and exchange. This perspective informs our work with the workshop. We are in constant dialogue with our partners abroad, and our aim is to facilitate a workshop that is informing, inspiring and empowering for all participants.  We are also collaborating with Operation Day’s Work and the Development Fund in Malawi and Ethiopia.

We aim to keep businesses and countries responsible for their actions and accountable to the moral issues these actions cause. That is why we will develop a common message from the youth in Malawi, Ethiopia and Norway to our representatives going to COP21 in Paris in December. We want climate action and climate justice.

Written by Spire's International committee


For further information on the issue:
Baumert, Kevin A., Timothy Herzog, and Jonathan Pershing. Navigating the Numbers: Greenhouse Gas Data and International Climate Policy. Washington, D.C.: World Resources Institute, 2005. Print.
Doyle, Timothy, and Doug McEachern. Environment And Politics. London: Routledge, 2008. Print.
Utviklingsfondet (2015). Malawi - Utviklingsfondet.

This summer you have the opportunity to join a new and exciting project in Malawi! The project is about on youth engagement and climate change advocacy and will be carried out together with Malawian and Ethiopian youth.

­We are looking for two Spire representatives who will travel to Malawi to participate in a week-long event. This is an exciting opportunity, which is open for both old and new members of Spire!
The event in Malawi will focus on how youth can engage in advocacy work related to climate change, and will consist of seminars, workshops and lectures, as well as a one-day field trip to learn about the consequences of climate changes locally. The two participants from Spire are expected to take an active role in developing the detailed content of the event together with the international committee in Spire, and the Malawian and Ethiopian participants. 
Spires’ long-term partner organisation in Malawi – Network for Youth Development (NfYD), and youth from three Ethiopian NGOs working in the field of sustainable development and popular participation in development, will take part in the event in Malawi. Among the Ethiopian organisations, we wish to discover the potential of forming a new partnership with a youth organisation in Ethiopia.
During the preparation period, from the Norwegian participants are selected to the time when they travel, they will need to spend around five hours per week to plan a program for the stay, gain an understanding of developmental issues in the participating countries, take part in bi-weekly meetings in the international committee, communicate with the main participants from Malawi and Ethiopia, and also prepare a presentation of Spire.
Back in Norway, the two participants from Spire will write a report on the trip and the results of the event. They will also hold a seminar on experiences from their travel for other Spire members.
The two participants we are looking for are:

• New or old members of Spire who are planning to be active in the organisation for at least six months from the project is being carried out;
• Between the age of 18 and 28;
• Independent, with organisational experience or other relevant working experience;
• Interested in youth participation and advocacy work, especially in the field of climate change policy;
• Able to communicate in English both in speech and writing;
• Available to travel to Malawi for approx. ten days in July, and to spend the time required for preparations beforehand and concluding work after the travel.

We can offer you:

• International project experience – both in planning and executing a project;
• To learn about what possibilities and challenges youth in Malawi and Ethiopia encounter in their advocacy work compared to Norway;
• The opportunity to learn more about developmental and environmental issues in Malawi and Ethiopia (and Norway);
• A unique experience in laying the grounds for a successful organisational partnership between the youth organisations;
• Knowledge on how to build and run democratic youth organisations;
• The opportunity to learn more about NfYD and Spire as organisations;
• Coverage of travelling and living expenses during the project period;
• Experience in working with English as the project language;
• Assistance and collaboration with your preparations before the project.

If you are interested in participating, please send us a short application (maximum one page) explaining your motivation for taking part in this project and the reasons why you would make a good representative from Spire. We are also open for answering any further questions about the project.
The deadline for sending applications is 21st of April to the project coordinator Ingvild Mangerud: [email protected]. Questions can also be sent to this address.

Tekst: Maria Skaare og Nora Hougen
Tre spirer er på feltarbeid i Brasil for lære mer om konsekvensene av soyaproduksjonen i landet. Beskjeden de har fått så langt: "Ikke kjøp soya fra Brasil. Den er giftig!"

 - Informasjonen finnes, men de som har makt ønsker ikke at vi skal få tilgang til den, sier Mario.

Vi befinner oss i CIMIs regionale kontorlokaler like ved bussterminalen i Cuiabá, Mato Grosso. Kordinatoren, Mario Bordignon, har tatt oss imot med et stort smil idet vi var i ferd med å haste svette og forvirrede forbi den nedslitte, uunnseelige bygningen. Han bød oss på kaldt vann, og det var akkurat det vi trengte på den varmeste tiden av døgnet midt på det Sør-Amerikanske kontinentet. I omtrent en time har han forklart oss om sitt samarbeid med ulike urfolksgrupper i Brasil og deres felles kamp for å få anerkjent sine rettigheter til land, kultur og selvstyre.

Historisk urett 
Det er den samme historien som vi kjenner fra så mange andre steder i verden. Menneskegrupper som i århundrer hadde levd i harmoni i naturen og dyrket sine egne levesett, sine religioner og sine lover, helt til fremmede stormakter «oppdaget» deres land og kalte det sitt. Jordens rikdommer, skogene, dyrene og menneskene ble gjort krav på, utnyttet, fordrevet eller utryddet. De som ikke ble ofre for massedrap, menneskejakt, slaveri eller ukjente sykdommer, ble tvunget til å innrette seg etter nye samfunnsordninger, nye skikker og nye lover. Deres sosiale strukturer kollapset, livsgrunnlaget forvitret på grunn av frarøving av landområder, industriselskapenes jakt på tømmer, gummi, gull og edle metaller. Enorme områder ble ryddet for å gjøre rom for beiteområder for kveg og plantasjer for sukker eller bomull ment for eksport. Mange flyttet inn til byene eller solgte sin arbeidskraft i de hurtig voksende hogstsamfunnene og gruvene. Bare de siste tiårene har urfolk verden over blitt hørt og sett på den internasjonale agenda. Det er anslått at det levde om lag fem millioner mennesker i Brasil før portugiserne ankom med sine skip, våpen, sykdommer og maskiner. I dag er tallet i følge Regnskogsfondet 180.000 indianere, fordelt på 170 etniske grupper.

CIMI (Conselho Indigeno Misionario) er en katolsk organisasjon som mener de driver en ny og mer tolerant form for misjonsvirksomhet. De kjemper med urfolkene om jord, kultur, autonomi og en gjensidig religiøs forståelse. Siden CIMI ble grunnlagt i 1972, mens det fremdeles var et militært diktaturstyre i Brasil, har Mario mistet tre venner som arbeidet på urfolkenes side for retten til land. De ble alle ofre for storbøndenes pistoleiros – menn som leies inn for å tie aktivister som står i veien for produksjon og profitt.

Mye har skjedd siden den gang. For 26 år siden, med den nye grunnloven av 1988, ble Brasils urbefolkning anerkjent som folk og fikk eksklusive rettigheter til sine territorier. Den nye grunnloven, sammen med ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, beskytter urfolksgruppenes bruksrett til sine områder og sier at urfolksgrupper skal konsulteres når beslutninger skal tas som vil angå dem. Likevel, sier Mario, blir urfolkenes rettigheter ikke respektert av myndighetene, og dette er den største utfordringen de står overfor i dag. Storproduksjon av Soya, mais, sukker og bomull krever store landområder, og urfolks tilstedeværelse er en stor belastning myndighetene på urfolkene som et hinder for utvikling. Dessuten finnes det store forekomster av gull og edle metaller under føttene på urfolkene, som må vike når gruver skal bygges og rikdommene skal hentes ut. Dette betyr også en massiv utbygging av veier, jernbane og elektriske anlegg i områdene som tidligere var dekket av skoger og savanner og som huset et av verdens største artsmangfold. Fremdeles oppstår voldelige møter mellom urfolk og jordbrukere. Nå er det soya som er den viktigste industrien. Monokulturen opptar enorme landområder på den ellers så artsrike brasilianske cerradoen, og øker presset på regnskogsområdene og de fantastiske økosystemene som finnes der.

«Det er de små mot de store. Vi kjemper en kamp for med­menneskelighet i en verden av penger og kapitalisme. Det kan se ut som en utopi, men det er mulig: Respekt for naturen, respekt for menneskene og respekt for skogen. For indianerne er ikke naturen penger, naturen er mor.»

Giftige elver
Mens vi sitter på det lille kontoret og lytter, stiller spørsmål, noterer og krangler med opptaksutstyret, kommer en dame inn i rommet. Hun er lav og er kledd i vestlige klær, men hennes indianske opprinnelse røpes av en spennende trekantmønstret tatovering på venste overarm. Hun har smale mørke øyne og høye kinnben i et mildt, men alvorlig ansikt. Hun presenterer seg som Dineva María Kayabi. Hun er innom Cuiaba på vei hjem fra en konferanse i Brasilia, men driver en skole i sitt hjemsted, Terra Indigena Apiaka Kayabí. Hun forteller at for inntil et år siden var reservatet der hennes folk lever omringet av skoger. For et år siden ble skogene hugget ned for tømmer, og for å gi plass til enorme soyaplantasjer. Hogsten var ulovlig og Instituto Brasileiro de Meio Ambiente kom og fengslet de som drev den, men nå er de tilbake.

 - Det er Amaggi som produserer i det området, skyter Mario inn. Amaggi er en av landets største soyaprodusenter og -eksportører, og de eksporterer til Norge. Dinveva forteller at de ser døde fisk i elvene, de dør på grunn av sprøytemidler kjemikalier som slippes ut fra fly over åkrene i store mengder og som havner i grunnvannet og i vassdragene. Jordsmonnet tørker og plantene dør ut. Drikkevannet forurenset av giftstoffene, noen av dem er ulovlige i Norge og i EU på grunn av helsefare for dyr og mennesker. Dinevas territorier er oppstrøms, så de kan fortsatt drikke vannet. Det er verre for folkene som holder til nedstrøms for plantasjene. Men de som bor der drikker vannet likevel, forteller Dineva. Hva annet kan de gjøre? 

Top secret information!
Mens Dineva forteller sin historie, får jeg (Nora) en geografileksjon av Mario. Fra historiker til samfunnsgeograf, forteller han meg hvordan soyaproduksjonen har ført til stadig mer avskoging av delstaten Mato Grosso – en utvikling jordbruksindustrien nekter miljødirektoratet i Mato Grosso å vise omverdenen.
  - De avskogede områdene tok form av en halvmåne, forklarer Mario, mens han peker på de gule flekkene på kartet. Det er på disse områdene det produseres soya.

Etter hvert har soyaprodusentene gjort krav på stadig flere områder og nå er store deler av Mato Grosso farget gult. Halvmånen er ikke lenger så lett å få øye på. Selv om denne realiteten er sporbar på kartene, får man ikke noe oppdatert bilde over situasjonen. Det siste kartet er fra 2004 og etter det har ikke miljødirektoratet (Secretaria do Meio Ambiente) i Mato Grosso publisert flere kart.

 - De får ikke lov av selskapene for det ser for stygt ut, sier Mario. Han har selv besøkt miljødirektoratet mange ganger for å få oppdaterte kart over Mato Grosso, men svaret har vært det samme siden 2004: «Top secret information!» Når vi sammenligner kartet fra 2004 med et fra 1997 forstår vi hvorfor. Tross den grønne revolusjonen, kunne man fremdeles – så vidt det var – skimte halvmånen som Mario snakker om. I løpet av syv år er den helt forsvunnet fra kartet. Selvsagt er ikke det noe selskapene ønsker en offentlig debatt om.

Palmeolje og soya: ett fett?
Også denne historien er kjent. Historien om hvordan selskapene og myndighetene har makt til å forme representasjonene av virkeligheten slik de vil ha den ved hjelp av penger, trusler, bekjentskap og vold. Jeg kjenner denne historien fra mitt eget feltarbeid sist sommer i Sarawak, en delstat i Malaysia som er sterkt preget av palmeoljeindustrien, og der kartene over virkeligheten er enda vanskeligere å oppdrive. Store regnskogsarealer har blitt avskoget for å gjøre plass til enorme palmeoljeplantasjer og urfolk presses inn til byene. Blant urfolksgruppene som er berørt er virkeligheten til å ta og kjenne på: Dyrene er borte, jorda er ikke lenger fruktbar og drikkevannet er forurensa av sprøytemidler fra palmeoljeindustrien. Kort sagt, mat er erstattet med olje, og regnskog er erstattet med plantasjer. Sakte men sikkert blir også urfolks kultur og levesett erstattet med en altomfattende kapitalisme som legger urfolksterritorier ut for salg. Marios geografiundervisning minner oss om at i dagens kapitalisme kan mye kjøpes for penger – også muligheten til å forme representasjonen av virkeligheten.

I Sarawak, som i Mato Grosso, flytter flere og flere inn til byene siden man ikke lenger kan produsere mat på jorda. I Sarawak skyldes dette ofte at jordlappene man hadde har blitt solgt til selskapene av myndighetene, eller at boligen har blitt omringa av plantasjer som gjør det umulig å leve av naturen rundt. Som urfolk flest har ikke urolk i Sararwak eierskap over jorda, men bruksrett. Dette er noe myndigheter verden over vet å gjøre seg tjent med ved å dele ut lisenser til selskaper som kan gi statsledere og byråkrater i systemet penger under bordet og noen aksjer i bytte mot muligheten til å drive storskala eksportjordbruk. Da er det ikke så rart at det offisielle tallet på avskoging i Sarawak er 30 prosent, mens det i realiteten er snakk om en avskoging på rundt 80 prosent. Det er mye penger å hente på pynte litt på sannheten – for hvem vil vel kjøpe palmeolje som svir av regnskog? Når bevisene ikke finnes er det lettere å gjøre som man vil. Dette har også jordbruksselskapene i Mato Grosso skjønt. Oppfølgingsspørmålene blir da: Hvorfor tør man ikke vise virkeligheten i Mato Grosso slik den er? Hva er det man ønsker å skjule? Ville forbrukerne og politikerne i andre land ha handlet annerledes dersom de fikk se at det ikke er de jordløse som okkuperer landområdene i Mato Grosso, men derimot soyaprodusentene? Ville du ha sluttet å kjøpe soya og kjøtt av kuer som er fôret på soya dersom vi fortalte deg at både bildet av Mato Grosso, og virkeligheten på bakken, er formet av de samme som tjener på at du spiser norsk storfe? 

Gift til folket?
Etter tre timer på CIMIs kontor føler vi oss små overfor de store selskapene og i møtet med deres makt til å bestemme hva jorda skal brukes til og hvem den skal tjene. Hva kan egentlig vi gjøre i møtet med agroindustrien og deres vilje og evne til å forme både virkeligheten og vårt bilde av den? I det vi pakker sammen og takker for oss, kommer svaret fra en ekte indianerhøvding: Cacique José María Paratsé haster inn i rommet og nærmest roper ut:
 - Si til det norske folk: Ikke kjøp soya fra Brasil. Den er giftig!
Vi lovet ham å formidle budskapet til dere.

Karuna Karki er en nepalsk aktivist med et brennende engasjement for miljøet og bevaring av skog. Hun fortalte oss om sine drømmer for framtida, miljøutfordringer i Nepal og sivilsamfunnets rolle.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Karuna Karki, og bor i Pokhara der jeg studerer skogbruk ved Institute of Forestry på det tredje året. Jeg har vokst opp i det rurale Tanahun-distriktet sammen med foreldre og to yngre søsken. Foreldrene mine er bønder, og de har høner, geiter, to bøfler og en kanin. Jeg besøker dem ofte – omtrent en gang i uken.

Hvorfor er du aktiv i UNC?
Planteskoler (en hage der det dyrkes planter som senere blir plantet ut i skogen, red.anm.) er en viktig del av skogbruket, og UNC driver en planteskole  som jeg ønsket å bidra til. Gjennom UNC har jeg også vært involvert i å kutte ned busker og kratt på universitetsområdet, bidratt til å innføre et rituale der medlemmer av UNC og mange andre interesserte planter trær på bursdagene sine. Jeg har vært med i UNC i tre år, og er nå organisasjonens kasserer.

Hva er ditt beste minne fra UNC?
Et av mine beste minner fra UNC er fra markeringen av verdens miljødag i 2013. Da arrangerte UNC et gateteater der jeg spilte rollen som lege. Et annet godt minne er fra da jeg var ganske ny i UNC og var med på å kutte ned buskene og krattet fra en del av universitetsområdet. Jeg rispet meg opp på hånden den gangen, og jeg kan den dag i dag se merkene etter det.

Hva har du lært ved å være med i UNC?
Jeg har blitt flinkere til å presentere og å snakke foran et publikum. Jeg følger meg tryggere når jeg gjør det. Jeg har fått mer selvtillit, og har fått erfaring fra å være konferansier.

Hvorfor valgte du å studere skogbruk?
Først tenkte jeg at jeg skulle bli sykepleier, slik som veldig mange andre jenter i Nepal. Det var imidlertid miljøfagene jeg likte best da jeg gikk på skolen, også var jeg ikke så glad i matematikk. Både min mor og noen andre jeg kjente anbefalte skogbruk, så jeg ble inspirert til å studere det. Etter at jeg hadde gjennomført mitt andre studieår mottok jeg en pris fordi jeg hadde oppnådd de beste karakterene av alle skogbruksstudentene i Nepal.

Hvilke drømmer har du for fremtiden?
Jeg ønsker å jobbe med noe som har med bevaring av skog å gjøre, og aller helst ønsker jeg å bli entreprenør og iverksette mitt eget initiativ. Jeg blir ferdig med bachelorgraden min neste år, og da ønsker jeg å begynne på master i utlandet – helst et sted i Europa. Der ønsker jeg å skaffe meg kunnskap og erfaring som jeg senere vil få god nytte av i Nepal.

Kan du fortelle om en av dine rollemodeller?
Min mor! Hun har ingen utdanning, men hun innehar 18 ulike verv. Hun er involvert i det meste; skolekomite, drikkevannskomite, utviklingskomite, konfliktløsningskomite, samt kampanjer i forkant av politiske valg. Alle disse vervene gjør hun på frivillig basis. Hun kunne ikke lese og skrive da jeg ble født, men da jeg begynte på skolen benyttet hun sjansen til å lære seg dette ved å lese mine skolebøker.

Hva anser du som de største miljøutfordringene Nepal står ovenfor?
Avskoging og flommer – særlig i Terai-distriktet, i tillegg til klimaendringer. Regntiden kommer til andre tider enn tidligere. Bønder har måttet tilpasse seg klimaendringene, noe de har gjort ved å endre tidspunktene for såing og innhøsting, og å endre hvilke typer produkter de skal dyrke. Avskoging fører ofte til jordras, noe UNC har vært involvert i å spre oppmerksomhet om.

Jeg tror internasjonal handel av karbonutslippskvoter er en god mulighet for Nepal. Gjennom en slik type handel ville et annet land betale Nepal for at skogen i Nepal ikke skal hogges ned. Slik handel tillater det andre landet kan hogge mer skog, samtidig som det holder seg innenfor sin kvote for karbonutslipp. Hvis dette blir gjort på riktig vis fra Nepal sin side ville dette kunne bidra til å beskytte Nepal fra avskoging, samtidig som at det kunne være en inntektskilde for staten.

Hvilke grupper er det som er mest aktive i sivilsamfunnet i Nepal?
Som regel er det flest gutter involvert. Tidligere var det slik at sivilsamfunnet nesten utelukkende besto av folk fra de høyere kastene. I dag er sivilsamfunnet mer inkluderende, slik at mennesker fra alle slags kaster har mulighet til å engasjere seg. I nesten alle sektorer i Nepal er det nå innført et kvoteringssystem, med kvoter for kvinner, urfolk og personer fra de laveste kastene.

I det siste har antall ungdomsorganisasjoner økt. Blant ungdom har det blitt en trend å være aktiv i organisasjonslivet. Mange unge ser organisasjonserfaring som en fin måte å skaffe seg erfaring på ved siden av studiene.

Hva mener du motiverer aktivisme blant ungdom i Nepal?
Det at det har skjedd endringer i Nepal i løpet av den senere tiden. I dag er det mye mer aktivitet innenfor forskning og utvikling enn tidligere. Dette tror jeg inspirerer ungdom – nå forstår de at endringer er mulig. Jeg tror også at media spiller en viktig rolle. Det samme gjør ungdom som har tilbrakt tid utenlands, og som kommer tilbake til Nepal med nye ideer og inspirasjon.

Har ungdomsorganisasjoner som UNC mulighet til å oppsøke politikere og få tilgang til beslutningsprosesser? Hvordan? Føler du at ungdom har mulighet til å påvirke utviklingspolitikken i Nepal?
Ungdomsorganisasjonene har mulighet til å produsere skriftlig materiale som de kan overrekke politikerne. Politikerne, og særlig de yngre av dem, er ofte interessert i å lytte til ungdommen. Nå som det er valgt en ny grunnlovsforsamling tror jeg det kommer til å bli økte muligheter for at ungdom kan påvirke i enda større grad.

Hva vil du si til ungdom i Norge?
Vi må stå sammen for å beskytte planeten vi bor på – vi har kun én av dem.
Vi har en plikt til å beskytte planeten vi bor på.


Skrevet av Anbjørg Tovsrud

Tysdag 18. februar arrangerte Spire alliansemøte. På møtet kom representantar frå heile 19 ulike organisasjonar- det viser at Framtidsombodet engasjerer og interesserer!

I fjor valde 29 organisasjonar å støtta kampanjen. I desse finst det mykje erfaring, kunnskap og kompetanse som me i Spire kan dra nytte av. På møtet kom alt frå Forfattaranes Klimaaksjon 110b og re:act til Ungdommens Røde Kors og SU. Alle har dei ulike utgangspunkt for å gje si støtte kampanjen. Berre med ei slik brei samanslutning av støtteorganisasjonar og den legitimiteten dei gir kampanjen, kan Framtidsombodet bli ein realitet ein dag. 

Eit mogleg rettsleg argument for eit framtidsombod i den norske forvaltninga finn me i grunnlovsparagraf 110b, som mellom anna seier at ”Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.” Difor hadde me invitert leiar i Norsk Klimastifting og tidlegare høgsterettsdommar Pål W. Lorentzen til å innleia. Han fortalde om den såkalla miljøparagrafen og moglege rettslege grep som kan takast i bruk for å stilla myndigheitene til ansvar for passiviteten deira i møte med klimaendringane. Han uttalte at togradarsmålet ikkje lenger er realistisk og at me står ovanfor ein potensiell klimakatastrofe. Myndigheitene bryt difor ei rettsleg forplikting og opptrer rettsstridig og aktlaust når dei ikkje fylgjer 110b. Han meinte at kampanjen for eit framtidsombod bør bruka paragrafen aktivt retorisk, og at denne kan vera eit viktig fundament for Framtidsombodet.

Andre innleiar var styreleiar i LNU, Stian Seland, som fortalde om kvifor paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjonar valde å stilla seg bak kampanjen. Ungdom veit ikkje kva dei skal gjere i framtida og er tent med ei betre verd, i tillegg er det ei gruppe som i liten grad blir definert og gitt noko real innverknadskraft. Eit framtidsombod vil kunne fungera som eit viktig korrektiv til dette.

På møtet fortalde òg kampanjeleiar Lina Hamre om planane til kampanjeutvalet, og om korleis me jobbar for å få politisk støtte og gjera konseptet om eit framtidsombod allment kjend. Etter ein pause med noko for å auka blodsukkeret, fekk ei aktiv forsamling høve til å myldra idear om korleis dei ulike organisasjonane kan bidra til kampanjen. Mykje gode og konstruktive forslag kom fram. Kampanjeutvalet ser fram til vidare samarbeid med desse flotte organisasjonane framover våren!

Spire is looking for two of its enthusiastic members to participate in a project and workshop with our partner organization in Malawi this summer.

In the summer of 2013 Spire´s Campaign and International Committee will join forces on a common project to exchange knowledge about sustainable development and campaign work with our partner organization Network for Youth Development (NfYD) in Malawi. Two members from each organization will be selected to participate in this exciting project.

The main goal for the project is to enhance the capacity of both organizations, with regards to the concepts of sustainable development and campaign work.
The main activity is to organize a two days workshop in Malawi, which will allow youths from the two organizations to discuss, plan and learn from each other.
The workshop will consist of an organizations-focused part, building on Spire’s experience with yearly campaigns, and will also include an exercise for both organizations to share campaign strategies directed at the local, national and international target groups. The Framtidsombudet campaign will be one of the experiences we will bring to the workshop.

Secondly, the workshop will include a more general, civil society focused part that will concentrate on defining sustainable development from the perspective of the participating youths.  This part will go into the rights and institutional aspects of sustainable development, defining the challenges that we as youth face when working with these issues. The participants will also investigate the specific reasons why the members of our organizations choose to engage, why they believe it is important to do so, and how they can work together to ensure a sustainable future that will take into account the rights of the future generations.

The participants from both organizations will together develop a campaign guide/brochure directed at other and future members of Spire and NfYD, building on the experience and inputs from the workshop, as well as from interviews with earlier campaign members. The participants will also write blog posts about their experiences and the Spire participants will hold a Thursday Forum to share the experience and gained knowledge with all the other members, when the project is finished. Last, but not least, another project goal is to gain media coverage on the issues of sustainable development in both countries, combining experiences from both Norway and Malawi.

We are looking for somebody who:

• Speaks and writes English
• Is interested in sustainable development, future generations and campaign work
• Is a member of Spire
• Is able to travel to Malawi in June/July 2013 (most likely July)
• Has organizational capacity and communication skills
• Is engaged, flexible, creative and patient
• Is willing and prepared to work on the project before, during and after the workshop week. In particular, is willing to write blog post(s) and interviewing people for the campaign guide/brochure, to write the assessment report after the project, and to hold presentation(s) to share the acquired knowledge with the rest of the organization. Estimated time needed is aprox. 6 hours a week from mid- May, June and July (plus of course one week in Malawi), as well as time in August to finalize the assessment report and the campaign guide and hold a presentation for Spire members
• Wants to be an active member of Spire for at least 6 months after the project, preferably at least one year.
• Is ready to accept difficult living conditions in Malawi (such as for example periods without electricity or hot water).

We can offer:

• Experience in organizational work
• Experience in organizational and political collaboration with an international (partner) organization
• Experience in using English as a working language
• Firsthand knowledge about Malawi and essential North-South issues
• Knowledge about sustainable development, campaign work and the future of our generation
• Exciting, flexible project work in a stimulating environment, with devoted participants
• Good references
• The opportunity to influence and shape the outcome of the project
• Full coverage of travelling and living costs
  

Deadline for applications: 5th of May: 21 pm
Send your application to: [email protected]
Include your motivation and comments on the project, as well as the reasons why you are a good candidate.
Including your CV is an adventage, but not decisive.

Søndag 12. august kom to spente zambiske ungdommer fra vår samarbeidsorganisasjon Youth Environment Network til Norge. Her ble de tatt vel imot av to minst like spente norske deltakere. Sammen skal de bo og arbeid sammen i seks måneder i både Norge og Zambia. Her kan du lese mer om prosjektet.

Spire har samarbeidet tett med YEN de siste årene. I 2011 var vi på besøk til hverandre tre ganger. Det er utrolig lærerekt å møte ungdomsorganisasjoner fra land i Sør som jobber med den samme tematikken som Spire gjør. Og siden stemmen fra Sør skal være gjennomgående i Spires politiske arbeid er det også helt uvurderlig for oss å gjennomføre slike prosjekter.

Utvekslingsteamet består altså av to deltakere fra YEN og to deltakere fra Spire. De to zambiske deltakerne er Banda Lizzie og Shuko Musemangezhi, og begge to har vært aktive medlemmer over en lengre periode. De to norske deltakerne er Oda Sund og Lina Hamre. Oda har vært medlem og økonomiansvarlig i Spire Bergen en god stund, mens Lina ble med i Spire først i vår. En presentasjon av deltakerne kommer om ikke lenge på Spires blogg, http://inspirerende.wordpress.com/.

Utvekslingsteamet skal jobbe sammen om et prosjekt knyttet til matsuverenitet og klimaendinger. De skal være her i Norge og jobbe med Spire i tre måneder før de drar til Zambia og jobber med YEN i tre måneder til. De skal blant annet tilbringe et par uker på økologiske gårder i begge land for å lære mer. Tilslutt skal de også lage en informasjonsbrosjyre om matsuverenitet.
Nå er de samlet på forberedende fredskorpskurs sammen med utvekslingsdeltakere fra andre organisasjoner. Utvekslingskoordinator i Spire, Trine Grüner, var i går på besøk hos deltakerne. ”De er allerede godt i gang med prosjektet, og har nå fordelt arbeidsoppgaver og planlegger høsten videre. De ser ut til å ha det kjempegøy sammen og er veldig fornøyde med opplegget til LNU så langt!”, sier hun.

På kurset fikk også deltakerne møte utviklingsminister Heikki Holmås, som lovte å satse på ungdommen framover! 

Vi gleder oss til å følge utvekslingen videre. Følg med på spireorg.no for flere oppdateringer framover.

Spire har i vår hatt et samarbeidsprosjekt med vår partnerorganisasjon gjennom mange år, Network for Youth Development (NfYD) i Malawi. Vi har evaluert hverandres demokrati og utvekslet viktig kunnskap om klimakonsekvenser. Spire og NfYD har jobbet sammen i mange år, og har blant annet hatt flere ungdomsutvekslinger sammen. Denne våren har vi tatt samarbeidet enda ett skritt videre. Det kan du lese mer om her.

Målet var både å evaluere demokrati og organisasjonsbygging, samt å arrangere todagers klima-workshoper i Norge og i Malawi. Det har ligget mange viktige spørsmål til grunn for prosjektet. Er vi inkluderende organisasjoner? Får de ulike stemmene i organisasjonene komme til orde? Hva slags ny kunnskap om konsekvensene av klimaendringene kan vi dele med hverandre og hva slags grep kan vi som ungdom ta i denne sammenhengen?

Demokrati i årsmøtene
Dumisa og Tryness fra NfYD besøkte Spire i april, for å være med på Spires årlige Stormøte. Her ble politisk plattform og vedtekter endret, nye tillitsvalgte ble valgt, resolusjoner stemt over, og vi hadde Spire-historiens første benking på ledervervet. Evalueringen i ettertid viste imidlertid at det er vanskelig for nye medlemmer å følge med på alle disse prosessene, og at dette kan være et demokratisk problem. Den samme problemstillingen kom frem under årsmøtet til NfYD.

Det første årsmøtet, stormøtet eller generalforsamlingen man deltar på er som oftest en delt opplevelse. Noen elsker å rase gjennom vedtektene og stemme over endringsforslag på endringsforslag på endringsforslag, mens andre blir lei av flisespikking og lurer på hvor mye det egentlig har å si om det står sola eller solen i plattformen. Dette er forhold som deltakerne vil drøfte i rapporten som skal leveres til styrene i de respektive organisasjonene.

Klima ikke kjønnsnøytralt
Spire fikk på sin klimawork-shop besøk av representanter fra Spire, Utviklingsfondet og CICERO, som ga verdifulle innspill på hvordan kvinner er særlig utsatt i forbindelse med klimaforandringer og katastrofehåndtering. Særlig skorter det på opplæring. Hvilken nytte har det at det arrangeres møter for håndtering av jordskjelv, takras og flom hvis ikke kvinnene er tilstede på møtene? Kvinner har også egne utfordringer, med hensyn til svømmeopplæring, klesplagg og barnepass i slike situasjoner.

Alt handler om vann
At klimaendringene ikke kjønnsnøytrale var også budskapet i mange av foredragene på NfYDs klima-workshop.  Vi lærte blant annet at kvinnene bruker åtte ganger så mye tid på å hente vann og trevirke som det mennene gjør, og jentene tre ganger så lang tid som guttene.

- Alt handler om vann, sa Maynard Nyirenda, direktør for et initiativ for bærekraftig, rural vekst og utvikling. Han sa at klimaforandringsproblemene i Malawi enten bunner i mindre vann (i regntiden, og regnfallene blir mindre forutsigbare) og mer vann (når regnet først kommer blir det store flommer og store skader på grunn av de uregjerlige vannmassene).

Det er ikke bare overfloden av, eller mangelen på vann, som er et problem, mente han. Også bevisstheten rundt ressursfordelingen og forvaltningen av vannet er en utfordring. Et sitat fra en gammel mann som Nyirenda hadde intervjuet lød: “We let our wives and children go fetch the water we let run down the drain”. 

Aktiviteter til inspirasjon
Rapportene våre er ikke ferdig skrevet ennå, men det er ingen tvil om at begge organisasjonene har fått nyttige innspill til diskusjon gjennom dette prosjektet. Spesielt interessant var foredraget hos NfYD med “best practises”, som viste kampanjeaktiviteter miljøorganisasjoner i andre land har gjennomført, blant annet såkalte “mock awards”. Det var en nyttig smørbrødliste for Spires kampanjer! 

Det har vært viktig å være observante og bevisste på at vi som deltakere ikke skal komme inn og revolusjonere noe som helst i den andre organisasjonen; endring må komme innenfra. Men å utvikle kommunikasjonsferdighetene på tvers av kultur og landegrenser, utveksle erfaringer og få et frisk blikk på vår egen organisasjon gjennom øyne fra Sør har vært utrolig lærerikt.

Høsten 2011 innledet Spire kontakt med ungdomsorganisasjonen La Communidad CDF (with right to a future) i Guatemala. Gjennom LNU har vi fått støtte til å besøke dem og vurdere om det er grunnlag for et videre samarbeid mellom våre to organisasjoner. Nå søker vi to deltakere som vil dra på feltbesøk i Guatemala i november 2012. Høres det ut som noe for deg?

La Communidad CDF er et regionalt prosjekt i Guatemala, Nicaragua og Honduras som jobber med rettighetene til rural ungdom. I løpet av denne turen skal Spire besøke de ulike delene av organisasjonen og få en innføring i hvordan klimaendringer påvirker ungdommer i landet, og finne ut hvorvidt det er grunnlag for å utvikle et videre samarbeid med Spire. Underveis i oppholdet skal det også jobbes med å lage informasjonsmateriell som Spire og Utviklingsfondet vil benytte i sitt Nord/Sør informasjonsarbeid videre. Det innebærer primært å lage en film (5-10 min), samt ta bilder, skrive nettsideartikler og blogginnlegg. Lengde og tema for informasjonsfilmen og øvrig informasjonsarbeid avklares i samarbeid med Spire og Utviklingsfondet i god tid før avreise.

Du bør:

• Snakke spansk
• Være interessert i utviklingsspørsmål
• Kjenne til Utviklingsfondet og Spire, og organisasjonenes arbeidsområder
• Være interessert i å være med i Spire videre
• Ha noe organisasjonserfaring
• Ha kjennskap til Latin-Amerika
• Ha anledning til å reise til Guatemala i november
• Den ene kandidaten bør ha erfaring med å lage film (manus, opptak, klipp/redigering)
• Ha anledning til å gjøre nødvendig etterarbeid etter hjemkomst fra Guatemala inkludert ferdigstille film/annet informasjonsarbeid
  

Vi tilbyr:

• Organisasjonserfaring
• Internasjonal prosjekterfaring
• Et lærerikt og engasjerende miljø
• Kunnskap om viktige utviklingsspørsmål og mulighet til å formidle denne kunnskapen
• Reise, kost og losji dekket
• Bruk av utstyr til filming under oppdraget
• Attest etter endt oppdrag
  

Høres det ut som noe for deg? Send en e-post til [email protected] med litt informasjon om deg selv og hvorfor nettopp du bør få reise på feltbesøk for Spire! Fristen er 10. september 2012.

Om Spire:
Spire er en ungdomsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. Vi ønsker å se de store sammenhengene bak det som skaper urettferdighet. Derfor har vi fokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal handel. Spire påvirker politikere i Norge og internasjonalt for å skape endring. Vi samarbeider med ungdom i Sør og driver informasjonsarbeid for å inspirere norsk ungdom til handling. Les mer om oss her. 

Frauke Heivand vant i høst Utviklingsfondets store vervekampanje og stakk av med den gjeveste premien av alle – en prosjektreise til et av Utviklingsfondets prosjekter i Sør. Hun har nå nettopp kommet hjem fra feltbesøket i Malawi, og deler her noen av sine opplevelser.

En liten gutt løper rundt blant maisplantene i en utvasket rød The Simpson t-skjorte med påskriften “Work; If something is hard, it’s not worth doing». Det hele virker noe ironisk da det er lite som kunne vært mindre beskrivende for mentaliteten til bøndene som faktisk befinner seg i åkeren.

Jeg befinner meg i Saulos Tembo, en liten landsby nord i Malawi. Bøndene jeg møter her er hardt arbeidene og utrolig dedikert. Landsbyen er del av Utviklingsfondets «Lead Farm Initiative Project».

Utviklingsfondet har gjennom partnerorganisasjoner opprettet et treningsprogram for utvalgte bønder i Malawi hvor bøndene får kunnskap om bærekraftig, klimatilpasset landbruksdrift. Kunnskapen modellbøndene opparbeider seg gjennom opplæringsperioden bringer de videre til følgebøndene i hjemlandsbyen. Prosjektets overordnede mål er å trygge matsikkerheten til deltakende bønder gjennom agroøkologisk jordbruksdrift. Gjennom opplæring i agroøkologiske driftsmetoder søker prosjektet å redusere fattigdom og sårbarhet til bøndene som tar del i prosjektet.

I Saulos Tembo får jeg gleden av å bo hos Clemet og Faless, de er modellbønder og gjør det veldig forståelig at Malawi går under kallenavnet «the warm heart of Africa». Oppholdet røper at de har et stort hjerte både for sine følgebønder og sine gjester. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat de som er blitt plukket ut til jobben. Valg av modellbønder foregår gjennom en grundig gjennomført utvelgelsesprosess hvor personlige kvalitetene blir tungt vektlagt. Bøndene må være kunnskapsrike, engasjerte, inkluderende, ha respekt i lokalsamfunnet og ha gode formidlingsevner. Clemet og Faless mangler ingen av disse kvalitetene.

Modellen har vist seg svært effektfull fordi modellbøndene selv praktiserer hva de lærer bort. Personene som plukkes ut er selv bønder og kunnskapen de er blitt tillagt om agroøkologiske driftsmetoder blir tatt i bruk på egen gård. På denne måten opparbeider modellbøndene seg førstehåndskunnskap innenfor feltet de driver veiledning. Modellbøndene belærer på den måten ikke kun teori, men jobber ut ifra et praktiskplan. Modellbøndene snakker et språk bøndene forstår. Dette er kimen til suksess.  

Clemet tar oss med på omvisning i sin demonstrasjonsåker og rundt til enkelte av hans følgebønder. Metodene han lærer bort omfatter bruk av dyrkningsgroper og kompostering. Clemet forklarer at dyrkningsgropene graves i uregelmessige mønster for på den måten å hindre jorderosjon. Dyrkningsgroper graves for senere å bli fylt igjen, i prosessen blandes jordlagene sammen i tillegg til at kompostgjødsel blir fylt i for ekstra næring. Den organiske gjødselen er bestående av grønne blader, dyreavføringen, aske, mais kli og matjord. Dette er alle ressurser som småbønder flest har god tilgang til og som i et kommersielt jordbruk blir ansett som avfall. Men gjennom å ta vare på husdyrsavføring og planterester kan bøndene selv lage billige alternativer til dyr kunstgjødsel. Denne formen for ressursutnyttelse er uhyre viktig for fattige småbønder. Malawi er et av verdens desidert fattigste land og kjøpekraften til bøndene er svak. Bruk av allerede eksisterende ressurser til å øke matproduksjonen er derfor en kjærkommen erstatning til bruk av dyre eksterne innsatsfaktorer.

De nye driftsmetodene er derimot mer arbeidsintensive. Graving av dyrkningsgroper og kutting av maisstokker til naturgjødsel er tungt arbeid, men bøndene jeg snakker med er ikke redd for å ta i et tak. De ser at arbeidet de legger ned i jordbruksdriften bærer frukter og at de får lønn for strevet i form av gode avlinger. Engasjementet som er å spore hos følgebøndene er inspirerende; «Det er ikke nødvendig å dra hjem for å besøke Peter, han er i åkeren sin fra han står opp til han legger seg om kvelden», sier Clemet, en gruppe med bønder ler og nikker bekreftende. Peter er følgebonde og bruker sin våkne tid på å eksperimentere og prøve ut nye teknikker i åkeren. Han er en energibunt med verdens største og mest smittende smil.  Peter forteller at som fattig småbonde er ikke nødvendigvis de mer kapitalintensive dyrkingsmetodene et reelt alternativ. «Er du avhengig av å kjøpe kunstgjødsel står du fort i en sårbar situasjon. Å ha kunnskap til å kunne benytte seg av de ressursene vi har for hånden er viktig for oss. Det er med på å sikre avlingen og levebrødet vårt på en måte vi har råd til å benytte oss av».

Kostnadsoverkommelige og lokalt tilpassede dyrkningsmetoder er med på å gjøre bønder som Peter mindre sårbare. Grunnet de klimatiske forholdene i Malawi er det bare mulig å dyrke frem en avling per år, av den grunn knyttes det stor avhengighet til kvaliteten på denne ene avlingen. Bøndene er grunnet disse forholdene spesielt sårbare ovenfor endringer i klimaet, da de lever direkte av hva de får hentet fra jorden. Malawi er et svært fruktbart land såfremt regntiden finner sted som normal. De siste årene har imidlertid landet vært preget av meget ustabile værforhold og landet har tidligere gått gjennom både flom- og tørkeperioder. Grunnet svært begrensede midler vil fattige i møte med denne typen sjokk ha svært innskrenkede muligheter til å takle situasjonen.

Programmet inkluderer derfor opplysningsarbeid rundt viktigheten av å diversifisere matavlingene.  Slår maisavlingen feil vil dette utgjøre en mye større krise om mais er den eneste såplanten det har vært satset på. Det finnes alternative planter som er mer motstandsdyktige i møte med ekstremvær som flom og tørke. Det legges imidlertid vekt på å spre god informasjon rundt fordelene ved diversifisering slik at bøndene kan ta et selvstendig valg og selv oppfatte valget som et resultat av egne vurderinger.

Jeg reiser fra Saulos Tembo med en god følelse i kroppen. Jeg er imponert over alt Clemet og følgebøndene hans får til med enkle midler. De har en stå-på-vilje og et engasjement som virkelig er beundringsverdig. Suksessen i Saulos Tembo er et godt eksempel på at hardt arbeid virkelig kan være verdt strevet. 


Frauke Heivand, politisk nestleder i Spire

Spire er nå i full gang med å planlegge høstens store begivenhet, nemlig ungdomsutvekslingen med vår samarbeidspartner Youth Environment Network (YEN) i Zambia. Her skal et team på fire stykker, to fra Spire og to fra YEN, bo og arbeide sammen i 6 måneder. De skal tilbringe 3 måneder i Norge først, før de reiser til Zambia og blir der i tre måneder. Høres det ut som noe du kunne tenke deg?

Spire will conduct an exchange program with the environmental organization YEN, from August 2012 until February 2013.

We are looking for two enthusiastic young people (aged 20 – 27) to participate in the exchange and take part in a team consisting of two young from Spire and two from YEN.  The exchange team will spend three months in Norway and work with Spire, and then three months in Zambia to work with YEN. The thematic focus of the exchange is on climate change and food sovereignty. The participants will take part in campaigns concerning these issues – including a stay on organic farms in both Norway and Zambia! The program is being planned these days, and it will be a very exciting semester!

You are:

• Interested in North/South issues and international youth participation
• Interested in attaining and sharing information on issues regarding climate change and food sovereignty
• Familiar with information work and have organizational experience, preferably with Spire
• Fluent in English 

We offer:

• An experience for life
• A unique experience with cooperation between Spire and a partner organization in the South
• Knowledge and experience in working with development issues in Zambia
• All expenses paid
• A committed team of exchange coordinators and volunteers in Spire to assist with your tasks
  

Our goal:

• To exchange experience and knowledge between our organizations
• To attain and spread information about food sovereignty and climate change effects
• To develop democratic youth participation
  

Would you like to participate?
Send your application and CV to [email protected] by 1. April. Please write in English, and include the following:

• Age
• Organizational experience (not a prerequisite, but an advantage)
• Educational background
• Why you would like to join this exchange program
• Topics in with you are engaged
  
• Language skills
  

Men are encouraged to apply. 
For questions about the exchange program please contact Spires exchange coordinator Trine Grüner on [email protected]. 
The exchange program takes place in collaboration with LNU and Fredskorpset.