Kunstens rolle i byutvikling

Bildet er fra ”Flatbread society”, et kunstprosjekt som foregikk i Bjørvika

Byutvalget i Spire deltok nylig på KORO (Kunst i offentlig rom) sin konferanse om Offentlig kunst og byutvikling som gikk over to dager i Tromsø. Målet for konferansen var å bidra til en økt forståelse og et bedre grunnlag for å benytte kunst som et virkemiddel i byutvikling. Konferansen samlet et bredt spekter av fagpersoner fra begge miljøer.

Solspeilet på Rjukan er et annet eksempel på kunst i det offentlige rom

Konferansen bestod av presentasjoner, foredrag og samtaler på podiumet, i tillegg var det åpent for spørsmål mot slutten av de ulike fremføringene. Dette bidro til at det ble en dynamisk og inkluderende atmosfære for alle.

Kunst i offentlig rom er ikke en egen sjanger, selv om det ofte skal være et virkemiddel, ulikt kunst som stilles ut i galleri. I det offentlige rommet trenger den ikke å være monumental, slik som man tidligere har oppfattet den, den kan ha andre hovedfunksjoner og inneha en sosial dimensjon. Den må heller ikke fortelle publikum hva de skal mene, men sette spørsmål ved dagens oppfatninger og stimulere til refleksjoner, og forhåpentligvis vil publikum gjøre seg opp en egen mening.

Truls Ramberg, kurator for KORO, innledet med utgangspunktet for konferansen, nemlig; Hvordan skal folk flest få oppleve kunst utenfor museum? Et svar på dette er offentlig kunst. Denne kunsten vil de at i større grad skal ta utgangspunkt i stedet og dets kontekst, og vekk fra kunst som hovedsakelig er knyttet til bygg. For å oppnå dette la flere av deltagerne på konferansen vekt på at kunstnerne må tidlig med i prosessen og at kunstneren må være fri i sitt arbeid. Det ble og presisert av at kunsten ikke må ta på seg ansvaret for utviklingen av byen, og det ble stilt spørsmålstegn rundt om en i det hele tatt kan snakke om kunst i sammenheng med byutvikling, med spørsmålet, hvem skal kunsten egentlig tjene?

Flere av eksemplene som ble presentert på konferansen viser likevel at kunsten kan ha en tydelig rolle i byutvikling. To av dem var Solspeilet på Rjukan og ”Flatbread society” i Bjørvika. Solspeilet, som ble ferdig oppsatt i 2013, av billedkunstneren Martin Andersen er basert på en hundreår gammel ide om å reflektere sollys ned i dalføret som er solløs i vinterhalvåret. Solspeilet består av tre datastyrte speil (heliostater) som følger solens bane over horisonten og reflekterer dette lyset ned på torget i byen. Dette torget, som tidligere har fungert som parkeringsplass, har nå igjen blitt et naturlig sentrum for byen. Barnehager går tur til torget for å spise lunsj i sola og butikker og næringslokaler har gjenåpnet.

Den andre eksempelet var del av Bjørvika-prosjektet. Her inviterte kunstprodusentselskapet Situations det internasjonale kunstkollektive Future farmers til å utforme et prosjekt i Bjørvika-område. De satt i gang prosjektet Flatbread Society, som jobbet mot å etablere bakehuset på Losæter. Dette var et prosjektet som foregikk mellom 2012 og 2016 og hadde som mål om å samarbeide med ulike lokale aktører for å etablere en felles visjon for bruken av dette området i Bjørvika og denne offentlig ovnen. Gjennom korn har de satt fokus på forholdet mellom matproduksjon og kunnskapsdeling, kulturell produksjon, sosiopolitiske formasjoner og hverdagsliv.

Her har vi to eksempler som viser hvordan man kan bruke kunst, både som kollektive hendelser og opplevelser, og med skulpturelle og estiske elementer, som virkemidler i byutviklingen gjennom å skape nye offentlige rom og møteplasser.