Norge må støtte Utviklingsland og deres forslag om unntak av patenter på Covid-19 vaksiner og utstyr

I oktober 2020 sendte Sør-Afrika, India, Kenya og Eswatini (tidligere Swaziland) inn et forslag til WTO om et midlertidig unntak (waiver) fra patentreglene for Covid-19 medisin, vaksiner, diagnostikk og medisinsk teknologi. Dette ble begrunnet med at den mest effektive responsen til pandemien krever rask tilgang til effektive og rimelige medisinske produkter.

Forslaget ble sendt inn til TRIPS-rådet i WTO for behandling, og det ble foreslått at unntaket skulle vare så lenge pandemien pågår og til global flokkimmunitet er oppnådd. Blant annet innebar forslaget at land kan kjøpe, bruke, endre og produsere essensiell medisinsk teknologi knytta til Covid-19. På denne måten vil flere kunne motta vaksine. Vi vet at pandemien forsterker global ulikhet og rammer fattige land hardest, både når det gjelder helse og økonomi.

OM TRIPS:
Immaterielle rettigheter reguleres av TRIPS-avtalen i WTO (The Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights), som kom med i de siste forhandlingsrundene da WTO ble fremforhandlet i 1994. Patenter på medisin er kontroversielt i TRIPS. De minst utviklede landene (MUL–landene), har fått en overgangsperiode til 2021 før TRIPS-avtalen skal tre i kraft.

I oktober 2020 sendte Sør-Afrika, India, Kenya og Eswatini (tidligere Swaziland) inn et forslag til WTO om et midlertidig unntak (waiver) fra patentreglene for Covid-19 medisin, vaksiner, diagnostikk og medisinsk teknologi. Dette ble begrunnet med at den mest effektive responsen til pandemien krever rask tilgang til effektive og rimelige medisinske produkter.

Forslaget ble sendt inn til TRIPS-rådet i WTO for behandling, og det ble foreslått at unntaket skulle vare så lenge pandemien pågår og til global flokkimmunitet er oppnådd.
Blant annet innebar forslaget at land kan kjøpe, bruke, endre og produsere essensiell medisinsk teknologi knytta til Covid-19. På denne måten vil flere kunne motta vaksine. Vi vet at pandemien forsterker global ulikhet og rammer fattige land hardest, både når det gjelder helse og økonomi. 

Nei fra Norge 
Norge stemte nei til forslaget om et midlertidig unntak for patentrettigheter for å bekjempe pandemien da det ble tatt opp i TRIPS-rådet oktober i fjor. Blokkeringen av forslaget gjorde Norge i samråd med en liten gruppe rike land, til tross for at unntaket har fått støtte fra store aktører som WHO og UNITAID.


Trykk her for en oversikt over hvilke land som stemte for eller i mot forslaget om midlertidig unntak for patentrettigheter. 

Blant annet begrunnet Regjeringen blokkeringen av forslaget med at de mener det er for vidtrekkende ved at det gir muligheten til å oppheve immaterielle rettigheter på COVID-19 medisin og utstyr, og fordi det ikke er tydelig hvordan patenter er et hinder for tilgang på vaksiner eller andre produkter for å håndtere Covid-19.

Regjeringen begrunner også sin motstand mot patent-unntaket med argumentet at patenter er et insentiv til forskning og utvikling av legemidler . Dette ståstedet er riktignok kontroversielt. I realiteten går det mye offentlig støtte og grunnforskning inn i medisinforskning, og det er vanskelig å se om patenter faktisk skaper innovasjon eller ikke. Patenter gir patentinnehaver rettigheter til å bestemme hvem som bruker oppfinnelsen (teknologien, kunnskapen,,) som kan hindre tilgang på forskning og utvikling.  

Denne argumentasjonen egner seg uansett ikke i en pandemi som Covid-19 der statene har pøst store offentlige midler inn i vaksineutvikling og til og med garantert kjøp av vaksinen, uavhengig av om den blir godkjent eller ikke.. 

Produksjonskapasiteten og tilgangen på vaksiner er prekær
Helt siden starten av pandemien har mange land vært i en situasjon der de ikke får tak i nok utstyr som masker, respiratorer og vaksiner for å håndtere pandemien. Og så langt har vaksinedistribusjonen i aller størst grad har tilkommet rike land, fordi de har kjøpt opp majoriteten av forsyningene fra de få produsentene på markedet gjennom bilaterale avtaler. Mens vesten allerede har kommet i gang med omfattende vaksinasjon av sin befolkning venter de resterende fortsatt i køen, og det har kommet flere signaler om at i denne farten vil noen land først få gjennomført massevaksinasjon så sent som i 2024. 

Det er flere grunner til dette; I tillegg til å avvise unntaket om patenter er det problematisk at legemiddelproduksjon er privatisert. Dette gjør oss totalt avhengige av industrien for å få utvikla vaksiner fordi de kontrollerer produksjonen. Med patentregelverket i hånd, må de som ønsker å produsere vaksinen inngå avtaler med patentinnehaver. Dette er en langsom prosess og kunne vært unngått dersom det ble gitt et patentunntak i starten av pandemien.

Dersom kunnskap og teknologi ble delt, for eksempel i patentbassenget C-TAP slik som WHO har bedt om, ville flere hatt mulighet til produsere vaksiner. Dessverre har ikke dette patentbassenget fungert særlig godt. Blant annet fordi det er basert på frivillighet, men også fordi vi ikke har internasjonale mekanismer for å håndtere dette samarbeidet. 

Dessuten er det også store ulikheter på vaksinepriser mellom rike og fattige land. Mens EU fikk forhandlet prisen ned til 1.73 USD per dose måtte Uganda betale 7 USD og
Sør-Afrika 5 USD. Dette til tross for at Sør-Afrika har stilt seg til disposisjon og deltatt i testing av vaksinen.

Et av tiltakene for å sørge for global fordeling er COVAX. Gjennom dette programmet, som Norge har gitt mye støtte til, skal tilgangen på vaksiner sikres gjennom fordeling av 2 milliarder vaksiner. COVAX har sikret kontrakter for å distribuere vaksiner til fattige land. Problemet er at rike land allerede har kjøpt opp majoriteten av forsyningen av flere vaksiner, og kjøper stadig opp nye vaksiner etter hvert som de godkjennes. Dermed sliter COVAX med å tak i nok vaksiner til den enorme befolkningen programmet skal dekke. I tillegg kritiseres programmet sterkt for å være utilstrekkelig, og det utfordrer ikke patentsystemet. Det er mer som en plattform som gir penger til utvikling av vaksinekandidater og forhandler om prisen på ferdigutviklede vaksiner, som deretter selges til mottakerland. 

Å få på plass et vaksineregime hvor antall og tilgang oppskaleres, samtidig som prisene nedjusteres er viktig. Men med dagens tempo kan det i ytterste konsekvens føre til at nye variasjoner av viruset oppstår og er immune mot tilgjengelige vaksiner, som på ny vil legge press på utsatte grupper. Dette er dog god butikk for legemiddelprodusentene som kan benytte patentbeskyttet teknologi for å utvikle nye vaksiner. Slik kan det riktignok ikke være under en pandemi.
 
Videreføring av pandemien kan og må avverges - Norge må snu!
WTO landene har denne muligheten, men må være villige til å se forbi prinsipielle standpunkt til fordel for global folkehelse og solidaritet. WTO landene sitter med makten til å lage en rask og automatisk løsning på situasjonen vi er i med skjev tilgang på vaksiner og lav produksjonskapasitet. Patent-unntaket kan komme opp på møtet i WTOs hovedråd 1-2 mars. Vi forventer at den norske regjeringen endrer sin posisjon og gjør det de kan for å støtte forslaget og jobbe frem en enighet.

Dessuten bør Norge også aktivt arbeide for endringer i patentregelverket knyttet til scenarioer som epidemier og pandemier. En slik endring må sørge for at det alltid er patentunntak på utvikling av vaksiner og medisiner, slik at de raskest mulig kan kontrolleres og skadeomfanget reduseres. Eller legge opp til at det automatisk kan brukes tvangslisensiering, som innebærer at det tas lisens fra patentinnehaver og gis til kopiprodusent. 

Som en freds- og utviklingsnasjon skulle dette bare mangle. Covid-19 vaksinen må være et globalt fellesgode, og Norge er nødt til å bidra til at pandemien avsluttes så raskt som mulig. Hvis ikke er vi nødt til å snakke om pandemien som en menneskeskapt krise gjennom distribusjon og tilgang, med tydelige vinnere og tapere. 



Vil du lære mer om patenter, kan du gjøre det ved å trykk her.