På tide med en ny politikk for bærekraftig forbruk

bilde: Forum for utvikling og miljø

Avtroppende leder i Spire, Anna Karlsson, mener vi må gå vekk fra vekst som et mål for utvikling.

Bærekraftsmål nr. 12 handler om ansvarlig produksjon og forbruk. Skal vi nå dette målet må den norske regjering legge om kursen, sier Spire og en rekke andre organisasjoner i et nytt politikknotat.

Denne uken lanserer Forum for utvikling og miljø, Spire, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet et politikknotat på hva Norge bør gjøre for å bidra til å nå bærekraftsmålet om ansvarlig produksjon og forbruk. De rike landene har forpliktet seg til å gå foran i arbeidet med mål 12 - ett av bærekraftsmålene Norge ligger lengst fra å nå.

Skulle alle mennesker ha samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trenge i underkant av tre jordkloder. Det er derfor helt nødvendig at befolkningen i rike, vestlige land reduserer sitt forbruk - og det haster.

- Vi må vekk fra bruk og kast-samfunnet. For å klare en slik omstilling kan ikke ansvaret legges utelukkende på enkeltmennesker. Det trengs politiske tiltak, sier Anna Karlsson, avtroppende leder i Spire.

Bærekraftig produksjon og forbruk handler ikke bare om god avfallshåndtering men om å endre de strukturene som legger opp til bruk og kast. I innspillet foreslås konkrete tiltak for hvordan vi både kan redusere avfallsmengden og utnytte ressursene bedre.

- I dag har vi en lineær økonomisk modell basert på bruk og kast. Denne typen forbruk bidrar til at vi produserer enorme mengder materialer, som fører til store mengder avfall. Et stort antall produkter utvikles også med planlagt kort levetid. Dette har alvorlige konsekvenser for både mennesker og økosystemer, og er ikke bærekraftig, sier Anna.

Fra forbruk til gjenbruk: I dag er det for eksempel dyrt å reparere eller leie en gjenstand i stedet for å kjøpe nytt. Momskutt på reparasjoner og på utleie av klær, sko, sports- og turutstyr, elektronikk og verktøy kan gjøre disse tjenestene mer attraktive, og gjøre det enklere for handelsnæringen å bli med på omstillingen. Lang reklamasjonsrett på flere varer enn i dag vil i tillegg senke terskelen for at forbrukere reparerer det de har, og være et insentiv for at produsenter selger varer som holder lenge.

Matsvinn: For å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk må vi skape minst mulig avfall. Avfall er ressurser som går tapt, som forsvinner ut av kretsløpet og blir til et problem. Hvert år kastes rundt 350 000 tonn spiselig mat i Norge. Samarbeidet mellom regjeringen og en rekke aktører i matbransjen har bidratt til en reduksjon i svinnet i Norge, men det er fortsatt langt igjen til målet. En matkastelov som pålegger alle aktører i matvarebransjen å donere spiselig mat som ikke selges, vil kunne bidra til å redusere svinnet ved å forplikte flere.

Plast: ⅓ av all plast forsvinner i dag ut fra materialkretsløpet og ender opp i naturen. Hvert år tilføres havet åtte tonn med søppel. Dette er et stort globalt problem, som krever handling både internasjonalt og nasjonalt. Derfor foreslår organisasjonene at Norge arbeider for en bindende internasjonal avtale om marin forsøpling med et globalt nullutslippsmål innen 2030.

I tillegg til de konkrete forslagene som blir presentert i notatet ønsker Spire også å løfte en større debatt.

- Vårt nåværende økonomiske system forutsetter stadig økende forbruk. Prisen på mange varer er frakoblet de reelle kostnadene av produksjonen. Dette er ikke mulig å opprettholde over tid, sier Anna. Det er på tide at vi beveger oss vekk fra økonomisk vekst som et mål på utvikling, og begynner å snakke om hvordan vi kan skape en økonomi som holder seg innenfor klodens tålegrenser.

Økonomisk paradigmeskifte
Spire mener at vi trenger et økonomisk paradigmeskifte. Vi trenger en økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, der det som er bra for naturen også er bra for økonomien. Spire mener at økologisk økonomi, som blant annet undervises på Nord universitet i Bodø, utgjør et interessant alternativ til dagens dominerende nyklassiske økonomi. Økologisk økonomi er basert på noen grunnprinsipper om 1) samarbeid i stedet for konkurranse, 2) kretsløp i stedet for bruk-og-kast, 3) balansegang mellom de verdiene som økonomi, natur og kultur representerer, og 4) en helhetlig tankegang som anerkjenner menneskets avhengighet av naturen.

- Vi må ta utgangspunkt i at økonomien er integrert i naturen, at ressursgrunnlaget vårt og klodens bæreevne er begrenset, og at vekst ikke er et mål i seg selv, fortsetter Anna.

I stedet må eventuell profitt ses på som et middel for å nå andre mål. Vi må investere i alternative løsninger og arbeidsplasser. Videre er vi nødt til å gi rom for handlingsalternativer som ikke finner sitt grunnlag i regnestykker om kostnadseffektivitet og i kostnad-nytte-analyser, men i rettferdig fordeling, menneskelig livskvalitet og naturens egenverdi. Her må vi finne inspirasjon fra naturens egne kretsløp, systemer og symbioser, hvor nesten alle ressurser blir gjort nytte av med minimalt avfall. Først da kan vi begynne å snakke om et reelt bærekraftig forbruk!

Spire oppfordrer alle til å delta i debatten om vårt økonomiske system, og støtter blant annet opp under Rethinking economics, et globalt nettverk med formål om å fornye økonomifaget og bidra til å gjenopplive den offentlige debatten om økonomisk politikk. Les gjerne mer om Spires syn på økonomien vår her.

Politikknotatet kan du lese øverst i denne saken under "Relaterte ressurser".

---